«Flyktning, krigsbarn, hjemløs og forlatt,

Misbrukt, skadet i den dype natt.

Hør oss, se oss, Stjernebarn, stig ned,

så jordens barn i alle land finner julens fred.»

Slik lyder 2. vers i det Trondheim Metodistkirke har valgt som «gjennomgangssalme» i adventstiden. Det er en tid for juleforberedelse – også av eget hjerte og sinn – og nyttig ettertanke. 

Forhåpentlig vil du finne noe for deg i menighetens program for de nærmeste ukene:

Søndag 1. desember kl. 11.00: JULEVERKSTED i Wesleysalen søndag 1. desember kl. 11.00. Ta med familie og venner og lag julepynt / gaver. Gløgg og kjeks/boller.

Mandag 2. desember kl. 16.30: MYLDREMIDDAG. Du er velkommen til et godt og timelig (30 kroner) måltid, og du får oppleve fellesskap rundt bordet med andre trivelige folk – i alle aldre!

Søndag 8. desember kl. 11.00: GUDSTJENESTE 2. søndag i advent. Pastor Christina Thaarup preker. Musikk av John Pål Inderberg (saksofon) og Henning Sommerro (orgel/trekkspill). Det blir også søndagsskole!

Søndag 15. desember kl. 11.00: GUDSTJENESTE m/Lucia ved Synnøve Sivertsen.

Mandag 16. desember kl. 16.30: JULEGRØT-MYLDREMIDDAG! Vi serverer risgrøt m/mandel! Premie til tre heldige finnere/vinnere. 

Søndag 22. desember kl. 11.00: VI SYNGER JULEN INN – GUDSTJENESTE v/ Ingerid Marie Hoggen og pastor Christina Thaarup.

TIRSDAG 24.desember kl. 15.00: JULAFTEN- GUDSTJENESTE for alle generasjoner! v/ pastor Christina Thaarup. La jula starte med kirkebesøk!

Søndag 7. januar kl 11.00: RIBBEMARSJ – lett, kort og sosial spasertur med innlagt quiz for alle aldre. Oppmøte på KVTs parkeringsplass. Kakao og boller etter marsjen!

Følg også med i kirkekalenderen på hjemmesiden!

SALME-FORFATTEREN

Vi har som vanlig valgt én spesiell salme som skal følge oss i alle samlingene i adventstiden. I år falt valget på Shirley Erena Murrays flotte «Solbarn, jordbarn» (Star Child).

Shirley Erena Murray (født 1931) fra New Zealand studerte tidlig musikk, men tok mastergrad i klassiske språk og fransk. Hun er født og oppvokst som metodist (!), men ble presbyterianer da hun giftet seg med den presbyterianske presten John Stewart Murray for ca 60 år siden. Shirley jobbet i starten som språklærer, men ble etter hvert aktiv i Amnesty International og jobbet som rådgiver/forsker på menneskerettighets-spørsmål for arbeiderpartiets parlamentsgruppe. Engasjementet I disse organisasjonene har påvirket og beriket hennes omfattende salmeskriving. Salmene berører gjerne menneskeretter, fred, rettferdighet,  kvinnespørsmål, skaperverket, klima og kirkelig fellesskap.  For sin salmedikting ble Murray I 2001 tildelt  “the New Zealand Order of Merit”  av landets regjering.

I Trondheim er vi kjent med flere av hennes salmer, og har for eksempel sunget «For alle på jord en plass omkring bordet», «Lysenes Gud»(«God in your grace»), «Stranger, standing at my door», «Vern og beskytt meg» og « God of the bible». Og hun har skrevet mange, mange flere, som både fortjener å oversettes til norsk – eller synges på engelsk!

SOLBARN, JORDBARN (STAR CHILD)

Her er teksten til årets adventssalme. Den er tankevekkende å meditere over fram mot jul! Oversettelsen er gjort av Eyvind Skeie.

Solbarn, jordbarn, bak din tynne hud.

stråler mot oss kjærlighet fra Gud.

Refreng: Hør oss, se oss, Stjernebarn, stig ned,

så jordens barn i alle land finner julens fred.

Flyktning, krigsbarn, hjemløs og forlatt,

Misbrukt, skadet i den dype natt.

Glemt barn, skremt barn, med sitt såre sinn,

Ingen merker tåren på dets kinn.

Bortskjemt, ensomt barn som vil ha mer.

Trosbarn, Guds barn, håper, venter, ber.

.

Håpsbarn, fredsbarn, Barn av evighet,

Vis hvert jordbarn himlens herlighet.

Oversettelser, uansett hvor gode, står både i fare for å miste noe, og legge noe til den opprinnelige teksten (se for eksempel den flotte formuleringen «go-between of God» i 1. vers). I jakten på ord, rim og rytme blir oversettelser alltid en form for tolkning. Derfor gjengir vi også årets adventssalme i sin helhet slik Murray skrev den:

Star-Child, earth-Child, go-between of God,

love Child, Christ Child, heaven’s lightning rod,

Refrain:  This year, this year, let the day arrive

 when Christmas comes for everyone, everyone alive!

Street child, beat child, no place left to go,

hurt child, used child, no one wants to know,

Grown child, old child, mem’ry full of years,

sad child, lost child, story told in tears,

Spared child, spoiled child, having, wanting more,

wise child, faith child, knowing joy in store,

Hope-for-peace Child, God’s stupendous sign,

down-to-earth Child, Star of stars that shine,

—

Førstkommende søndag, 1. desember, er «Verdens AIDS-dag». Metodistkirken mener at kirker/menigheter kan fungere som «sikker-steder» hvor personer som har HIV/AIDS trygt kan feire gudstjeneste og oppleve kristent fellesskap.  Hjemmesiden vår markerer dagen med dette maleriet som har tittelen «Man of Sorrows – Christ with AIDS», malt av teologen Wesley Maxwell.  I Trondheim oppfordres metodister til å støtte opp om «Solidaritetsmarkering Verdens AIDS-dag» i Vår Frue kirke søndag kl. 19.00!

Historien om maleriet «Christ with AIDS» finner du til slutt i denne artikkelen.

I metodistkirkens sosiale prinsipper (§162) slås det fast at «Alle individer/personer som lever med HIV/AIDS skal behandles med verdighet og respekt. Vi støtter deres rett til arbeid, relevant medisinsk behandling, full deltakelse i samfunnet og full deltakelse i kirken.»

Kirken vår opprettet i 2004 The United Methodist Global AIDS Committee (UMGAC) som et av sine svar på og tiltak mot krisen hiv/aids fører til både for enkeltmennesker, familier og samfunn over hele verden.

United Methodist Church mener at kirker/menigheter kan fungere som «sikker-steder» hvor personer som har HIV/AIDS trygt kan feire gudstjeneste og oppleve kristent fellesskap. Kirkene kan også støtte lovgivning som ikke gjør situasjonen for personer med HIV/AIDS vanskelig, men styrker deres rettigheter. Kirken bør også støtte tiltak som kan forhindre og behandle sykdommen.

«Man of Sorrows – JESUS WITH AIDS»

Kristus sitter naken. Kroppen er full av blemmer og sår.  Han er tilkoblet oksygen og en drypp-pose med aidsmeidin. På det bøyde hodet bærer han en tornekrone. Teksten i bakgrunnen er sitat fra Matteus 25: «når så vi deg sulten, naken, tørst … hva dere gjør mot en disse mine minste brødre, gjør dere mot meg!»

Den kristne, og åpent erklært homofile kunststudenten og teologen Wesley Maxwell var selv diagnostisert som «siste-fase-AIDS-syk»  da han malte «Man of Sorrows – Jesus with AIDS» i 1993. Tre år senere tok han mastergrad i teologi ved Wesley Theological Seminary’s Center for Art and Religion i Washington DC. Tross alle prognoser, og ved hjelp av tildels tungt eksperimentell medisinering, fikk han leve til han fylte 50 år i 2006.

Maleriet hans,  «Man of Sorrows – Jesus with AIDS» , må være et av de sterkeste, inspirerte, gripende og mest utfordrende Jesusportretter som finnes. For Wesley Maxwell førte det til dødstrusler, raseri, hån og forakt.  Samtidig er maleriet sett av millioner, og har brakt trøst, håp og ny verdighet til mange.

Wesley Maxwell malte bildet rett før jul i 1993. Adventstiden hadde vært bunnløst svart, og preget av dyp fortvilelse. Han hadde mistet nesten alle sine nærmeste venner og kjære på grunn av aids. En personlig katastrofe. Den selv aidssyke kunststudenten var rystet i sitt innerste. Han følte seg totalt alene og utenfor.

En dag, under et kraftig og angstfylt gråteanfall, fikk Wesley Maxwell en visjon. Han så seg selv sittende på et undersøkelsesbord på sykehuset; naken og tilkoblet oksygen og medisindrypp. Plutselig endret bildet seg. Det var ikke lenger seg selv han så,  men Kristus som satt der i hans sted – med alle sårene og blemmene, oksygenet og medisinposen, naken og med tornekrone.

Samtidig ble han bevisst profeten Jesajas beskrivelse av «Herrens lidende tjener» («Man of Sorrows»)  i Jesaja 53:3-4:

Han var foraktet, forlatt av mennesker, en mann av smerte, kjent med sykdom, en de skjuler ansiktet for. Han var foraktet, vi regnet ham ikke for noe.  Sannelig, våre sykdommer tok han, våre smerter bar han. Vi tenkte: Han er rammet,  slått av Gud og plaget.

Denne «Man of Sorrows» var det Wesley Maxwell så foran seg.  ”Jeg visste jeg måtte male det”, har han fortalt. Han samlet malersakene og som i en drømmetilstand malte han den første versjonen av bildet som fikk tittelen ”Man of Sorrows – Christ with AIDS”

Etter å ha malt bildet, kjente og visste han at noe hadde endret seg i ham. Han følte seg sett og kjent av noen. Han forsto at Gud kjente hans smerte, delte hans sorg og vedkjente seg ham. Wesley Maxwell var fortsatt alvorlig syk, men opplevelsen leget mye smerte.

Han så på bildet som et svar på kristenfundamentalistenes høylytte rop og påstander om at AIDS var Guds velfortjente straffedom over homofile og stoffmisbrukere.

—

Guds nåde har ringvirkninger, understreket rektor og pastor Hilde Marie Øgreid Movafagh i sin preken på gudstjenesten 10. november. Vi som mennesker kan ikke sette grenser for Guds nåde, men vi skal gi den videre, sa hun.

• 

• 

Vi var omkring 35 på gudstjenesten, som ble ledet av pastor Christina Thaarup. Pianist var Sven Nørsett, og Trygve Sivertsen styrte teknikken. Blant de som kom til kirken var en flott gjeng ungdom/studenter, og flere av disse deltok også lørdag på miniseminaret «Selvsagt» med rektor Hilde Marie og MBU-leder Stephanie Buadu. Stephanie leste også søndagens tekster. Søndagsskole var det også, og Tårnseilerne våre inntok nok en gang kirkeloftet ledet av Guttorm (Tysdal).

• 

• 

• 

• 

Ringvirkninger

Tekstgrunnlaget for Hilde Maries preken med tittelen «Å gi nåden videre», var Matteus 25: 36-37, en av tekstene i Bibelen som aller tydeligst forteller oss at det er meningen at den nåde vi selv har fått skal gis videre til andre. Der sier Jesus: «For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.»

Men prekenen startet med henvisning til en TV-reklame for en bank som handler om de mange og viktige ringvirkningene av gründeres virksomhet. Ringvirkninger som bidrar til stor verdiskapning i samfunnet. 

– På samme måte som i filmen, er Guds nåde i omløp mellom oss.  Den nåden vi har fått, gir vi ut igjen. Guds nåde har ringvirkninger.

Hilde Marie viste til at vi i Trondheim har nåde som overordnet gudstjenestetema denne høsten, og at pastor Christina for noen uker siden prekte over temaet «Nåden er Guds å gi». Altså at det er Gud som gir nåde, og det gjør han til alle mennesker.

– Vi mennesker er ikke i en posisjon til å si at det er noen Gud ikke liker, eller til å sette grenser for nåden. Det hever Gud glatt seg over, for Gud gir nåde til alle, understreket også Hilde Marie.

Nåden skal være i omløp

Hva er så Guds nåde? spurte Hilde Marie retorisk, og svarte umiddelbart: Guds nåde er Guds nærvær. Guds nåde er at Gud er nær oss. I Guds nærvær finnes, tilgivelse, kraft, trøst, styrke, bekreftelse, utfordring, godhet, kjærlighet. Når vi gir Guds nåde videre er det alt det gode som kommer fra Gud vi gir videre til andre. Gud gir sin nåde til alle, og når vi i tillegg gir nåden videre til hverandre blir det et kretsløp av nådeforbindelser overalt som kan prege hele verden. Da blir vi godhetsambassadører hele gjengen, og det kan aldri være dumt. Når vi gjør noe godt for andre, da er Gud nær, påpekte Hilde Marie og viste til prekenteksten fra Matteus.

– Når da Jesus identifiserer seg med de lidende i verden, blir det vi gir til andre noe vi gir til Jesus selv. Dermed er Gud selv både på giversiden og på mottakersiden av dette her. Nåden skal være i omløp, ringvirkningene av godhet skal fungere, sa hun.

– Og når da Jesus irettesetter de som ikke har gitt godheten videre, handler det om at ringvirkningene ikke har fungert. De mottok nåde, men den stoppet hos dem. Det var jo ikke det som var meningen.

Tro utløser gode gjerninger

– Men vent litt! Handler ikke vår gudsrelasjon om å tro, og troen alene? Hvorfor i all verden snakker vi så mye om gjerninger da?, spurte Hilde Marie

– Det er viktig å få dette på plass, understreket hun, for vi snakker jo veldig mye om gjerninger i kirken og i kristen teologi. Vi snakker om å elske vår neste, vi snakker om rettferdighet og om å skape et bedre samfunn. Vi snakker om å gi sultne mat, ta imot de fremmede og besøke de som er i fengsel. Og at hvorvidt vi har gjort dette eller ikke, er det som dømmer oss.

– Vel, det er troen alene som forbinder oss med Gud, presiserte hun. Guds tro på oss først, og så vår tro på Gud etter hvert. Men så er det meningen at disse gode gjerningene skal flyte naturlig ut fra det. En som tror på Gud, gjør automatisk gode gjerninger egentlig uten å tenke over det. Vi hviler i Guds nåde, vi hviler i å være elsket, være tatt imot, være Guds barn, og ut fra det faller det helt naturlig at den godhet vi er fylt med, pipler ut og videre inn i kretsløpet.

– Sånn sett skulle vi egentlig ikke trenge å minne hverandre på å gjøre det gode, for det går helt av seg selv. Men så er heller ikke vi helt fullkomne vi mennesker da, så det hender vi trenger den påminnelsen; vi trenger det lille dyttet, og ser sammenhengen mellom den nåde vi er omsluttet med, og hvordan vi lever i verden, sa Hilde Marie.

Hun viste til at metodistkirken i Trondheim har en sterk historie om å stille opp, om å la nåden være den dominerende kraft når situasjoner krever handling. Konkrete eksempler er det første samemøtet i 1917, den hemmelige synagogen under krigen, kirkeasyl til kosovoalbanere i 1993, arbeid for romfolket, og at menigheten de siste årene har gått i Trondheim Pride. – Dette er de logiske ringvirkningene. Når Guds nåde fyller oss gir vi godhet videre, helt naturlig, sa Hilde Marie.

Alt godt som skjer, er Guds nåde

– Er det bare kristne som gir nåden videre da?, spurte Hilde Marie, og svaret var «nei».  I kristen og ikke minst metodistisk teologi tenker vi at nåden, den forutgående nåde, er gitt til alle mennesker på kloden, uansett hvilken religion eller kultur man hører til i.

– Evnen til å gjøre det gode, til å elske vår neste, den er gitt alle mennesker. Den er en konsekvens av denne nåden som er gitt til alle. Slik kan vi faktisk tenke at alt godt som skjer på jorden – alle som tar vare på barna sine, overalt hvor noen bidrar til god helse, overalt hvor de fattige blir hjulpet, hvor murer rives ned, hvor de som er utstøtt blir inkludert – overalt er det Guds nåde som er i omløp og hvor ringvirkningene fungerer, sa Hilde Marie.  Den eneste forskjellen er at kristne har sagt ja takk til Guds nåde, ja takk til en relasjon, og dermed er de bevisst på den nåde de har fått og på at den skal gis videre. Men nåden er gitt til alle, og alle gir den videre, sa hun. Vi inngår i et stort kretsløp av nåde og godhet der vi tar imot fra andre og gir det videre, vi tar imot Gud selv og gir tilbake til dem han elsker.

–

Gudstjeneste- og prekenreferat og foto v/ Ole-Einar (Andersen)

I ukemailen denne uka glemte vi å minne om at det blir søndagsskole under gudstjenesten søndag 10.november! Men det blir det altså! Tårnseilerne flyr igjen, og søndagsskolen samles på kirkeloftet! Fly med!

• 

• 

• 

Er du ungdom / student / ung voksen og har spørsmål om, og hva og hvorfor Metodistkirken, så er lørdagens samling i kirka ( 9. november ) midt i blinken for deg! Du trenger ingen forkunnskaper – bare nysgjerrighet! Det starter med lunsj klokka 12!

Det er Metodistkirkens Teologiske Seminar og Metodistkirkens Barne- og Ungdomsforbund som står bak opplegget og invitasjonen.

• 

• 

Rektor Hilde Marie Øgreid Movafagh (over t.v.) vil stå for en interaktiv sesjon hvor dere kan diskutere og få svar på stort sett alt dere måtte lure på om Metodistkirken. Benytt den sjansen! MBU-leder Stephanie Buadu (over t.h) vil snakke om hvordan det egentlig er for unge mennesker å ha lederansvar i kirka vår; hvordan blir man møtt og behandlet, og hva får man anledning til å påvirke? I tillegg vil Ole-Einar Andersen informere kort om Trondheim menighets- og kirkebyggets historie.

Det offisielle programmet avsluttes med middag, men det er absolutt mulighet for og anledning til «nachspiel» i kirken – eller man kan ta en tur på byen og finne et sted for å fortsette de gode samtalene og nyte fellesskapet!

SELVSAGT – kommer du/dere! Ta gjerne med nysgjerrige venner også!

Gudstjenesten søndag 27. oktober har skaperverket som tema, og det blir en livsglad gudstjeneste hvor både barn og volksne oppfordres til å ta med seg kosedyr!! Men husk å stille klokka en time tilbake til vintertid først!

Vår pastor Christina (Thaarup) er bortreist for å være leirprest på konfirmantleir denne helga. I hennes fravær er det Synnøve (Sivertsen) som har ansvar for gudstjenesten. Synnøve lover en livsglad og aktiv gudstjeneste, med budskap til både små og store. Og selvfølgelig sosial «kirkebakke-kaffe» etterpå!

• 

• 

• 

Både barn og voksne (!) oppfordres til å ta med seg sine favoritt-kosedyr til kirken denne søndagen. Kosedyrene vil bli viet oppmerksomhet i løpet av gudstjenesten. ( Vi har jo fra «høyeste hold» beskjed om at det har mye for seg å bli som barn igjen – les Matteus 18:3 – så kom igjen, voksne! )

NB: Husk at du må stille klokka én time tilbake natt til søndag (vintertid). Glemmer du det, får du bare med deg velsignelsen på søndagens gudstjeneste! Den er selvfølgelig viktig nok, men hele gudstjenesten anbefales!

Det nye kirkekjøkkenet vårt besto ilddåpen med glans, da 32 frammøtte inntok høstens første myldremiddag mandag 21. oktober! På «åpningsmenyen» sto helstekt, røkt svinekam med mandelpoteter, saus og grønnsaker, samt tilslørte bondepiker til dessert. Og kaffe og kaker… Stemningen og summingen rundt bordene tilsier at det smakte.

• 

• 

• 

• 

Ekstra hyggelig var det at både vår tidligere menighetsrådgiver Jon Løvland, og tilsynsprest Ingull Grefsli kunne være med på den første myldremiddagen som ble laget på nykjøkkenet! Ellers var alle generasjoner representert, fra baby til 90+! Hvis teknikken står oss bi, kan du klikke på linken under og se en «live» video som vi la ut på menighetens Facebookside:

[facebook url=»https://www.facebook.com/metodistkirkenitrondheim/videos/1498641343644715/» /]

Alle kunne jublende konstatere at vi har fått et funksjonelt og flott «industrielt» kirkekjøkken, i rustfritt stål. Stort, lyst, trivelig og lettstelt. Klart definerte ren- og skittensoner. Komfyr og stekeovn med skikkelig «trøkk». Kaffemaskin som trakter 2×5 liter i bærbare beholdere. Romslig kjøleskap, og fryseskap tilstrekkelig stort for den mengde mat som trenger å lagres over lengere tid i kirka. Oppvaskmaskin som vasker og steamer meget effektivt. Stor arbeidsbenk. Nytt gulvbelegg som er lett å renholde. «Kjøkkenet er en fryd», skal vi tro myldrekokkene og deres hjelpere, og det skal vi jo!

Hvis du klikker på linken under, finner du forhåpentlig en video som viser det nye kirkekjøkkenet:

https://www.dropbox.com/s/uinfxz8ezzgucwa/TRHUMC-NYTT%C2%A0KIRKEKJ%C3%98KKEN.MOV?dl=0https://www.dropbox.com/s/uinfxz8ezzgucwa/TRHUMC-NYTT%C2%A0KIRKEKJ%C3%98KKEN.MOV?dl=0

Forskjellen fra det gamle kjøkkenet er rett og slett så stor og «utrolig» at vi bringer et knippe med både «før-» og «nå»-bilder!

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Med nærmere 50 på høstoffergudstjenesten søndag, og 32 på mandagens myldremiddag, har også det nye toalettanlegget bekreftet sin kapasitet. Tre toaletter, alle behørig merket som «kjønnsnøytrale» – alle med egen håndvask og speil. Det store handikapp-toalettet har i tillegg også dusj.  ( Toalett-video på linken under!)

https://www.dropbox.com/s/x4s8ysu1rgnaop1/TRHUMC-NYE%C2%A0TOALETTER.MOV?dl=0

• 

• 

• 

• 

Tilsammen utgjør kjøkken- og toalettprosjektet en veritabel oppgradering av kirkebygget vårt. Førsteinntrykket er at håndverkerne har gjort meget godt arbeid, og prosjektet er levert «på tid» ikke minst takket være god planlegging og byggeledelse av menighetens egne Edvard (Sivertsen) og Sven Egil (Nørsett)! Mange har også bidratt med dugnadsinnsats. Stor takk til alle; også til menighetsrådet som ga klarsignal til ombyggingen! Når vi ser hvor bra det er blitt, og hvor flott det ser ut til å fungere, er vi også takknemlig til Solveig Stenset og hennes gode minne – det var den testamentariske gaven fra Solveig som i utgangspunktet gjorde denne satsingen mulig! 

– Det kan innimellom virke som om noen har fått mer av både nåde og gaver/utrustning enn meg. Men Guds garanti er klar: «Min nåde er nok for deg», understreket menighetsrådgiver Jon Løvland i sin preken på høstoffergudstjenesten 20. oktober. Meningen med Guds gaver er dessuten ikke at jeg skal bli «høy» på meg selv; gavene er gitt til fellesskapet, sa han. 

• 

Vi var omkring 50 på høstoffergudstjenesten, og det var stas å se og høre Jon Løvland igjen, som var knyttet til Trondheim som menighetsutvikler i to år (2014-16).  For første gang på en stund var kirkebandet vårt i aksjon, og forsangs/lovsangsgruppa var godt «bemannet» – av bare kvinner! 

• 

• 

Guttorm (Tysdal) hadde søndagsskole igjen, og det var et flott syn da han og 10-12 unger satte kurs fra kirkesalen og opp den mørke, knirkende og spennende vindeltrappa til det nyoppussede og flotte kirkeloftet. Det nye søndagsskoleprosjektet vårt, «tårnseilerne», er definitivt flyvedyktig! 

• 

• 

• 

• 

Unngå sammenligning

Pastor Christina Thaarup ledet gudstjenesten, og hadde «koffert-stunden» med barna i forkant av søndsgsskolen. Tema for Jon Løvlands preken var «Nåde&Gaver». Han startet med å åpne mobiltelefonen sin, og fikk med håndsopprekning bekreftet at flertallet av menigheten, i likhet med ham selv, har en Facebook-profil.

Jon påpekte hvordan liv og hendelser på Facebook gjerne er «pyntet på» for å framstå så vellykket og flott som mulig. Han advarte mot å fristes til å måle seg mot andre, basert på Facebook-innlegg.

– Slike sammenligninger tærer på oss. Det kan føre til misunnelse og mindreverdsfølelse, og innimellom en tilfredsstillelse når vi en sjelden gang registrer at noen ikke lykkes, sa Jon. Noen ganger kan det oppleves slik i kirke og menighet også. Det kan se ut som om noen har fått mer nåde og bedre gaver og utrustning fra Gud enn meg. Slikt kan føre til misunnelse og tvil. 

– Men Guds løfte er en garanti: «Min nåde er nok for deg», sa Jon. Uansett hvilken utrustning eller talenter du har, så er Guds nåde nok.

– Vi er alle skapt unike, i Guds bilde, med vår egen unike utrustning. Jesus vil ikke at vi skal bry oss om de andre, men sier til hver enkelt av oss: «Følg meg.» Du er god nok som du er. Vi skal ikke misunne hverandres gaver, men bruke de vi har fått. Og Gud gir oss ikke gaver for at vi skal bli «høye på oss selv», understreket Jon; meningen med gavene er at de er gitt til fellesskapet.

Prøve og feile!

Vi lykkes ikke alltid med alt, og vi kan snuble og feile. Det gjorde Peter (disippelen) også; men selv da det gikk skikkelig skeis med Peter, og han forrådte Jesus tre ganger, ga Jesus ham ny aksept og tillit. Da Jesus møtte Peter ved Tiberiassjøen etter oppstandelsen, stilte han tre ganger spørsmålet «elsker du meg?», og fikk tre ganger svaret han ønsket; «Ja Herre, du vet jeg har deg kjær».  Og Jesu respons var: «Følg meg». Peter ble gitt ny tillit.

– Det kan vi lære mye av. Vi må som kristne og menighet bli flinkere til å prøve og feile, og vise hverandre raushet på det. Slik som den rausheten dere viste meg da jeg første gang kom til Trondheim for fem år siden; la den rausheten fortsatt prege dere som menighet, oppfordret Jon Løvland.

Gudstjenesten ble avsluttet med nattverd kombinert med lystenning og skriving av bønnelapper. Både lysgloben og bønnekrukken ble full.

• 

• 

• 

• 

Etter gudstjenesten var det kirkekaffe i Wesleysalen, og mange benyttet samtidig anledningen til å se det nye kirkekjøkkenet!

–

Gudstjenestereferat og foto v/ Ole-Einar (Andersen) – og et knippe tanker fra Jons preken slik Ole-Einar hørte den…

Omsorg, raushet og åpenhet. Slik opplevde vår tidligere menighetsrådgiver Jon Løvland Trondheim menighet. Nå kommer Jon tilbake som gjest til høstofferhelga vår 19. og 20. oktober – og myldremiddagen 21. oktober.  – Det blir akkurat som å komme hjem for å ha en langhelg med familien, sier Jon til hjemmesiden vår. Han gleder seg, han også!

Lørdag 19.oktoberkl. 15.00 leder Jon en samtale i Wesleysalen om temaet «Kirke uten vegger» (ikke «uten dører», slik det sto feil et sted i forrige ukemail…) 

– Det blir en samling hvor jeg tar opp noen hovedelementer hentet fra undervisning og preken på Sommerfesten i år, forteller Jon.  Samlingen får et samtalepreg, hvor jeg går gjennom noen sider av det å være kirke; hva kirken er, hvem kirken, er og noen tanker og eksempler på det å være kirke uten vegger. 

– Det mest interessante med denne lørdags-samlingen er ikke hva jeg sier, understreker Jon, men ideene og refleksjonene til de som velger å bruke denne ettermiddagen til å dele tanker knyttet til hva det kan bety å være «kirke uten vegger» i Trondheim. 

Søndag 20. oktoberpreker Jon på høstoffergudstjenesten kl. 11.00, og tro mot vårt overordnede tema for høsten, «Nåde», har Jon valgt overskriften «nåde&gaver» for det han ønsker å dele med oss. Prekenteksten er hentet fra Jesu møte med Peter, slik samtalen er skildret i Johannes 21:15-19. 

– For meg er dette møtet, etter oppstandelsen, en av de sterkeste fortellingene om Guds nåde. At vi er elsket tross vårt svik, også når vi har rotet det til, sier Jon. Og det er en fortelling om at vi fortsatt kan få bruke våre gaver og utrustning i fellesskapet og i den tjenesten vi er kalt til. 

Mandag 21. oktobergleder Jon seg til myldremiddagen – tiltaket som han selv var med på å «innstifte»! – Første myldremiddag fra nytt kjøkken! Det blir spennende, sier han.  I starten tenkte vi at myldremiddagen skulle være et springbrett til andre aktiviteter i kirken, men i Trondheim er myldremiddagen i seg selv blitt en veldig viktig møteplass mellom generasjoner, et spesielt fellesskap. En ny måte å være kirke på, sier Jon.

• 

• 

• 

• 

• 

– Når du nå har vært borte fra Trondheim en stund, hvilke minner/hendelser er det du fortsatt husker spesielt?

– Jeg har vært tydelig på at jeg er dårlig på avslutning. Etter halvannet år er det framfor alt menneskene jeg savner; og omsorgen, åpenheten og rausheten jeg opplevde. Samtidig blir jeg både glad og stolt når jeg gang etter gang møter menigheten i Trondheim gjennom ungdommer på leirer, kurs og samlinger. Høydepunktet har vært å reise med tidligere konfirmanter som ledere/faddere på Londonturer. Så det sterkeste jeg opplevde var nok at jeg så det reiste seg en ny generasjon i Trondheim, tydelig støttet av de eldre, sier Jon.

– Hva betydde tiden i Trondheim for deg personlig?

–Trondheim var et startpunkt for meg; en læringsarena i forhold til ny jobb, tjeneste og rolle i kirken, sier Jon.  – Jeg hadde aldri talt til forsamlinger eller hatt konfirmantkull tidligere, så de to årene i Trondheim ble et sted hvor jeg fikk utvikle meg i forhold til forkynnelse og formidling, og hvor jeg lærte masse. Jeg er takknemlig for at menigheten gav meg denne muligheten og hadde tro på meg. 

– Tiden i Trondheim betydde også mye for meg med tanke på «at det nytter»! Fra å være en menighet som vurderte å «sette kroken på døra», og til det å registrere fellesskapet og satsningen som nå skjer, er veldig spesielt for meg.  Det forteller meg at om vi i vanskelige tider lener oss tett inn mot hverandre, samler mennesker med evner, gaver og rett motivasjon som ønsker å gjøre en jobb sammen, så kan vi ved Guds hjelp være med å snu det som vi i utgangspunktet ser på som håpløst og umulig, sier Jon.

– Følger du litt med oss, via Facebook og hjemmeside?

– Absolutt! Jeg får jo ukemailen fortsatt, og klikker meg jevnlig inn på hjemmesiden for å bli oppdatert på nytt stoff. Det har vært godt å følge med på informasjonen om at menigheten nå har fått lokalt bosatt prest («hurraluja!!» utbryter Jon) og at dere har gjennomført den planlagte oppgraderingen av kjøkkenet. Aller mest varmer det mitt hjerte å se bilder med ungdommer og studenter som fortsatt er med og leder og deltar i fellesskapet! 

– Hva har du selv gjort etter Trondheim-tiden?

– Jeg jobber jo som menighetsrådgiver i kirken vår, og kjenner at jeg er privilegert som får reise og treffe mennesker i hele landet. Jeg får høre deres fortellinger og erfaringer, og får selv delta inn i prosessene med å stille spørsmål og gi input til jobbing med utviklingsprosesser. Det er helt nødvendig for utviklingen, og for ikke å sette seg fast i det gamle som ikke lenger gir noen resultater, sier Jon. Han har dessuten nå en lignende deltidsstilling i Larvik som han hadde i Trondheim, og fra denne høsten har han også ansvar for Metodistkirkens satsning på menighetsplanting/nye trosfellesskap. 

– Jeg har også tatt en utdanning/sertifisering som John Maxwell Speaker/Trainer/Coach, og gjort ferdig utdanningen som NaMu veileder. Dette har vært viktig for å kunne være en ressurs for andre, og i den egenskapen gleder jeg meg til å jobbe videre sammen med dere i Trondheim, sier Jon Løvland.

—

Jon ble intervjuet for hjemmesiden av Ole-Einar (Andersen)

Førstkommende helg skal/må vi være operative med det nye kirkekjøkkenet (og tilbakestilt Wesleysal). Mandag 14.oktober kl. 16.30 – ca 20.00 foregår derfor det som fort kan bli din siste sjanse til å delta i dugnads-fellesskapet for denne viktige og betydelige oppgraderingen av kirkehuset vårt! Din innsats teller! Kom da vel!