Troen må alltid leve i nåtiden. Det er troen på at Jesus fortsatt «skjer» i vår verden, som gjør kristen tro relevant i dagens samfunn, sier teologiprofessor (emeritus) Halvor Moxnes. Søndag 16. september både preker og forretter han nattverd på «Mangfold-gudstjeneste» i Trondheim Metodistkirke.

– Jeg tror det er Gud som har skapt mangfoldet i verden, og at det er en styrke at verden består av folk som er forskjellige når det gjelder rase, kjønn, språk, alder, seksuell orientering og andre ting. Det som binder oss sammen i kirken er troen på Guds kjærlighet uavhengig av forskjeller, sier Moxnes til hjemmesiden vår.

– Kristen tro er tro på Jesus, og min tro har sitt viktigste feste i ham. Jesu måte å møte mennesker på, og gi mennesker verdi, er en utfordring vi må ta videre, sier han og «avslører» at salmen «Med Jesus vil eg fara», er hans favoritt i salmeboken.

Halvor Moxnes (73 år) har gjennom flere tiår markert seg som en av landets ledende teologer. Han tok teologisk embetseksamen ved Universitet i Oslo 1971. I 30 år (1984-2014) var han professor i teologi med særlig vekt på Det nye testamente ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo. Han har også fått stor internasjonal anerkjennelse for sin forskning og forfatterskap- Moxnes har også skrevet flere populærvitenskapelige bøker som har fått meget god mottakelse. Det gjelder ikke minst «Hva er kristendom» (2013),  «Historien om Det nye testamentet»(2015) og «Historien om Jesus»som ble utgitt i 2017 – (alle er bøker som anbefales på det sterkeste, red.anm) Moxnes forsker særlig på Det nye testamente, familie, seksualitet og kjønnsroller, kulturell kontekst for bibelfortolkning, den historiske Jesus og sosialantropologi og bibeltolkning.

Moxnes har også i en årrekke markert seg som en sterk talsperson for homofiles stilling og plass i Den norske kirke.

Tro, håp, kjærlighet og liv

– Det er skrevet hyllekilometer med teologisk litteratur. Hvorfor er fortsatt teologisk forskning/arbeid viktig?

– Fordi troen alltid må leve i nåtiden. Hva det betyr å tro på Gud, må alltid prøves ut i den verden vi lever i, og møte mennesker med de utfordringene vi har.

– Hva er kirkens rolle og oppgave i vår verden?

– Jeg synes en av takkebønnene etter nattverden i den lutherske kirken uttrykker det. Der takker vi for at midt i tvil og fortvilelse gir Gud løfte om tro og håp; i en verden av hat og død gir Gud løfte om kjærlighet og liv. Å forkynne dette er kirkens viktigste oppgave – og så kommer alle andre oppgaver med å støtte alle livskrefter i verden.

– Jeg er veldig glad for invitasjonen til å komme til Trondheim Metodistkirke og delta i deres «Mangfold-gudstjeneste» i Pride-helgen. Jeg er også glad for at metodister i Trondheim viser at dere tar et ansvar for å arbeide med forholdet til homofile og lesbiske kirkemedlemmer, sier Moxnes.

Vi for vår del vil oppfordre «alle», metodister og andre, til å komme på «Mangfold-gudstjenesten» og høre Halvor Moxnes preke og gjerne delta i nattverden. Metodistkirkens nattverdbord er i alle fall åpent for alle!

– Hvilken kjennskap og kontakt har du hatt med metodistkirken?

– Jeg har jo hatt studiekamerater og venner fra metodistkirken, men ikke mye direkte kontakt med kirken. Men under studietiden i USA på 1970-tallet ble jeg klar over hvor mange fra de ulike metodistkirkene som deltok i borgerrettighetsbevegelsen og støttet Martin Luther King.

– Hva er din «troshistorie»?

– Jeg ble avgjørende preget av ungdomstiden på Hamar da Kristian Schjelderup var biskop. Biografien som ble skrevet om ham het «Mannen som ville åpne kirken», og det var Schjelderup som ordinerte den første kvinnelige (lutherske, red anm…) presten i Norge. I det kristelige Studenterforbundet møtte jeg frigjøringsteologien og overbevisningen om at kristen tro måtte føre til rettferdighet og kamp mot undertrykkelse. Og i Åpen Kirkegruppe for homofile og lesbiske, lærte jeg hvor avgjørende det er at vi kan tro at vi alle er skapt i Guds bilde.

Sammen med Jesus

– Har du en favoritt-salme, og hvorfor den?

– På folkeskolen på Vestlandet sang vi ofte Elias Blix’ salme «Med Jesus vil eg fara på livsens ferd ilag», og siden min tro har sitt viktigste feste i Jesus, er jeg fortsatt veldig glad i den. (red.anm: derfor gjengir vi den salmen på slutten av dette intervjuet. Vi vil også synge den på Mangfoldgudstjenesten)

– Hva med en favoritt-bibelfortelling og hvorfor?

– Jeg tror det må være fortellingen om Emmaus-vandrerne i Lukasevangeliet ( 24: 13-35) og hvordan de ble ledet til å kjenne Jesus igjen. Han hadde en lang samtale med dem, men det var først da «han brøt brødet,» at de kjente ham. Det er en eksempelfortelling om nattverden, om hvordan det er en konkret handling som skaper tro.

Sjokkopplevelse

– Uten å bli altfor se-og-hør’sk, kan du si noe om når du ble bevisst din homofili, og evt. hvorfor du har valgt å leve i «sølibat»?

– Det var ved slutten av studietiden, gjennom en helt uventet forelskelse, at jeg ble klar over at jeg var homofil. Det var personlig en sjokk-opplevelse, men heldigvis ikke et religiøst problem. Den teologiske utdannelsen jeg fikk på Teologisk Fakultet ved Universitetet i Oslo, hadde lært meg det som det tok lang tid for den lutherske kirken å skjønne; at Bibelen ikke snakker om kjærlighet mellom mennesker av samme kjønn. At jeg ikke er gift eller har en partner skyldes derfor ikke et valg av sølibat, men at jeg – som mange andre – ikke har truffet noen som ble en partner. Men som mange andre har også jeg levet et godt liv med mange venner, forteller Halvor Moxnes.

–

Litt mer om Moxnes

Halvor Moxnes ble født i Sokke i 1944 og tok artium ved Hamar Katedralskole. Han er cand.theol. fra Universitet i Oslo (1971). Han ble dr.theol. i 1978, etter studier i USA og England, på avhandlingen «Theology in Conflict. Studies in Paul’s Understanding of God in Romans»)og professor ved Teologisk Fakultet i 1984.

I tillegg til professoratet i Oslo, har Moxnes hatt flere lengre studieopphold ved universiteter i USA, Canada og Storbritannia, og deltar fortsatt i flere internasjonale bibelfaglige organisasjoner.

Hans faglige interesser har i mange år vært knyttet til å utforske Det nye testamente og urkristendommen ved hjelp av samfunnsfaglige perspektiv; de siste årene tematisk knyttet særlig til studiet av den historiske Jesus, seksualitet og kjønn, spesielt maskulinitet. Et annet tyngdepunkt er de kulturelle forutsetninger som ligger under våre tolkninger, studert på fremstillinger av den historiske Jesus i lys av utviklingen av nasjonalismen i Europa i 19.århundre. Begge disse temaområdene reiser spørsmålet om hermeneutikk og bruken av bibeltekster i en fler-kulturell og -religiøs sammenheng.

Og her er, som lovet, hans favorittsalme,

«MED JESUS VIL EG FARA»

skrevet av Elias Blix i 1875:

Med Jesus vil eg fara
på livsens ferd ilag.
Gud, lat den samferd vara
alt til min døyand dag!
Det er mi høgste æra.
Det er mi største ros.
Hans fylgjesvein å vera,
og vandra i hans ljos.

Min Jesus, sannings stjerna.
Lys opp min mørke veg!
Mitt hjarta vil så gjerna 
få flygja etter deg.
Du lyser enn i verdi
som før frå Betlehem.
Ver du mitt ljos på ferdi
til heim med deg eg kjem.

Min Jesus, gjævast givnad,
min eignalut og skatt!
I all min sorg og livnad
meg støtt for auga statt!
Som vesle blomen trugen
ser opp mot sol og dag,
til deg så vender hugen
til deg kvart andedrag.

Min Jesus, Sarons lilja,
bløm fagert opp i meg!
Lat ingen ting meg skilja
og riva bort frå deg!
Du vintre i Guds hage,
min kjære Herre Krist,
unn også meg den lage
å veksa som din kvist!

Du til di grein meg sette
alt i min fyrste vår.
Med livsens dogg meg vætte
gav sol og signa år.
Du vil og vokster gjeva
alt til min siste slutt:
Lat meg i deg få leva,
i deg få anda ut.

---

Velkommen til Trondheim Metodistkirke, Halvor Moxnes!

MELD DEG PÅ! NÅ! Kanopadling, gudstjeneste, sang og musikk, zipline, klatrevegg, god mat og godt fellesskap. Høstens vakreste metodisteventyr, menighetsturen til Søvassli Ungdomssenter og Leirskole nærmer seg! Det er med stor glede og forventing alle medlemmer og venner av menigheter oppfordres til å bli med på årets tur som skjer helgen fredag 28. til søndag 30. september!

Ekstra hyggelig er det at vår nye pastor, Lars-Erik Nordby, blir med på menighetsturen. Benytt denne anledningen til å bli enda bedre kjent med ham!

Påmelding gjøres jo før jo heller til Sylvi Larsen Strømme!

Mail: sylvi-ls@online.no

SMS / telefon: 918 21 621

Du finner mer informasjon om menighetsturen  på denne linken:

SØVASSLI KALLER PÅ DEG!

Vi har nok en gang fått veldig hyggelige priser.

Prisene gjelder for overnatting og alle måltider!

0-3 år: gratis!
4-6 år: 550.-
7-9 år: 710.-
10-12 år: 880.-
13-18 år: 1100.-
Voksne: 1260.-
Studenter: 625.- NB!

Max pris pr. familie
(foreldre og barn): 3950.-

Vi har etter hvert hatt mange fine turer til Søvassli Ungdomssenter  og leirskole på Hemnkjølen – og i år blir intet unntak! Det ligger på alle måter an til bli en samling med d stort utbytte for både sjel og kropp! 

Søvassli Ungdomssenter og Leirskole ligger langs E39, ca 70 km sør-vest for Trondheim.  det tar ca fem kvarter å kjøre. Leirtstedet er omgitt av fint turterreng og har mange aktiviteter å tilby for hele familien.  

Innkvarteringen skjer i leirskolens internat, på 2-5-manns rom. Alle rommene har eget bad (WC og dusj). Alle måltider er inkludert i prisen! Stedet har store, romlige lokaler som gir godt armslag for aktiviteter også innendørs.

Bli med!!

 

 

 

– Gud er ingen lokal stammegud, men himmelens og jordens skaper og herre. En Gud for alle folkeslag. En Gud som er nær og bryr seg om alt og alle, sa vår nye pastor Lars-Erik Nordby i sin preken på samlingssøndagen 26. august. En preken hvor han også oppfordret menigheten til å være åpen for de anledninger Gud vil sende oss, og åpne kirkens dører.

Vi var over 40 tilstede på samlingsgudstjenesten som ble en flott start på det nye arbeidsåret. Samlingsgudstjenesten ble innledet med Wesleysalmen «Kjærlighet som ei har like».  Senere sang vi «Raus og romslig er Guds nåde»,«Til himlene rekker din miskunnhet Gud»og «Vårt alterbord er dekket», før «I sing the grace of God within you»  avsluttet gudstjenesten. (Den er forresten så fin at vi gjengir den i sin helhet på slutten av denne «reportasjen»)

Flere av menighetens legfolk var aktivt involvert i samlingsgudstjenesten. Takako fra Japan spilte orgel. Dagens bibeltekster ble lest av Diana fra Italia og Tamisha fra Antigua. Ernestina fra Ghana sang lovsang og assisterte ved nattverdsutdelingen. Synnøve fra Trondheim hadde «kofferten»/samtalen med barna. Nozawa fra Japan/USA (feltprest i US Marines) lyste velsignelsen og Ole-Einar fra Trondheim ledet. Og etter gudstjenesten var det kirkekaffe i Wesleysalen hvor det var skikkelig samlings-summing  rundt bordene.

Omsorg for alle

Pastor Nordby hadde valgt beretningen om innvielsen av Salomos tempel  (1. Kongebok 8) som sin prekentekst. Han gjorde akkurat som prekentittelen signaliserte; fra det han kalte en «utrolig rik tekst» trakk han på en inspirerende og utfordrende måte linjene «Fra Salomos tempel til kirken på Lilletorget og videre ut i verden».

– Vi hører om hvordan Guds herlighet fyller templet, og hvordan den kloke Salomo forstår at Gud ikke er den lokale stammeguden som kanskje også noen i dag kan fristes til å tro, sa Nordby. – Salomo ser for seg at fremmede som kommer fra land langt borte, kommer for å tilbe himmelen og jordens Gud på dette sted. Gud er ikke lenger bare Israels Gud, men Gud for alle folkeslag! Siden Gud har skapt himmelen og jorden finnes det ikke noe eller noen han ikke har omsorg for eller bryr seg om, understreket pastoren og påpekte at begivenhetene i Salomos tempel viser seg å være aktuelle også i vår tid.

Vi er ikke universets herrer

Nordby viste til at Salomos innvielsesbønn ble svært så aktuell for mange gjennom den varme sommeren vi har lagt bak oss (se 1. Kongebok 8:35): – Også vi har jo nå opplevd at himmelen kan lukkes og det ikke kom regn. Vi kan til og med forstå at dette har med synd å gjøre, for mange undrer seg nå på om at dette er et resultat av vår grådighet og vår måte å utnytte Guds gode gaver på.  Ja, hadde vi lest hele teksten ville også sett at Salomo vet at både hungersnød, pest, fiender og sykdom er reelle trusler som truer. Vi lever i en tid hvor vi er i ferd med å oppdage at vi ikke er universets herrer som med vår intelligens kan finne løsninger på alle farer som truer, men snarere føler vi en ny usikkerhet bre seg. Vi aner at også vi i vår tid trenger å omvende oss hvis ikke hele vår eksistens skal bli truet, Vi tåler ikke at gjennomsnittstemperaturen stiger mer, før hele klimabalansen rokkes, sa Nordby.

Tilfluktssted

Vår nye pastor knyttet også konkrete hendelser i Trondheim metodistkirkes historie til prekenteksten og Salomos innvielsesbønn hvor kongen inkluderte fremmede fra et land langt borte: «Når de kommer og ber vendt mot dette huset, da må du høre dem i himmelen der du troner , og gjøre alt det de roper til deg om!»

 Trondheim menighet har ved flere anledninger vært villig til å åpne seg for de uventede utfordringene. Dette kirkehuset er blitt et tilfluktsted for de som trenger hjelp, et sted hvor Herren Gud selv har kunnet invitere inn de som trenger hjelp, sa Nordby og viste til det historiske samemøtet i februar 1917, til den hemmelige jødiske synagogen på kirkeloftet i 1941/42, innkvarteringen av tvangsevakuerte finnmarkinger i 1944, og kirkeasylet til muslimske Kosovo-albanere på 1990-tallet.

– Nå må kanskje også dere innrømme at ikke alt dette var en del av menighetens virksomhetsplaner, sa pastor Nordby, det var situasjoner som plutselig oppsto. Men noen var villig til å ta sjansen og åpne dørene slik at noen som trengte hjelp kunne si med salmisten: «Hvor elskelige dine boliger er, Herren Sebaot»og kanskje de også etter hvert kunne føye til: «Salige er de som bor i ditt hus, de skal alltid love deg».

Og da blir det kanskje også vår oppgave som menighet å være åpne for de anledninger Gud selv vil sende oss, slik som det har vært ned gjennom historien.  På den måten vil Guds ark ta bolig i blant oss, og Guds herlighet fylle templet på nytt.  De som åpnet kirkedørene fikk både ubehageligheter og mye ekstraarbeid, ja de satte endog livet på spill. Jeg tror ikke at de der og da så at nettopp dette var det som brakte skyen med Guds velsignelse og nærvær, , men vi som kommer etter kan se hvordan deres mot  og offervilje var det som åpnet for  Guds fortsatte velsignelse, sa Nordby.

Her og nå – og i evigheten

– Men skal vi leve nær Gud, må vi åpne oss for hans nærvær. Vi som er her har erfart at Guds selv åpenbarte seg i Vår Herre Jesus. Gjennom ham har vi lært Gud å kjenne på en ny måte, sa Nordby og viste til dagens evangelietekst og Jesu preken over brødunderet som pekte fram mot nattverden hvor Gud gir seg selv til oss slik at vi kan få leve ved og i ham.

– Hvordan dette foregår et for oss hva de greske kirkefedrene kalte mystrion,et mysterium, som de latinske kirkefedre kalte et sakrament. Hva som ligger i dette har kanskje de ulike kirker og teologer brukt i overkant mye tid på å finne ut, sa Nordby. For oss er det nok å vite at her får vi del det livet som begynner nå og fortsetter like inn i evigheten, sa han.

– Uansett er det Jesus selv som nå inviterer oss til måltidet som gir oss kraft og mot til å gjøre hans vilje og som foregriper den tid da vi skal sitte til bords med Abraham, Isak og Jakob – og Salomo- i de himmelske boliger.  Alt vi kan si er: Kom for alt er ferdig!  Kom og motta kraften og motet til å gjøre Guds vilje, oppfordret pastor Lars-Erik Nordby – og menigheten fulgte oppfordringen.

—

Som lovet; her er den newzealandske metodisten Colin Gibsons flotte salme fra 1999:

 «I sing the grace of God within you»

1) I sing the grace of God within you,

I know that grace within my soul;

and when we honor God in each other

we bring together one gracious whole.

 

2) I sing the love of Christ within you,

I know that love within my soul;

and when we honor Christ in each other

we come together, one loving whole.

 

3) I sing the Spirit’s life within you,

I know that life within my soul;

and when we honor life in each other,

the Spirit forms one living whole.

 

 

 

 

 

 

Planlegging er viktig. Samtidig må vi som menighet og kristne vise evne til å gripe de uventede utfordringene, sier vår nye pastor Lars-Erik «Lasse» Nordby. På samlingsdagen, søndag 26. august, holder han sin første gudstjeneste som prest i Trondheim. Han både gleder seg, og er spent.

Nordby var i Trondheim en snartur i juni, og møtte da både personalkomiteen og gudstjenestekomiteen. Han har også hatt flere samtaler med vår tidligere menighetsrådgiver Jon Løvland og pastor Kjell Werner Rødder som begge har tjenestegjort i Trondheim de siste to-tre årene.

– Kjell Werner fortalte meg at han fikk energi av å være sammen med menigheten i Trondheim! Jeg tror allerede jeg forstår noe av hva han mener, og er spent på fortsettelsen, sier Lasse til hjemmesiden noen dager før han kommer til Trondheim.

– Hva vil du prioritere som pastor her?

– I første omgang må jeg bli kjent med menigheten. Det gjelder både organisasjonen og alle som bruker masse tid, krefter og engasjement i menghetsarbeidet fra uke til uke. Jeg vil og må også bli kjent med de som av ulike årsaker ikke lenger har så lett for å komme seg ut og til kirken. Dessuten må jeg rett og slett lære å finne fram i byen, sier han.

Samlingssøndagen 26. august blir første gudstjeneste i Trondheim Metodistkirke etter to måneders «sommerferie». Gudstjenesten blir også menighetens første møte med vår nye pastor ( i 30% stilling). Lasse har hatt en travel sommer, men har absolutt begynt å «tune inn» på tjenesten i Trondheim, forsikrer han.

– Hva blir tema for din første preken? Og hvorfor det temaet?

– Vi er blitt enige om å følge Metodistkirkens tekstrekker (Revised common lectonary). En av tekstene for 26. august, er beretningen i 1. Kongebok fra innvielsen av Salomos tempel.  (Sjekk 1. Kongebok 8 ) Jeg vil forsøke å trekke linjene derfra, til vår menighet i Trondheim og veien videre.

– I gudstjenestekomiteen er vi også blitt enige om at «Guds univers» skal være overordnet motto eller tittel for høstens gudstjenester, med vekt på begrep som mangfold, skapelse, forvalteransvar, mikro/makrounivers og «Universets Herre». Dette gir jo en retning for veien vi skal gå sammen.  Så får vi se hvordan det slår ut i søndagens preken, sier Lasse.
– Er det et spesielt område/tema/aktivitet du særlig ønsker å utfordre Trondheim menigheten på som pastor?

– Det er alltid nok å ta fatt på, men erfaringen har lært meg at det er viktig å ikke legge opp ett alt for stramt program. Det er ofte i det uventede, i anledningene som plutselig dukker opp underveis, at det mest spennende ligger. Derfor er det viktig og nødvendig at vi har tid og mulighet til å gripe slike uventende utfordringer!, understreker pastor Lasse.  Samtidig er god planlegging ofte det beste grunnlaget for evnen til å vise fleksibilitet, spontanitet og kreativitet, sier han.

– Ellers er jeg opptatt av å tenke sammen med menighetsråd og personalkomite om hva det betyr å ha en prest i en deltidsstilling; hvordan prest og legfolk kan hjelpe hverandre til å gjøre en best mulig tjeneste, sier han.
– Hvordan har sommeren din vært? Noen spesielt gode hendelser/minner?

– Travel! Det tok tid å avvikle 20 års tjeneste i Betanien og å omstille meg til å bli pensjonist!  I sommer hadde jeg også min første vielse på mange år. Det var spennende, både fordi det nå er nye regler i forhold til rapportering av vigsler, men også fordi vi nå har en liturgi for vigsler som gir rom for brudeparet til å være med å sette sitt preg vigselen på en helt ny måte. Det var utrolig spennende å arbeide sammen med brudeparet for å skape en personlig vigsel innenfor de rammer som ligger fast, sier pastor Lars-Erik «Lasse» Nordby.

– Selv om det var min niese Pernille som giftet seg med sin Fartein i kommandanthagen i Stavern, så blir vigselen kirkebokført her i Trondheim.  Jeg er med andre ord allerede i gang!, sier han.

Nåden – en gave og kraft

Lars-Erik Nordby har vært prest i Metodistkirken siden 1976, og var de siste 20 årene vært forstander for Betanien i Oslo, før han ble pensjonist i juni. Teologisk plasserer Nordby seg «sentrum-venstre», og han mener kirkens største utfordring i dagens Norge er å være relevant og våge å ta ansvar.

– Vi er vant til å ta ansvar for samfunnet. Vi har en teologi med vekt på nåden, både som gave og kraft i hverdagen. Vi har med oss en forpliktelse til å bygge broer mellom kirkene, sa Nordby i et intervju som ble publisert på hjemmesiden vår 14. april. (vil du lese det intervjuet, finner du det lengre ned på hjemmesiden)

Men først og fremst er du velkommen til å høre vår nye pastor preke, møte ham og prate med ham på gudstjenesten og kirkekaffen førstkommende søndag, 26. august!

 

 

«Takkedagen» levde opp til navnet. På gudstjenesten 17. juni hadde vi sannelig all grunn til å takke; aller mest for tre nye, assosierte medlemmer i menigheten vår! Vi takket også pastor Kjell Werner Rødder og menighetsrådgiver Jon Løvland for deres tjeneste i og for menigheten med et Gullvåg-trykk og nyskrevet salme. Og takkedagen fikk mer preg av  et håpefullt «på gjensyn» enn et endelig «farvel»!

Tonen ble slått an allerede under postludiet, da de tre nye, assosierte medlemmene deltok i åpningsprosesjonen og bar bibel, nattverdsbrød og -vin fram til alterringen.  Diana og Paolo  fra Italia, og Tamisha Kindberg fra Antigua ble presentert for menigheten av pastor Kjell Werner Rødder. Tamisha er metodist fra sitt opprinnelige, karibiske hjemland, men kom til Trondheim sammen med sin svenske ektemann og deres to sønner. Diana tilhører en evangelisk menighet og Paolo er katolikk.

Det var jobber i forskningsmiljøet i Trondheim som brakte både Pisciella’ene og Kiberg-familien til byen. De fant kirken via hjemmesiden vår. I løpet av det siste året har vi lært dem å kjenne som meget aktive, sosiale og engasjerte folk som allerede har bidratt  meget positivt til menighetsfellesskapet vårt. Flott at det internasjonale preget på Trondheim menighet stadig forsterkes! Det har vi godt av!

Gullvåg-trykk og salme

På takkedags-gudstjenesten som samlet over 40 (tross gryende ferietid), fikk pastor Kjell Werner Rødder og menighetsrådgiver Jon Løvland meget fortjent takk for innsatsen fra personalkomiteens leder Sissel Johansen.

I tillegg til gode ord fikk Kjell og Jon overrakt hver sitt grafiske trykk (etsning) signert kunstneren Håkon Gullvåg, med nattverden som motiv. Et motiv som blant annet knytter an til pastor Rødders stadige understrekning av Guds alleomfattende nåde og at det skal være plass for alle ved bordet, og til fenomenet «myldremiddag» som Jon lanserte da han kom til Trondheim, og som annenhver uke samler menigheten til måltidsfellesskap.

Vel fortjent takk fikk også vår trofaste og dyktige organist Takako ueno som stadig høyner gudstjenestene med sitt spill.

En takk lå også i salmen «Raus og romslig er Gud nåde», som Ole-Einar Andersen hadde skrevet til denne dagen, inspirert av det vi har hørt og fått oppleve som menighet gjennom årene med Kjell Werner og Jon. (salmen gjengis på slutten av denne saken)

Kjell og Jon på sin side, takket blant annet for seg med å dele ut en blomst til hver eneste gudstjenestedeltaker før vi gikk ned til en kirkekaffe med ekstra kakefaktor!

Hva har du i huset?

I sin preken med temaet «Trygg i Guds hånd», tok pastor Kjell Werner Rødder utgangspunkt i bibelfortellingen om enken i Sarepta- En tekst som tegner bilde av en meget alvorlig situasjon for en liten familie. Det var krisetid. De var truet av undergang; enken kunne bli tvunget til å selge sønnene sine som slaver for å dekke gjeld.  Enken søkte hjelp hos profeten Elisja for å finne en vei ut av en desperat situasjon hun ikke så noen løsning på. En ryggmargrefleks hos en from jøde; å søke Gud – og regne med Gud under alle livets forhold. Og den lille oljeskvetten hun hadde igjen, ble nok til å fylle utallige kar – olje hun kunne selge for å dekke gjelden og redde sønnene fra slaveri.  (les hele den fascinerende fortellingen selv i 2. Kongebok 4:1-7 )!

– Vi har lett for enten å gjøre troen til en ren intellektuell øvelse og havne i ørkesløse tankespinn, eller så identifiserer vi troen med følelser og opplever at troen kjører berg-og-dalbane i takt med svingningene i følelseslivet vårt. Nå har Gud gitt oss evnen til både å tenke og føle. Troen kan ikke frikobles fra verken tanke eller følelser.  Men tro henger også sammen med handling, understreket pastor Rødder.

– Enken i Sarepta fikk konkret anskuelsesundervisning om sammenhengen mellom tro og handling, påpekte pastor Rødder. Profeten kom henne i møte med ordene: «Hva har du i huset?» Hvilken tillitserklæring! Noe har du vel, som du og Gud kan bruke, om det er aldri så lite. – Hva har du i huset, er et viktig spørsmål også for menigheten. Hva rår vi over? Hva kan vi og Gud bruke for å skape en framtid? Vi får grave det fram, ta det i bruk og stole på de gaver Gud har betrodd oss, sa pastor Rødder.

– Å sette det vi har, det vi rår over, i virksomhet kan bringe mange overraskelser – også i Guds rike.  Kanskje er vi ofte for beskjedne på Guds og egne vegne. Og vi har et løfte over vårt liv og vår tjeneste: han som kaller, utfordrer og gir oss oppdraget, han har lovet å være med oss hver dag.

– Det kan være et vågespill, men den som intet våger intet vinner. Slik vokser og modner troen, sa pastor Kjell Werner Rødder.

Raus og romslig

Her er teksten til salmen «Raus og romslig er Guds nåde» som hjemmesidens redaktør skrev til takkedags-gudstjenesten. Etter «debuten» i Trondheim er salmen nå til fri disposisjon for alle som ønsker det. Flere menigheter har allerede varslet at de vil ta den i bruk – jo flere jo bedre!

1) Raus og romslig er Guds nåde, den som ingen grenser vet.

Hans rettferdighet er både full av håp og kjærlighet.

La oss bringe nådens budskap, gjør troverdigheten stor!

La vår kirke bli et redskap for Guds frelsesplan på jord.

 

Refreng:

Gud til oppbrudd du oss fører, skap i oss en hellig trang:

«Åpne hjerter, sinn og dører!» Vekk fra fordommer og tvang!

 

2) Gud, du frelser til forvandling, du befrir fra død og dom,

kaller oss til hellig handling, ber oss si til alle: kom!

For Guds nåde gjelder alle uten forbehold og krav,

den kan håp og tro framkalle, her – og bakom død og grav.

(Refreng)

3) Fri oss i fra selvgod trygghet, gi oss vågemot og tro!

Gjør oss lydhøre for kallet: rive murer, bygge bro.

La oss freidig proklamere frihet i fra skyld og skam.

Slik kan verden konstatere at Guds rike bryter fram.

(Refreng)

4) Gud, som springer oss i møte! Krist, som gir oss livets vann!

Må vi aldri noen støte vekk fra det som frelse kan.

Helligånd, du livets giver; gi oss troens rastløshet,

og til alle si at Gud er ubetinget kjærlighet.

(Refreng)

 

Melodi / noter:Salmen synges til en meget sangbar melodi fra den gamle «Paderborn Gesängbuch»(1765). Du finner noter for vers og refreng på denne dropbox-linken: Raus og romslig – noter

(Melodien finnes også i Norsk Salmebok (Dnk)  nr. 345. NB: For å få noter nok til refrenget i «Raus og romslig», må siste halvdel av denne melodien spilles to ganger )

 

 

 

Alt har sin tid, skrev «predikeren». Det har også ansettelser i Metodistkirken. På «takkedagen», søndag 17. juni, er det offisielt slutt på pastor Kjell Werner Rødders og menighetsrådgiver Jon Løvlands tjeneste i Trondheim menighet. Hjemmesiden presenter derfor et «avskjedsintervju» med de to. Fyll opp kaffekoppen og les – for de har mye på hjertet …

Nå er de for all del ikke «avskjediget», så kall det heller et «takkeintervju» ispedd noen vemodige undertoner. Vi har hatt mange prester i Trondheim metodistkirke gjennom årene. Likevel har Kjell Werner og Jon skrevet seg inn i menighetens historie og våre hjerter på en helt spesiell måte – og på hver sin måte. De har bidratt helt avgjørende til å gi menigheten nytt håp og framtidstro.

Jon har vært her siden høsten 2015 og Kjell Werner kom i 2016. Foran «takkedagen» har vi stilt de to et knippe likelydende spørsmål, og slik har de svart:

1) Hva tenkte du om å jobbe i Trondheim menighet da du fikk spørsmålet om å ta den utfordringen?

JON: Jeg så frem til det med spenning. Det var min første menighet i denne nye rollen min som menighetsrådgiver/menighetsarbeider, og vi var nok kanskje like spent på hverandre – både menigheten og jeg.

KJELL W: Spennende! Jeg hadde jo vært pensjonist noen år da spørsmålet kom. Samtidig hadde jeg hatt et par vikariat som sjømannsprest, og var ikke fremmed for å ta nye oppdrag. Da Trondheim-utfordringen kom fra Kabinettet, var jeg derfor klar for et nytt «eventyr». Trondheim som by har alltid fascinert meg. Jeg kjente litt til menigheten, men fra langt tilbake. Jeg studerte også på metodistkirkens teologiske skole, Øverås i Gøteborg, sammen med trondhjemmerne Tore og Bjørn Meistad. Så etter en kort konsultasjonsrunde hjemme med Jorunn, tok jeg utfordringen og svarte ja.

2) Hvordan var ditt første møte med menigheten?

JON: Kjempepositivt. Jeg møtte først en meget motivert og målrettet gudstjenestekomité, og vi fikk gode planer på plass. Samtidig var planlegging av menighetsturen i gang, og den er det vel flere av oss som ser tilbake på som et vendepunkt, og et sted hvor vi fattet nytt mot.

KJELL W: Jeg klarte rett og slett ikke å vente. Jeg tyvstartet, og dro til Trondheim allerede i mai 2016 for å møte menigheten og delta i planlegging av høstens arbeide. Og før biskop Christian hadde rukket å lese lest ansettelseslisten under Årskonferansen i Stavanger, dro jeg nordover igjen. Jeg ville være tilstede under den internasjonale gudstjenesten i Trondheim I forbindelse med at eksekutivkomiteen i Kirkenes Verdensråd skulle samles i byen. Menigheten i Trondheim hadde tatt et friskt initiativ, og invitert til internasjonal gudstjeneste i vår kirke. Det «krydde» av metodister fra hele verden i byen disse junidagene, og jeg ville være en del av dette. Det var den perfekte rammen for mitt møte med «min» nye menighet. Det ble en festreise og en utrolig flott start på tjenesten min. Jeg fikk med meg samisk joik, afrikansk lovsang, møte med masse flotte mennesker og en kraftfull preken av biskop Sally Dyck. Hun talte om å våge det ukjente;  ta det første steget i tillit til at Guds løfter og nåde holder. At jeg på velkomstdagen i august fikk høste fruktene av menighetens og Jon Løvlands arbeid gjennom å ønske tre ungdommer velkommen til menighetens fellesskap som nye medlemmer, ble en ekstra glede. Jeg følte jeg fikk en «flying start».

3) Hvordan har du opplevd din tjeneste og tid i Trondheim menighet?

JON: Jeg har opplevd å få være i en menighet som er raus og som har tatt imot meg hjertelig på alle måter. Jeg har fått vokse inn i oppgaven; spesielt med tanke på forkynnelse, noe jeg aldri hadde gjort før. Jeg har også fått bruke mine gaver med sang og musikk sammen med flotte ungdommer, studenter og voksne. Det har vært spesielt flott. Jeg opplever også at jeg har fått være med å så inn noe optimisme og pågangsmot, og kanskje smittet inn litt tro på at dette kommer til å gå.

KJELL W: Jeg hadde fått med meg at Trondheim menighet var akademisk godt rustet, og jeg kjente nok på en uro for hva jeg kunne gi inn i en slik setting. Jeg bestemte meg for, og visste, at oppdraget var å «gi dem Jesus». Dessuten utfordret jeg meg selv med å arbeide mer med Wesleyansk forståelse og særpreg.

Disse årene har jeg funnet en ny glede ved å stå i prekestolen selv om jeg vet at jeg får tatt ut det beste i meg selv på tomannshånd i den personlige samtalen. Det har vært godt å få proklamere Guds grenseløse kjærlighet og peke på at kanalene for hans store nåde er vid åpne. Jeg kjenner på takknemlighet og glede over gode tilbakemeldinger, og mange gode samtaler. Tjenesten har vært meningsfull og viktig; også for mitt gudsliv og for min forståelse av meg selv og min tjeneste.

4) Hva har vært den beste/fineste opplevelsen for deg den tiden du har vært her? Og hva har vært den største utfordringen (evt. skuffelsen)

 JON: Jeg har fått et spesielt forhold til konfirmantene jeg har fått jobbe med. Det har også vært en reise for meg å ha denne undervisningen; lærerikt og givende. Når jeg søndag 3. mai i år så tre av ex-konfirmantene (2016) lede gudstjenesten med trygghet og dyktighet, så kjentes det som investeringen i opplæring og utrustning ikke bare er teori, men fungerer i praksis. Det samme kjenner jeg overfor den flotte forsangergruppen som menighetene har, med 5-6 ungdommer, studenter og voksne. Til sist vil jeg nevne studentarbeidet, som for det meste har handlet om å møtes på kirkens flotte myldredag for alle generasjoner, men som også har hatt noen treff utenom.

Den største utfordringen er nok at vi gjerne vil se kvikke resultater og vekst. Men i Bibelen står det ikke så mye om «quick fix», bare om frø, planting og vanning. Utålmodigheten kan være en utfordring, men vi må stole på at det vi har vært med å så inn, det vil Gud velsigne med vekst fremover. Det har også vært en utfordring å stadig «være i luften» og på farten, og ikke fastboende. Jeg vil som en «flyvende ressurs» aldri få naboer, venner og relasjoner som en stedlig arbeider får mulighet til, så jeg kjenner litt på det.

KJELL: Flere ting … jeg mener situasjoner eller møter. Å få være med på de årlige høstsamlingene på Søvassli og myldremiddagene på mandager ettermiddag ga innpass i en menighetsfamilie med stort rom for nærhet og dialog. Festdagene i februar 2017 under samejubileet, da kirken var fylt av festkledde mennesker som feiret og oppsøkte vår kirke i takknemlighet fordi et modig menighetsråd 100 år tidligere hadde skapt rom så samefolket kunne planlegge sin framtid. Jeg har kjent på stor glede ved å forvalte sakramentene, dåp og nattverd. Å kunne løfte brødet og begeret med  ordene … «Ta og et… drikk alle av den… Dette er Jesus kropp og blod, den nye pakt … Kom for alt er ferdig.»

Eller da sykdom plutselig rammet vår faste organist Takako, og mannen hennes, Seiki Ueno (1. konsertmester i Trondheim Symfoniorkester) steppet inn og ledet salmesangen på fiolin! Eller når forsangergruppe på opptil seks ungdommer stiller seg fram og driver sangen mot nye høyder. Det er så mye. Det er vanskelig å hente ut noen få ting når en først begynner å tenke etter.

For meg var de korte oppholdene, en gang i måneden, en utfordring. Det er ikke slik jeg liker å arbeide. Det ble mye bedre for meg da vi fikk til ordningen med 3 ukers tilstedeværelse. Men det har også sin pris. Det går da så lang tid mellom hvert besøk. Jeg er nok en person som trenger tid, tid til å bli kjent, tid til å jobbe fram de gode løsningene, tid til å bygge relasjonene. Jeg trives nok best med at ting modnes fram, og tror at den beste løsningen ikke alltid er effektive og kjappe beslutninger selv om det også trengs. En menighet trenger tid. Tid for å bygge troen og vokse i den; tid slik at tillit og kjærlighet får gode livsbetingelser. Jeg mener ting tar tid, og opplever det problematisk å skulle være med å bygge menighet mens jeg selv ikke kan være nok tilstede. Jeg var selv med på å sette disse rammebetingelsene, men det er en viktig refleksjon i ettertid, tror jeg.

5) Hvordan vil du karakterisere dagens Trondheim menighet?

JON: Menigheten har en helt annen oppfatning av seg selv enn for tre år siden, da den var nær å legges ned. Det er godt å se. Samtidig trenger den å styrkes videre, etablere et enda sterkere eierskap til visjonen og drømmen for menigheten fremover. Den må eies og leves, med hjerte på utsiden av drakten.

KJELL: Jeg har sett og møtt en raus og åpen menighet, en menighet der det er «Myttji lys å myttji varme» for å si det med Åge Alexandersen. Jeg har truffet trofaste slitere med lang fartstid i arbeidet og som fortsatt står på. Jeg har kjent og sett både viljen og evnen til å gi en ny generasjon rom i arbeidet, mulighet for egenutvikling og god oppbacking. Jeg har møtt ungdom som både vil og kan ta ansvar, og som gjør nettopp det. Jeg har fått være en del av en menighetsfamilie som vil hverandre vel, og som evner å gi det konkrete uttrykk. Jeg har fått arbeide i en menighet som er uredd og modig, som våger å si hva den mener og står for, og som slik er bærer av noe av det beste i metodistisk tradisjon. Jeg hørte rykter om en trett og sliten menighet, men har også sett vitalitet og potensiale.

6) Noen spesielle tanker/følelser knyttet til «takkedagen»?

JON: Tankene på takkedagen går i retning fra meg til menigheten, og til alle de frivillige som gjør en fabelaktig innsats gjennom året. Og en takk for årene i Trondheim som har gjort meg rik på opplevelser og velsignelser.

KJELL: De færreste av oss liker avskjeder. Vi er mye bedre på velkomster.  Men vi kommer ikke forbi at vår samarbeidsrelasjon nå bringes til opphør. Gode avslutninger er viktige, og jeg er derfor glad for at det skjer innenfor rammen av en takkegudstjeneste. Det er tid for å understreke og si takk for det vi fikk til sammen. Det er tid for å kjenne på hva vi kunne gjort annerledes, og la det påvirke valg og prosesser som former framtiden. Og, gode avslutninger gjør savn og sorg lettere å leve med. Ja, for jeg kommer til å savne dere. Selv med en så vidt liten ansettelsesprosent har jeg rukket å bli glad i dere alle. Det er viktig for meg å få sagt. Så får vi si til hverandre: «Møtes og skilles er livets gang. Skilles og møtes er håpets sang. »

7) Hva er ditt ønske/håp/bønn for menigheten vår framover? Tror du det er en metodistkirke i Trondheim om ti år?

JON: Mitt håp er at kirken lokalt og sentralt sammen klarer å finne frem til en person som på sikt ønsker å bo og jobbe i Trondheim. Det vil menigheten trenge for å støtte den spennende utviklingen som den vil oppleve fremover. For JA! Det er en sterk og livskraftig menighet i Trondheim om ti år!

KJELL: Jeg ber om at menigheten skal lykkes i å virkeliggjøre sin framtidsdrøm. Jeg vet, og kjenner meg sikker på at dere i nypresten, Lasse, vil få en dyktig og god samarbeidspartner og hyrde.  Jeg håper dere rimelig raskt også kan avklare en stabil bemanning for årene som ligger foran. Det vil gi forutsigbarhet, trygghet og sikkerhet. Jeg mener at det vil være av avgjørende betydning for menighetens framtid.

Selv om ingen kan spå om framtiden, så er jeg sikker på, ja jeg vet og er «… trygg på at han som begynte sin gode gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag.»

Om ti år? Det er langt fram dit, men Guds nåde rekker for hver eneste dag. I tillit til det, går det an å ta neste skritt, ett om gangen. Det motet har menigheten vist før.

8) Og ellers hva du ønsker å si / kommentere …..

 JON: Jeg oppfordrer igjen til det samme som jeg har sagt i mange taler og samtaler: Vi må jobbe med relasjonsbygging, og å gi Jesus videre til menneskene rundt oss. Det er så mange mennesker i Trondheim som trenger Jesus i sine liv! Og jeg ser frem til å følge menigheten som menighetsrådgiver fremover, så lenge de vil ha meg 🙂

KJELL: Utover det jeg nå har fått sagt, vil jeg heller vente til søndag og få sagt noe til den enkelte.

—

 

Inspirert av pastor Kjell Werner Rødders forkynnelse og menighetsrådgiver Jon Løvlands arbeid i Trondheim gjennom de to-tre siste årene, har hjemmesidens redaktør, Ole-Einar Andersen, dristet seg til å begå en salme. «Raus og romslig er Guds nåde»blir sunget for første gang på menighetens takkesøndag-gudstjeneste 17.juni. – At to 30%-stillinger i løpet av såpass kort tid har gitt oss så mye, er en variant av bibelfortellingen om «fem brød og to små fisk», sier Ole-Einar.

 – Slik situasjonen er innen the United Methodist Church for tiden, internasjonalt og nasjonalt, kan salmen gjerne synges og tolkes inn i den konteksten også, sier Ole-Einar i dette «selv-intervjuet».

Døgnflue?

– Har du selv noe ønske for salmen du har skrevet?

– At den vil bli sunget, i alle fall noen ganger. Om den skulle vise seg å bety noe for noen, er det supert. Fra 17. juni stilles den i alle fall til fri bruk og disposisjon for alle metodister og menigheter. Kall den gjerne en «takknemlighetsgave» fra meg til kirka mi. Ikke alle salmer er ment å bli «evergreens», men kan ha en funksjon i en spesiell tid og kontekst.  Kanskje får «min» salme et kort liv, men det er helt ok.

– Selv døgnfluer teller blant Guds ønskede skapninger; det finnes tross alt ca 2100 arter av dem, smiler Ole-Einar som mener han har skrevet en takke- og håpssalme.

 

Og slik går i alle fall «Raus og romslig er Guds nåde»:

1) Raus og romslig er Guds nåde,

den som ingen grenser vet.

Hans rettferdighet er både

full av håp og kjærlighet.

La oss bringe nådens budskap,

gjør troverdigheten stor!

La vår kirke bli et redskap

for Guds frelsesplan på jord.

 

Refreng:

Gud til oppbrudd du oss fører,

skap i oss en hellig trang:

«Åpne hjerter, sinn og dører!»

Vekk fra fordommer og tvang!

2) Gud, du frelser til forvandling

du befrir fra død og dom,

kaller oss til hellig handling

ber oss si til alle: kom!

For Guds nåde gjelder alle

uten forbehold og krav,

den kan håp og tro framkalle

her – og bakom død og grav.

(Refreng)

3) Fri oss i fra selvgod trygghet

gi oss vågemot og tro!

Gjør oss lydhøre for kallet:

rive murer, bygge bro.

La oss freidig proklamere

frihet i fra skyld og skam.

Slik kan verden konstatere

at Guds rike bryter fram.

(Refreng)

4) Gud, som springer oss i møte!

Krist, som gir oss livets vann!

Må vi aldri noen støte

vekk fra det som frelse kan.

Helligånd, du livets giver

gi oss troens rastløshet,

og til alle si at Gud er

ubetinget kjærlighet.

(Refreng)

 

Melodi / noter:Salmen synges til en meget sangbar melodi fra den gamle «Paderborn Gesängbuch»(1765). Du finner noter for vers og refreng på denne dropbox-linken: Raus og romslig – noter

(Melodien finnes også i Norsk Salmebok (Dnk)  nr. 345. NB: For å få noter nok til refrenget i «Raus og romslig», må siste halvdel av verset spilles to ganger )

Forkynnelse «al dente»

– Som gammel, lett rusten teolog, er salmen først og fremst en respons på pastor Kjell Werner Rødders forkynnelse i Trondheim de siste to årene, sier Ole-Einar. Kjell forkynner slik italienerne liker pastaen; «al dente» – perfekt med litt tyggemotstand. I tråd med moderne kostholdsråd er den også fiberrik.

– Er det noe Kjell Werner har gitt oss, så er det nettopp forsikringen om Guds raushet og hans ubetingede, grenseløse kjærlighet og nåde til alle mennesker. En Gud som aksepterer oss alle uten reservasjoner, og som arbeider for å forvandle oss totalt. En Gud som reiser opp og gjør hel, som anerkjenner og bekrefter alle menneskers verdi, og som setter mennesker i rett forhold til seg. Alt dette gjennom det jeg forstår som en kontinuerlig forutgående nåde (inkludert den frelsende og rettferdiggjørende).

Samtidig kan  Jons innsats og betydning for Trondheim menighet ikke understrekes sterkt nok. Det gjelder både hans personlige egenskaper, hans sosiale vesen, store musikalitet og måten han ledet utviklingsprosjektet vårt på. Han har også hatt en imponerende utvikling som  forkynner.

 Plutselig inspirasjon

– Hvordan og når ble salmen til?

– Helt konkret, da jeg på tidligkvelden søndag 29. april skulle skrive et referat til menighetens hjemmeside av pastor Kjell Werner Rødders preken den dagen. Jeg satt og reflekterte over prekenen jeg hadde hørt med teamet «Grenseløs kjærlighet», forteller Ole-Einar. I prekenen hadde Kjell Werner blant annet understreket det faktum at «vi er elsket av Gud, hinsides all rimelighet, utover all forstand».

Samtidig satt fruen i huset og så opptak av svensk tv’s gudstjeneste. Der sang de Britt Hallqvists salme «Det finns djup i Herrens godhet» fra 1970. Det fikk Ole-Einar til å søke opp Frederic William Fabers originaltekst «There‘s a wideness in Gods mercy» fra 1862. Dermed var salmeskrivingen i gang – og før kvelden var omme var salmen i realiteten skrevet.

Salmen ble liggende på mac’en et par uker før Ole-Einar dristet seg til å maile teksten til Kjell Werner med forklaring om bakgrunnen, og ønske om kommentarer. Kjell Werner ble også spurt om han kunne tenke seg at salmen ble sunget på takkedagsgudstjenesten i Trondheim, og det kunne han.

– Hvordan reagerte pastor Rødder?

– Han ble glad, takknemlig og rørt.

–  Og hva synes du om det?

–  Jeg ble veldig glad, takknemlig og rørt.

( Et enda fyldigere intervju om salmen og bakgrunnen for den, blir i løpet av torsdag kveld, 14.juni, å finne på Ole-Einars blogg absoluttMetodist på denne linken: Mer om «Raus og Romslig» )

 

 

 

Meget vellykket og hyggelig menighets-søndagstur til Horg Bygdetun søndag 3. juni med 20 deltakere. Etter en kort velkomst-andakt av Ole-Einar, var det tid for prat, aktiviteter og flott fellesskap i godværet. Grillforbudet ble selvfølgelig respektert, men det manglet likevel ikke på god turmat. Det blir nok flere metodist-utflukter til Horg Bygdetun! Og her er noen bilder fra turen:

Tallene er GPS-koordinatene til en av Trøndelags «ukjente perler» – det vakre Horg Bygdetun ca 43 km sør for Trondheim. ( Du finner et kart nede i artikkelen…) Uansett drar vi dit på menighetstur søndag 3. juni, og håper veldig at mange blir med! Du/dere også! Alle er velkommen, ta gjerne med venner/naboer!

Vi tar sikte på å starte med en kort andakt kl. 11.15. (Det betyr at du bør kjøre fra Trondheim senest kl. 10.15!  Så blir det aktiviteter og nyting av mat og fellessk

Værmeldingen er helt OK, og plassen er kjempefin for hele familien. MEN: Grunnet varmen og tørken de siste ukene er det innført GRILLFORBUD i Melhus kommune. Vi må derfor droppe grilling, og heller ta med oss ferdiglaget turmat!

 

 

 

Vi får disponere en flott seksjon av bygdatunet med benker og bord. Et nyreist tak gjør at vi også kan tåle noen regndråper, men det blir det jo ikke!  NB: Vi disponerer nøkkel til bom/grind – så den som nødig vil gå opp den litt bratte bakken fra parkeringsplassen, kan kjøre opp!

Bygdatunet ligger på Hovin ved E6 ca 55 minutters kjøring sørover fra Trondheim, så planlegg gjerne å starte kjøreturen senest kl. 10.15! Bygdatunet ligger til venstre for E6 når du kjører sørover, og det er skiltet fra avkjørselen til Hovin – like ved en Bygger’n-butikk (t.v.) Sjekk gjerne også Googlemaps: HORG BYGDETUN

Bygdetunet er virkelig verd et besøk – og metodistfellesskap gjør det enda bedre! Ta med deg familie, venner og kom! Det er siste søndagsutflukten før sommeren!

Horg Bygdetun har sitt utgang i et gammelt småbruk som etter hvert er tilført mange mindre bygninger og et forsamlingslokale. Her finner du en stor samling av gjenstander og redskaper, skomakerverksted, urmakerverksted og smie. I anlegget er det oppbygd en egen setervoll med bu, fjøs og løe.

Tilknyttet anlegget er en ca. 5 km lang kultursti med både kultur og naturminner. For å nevne noe, kan du finne helleristningsfelt og en høvdingegrav, et gammelt sagbruk og en husmannsplass, konglomeratvegg og isskuringsstriper. I tillegg har anlegget en egen barnekultursti med masse aktivitetstilbud, lekeplass, eventyrbru mm. Mye å utforske for den som har lyst!

 

 

Konfirmantkullet 2016 holder koken! Sist søndag, 27. mai 2018, satte de tre konfirmantene fra den gang, Hannah, Trygve og Aasmund, nok en gang sitt tydelige preg på gudstjenesten.

 

Nå er vi jo så heldige at vi ser dem jevnlig i kirka ellers også, som trofaste medlemmer. Men det var likevel et flott grep av Jon Løvland å samle dem til en «reunion» og bruke dem aktivt i gudstjenesten.  Hannah (Burkeland), Aasmund (Nørsett) og Trygve (Sivertsen) viste tydelig at de har lagt en «alen til sin vekst» på mer enn én måte, siden konfirmasjonsdagen for to år siden. De deltok med tekstlesing, sang, bønn og sdeg selv: Tre flotte ungdommer og representanter for kirka vår! Og konseptet «konfirman-reunion» bør være kommet for å bli!. Hvem er neste?

Jon Løvland prekte over teamet «Hva har du på tanken?», tankevekkende (!) og rikt illustrert. Med referanse til bil(motorer) understreket han viktigheten av at også vi som kristne trenger «drivstoff», og poengterte ulike måter vi kan gjøre det på.

Sven Nørsett (piano) ledet kirkebandet, backet av Torvald (Nørsett) på gitar og Jon (Løvland) på bass, og lovsangsgruppa  ledet an i salme- og lovsangen. Sven dro dessuten til med postludium på orgel, en kraftfull improvisasjon med utgangspunkt i Bach.

Kirkebakkekaffen sto Anne Jorunn for – denne gangen med makroner som om mulig smakte enda bedre enn sitt fargesterke, fortreffelige utseende.

Er det rart vi i Trondheim har jungelordet: «de’ e’ triveli i Metodistkirka, sjø!»? Slett ikke…