Himmel på jord! På syvende dag jul, er det fortsatt flott å se tilbake på julaftensgudstjenesten vår som samlet hele 99 i kirken! Gledelig! Gjennom sang, musikk og preken ble det en gudstjeneste som for små og store slo fast hva julen dreier seg om: Himmel på jord. Du er ikke alene.

• 

• 

Sven Nørsett slo an tonen da han med eget gitarakkompagnement sang «Eit barn er fødd i Betlehem». Henriette og Hanne Marit Strømme sang «Nordnorsk julesalme».

• 

• 

Pastor Christina Thaarup holdt sin første julaftenpreken i Trondheim. Det gjorde hun først med å lese og vise historien om «Eselet og den lille engelen» av den tsjekkisk/tyske barnebokforfatteren Otfried Preussler. En forfriskende «ny» anekdote spunnet rundt budskapet om Jesu fødsel. ( Preussler, som døde i 2013, 90 år gamme var en meget anerkjent og populær forfatter. Hans mange barnebøker er solgt i over 50 millioner eksemplarer og er oversatt til minst 55 språk. ) Dette er «storyen» i hans julefortelling:

Mange ganger hadde eselmamma fortalt ungen sin om Jesusbarnet i stallen før han sovnet. Men en morgen han våkner er ikke eselmamma der, men en liten engel snakker til ham. Engelen beroliger ham med at mammaen hans er hos Jesusbarnet for å varme ham, og nå kan han få bli med dit. Sammen går de veien. Underveis møter de mange barn og voksne som spør hvor de skal. Når de hører at de skal til Betlehem, til stallen – vil de gjerne være med og det får de. Etter hvert blir det en lang rekke, en stor flokk som følger stjernen fram til Jesusbarnet.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Fra boken gikk Christina videre til Johannesevangeliets «fødselsfortelling»; om ordet som ble kjøtt, og tok bolig i blant oss. Grunntekstens ord for å «ta bolig» kan også oversettes med «å slå opp telt», et bilde Christina likte: Teltet er flyttbart; ikke stasjonært.  Uansett hvor vi er, slår Gud opp sitt telt i blant oss og er nær oss. Der vi / du er hjemme, er også Gud hjemme. Det er nåde;  løftet om at han vil være nær oss alle dager. Ikke alle dager er gode, men Gud er alltid nær, understreket Christina. Som avslutning på prekenen fortalte hun historien om en gutt som i skolens julespill skulle være vertshusholderen som avviser Josef og Maria og henviser dem til stallen. Men da Josef spurte om husrom, ble gutten så overveldet av situasjonen at han svarte: «Klart det er plass for dere! Velkommen inn!»

– Det er selve juleevangeliet, sa Christina. Klart vi har plass for noen som vil oss vel, og som sier: Jeg ber nær deg og glad i deg!

Da passet det veldig godt at Tine Soligard Brekstad, på årlig julebesøk «hjemme» i Trondheim, satte seg ved flygelet og ga oss en fantastisk sterk og inderlig tolkning av «Himmel på jord» 

Det klang med oss videre gjennom «Deilig er jorden» og fiolinist Seiki Uenos nydelige postludium, og inn i juledagene.

«…. en nåde så stor. Jeg er ikke alene her jeg bor»

–

Gudstjenestereferat og foto v/ Ole-Einar Andersen

Gud ble menneske – en av oss! I den vissheten ønsker vi alle en velsignet og håpefull jul! Det understreker vi med et knippe ulike kunstneriske framstillinger av fødselsscenen – til glede og ettertanke. Og i dag, julaften kl. 15.00, er du velkommen til Julaftengudstjeneste for hele familien i Trondheim Metodistkirke!

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Årets adventstid går mot sin avslutning. Julehøytiden er innenfor rekkevidde. Noen av oss gleder seg. Noen av oss gruer seg. Noen av oss både gleder oss og gruer seg. Uansett hvordan du har det med juledagene, så tror jeg at vi alle trenger det som det fjerde lyset i advent symboliserer – FRED! Fred i sjel og sinn. Julefred. Fred i hjertet. Guds fred.

Fred i sjel og sinn. Å kunne trekke pusten dypt inn og ut og kjenne roen senke seg over tanker og bekymringer og jage ut sammenligninger og kravstore forventninger. Å kunne være i det som er, og se at det var og er mer enn godt nok fordi det er det du (og jeg) kan romme.

Fred i hjertet. Vite at Gud er oss nær, uansett våre ytre omstendigheter, og kunne finne hvile i det.

Jeg leste en artikkel i starten av uken om en ung kvinne som fortalte om en jul for noen år siden hvor det ble klart for henne og resten av familien at hennes pappa bare hadde kort tid igjen å leve. Mange visste ikke hva de skulle si. En hadde ønsket «god bedring», selv om det i situasjonen var helt absurd. Det som hadde gjort inntrykk og virkelig hjulpet den unge kvinnen, var et besøk av en dame som hadde kommet for å hjelpe til med noe praktisk i hjemmet. Før hun gikk, avsluttet hun med å si til familien: «Og så vil jeg ønske dere alle Guds fred.» Et vennlig ønske som minnet den unge kvinnen om at selv i det vanskelige, i det som kan oppleves så brutalt, at pappa skal dø, er Gud der. Med trøst. Med nærvær. Vi er ikke alene.

I morgen skal vi tenne fjerde og siste adventslyset. Vi skal tenne det for fred. For fred i vårt indre. For julefred i alle julehjem, i vår by og vår verden. For fred i krig og konflikter. For Guds fred, som kom til oss en julenatt for lenge, lenge siden. Og som kommer til oss i dag og alle dager. Fordi fred er Guds ønske for oss. Guds juleønske for oss; for hans elskede menneskebarn og for den verden vi alle er en del av. Fred, presis der vi er. Fred, til presis dem vi er. Fred.

Så tenn dine adventslys og la dem hjelpe deg å forberede ditt hjerte, din sjel og ditt sinn til jul. Tenn det første lyset for dine lengsler og vær i dem et øyeblikk. Tenn det andre lyset for håpet du bærer i ditt hjerte. Si det gjerne høyt for deg selv. Tenn det tredje lyset for gleden i livet ditt. Tell dine gleder og si Gud takk for dem. Og tenn så det fjerde lyset for fred. Din fred. Min fred. Guds fred, som er for oss alle.

Som avslutning på mine adventsrefleksjoner vil jeg dele med andre del av siste vers av «Deilig er jorden». Her synger vi faktisk om det alt det lysene står for; lengsler, håp, glede og fred. I bare tre små setninger. La disse ordene være vår siste adventsforberedelse. Julen er nær. La oss derfor sammen synge:

«Fred over jorden. Menneske fryd deg. Oss er en evig Frelser født.»

Med ønske om en velsignet 4. søndag i advent til oss alle,

Christina Thaarup

«Lys i mørket» var tema for gudstjenesten 15. desember. Og med Lucia-opptog, «bli-med-dansen» og bønnevandring, tok lyset nok en gang en suveren seier over mørket – selv om vi sterkt nærmet oss årets mørkeste dag.

Ettersom gudstjenesten fant sted bare to dager etter Lucia-dagen, ble den innledet med en Lucia-prosesjon rundt i et mørklagt kirkerommet. Men overalt hvor prosesjonen gikk, måtte mørket vike for lysene som barna bar. Og enda lysere ble det da pastor Christina tente det tredje adventslyset – for glede. 

• 

• 

• 

• 

• 

Gudstjenesten var planlagt og ble ledet av Synnøve Sivertsen. Da barna samlet seg rundt kofferten ble lyset slukket i kirken igjen, men straks koffertlokket ble åpnet, flommet lyset opp fra mange batteridrevne telys. – Det er ikke mørket som kommer ned i kofferten, men lyset fra kofferten stråler ut i rommet. Mørket vinner nemlig aldri over lyset, understreket Synnøve.  Og i den mørkeste mørketida, understreket hun også at vi kan og bør være lysglimt for hverandre. Også dagens salmer var med på å understreke lysets makt – ikke minst Sindre Eides flotte «Se mørket vinner aldri over lyset».

Før bønnevandringen, som var dagens preken, kastet både barn og voksne seg ut i «bli-med-dansen» for å understreke at alle er inkludert og skal få del i fellesskapet og lyset. Bønnevandringen hadde en rekke tankevekkende og fine poster; blant annet ble det limt sammen en «fellesskapslenke» hvor folk skrev navnet sitt på hvert sitt ledd i lenken – som etter gudstjenesten ble hengt på juletreet som da ble pyntet. Og ved alterringen kunne de som ønsket det, motta velsignelsen fra pastor Christina. 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Takako understreket med sitt orgelspill dagens tema om lys i mørket. Sylvi L. og Arvid Strømme var kirkeverter og Trygve Sivertsen styrte teknikken.

• 

• 

• 

• 

• 

Gudstjenestereferat og foto v/ Ole-Einar Andersen

Vi har nesten kommet oss halvveis gjennom desember måned. I morgen er det tredje søndag i advent og da skal vi tenne tre adventslys i nedtellingen til juleaften og julehøytiden.

Først skal vi tenne lyset vi tente 1. søndag i advent. Et lys for våre lengsler.

Så skal vi tenne lyset vi tente forrige søndag. Et lys for håp.

Jeg lurer på om du tog deg tid til å tenne lysene forrige søndag og kjente på dine lengsler og lyttet til håpet i ditt hjerte. Jeg håper du gjorde det. Jeg tror vi alle trenger refleksjon i hverdagen for både å se hva vi har, og hva vi trenger.

Det tredje lyset vi skal tenne i morgen, er et lys for glede.

Hva fyller deg med glede? Gjør deg varm om hjertet og glad helt inn i ditt innerste? Hva kan få deg til å smile både utvendig og innvendig? Vet du det? Jeg tror det er både bra og sunt å vite det. For vi trenger glede i hverdagen.

Jeg tror gleden kommer i mange størrelser og nyanser. Og at gledene har verdi for alt det de gir oss av stort og smått.

En stor glede for meg ,er å være tante til to små jenter. Da det eldste tantebarnet i høst begynte å kunne si «faster» (vi sier ikke «tante» på dansk, men faster eller moster når det gjelder fars eller mors søster) var det nesten som et gledesrus å høre det. Så utrolig stas det var, og jeg merket glede helt inn i hjertet.

Ta deg tid nå, og tenk på en stor glede i ditt liv før du leser videre.

Små gleder, hverdagsgleder, kan vi kalle dem, kan være mange ting. For meg er det blant annet en klem jeg ikke hadde sett komme. En kald brus når jeg virkelig har lyst på Coca Cola. Eller å finne roser til en god pris, og glede meg over at de nå skal med meg hjem og pynte fint og varmt på sofabordet mitt.

Hva er hverdagsgleder for deg? Hvor finner du dem og hvordan finner de deg?

Om 10 dager skal vi feire juleaften; at den største gleden, kjærligheten selv blev menneske for å være oss mennesker nær. Engelen sier det så fint i Lukas 2,10-11:

«Men engelen sa til dem: Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by: han er Messias, Herren.»

Finn et rolig øyeblikk når du tenner dine adventslys i morgen. Tenn det første lyset for dine lengsler og minn deg selv på hva de er. Tenn det andre lyset for alt du håper på. Si det høyt for deg selv. Tenn det tredje lyset for glede. For de store gledene i livet ditt. For de små hverdagsgledene som lyser opp en grå hverdag. Og for den store gleden, at Gud selv ble menneske for kjærlighetens skyld, for din skyld og for min skyld.

Med ønsket om en velsignet 3. søndag i advent til oss alle,

Christina Thaarup

Johan Sebastian Bach skal ha sagt det, men uansett tåler det stadig å gjentas: «hver tone er til Guds ære». Det gjelder høyeste grad pre-/postludiet og «salmekompet» som John Pål Inderberg (saksofon) og Henning Sommerro (orgel) frydet oss med på gudstjenesten 8. desember.

Med stor musikalitet og flott formidling, løftet John Pål og Henning gudstjenesten, og støttet på sin måte opp om temaet for denne søndagen og pastor Christina Thaarups preken: «Jesus – kjærligheten som kommer til oss». 

Alle som var i kirken (vi kunne gjerne vært flere…) fikk oppleve hvordan musikk også kan «preke» og nå fram til mer enn ørene våre. Det var kanskje ikke uten grunn at profeten Sakarja i sin tid understreket at tempelmusikere ikke skulle betale skatt… Som takk for sin del av søndagens «forkynnelse», fikk musikerne hver sin glassengel, produsert ved Bymisjonens verksteder.

I kofferten som barna åpnet sammen med Christina før de ble med Åse Karen Mortensen til søndagsskole, var det «kjærlighet på pinne» som satte ytterligere smak på dagens tema. Ernestina Osei leste dagens bibeltekster, og assisterte under nattverden. Edith og Syvert Nørsett var kirkeverter, og Asbjørn Stjern styrte teknikken.

• 

• 

• 

• 

• 

Annerledeskongen

I sin preken understreket Christina blant annet at Jesus brøt med både tradisjonelle jødiske Messias-forventninger, og med romerske kriterier for kongemakt.

– I adventstiden forbereder vi oss til at Gud ble menneske. Gud hadde prøvd lenge, og gjentatte ganger, med hjelp av profeter, konger og dommere, å forklare hvor høyt han elsker menneskene. Til slutt så Gud ikke annen måte enn selv å bli menneske, komme menneske så nær som mulig, som en av oss. Og da var det var en genistrek av Gud å bli født som et lite barn.

– Jesus er «annerledeskongen», sa Christina. Han møtte aldri mennesker med en «ovenfra- og-ned»-holdning. Jesus vil ha øyenkontakt; han ga, og gir, alle en følelse av å bli sett.

Hosianna-ropet vi kjenner fra både Jesu inntog i Jerusalem, og englesangen på Betlehemsmarken, er ikke bare et jubelrop; «hosianna» betyr egentlig «Frels nå! Redd oss nå». Og det var det Gud ville med Jesus, på en annen måte enn forventet.

– Er vi klar til å ta imot annerledeskongen, spurte Christina. Også vi kan si «hosianna» – redd meg, frels meg fra det i livet mitt som er vanskelig. Det er ikke vi som trenger å oppsøke Jesus; han kommer til oss. Kjærligheten møter oss der vi er. I adventstiden skal vi forberede oss til å ta imot kjærligheten som kommer til oss; hvordan kan vi la den fylle oss

Jesus sier til oss alle: «Du er elsket av Gud. Jeg er kommet for å frelse deg. Kjærligheten er kommet til deg – for å bli».

Etter gudstjenesten var det kirkebakkekaffe og god prat – og neste søndag markerer vi Lucia!

—

Foto og gudstjenestereferat v/ Ole-Einar Andersen

I morgen er det andre søndag i advent, og vi skal tenne to adventslys i nedtellingen til julaften og julehøytiden.

Først skal vi tenne lyset vi tente forrige søndag. Et lys for våre lengsler. Jeg håper du fikk ha et rolig øyeblikk da du tente lyset, og hadde tid til å tenke over dine lengsler. Kanskje delte du dem også med Gud, og med noen som står deg nær.

Det andre lyset, som vi skal tenne i morgen, er et lys for håp.

Håp. Det er et lite ord som kan ha så uendelig stor betydning i våre liv, for våre liv.

Googler man ordet «håp» i disse dager, er det første treff man får, en ny norsk film som heter nettopp «Håp». Filmen er basert på en sann historie. Den handler om en kvinne som lillejuleaften får vite at brystkreften som hun var operert for et år tidligere, og som alle trodde var borte, nå har spredt seg til hjernen og at hun høyst sannsynlig har tre måneder igjen å leve.

Regissør Maria Sødahl, som har også har skrevet manus ut fra sin egen opplevelse en lillejuleaften for 7 år siden, sier blant annet om filmen at: «Krisen gir håp – men kan de lære å elske hverandre igjen før det for sent?»

Jeg har ikke sett filmen, og vet ikke om kvinnen i filmen overlever, men ut fra regissørens kommentar er det kanskje ikke overlevelsen som er filmens eneste håp. Kanskje er håpet også fornyet kjærlighet mellom to mennesker som har blitt en vane for hverandre? Kanskje er det håpet om å ta livet på alvor, med alt hva det innebærer.

I en liten bok med forskjellige sitat om håp og drømmer, beskrives håp slik:

«Håp er som et mikroskopisk lite frø, fra hvilket noe stort kan vokse fram – mod og vennlighet, tålmodighet, utholdenhet og kjærlighet.»

Fra håpet kan noe stort vokse fram.

I Matteus 1,23 beskrives det slik: «Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Gud med oss.»

Julens håp starter med et lite barn som med tiden skal bli verdens Frelser, for en gang for alle å fortelle alle menneskebarn at uansett hva du står i, uansett hvordan ditt liv former seg, så er Gud med deg, med meg, med oss. Vi er ikke alene.

Prøv å ta deg tid i løpet av de neste dagene til å sitte ned ved adventslysene. Tenn det første lyset og del igjen din lengsel med lyset og med Gud. Tenn det andre lyset og la alt du håper på få strømme ut fra ditt hjerte. Jeg tror du trenger å høre håpet du bærer i ditt hjerte, selv om Gud allerede vet hva det er. Sitt ved lysene en liten stund og vit at Gud har sett deg og hørt din lengsel og ditt håp.

Med ønsket om en velsignet 2. søndag i advent til oss alle,

Christina Thaarup

Stor kreativitet og skaperlyst preget juleverkstedet i kirken søndag 1. desember. Hele 45 små og store møtte opp, og fikk en flott inngang til adventstiden. Og det er «all time high» for juleverkstedet!

Samlingen startet med at vi sang «Solbarn, jordbarn». Denne tankevekkende salmen av Shirley Erena Murray, har gudstjenestekomiteen har valgt som årets «advents- og julesalme», og den vil bli sunget på alle våre samlinger fram mot jul.

(Klikk på hvert bilde for å se det større!)

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Deretter var det full aktivitet rundt bordene hvor det var lagt opp til produksjon av forskjellige jule(pynt)artikler; tilpasset alle aldre og ferdighetsnivå. Verkstedet fungerte utmerket, med god flyt i produksjonen og rotasjon mellom bordene. 

Måtte man et sjeldent øyeblikk vente på at en limpistol skulle bli ledig, var det bare å kose seg med gløgg, hvetekringle, pepperkaker (og kaffe) – og prate enda litt mer. Vi hadde ingen desibelmåler, men kan med stor troverdighet fastslå at utslaget ville kvalifisert til «høylytt begeistring» – og vel så det!

Etter drøyt to timer var det laget imponerende mye fint. Noe av det pynter allerede opp i ulike hjem, mens noe sikkert havner under diverse juletrær og pakkes opp på julaften!

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Juleverkstedet ved adventstart har vokst fra år til år, og nok en gang ble det rekordoppslutning! Stor takk til de «tre vise kvinner» som stadig står for dette supre tiltaket ; Sylvia Larsen Strømme, Sissel Ødegård og Anne Jorunn Midtkil. Tre «verkstedsledere» med full tillit blant sine undersåtter! Vi gleder oss allerede til neste år!

Hva skjer? Du finner programmet for hva som skal skje framover i kirkekalenderen på hjemmesiden. Vi bare minner om at førstkommende søndag, 8. desember, blir det heftig salmekomp med John Pål Inderberg (saksofon) og Henning Sommerro og pastor Christina Thaarup preker. Det er også søndagsskole! Søndag 15. desember er det klart for gudstjeneste med Lucia-innslag, ledet av Synnøve Sivertsen.

Adventstiden er over oss med alt hva det innebærer av innkjøp, arrangementer og samvær. Alt sammen på godt og vondt. Gledelig og frustrerende på en og samme tid.

Advent, som betyr «Herrens komme», er også en tid der det tennes lys. Både ute og inne. Elektriske lys på trær og langs hustakene ute. Stjerner i vinduet inne som skal minne oss om Betlehemsstjernen som visste veien til Jesus for både hyrdene på marken og de vise menn på vandring. Og fire lys i adventskransen, eller staken, eller fatet eller hva du nå bruker hjemme hos deg som nedtelling til julehøytiden.

Har du noen gang tenkt på hva de fire lysene symboliserer? Hva det er vi tenner lys for? Internettet har litt forskjellige svar på det. Én legende om de fire adventslysene sier én ting om lysene. Et adventsdikt skrevet av en dame som heter Inger Hagerup sier noe annet. Og Eyvind Skeies adventssalme byr på en tredje forklaring.

Lengsel, håp, glede og fred

Jeg har valgt å la mine adventsrefleksjoner ta utgangspunkt i at lysene står for det samme som i Inger Hagerups dikt «Advent»,  men i en annen rekkefølge enn hun har, slik at det blir: lengsel, håp, glede og fred.»

Søndag er det 1. søndag i advent og da skal vi tenne det første lyset. Lengslens lys. I en ordbok jeg fant, også på internettet, beskrives lengsel som «et ønske/en følelse av savn/å lengte etter noe». Alle bærer vi lengsler inni oss. 

I salme 27 i Salmenes bok i bibelen deler salmisten en av sine lengsler med oss i vers 4:

«Én ting ber jeg Herren om, dette ønsker jeg: å få bo i Herrens hus alle mine dager, så jeg kan se Herrens skjønnhet og være i hans tempel.»

I en kjent julesalme synger vi i siste vers om troens lengsel:

«Jeg gjerne palmegrener vil om din krybbe strø, for deg, for deg alene jeg leve vil og dø.
Kom, la min sjel dog finne sin rette gledes stund, at du er født her inne i hjertets dype grunn.»

Gud har hørt din lengsel

Hvilke lengsler fyller ditt hjerte og sinn nå som adventstiden nærmer seg? Ønsket om en ikke alt for hektisk desember tid? Savnet etter en du ikke lenger kan dele adventstiden sammen med? Har din lengsel med din tro å gjøre? Er den om din familie eller dine venner? Folk, du ikke ser så ofte som du skulle kunne ønske det? Har dine lengsler noe med din jobb, din utdannelse, din fremtid å gjøre?

Prøv og ta deg tid i løpet av de neste dagene til å sitte ned ved adventslysene. Tenn det første lyset og del din lengsel med lyset og med Gud. Sitt ved lyset en liten stund og vit at Gud har sett deg og hørt din lengsel.

Med ønsket om en velsignet

1. søndag i advent til oss alle,

Christina Thaarup

Det nye kirkekjøkkenet og de nye toalettene er på plass, og har allerede vist seg å være en verdifulle oppgraderinger av kirkehjemmet vårt. Men ennå gjenstår en del før vi kan si det samme om økonomien… Derfor ber vi medlemmer og venner av kirka vår om en ekstra «kjøkken-julegave».

Som «aksjons-juletreet» viser, har vi ved inngangen til advent fått ca. 150.000 kroner i gaver. Det er flott, og vi er meget takknemlige for og til alle glade givere. Kjøkken og toalett har gjort kirka vår vesentlig mer funksjonell og tiltalende, og setter oss bedre i stand til å utføre vårt oppdrag og kall som en åpen, inkluderende og utadrettet kirke i sentrum av Trondheim. Med tanke på hvor viktig dette er, er det med stor frimodighet menigheten ber medlemmer og venner om å gi en ekstra julegave til kjøkkenaksjonen.

NB: Har du ennå ikke sett resultatet av høstens omfattende byggearbeid, anbefaler vi absolutt en tur innom kirka i adventstiden!

Du kan støtte kjøkkenprosjektet på ulike måter:

SKATTEFRI GAVE:  Det er for eksempel ennå tid til å gi en skattefri gave med effekt for skatteåret 2019. Da må du gjøre betalingen til bankkonto: 8220 02 83739 (en av Metodistkirken i Norges kontoer)  og merke betalingen: «Kjøkken – Trondheim».  (For å bli godkjent som skattefrie gave, er minimumsbeløpet 500 kroner, mens maksgrensen er 50.000 kroner…) NB: Og når 2020 kommer, er det bare å fortsette å gi skattefritt….

VIPPS! Uten skattefritak kan du «vippse» et beløp til Vipps-nr. 107849 (merk «kjøkken») eller betale rett inn på menighetens konto: 8220 02 83593  (merk «kjøkken») I tillegg går overskuddet fra Myldremiddagene til kjøkkenaksjonen, så kom og spis…! (sjekk kirkekalenderen)

Rehabiliteringsprosjektet, som var planlagt å koste ca 750.000 kroner, ble noe dyrere enn opprinnelig anslått. Med de aller fleste regninger/fakturaer betalt, er det nå regnskapsført utgifter på ca 805.000 kroner (ex. mva). Sammenlignet med kostnadene som ble anslått for Årsmøtet/Menighetskonferansen 2018, er det en en overskridelse på ca 7,5%. Det regner menighetsrådet som meget akseptabelt for oppgradering av et gammelt bygg hvor det alltid vil være usikkerhet og overraskelser knyttet til hva som dukker opp når det gamle rives. Hovedårsaken til overskridelsene er knyttet til merarbeid på kjøkkenet med riving av tykke mursteinsvegger etc.

Bildene under viser hvor utrolig flott det er blitt, noen glimt fra gammelkjøkkenet, og litt av det som er gjort…

—

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

•