Opptatt eller hjerterom i adventstiden?

Adventstiden er over oss igjen. Fire søndager i desember, som uke for uke tar oss enda litt nærmere julehøytiden. Mye skal skje innen vi kommer så langt. Hus og hjem skal pyntes med stjerner, julenisser og adventslys. Julegaver, julemat og juletre skal kjøpes. Blir det tid for å skrive julekort i år eller blir det en vennlig hilsen i en melding eller e-post? Hvilke julekonserter skal vi gå på? Blir det julebord med jobben i år? Eller kanskje sammen med vennene eller familien? Så mye å forberede, fundere over, komme seg gjennom. Det er lurt å planlegge noe av alt det som skal skje, så at det er en sjans for at juleroen kan innfinne seg når vi når fram til 24. desember.

Ordet advent betyr «komme». Adventstiden handler om adventus Domini, «Herrens komme». Gud selv skal komme til oss mennesker. Vi trenger ikke oppsøke Gud. Gud kommer til oss der vi er. Samtidig står det i innledningen til Johannes evangeliet at:  «Han(Jesus, Guds sønn) kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.» For det at Gud kommer til oss, i julens budskap, i det lille Jesusbarnet, i hverdagen som den ser ut hos hver og en av oss, er ikke det samme som at Gud blir tatt imot av oss. Gud maser seg ikke på. Kommer kun til den som ønsker ham velkommen inn, i hjerte, tanke, sjel og sinn. «Men alle som tok imot ham,  dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.»

Adventstid er ventetid. Advent er forventningstid. I adventstiden forbereder vi oss på at Herren skal komme. Like lurt som det er å planlegge for alt som skal skje i desember og ikke minst i julen, like lurt er det å planlegge for å kunne ta imot, at også denne jul kommer Gud til oss der vi er. I det lille Jesus barnet som fødes i en stall og legges i en krybbe. Da Jesus ble født julenatt, var det ikke rom for hverken ham eller foreldrene hans. I juleevangeliet får vi vite, som du kanskje husker, at Maria og Josef ikke fant husrom noe sted da de kom seg fram til Betlehem og de måtte nøye seg med en stall.

Her kommer vi til det mine adventsrefleksjoner vil handle om denne advent. Et spørsmål til oss alle: Er det rom hos oss, hos deg og meg til å ta imot Gud som kommer til oss enda en gang i juleevangeliet, i salmer, i bønner, i nærvær, i stillhet, i felleskapet med familie og venner eller er vi dem som sier: Nei, her er ikke plass. Alt er opptatt. Finn et annet sted å være, et annet hjerte å finne rom i. Har vi hjerterom for Jesusbarnet? For den store, omfavnende, betingelsesløse kjærlighet som Gud sendte til alle som ville ta imot den for to tusen år siden og som han har sendt til oss hver eneste dag siden den første julenatt. Er julens budskap blitt noe som kun kjører på rutinen? Som ikke lenger har sterke, dype, bærekraftige røtter i våre liv? Eller har det blitt noe som vi ikke riktig klarer å ta inn lenger, som vi ikke gir rom for i hjertet vårt?

Vi kan jo historien. Den er den samme år etter år. Ikke noe nytt der. Men det trenger jo ikke gjøre budskapet mindre verdt av den grunn. Det trenger ikke minske gleden eller storheten i kjærligheten Gud har til oss. Også denne jul. Som vi synger det i en kjent julesalme: «Jeg er så glad hver julekveld, for da ble Jesus født; Da lyste stjernen som en sol og engler sang så søtt.» Selv om budskapet er det samme, er det like stort og nådefullt hver julekveld. Men å ta imot det, la det synke helt inn og forme oss, krever noe av oss. Det krever at vi ønsker å ta imot Gud som enda en gang kommer til oss i julens budskap. At vi vil åpne oss for det. Åpne oss for Gud. Selv i disse tunge tider vi lever i. Så at vi finner plass til budskapet og ønsker det, ønsker Gud velkommen inn. Også i år.

Min oppmuntring til oss alle denne adventstid er å kjenne etter og gi plass til, lage hjerterom for Jesusbarnet, så at hele fylden av julens budskap kan få ta bolig i oss når vi kommer fram til julaften. Ta sakte skritt, dag for dag, som åpner våre hjerter sa at vi kan si: «Her, Jesus, her er det plass, her er det hjerterom for deg og for din kjærlighet til meg.» Det finns forskjellige måter å gjøre det på, like forskjellige som vi mennesker er forskjellige. I julesalmen fra i sta tennes det lys: «Da tenner moder alle lys så ingen krok er mørk; Hun sier stjernen lyste så i hele verdens ørk.»

Kanskje det var noe å prøve, tenne et lys og sitt i stillhet i 5 minutter og se lyset brenne. Eller ta en kopp kaffe/te/varm sjokolade og lytte til en julesalme på mobilen. Stoppe opp og se barn leke og bli berørt av deres glede. Lese juleevangeliet i første kapittel i enten Matteus eller Johannes evangeliet, og fundere på hvordan disse tekstene sier noe om Guds kjærlighet til oss. Hvis det å være i naturen er det som best åpner ditt hjerterom, så vær der jevnlig i adventstiden. Hvis det å være med mennesker er det som åpner ditt hjerterom for Jesusbarnet, så vær med mennesker. Er det å være kreativ, så vær kreativ. Er det å være praktisk, så vær praktisk. Uansett hva du og jeg gjør, så la oss denne adventstid skape hjerterom for Jesusbarnet, så også vi helhjertet til jul kan synge: «Jeg holder av vår julekveld og av den herre Krist, Og at han elsker meg igjen, det vet jeg ganske visst.»

Med ønsket om en velsignet adventstid til oss alle.

Pastor Christina