Søndag 13. oktober har vi ikke gudstjeneste, men vi går en formiddags-«arkitekTUR» i Trondheim sentrum, i fotsporene til arkitekt Claus Hjelte som tegnet kirka vår! Ti år før han tegnet Metodistkirken, tegnet han for eksempel den kjente kinofasaden ut mot Prinsens gate!
«Pass dæ! Hvis du itj’ oppføre’ dæ, kjæm hainn Hjelte å tar dæ!» Slik skremte mødrene i nabolaget ungene sine, hvis de var uskikkelige. Det trenger vi ikke frykte på søndagens tur!
Det er oppmøte i kirken kl. 11.00, hvor turansvarlig Ole-Einar (Andersen) viser en kort powerpoint-presentasjon av Hjelte. Deretter går vi en runde i byen og titter på noen av bygningene han tegnet. Kanskje besøker vi også hans grav på Tilfredshet kirkegård. (Vær, føre og form avgjør!) Turen avsluttes i kirken, hvor vi kan nyte egen medbragt mat og drikke – og prate!
Med denne tegningen, full av flott teologi, ønsker vi alle medlemmer og venner av menigheten vår en super uke! Speilbildet er en fin visjon for menigheten vår og hvilken kirke vi ønsker å være! (Tegningen gjengis med tillatelse fra Nakedpastor/David Hayward )
Flott dugnadsinnsats fredag og søndag, gjør at mandagens (dagens, 7.oktober) dugnad kan «krympes» til å foregå ca 17.30 – 20.00! Flott om du kommer da! Nå er vi virkelig på dugnads-oppløpssiden! Snart er vi «operative» med nytt kirkekjøkken, nye toaletter og ryddet/»gjenerobret» Wesleysal!
Nå er allerede nykjøkkenet vasket grundig. Alt servise er også vasket i den nye oppvaskmaskinen, og satt inn i skap og hyller! I Wesleysalen er det ryddet og vasket, slik at stoler og bord nå kan settes ut etter at salen i et par måneder har vært lagerrrom og håndverkerverksted! Vinduer er vasket. Gulvet også, men det kan med fordel vaskes flere ganger… Og det er en del rask som må kastes/kjøres vekk! Så møt opp til mandags-dugnad! Hver ekstra hånd hjelper!
En plakat med nødnummeret 113, en pakke Kleenex, halspastiller og ulike remedier mot forkjølelse, samt en bønnekrans, hadde pastor Christina lagt i kofferten som utgangspunkt for samtalen med barna – og prekenen for de voksne – på familiegudstjenesten søndag 29. september.
Tema for gudstjenesten og prekenen var «Nåde er – å formes av Guds kjærlighet», med utgangspunkt i bibelfortellingen om den barmhjertige samaritan.
Vi var ca. 45 på familiegudstjenesten, med alle generasjoner/livsfaser representert. Sven (Nørsett) var dagens pianist. Synnøve (Sivertsen) og Ellisiv (Sivertsen) ledet forsangen/barnesangen/lovsangen og Trygve (Sivertsen) styrte teknikken.
– Jesus valgte å fortelle historien om den barmhjertige samaritan, da han ble satt på prøve av en lovkyndig som ville rettferdiggjøre seg selv, påpekte pastor Christina Thaarup. (Du finner hele fortellingen fra Lukas 10:25-37, under dette gudstjenestereferatet.)
Konfrontasjonen ender opp med at den lovkyndige selv må svare, på begge sine spørsmål.
Først spurte han; «hva må jeg gjøre for å arve evig liv?»«Du kjenner loven», fastslo Jesus som selvfølgelig visste hvilken fagmann han hadde med å gjøre; «hva står det der?». Jo, «du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv», svarte den lovkyndige, korrekt nok. «Men hvem er min neste», fortsatte den lovkyndige, som dermed måtte ta stilling til Jesu fortelling:
En mann lå forslått i veigrøfta etter et overfall. Folk med viktige tjenester i Templet, en prest og en levitt («kirketjener»), som faktisk hadde hatt lov til å hjelpe mannen uten å bli «uren», valgte å gå forbi og lot ham bli liggende. En samaritan, som ble foraktet og sett ned på som «uren», stanset og sørget for at den skadde mannen fikk pleie og omsorg. «Hvem gjorde rett?», spurte Jesus. «Den som viste barmhjertighet mot ham», svare den lovkyndige (uten å ta ordet «samaritan» i sin munn). «Du svarte rett. Gjør selv likedan», sa Jesus.
– Det Jesus forsøkte å få den lovkyndige til å forstå, var at loven handler om relasjoner, sa pastor Christina. Å elske Gud er en relasjon, å elske vår neste er en relasjon. Og det handler ikke om hvem som er min neste, men hvem jeg er en neste for. Vi er, og skal være, en neste for den som treger det – uansett, understreket Christina. Noen ganger kan det være å ringe 113, tilby en Kleenex eller litt hostesaft, besøke noen på sykehuset og be for dem – andre ganger kan det hende at vi må gjøre noe som krever enda mer av oss, sa Christina som også viste et videoklipp fra Disneyfilmen «Frozen» hvor den stivspekte prinsesse Anna tiner av sitt eget varme hjerte etter å ha reddet søsteren Elsas liv og dermed bryter den iskalde forbannelsen.
– Å bli formet av Guds kjærlighet – det er nåde, sa Christina. Å elske Gud elske Gud med alt vi er (av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand) – det gjør noe med oss; som at vi ser våre medmennesker, stopper opp og tar oss tid til å vise litt kjærlighet. Og vi skal møte mennesker slik Jesus møtte mennesker – uavhengig av sosial status/rase, nasjonalitet og rang.
– Å bli formet av Guds kjærlighet – med alt det fører med seg, er en del av det vi metodister kaller den helliggjørende nåde – nåden som hjelper oss å bli lik(ere) Gud, å la kjærlighet til andre fylle livene våre mer og mer. Å formes av Guds kjærlighet, betyr å bli du den du hele tiden er ment å være. Skritt for skritt. Å elske Gud er å leve i relasjon med Gud. Å elske sin neste er å leve i relasjon med våre medmennesker, sa pastor Christina Thaarup.
Gudstjenestereferat og foto v/ Ole-Einar (Andersen) – og noen hovedpunkt fra Christinas preken, slik han hørte den.
—
Og her er bibelfortellingen som lå under hele gudstjenesten:
Lukas 10: 15-37
Den barmhjertige samaritanen 25 Da sto en lovkyndig fram og ville sette Jesus på prøve. «Mester», sa han, «hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» 26 «Hva står skrevet i loven?» sa Jesus. «Hvordan leser du?» 27 Han svarte: « Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.» 28 Da sa Jesus: «Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve.» 29 Men han ville rettferdiggjøre seg selv og spurte Jesus: «Hvem er så min neste?» 30 Jesus tok dette opp og sa: «En mann var på vei fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød. 31 Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei. Han så ham, men gikk utenom og forbi.32 Det samme gjorde en levitt. Han kom, så mannen og gikk rett forbi. 33 Men en samaritan som var på reise, kom også dit hvor han lå, og da han fikk se ham, fikk han inderlig medfølelse med ham. 34 Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem. Så løftet han mannen opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham. 35 Neste morgen tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: ‘Sørg godt for ham. Og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.’ 36 Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere?» 37 Han svarte: «Den som viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus: «Gå du og gjør som han.»
I anledning den flotte og viktige globale klima-streikeaksjonen som ungdommer over hele verden gjennomfører i dag, fredag 20. september, (og neste fredag 27.september) understreker vi at kirken vår, the United Methodist Church støtter kampen for klimarettferdighet.
“All creation is the Lord’s, and we are responsible for the ways in which we use and abuse it. Water, air, soil, minerals, energy resources, plants, animal life, and space are to be valued and conserved because they are God’s creation and not solely because they are useful to human beings.”
(fra våre «Sosiale Prinsipper» §160)
Under finner du faktaark fra Geberal Board of Church and Society. Vi anbefaler også linker som disse:
Vi var 53 som kom til gudstjenesten søndag 15. september, hvorav hele 17 barn! 14 av disse ble med opp på kirkeloftet til oppstarten av den nye søndagsskolen vår, og ble dermed de første «tårnseilerne» i Trondheim Metodistkirke. Pangstart!
Før barna gikk til søndagsskole, fikk de også åpne kofferten sammen med pastor Christina ved alterringen. Den inneholdt et tøystykke med mange sauer, både grå og hvite. Noen hadde fått et kryss teipet over seg, som om de de var strøket eller ikke hørte hjemme der. Men det gjorde de! Teip-kryssene ble fjernet, for alle har en plass i flokken. – Hvis Jesus sier du er en del av hans saueflokk, så er du det. Ingen andre bestemmer det, fastslo Christina.
Etter kofferten og barnesangene, samlet søndagsskolelærer Guttorm (Tysdal) barna framme i kirken, før de dansende gikk ned midtgangen og opp den mørke, frydefullt «skumle» vindeltrappa opp til det gule, nyoppussede kirkeloftet. Der hadde de en flott liten time sammen med Guttorm, tegnet hver sin Tårnseiler (svale) som de skrev navnet sitt på, lekte og sang. Tilbakemeldingene under kirkebakkekaffen var entydig gode. Ungene ville komme tilbake til neste Tårnseiler-søndagsskole!
De neste Tårnseieler-søndagsskolene i høst blir søndag 20. oktober og 10. november. Før det har vi flere familiegudstjenester! Følg med i kirkekalenderen! Til vårem blir det hyppigere samlinger for Tårnseilerne!
NB: Klikk på hvert enkelt av bildene, så får de se dem større!!
Det ble en god gudstjeneste med gledelig mye folk, og med en energi og stemning som var følbar. Alle generasjoner, og vel så det, var representert. Fra noen måneder gamle babyer til superveteraner på 92+ år! Takako (Ueno) spilte orgel. Ernestina (Osei) sang en vakker og inderlig lovsang og assisterte pastor under nattverden. Bjørg (Burkeland) og Amelia (Adubeaq Hagan) var kirkeverter. Synnøve (Sivertsen) ledet an i barnesangene med bevegelser. Asbjørn (Stjern) styrte teknikken.
Oppsøkende nåde
I sin preken til de voksne, hadde Christina samme budskap som til barna, men nå med utgangspunkt i den såkalte Johannesprologen (Joh 1:1.12) – om Ordet som tok bolig iblant oss, eller «slo opp sitt telt», som den hebraiske grunnteksten også kan oversettes med. Og det er et bilde på Jesu nærvær som pastor Christina likte. En bolig, et hus, er liksom mer fastlåst og geografisk bestemt. Et telt kan flyttes – for å være der vi til enhver tid er.
– Det er Guds måte å vise sin kjærlighet på, understreket Christina; det er som om Gud sier «Jeg vil være der du er – for å vise deg hvem jeg er.»
Gjennom Jesus kom Gud til alle; det er nåde. Nåden oppsøker oss, med alt vi trenger for å være menneske. Men den tvinges ikke på oss. Gud har valgt å gi oss et valg; det er også nåde, sa Christina som fortsatte med å sitere Gud slik hun hører ham si: «Jeg elsker deg. Hvis du vil leve et liv i fellesskap med meg, så kan du det!» Jeg tror på potensialet i deg, som det mennesket du er skapt til å være. Min nåde følger deg alltid.»
Nåden er Guds å gi
– Av og til misforstår vi, sa Christina. Vi tror at når vi har fått nåden, så er den vår eiendom. Vi vil liksom hjelpe Gud å forvalte nåden, være med å bestemme hvem som skal få den, og i hvilken dosering. Det har dessverre skjedd gjennom kirkehistorien, og skjer fremdeles i dag, beklaget hun.
– Men nåden er Guds å gi – vårt privilegium er å ta imot, sa Christina. Derfor understreket hun også at alle var velkommen til nattverden senere i gudstjenesten, også uten å kalle seg «kristen».
– Ingen av oss kan bestemme hvem som er «verdig» til å motta nattverden eller ikke. Uansett tro eller tvil; det eneste som teller er at du ønsker å møte Jesus. Alt annet er uviktig, sa pastor Christina Thaarup.
Og under «kirkebakke-kaffen» etter gudstjenesten summet det som vanlig godt og lenge! For som jungelordet sier: «De’ e’ trivelig’ i Metodistkirka, sjø!»
Foto og gudstjenestereferat – og tanker fra pastor Christinas preken v/ Ole-Einar (Andersen), slik han hørte den
Mange metodister var vi ikke bak banneret vårt i Trondheim Pride 2019, men nok til at «Metodister på Pride», i surt og gjennombløtt tidlig høstvær, fikk synliggjort at menigheten vår fortsatt er inkluderende, romslig og åpen for alle. Dessuten vet vi at opptil flere metodister/affilierte gikk paraden sammen med andre lag/organisasjoner, så vi var absolutt med!
Etter gudstjenesten søndag var det også opptil flere som ga uttrykk for at de syntes det var flott at menigheten/kirken var representert, og varslet at de selv ville bli med å gå paraden neste år! Det blir bra!
– Jesus pekte på barna som forbilder i troen og satte dem i fokus. Da er det viktig at også vi satser på barna, og gir dem lyst til å komme til kirken, sier Guttorm Tysdal. Søndag 15. september står han for oppstart av søndagsskole på kirkeloftet under gudstjenesten.
Her blir det søndagsskole!
Guttorms motivasjon og drivkraft for å ta på seg dette viktige oppdraget, er soleklar: – Jeg vil at alle småbarnsfamilier, barn og voksne, skal oppleve gleden ved å ville dra til kirken på søndag, kose seg i kirke, og ville tilbaketil kirken. For jeg tror nok jeg har mange med meg når jeg sier at det kan være et forferdelig slit, hvis det ikke er et godt opplegg for barna, sier Guttorm.
Fortelling, undring og sang
– Hva blir innholdet i søndagsskolen vår?
– Jeg hadde ett krav til å påta meg oppdraget – at vi må ha et fast opplegg. Derfor satser vi på det anerkjente «Sprell Levende», som noen sikkert kjenner til. Det innebærer stor variasjon i opplegg og utstyr. Vi vil nok særlig fokusere på fortelling, undring, oppdrag og sang, forteller Guttorm.
Et slikt fast opplegg hjelper til å skape en trygg ramme rundt hver samling, og gjør det også enklere for flere å «steppe inn», sier Guttorm som har sikret seg Hannah (Burkeland), Ellisiv (Sivertsen), Trygve (Sivertsen) og Bjørn-Gunnar (Andersen) som medledere og støttespillere.
Guttorm har også hatt et møte med kretskonsulenten i «søndagsskolen.no» (Jon Øyvind Vik-Haugen) oppe på kirkeloftet, hvor opplegget og planene ble gjennomgått. Vik-Haugen ble begeistret for det renoverte rommet, og for oppstart av søndagsskole.
– Jeg har lenge ønsket å kunne være med å bidra i Metodistkirken igjen, forteller Guttorm. Vi er nå over i en fase der vi kan tillate oss å ta på oss litt ekstra oppgaver. Vi kjenner det har manglet en viktig brikke i familielivet, og derfor vil vi starte søndagsskole også for våre barns skyld.
Raus og åpen menighet
– Jeg opplever Metodistkirken i Trondheim som utrolig raus, åpen og gjestfri. Den er allerede et godt sted for småbarnsfamilier, og menigheten trenger enda flere slike, nå og framover. Et søndagsskoletilbud kan forhåpentlig bidra til det. Metodistkirken i Trondheim har tradisjon for søndagsskole og fokus på barn, og potensialet er stort. Jeg kjenner at jeg gleder meg til oppdraget, sier Guttorm.
Han går for en «forsiktig start», med søndagsskole én søndag i måneden. På lengere sikt er målet søndagsskole på hver gudstjeneste som ikke er lagt opp som en familiegudstjeneste.
Søndagsskolen får navnet «Tårnseilerne (MiT)* , og skal ha tilhold oppe på det nyoppussede kirkeloftet. Der er det gjort en fantastisk innsats, med Bjørn Gunnar (Andersen) i spissen, og rommet framstår nå som innbydende for kreativ utfoldelse og bibelfortelling, mener Guttorm.
* Tårnseilerne (som også fantes i Palestina på Jesu tid) er en av verdens raskeste fugler. Den kan være i luftenes par måneder i strekk… Når den kommer så langt nord som til Trøndelag, tar den gjerne hvilepauser på høye hus i byen. Den trives godt på tårn, og slik sett passer vårt kirketårn bra. Der vil den være den trygg, og har god utsikt. På takkedagen i juni, klippet barna ut bilder av tårnseilere. De bildene finnes allerede på kirkeloftet, som er så nære kirketårnet vårt som vi kommer! På kirkeloftet er det også runde vinduer med spennende utsikt. Rent billedlig er tanken at søndagsskolen vår skal gi både utsikt og innsikt.
(For å kvalifisere for offentlig tilskudd, blir det en årlig deltaker/søndagsskoleavgift på 50 kroner.)
Lørdag 14. september går årets Trondheim Pride-parade. Også i år blir det selvfølgelig en egen «Metodist-seksjon» i paraden. Vi håper og oppfordrer alle som føler det riktig, å stille opp! Og søndag kan du komme på gudstjenesten vår og høre pastor Christina preke over teamet «Nåden er Guds å gi». Der vil hun blant annet understreke at Guds nåde er for alle!
Vi vet at en del metodister bruker å gå i Pride-paraden sammen med andre organisasjoner/lag/foreninger de er medlemmer av, og det er flott. Men akkurat i år håper vi flest mulig velger å gå som kirkemedlem/venn! Kirka vår, The United Methodist Church, befinner seg i en meget dramatisk og spent situasjon på grunn av homofilispørsmålet. En så fyldig metodistseksjon som mulig, vil være et bra statement fra Trondheim!
Derfor oppfordres alle medlemmer, menighetsbarn og venner av menigheten, som føler at det er riktig og viktig for dem,å stille opp under parolen «Metodister på Pride». Vi vil gå bak et banner som Anne Jorunn (Midtkil) har laget, og som allerede fikk sin «debut» under Oslo Pride i juni! Vi vil også sørge for at metodist-seksjonen vår går nære/sammen med våre lutherske (og andre) venner i «Kirken i Pride».
Det er over 100 organisasjoner som er påmeldt til årets parade. Derfor blir det to oppstillingsplasser. (Ytre Kongsgård og Trondheim Katedralskole). NB: Vi skal møte og ha avmarsj fra Katedralskolen! Oppstillingen starter kl. 11.30 og det er avmarsj 12.30. Har du et instrument (som tåler regn…) så ta det gjerne med. Arrangøren ønsker liv og røre i paraden! Paraden avsluttes på i Munkegata mellom Torvet og Nidarosdomen med stort show.
Dette er ruta for årets Trondheim Pride
Klokken 10.00 arrangerer «Kirken i Pride» en Pride-frokost i Waisenhuset (rett bak Vestfronten/Nidarosdomen) Det er en såkalt «kurvfrokost» hvor folk tar med seg brød, pålegg etc som bidrag til et felles frokostbord! Metodister er hjertelig velkommen til denne frokosten.
– Det gjør noe med oss å bli sett. Sett som den vi er, sa pastor Christina i sin preken på gudstjenesten søndag 8. august. – Slik noe skjedde med Sakkeus da Jesus sa til ham: «Jeg har sett deg. Det er derfor jeg kom». Sakkeus ble gjenreist som menneske – det mennesket Gud hadde skapt ham til å være.
Høstens hovedtema i Trondheim Metodistkirke er «NÅDE», og vi var 40 små og store som fikk gleden av å oppleve søndagens gudstjeneste. Synnøve (Sivertsen) ledet, og Takako (Ueno) var organist. «Nåde å bli sett»var gudstjenestens tema. Det kom også fram da Christina åpnet kofferten sammen med barna; og fant briller, kikkert, kontaktlinser og andre saker som hjelper oss å se godt. En som også ble sett litt ekstra, var Syvert )Nørsett) som akkurat i dag fylte 75 år. Det ble markert med bursdagssangen som et tilskudd til liturgien…
Christinas preken tok utgangspunkt i den kjente Sakkeus-fortellingen i Lukas 19:1-10. Det vil si, hun tok også med seg den foregående konteksten; hendelsen ved byporten inn til Jeriko hvor Jesus møtte en blind tigger som trosset folkets oppfordring om å holde kjeft og ikke rope på Jesus. Tiggeren ga seg ikke. Han ble sett (og hørt) av Jesus som oppfylte hans inderligste, høyeste ønske; å få synet igjen. I denne jublende stemningen var det Jesus og en folkemengde gikk videre inn i Jeriko – og vår prekentekst.
Kom ned – jeg vil bli kjent med deg
Den styrtrike overtolleren Sakkeus’ situasjon og status var helt annerledes enn den fattige tiggerens; men én ting hadde de til felles – de var ikke vel ansett blant folk, riktig nok av vidt forskjellige årsaker. Tiggeren var sett ned på fordi han var blind og fattig; Sakkeus var direkte hatet fordi han hadde skodd seg og bygget rikdom på folkets regning. Og begge fikk en livsforvandlende opplevelse i møtet med Jesus.
Av en eller annen grunn ville Sakkeus se Jesus; vi vet ikke hvorfor. Det forteller Lukas ikke noe om. Kanskje hadde Sakkeus hørt ryktet om Jesus, og visste at han var i nærheten. Det var uansett ikke nok for ham. «Jeg må se ham selv», tenkte Sakkeus. Han løp i forveien og klatret opp i et tre – to handlinger i strid med hva en mann av hans verdighet og status normalt ville gjort.
– Det er ikke lett å se ut av de tette grenene og bladverket i et morbærtre, påpekte Christina. Så kanskje ville Sakkeus ikke bare se Jesus med egne øyne, men også gjemme seg slik at ingen skulle oppdage ham? Men Jesus stopper ved treet, og det er som han sier: «Jeg har sett deg Sakkeus – for det var jo det du egentlig ville. Kom ned. Vi skal snakke sammen og spise sammen. Jeg vil bli kjent med deg».
Sett og møtt
Folk ble opprørte; av alle mennesker i denne byen, Jesus, er Sakkeus en av de du slett ikke skal besøke. Men i det øyeblikket han ble sett, skjedde det noe med Sakkeus – han ville gjøre alt godt igjen – og tilbakebetale alle hadde krevd for mye penger av, mye mer enn han egentlig trengte.
– Alt fordi han ble sett og møtt på en måte ingen hadde sett og møtt ham på før, sa pastor Christina. Møtet med Jesus gjorde at Sakkeus ble gjenreist og oppreist som menneske – det menneske Gud hadde skapt ham til å være. Jesus så hvem han var, ikke hva han hadde gjort.
Det gjør noe med oss å bli sett, sa Christina. Mange i vår tid går seg vill fordi de ikke tror de er gode nok, og prøver å finne måter å kompensere det på, sa hun og trakk linjer til noen «reality-tv-show» hvor deltakerne eksponerer seg selv på måter de ofte vil angre. For noen
–Men det finnes så mange andre måter å bli sett på, og få bekreftet sin verdi gjennom, understreket Christina. I alle fall burde det være slik. Men kanskje er vi blitt dårligere til å se hverandre i vår tid?
Smak av himmel
– Det Gud vil si oss gjennom Sakkeus-hendelsen, er: «Du er sett! Du er allerede og til alle tider og i alle situasjoner sett av meg. Du er sett og elsket av meg, akkurat som den du er.»
— Vi kan lære av Jesus og måten han ser Sakkeus på, understreket pastor Christina. Vi kan øve oss på å se hverandre, se på hverandre med kjærlighetens øyne, skape hellige øyeblikk med smak av himmel. «Det var derfor jeg kom», sier Jesus; «for å se akkurat deg. Du er fantastisk i mine øyne»
– Det er nåde, å bli sett, sa pastor Christina Thaarup, – og se andre. Smak av himmel…
—
Gudstjenestereferat, foto og tanker fra pastor Christinas preken, slik Ole-Einar (Andersen) hørte den
"Vi ønsker å være en trygg, åpen, inkluderende og fordomsfri menighet for alle mennesker. Alle betyr ALLE for oss! Kirka vår er åpen for Gud, for livet, for verden – og for deg!"
