”Jeg er for konservativ for de liberale og for liberal for de konservative”, svarer biskop Hans Växby når vi utfordrer ham til å plassere seg selv teologisk. Den pensjonerte biskopen som kommende helg besøker Trondheim Metodistkirke, mener ”öppenhet och generositet” bør være kjennetegnet på en levende (united) metodistmenighet.

Biskop Växby vil både undervise om metodismens grunnverdier (lørdag) og preke på vår internasjonale gudstjeneste søndag. To anledninger som ingen som er glad i, eller nysgjerrig på, kirken vår bør la gå forbi seg!

Hans Växby  (73) kommer opprinnelig fra Nässjö i Småland i sør-Sverige. Han er utdannet metodistprest ved Øverås teologiske seminar i Gøteborg (hvor han dessuten var studiekamerat med vår pastor Kjell Werner Rødder!)

Växby har vært menighetsprest i Sverige og Finland, og har tjent som en meget avholdt biskop også for Norden og Baltikum i 12 år (som er maksimum) fra 1989 til 2001. Da gikk Hans tilbake til tjeneste som menighetsprest og var andrepastor i den svensk-finske metodistkirken i Helsingfors hvor hans kone Kaikka var førstepastor.  Men i februar 2005 ble han valgt til biskop for andre gang, og var biskop for Eurasia (inkludert Russland) ut 2012. Hans kjenner seg hjemme overalt, for «innför vår Herre er vi alle smålänninger», sier han.

Han er gift med finske Kaikka som også er (pensjonert) metodistprest. De har to sønner, Anssi og Henri, og tre barnebarn.

Foran Trondheimsbesøket, som han gleder seg til, har Hans (og han vil helst være på fornavn) stilt opp til et intervju for hjemmesiden vår.

– Hvordan/hvorfor ble du metodist og prest?

– Jeg vokste opp i en familie hvor pappa var en tenkende ateist, og mamma en tidligere pinsevenn. Men mamma var blitt utestengt fra menigheten hun gikk i, da hun i sin ungdom var kjæreste med en ikkekristen gutt. Mamma beholdt sin tro, men var uten noen menighetstilknytning. Hun gikk bare i kirken ved helt spesielle anledninger, forteller Hans.

Og noe som var spesielt den gangen, var at metodistkirken i Nässjö var fullsatt søndag etter søndag til  en samling som ble kalt ”En timma av sång”.

– Den 13. November 1957 var det folkeavstemning i Sverige (om den offentlige pensjonsordningen, red.anm). På en eller annen måte hadde mamma fått overtalt pappa og meg til å bli med til Metodistkirken på vei til stemmelokalet. I den kirken fantes en glede og sjenerøsitet som tok tak i meg, og fredagen etter spurte jeg en klassekamerat om å få bli med ham på Junior-møte i Metodistkirken. Et halvt år senere hadde jeg kommet fram til at jeg hørte hjemme der, og hos Gud, og jeg sto foran alteret og bekjente min tro på Jesus Kristus som Herre og Frelser. Det viste seg også å bli noe jeg innrettet hele livet mitt etter, sier Hans.

– Hva gjør kristen tro relevant og viktig for mennesker i dagens samfunn i 2017?

– La meg svare for min egen del, for noe av det tror jeg også kan være tilfelle for alle mennesker:

* en tolkningsramme som gjør vår vanskelig forståelige verden mulig å leve i

* en mulighet til å få kontakt med den Gud som skapte meg

* en frihet til å kunne møte morgendagen med blanke ark

* en sammenheng hvor jeg kan finne en meningsfull oppgave

– Hva er etter din mening metodismens største gave/bidrag til kristenheten?

– Bevegelsen som startet i England på 1700-tallet, og som fortsatt pågår, innebærer at mennesker våger å tro at Gud ”kan gjøre mer mer synden enn bare å tilgi den”, sier Hsn og siterer teologen Sangster.

– Hva bør kjennetegne en levende (united)metodistmenighet?

– Åpenhet og generøsitet.

– På en tabloid skala fra konservativ til liberal – hvor vil du plassere deg selv?

– For de konservative er jeg for liberal, og for de liberale er jeg for konservativ.

– Du er pensjonert (emeritus) biskop. Hva er spesielt med biskopstjenesten – og hva er din beste opplevelse?

– Det er ikke noe spesielt med å være biskop. Jeg er metodistpastor, det er min identitet, og kirken min har i noen år betrodd meg oppgaven å være biskop.  Noe av det fineste som har hendt meg er når noen etter en preken har sagt : ”jeg skjønte hva du sa!”

– Det er store spenninger innen United Methodist Church. Frykter du reelt en splittelse av kirken? Hva er evt en mulig vei videre i enhet?

– Som pensjonert biskop har jeg ikke hatt mulighet til å følge med i det som skjer innen Biskopsrådet og har dermed ikke vært tett nok på de aktuelle spenningene i kirken internasjonalt. Men min inderlige bønn er at vi skal kunne fortsette å være en (1) kirke, understreker Hans.

– Har du en favoritt-salme/sang – og hvorfor den?

– Göte Strandsjös «Som när barn kommer hem om kvällen och möts av en vänlig famn. Så var det för mig att komma till Gud. Jag kände att där hörde jag hemma.» Jeg velger den, fordi den sangen  forteller ”min story”.

– Hva med et favoritt bibelvers/bibelfortelling – og hvorfor den?

– Det må bli Filipperberevet 1:6: «Och jag är övertygad om att han som har börjat ett gott verk i er också ska fullborda det till Kristi Jesu dag.» (”Og jeg er trygg på at han som begynte sin gode gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag”.)  Det verset uttrykker min dypeste tro og overbevisning, sier Hans.

– Har du noen spesielle interesser/hobbyer – og hvorfor disse?

– Musikk, svarer Hans kontant. Nest etter Guds Ord finnes ingen ting som kan forene oss sterkere med den evige verden enn musikken!, erklærer han og referer blant annet til Martin Luthers musikteologi.

(red.anm: Luther snakket, på samme måte som Växby, om et sterkt slektskap mellom Guds ord og musikken. ”Alt i alt, nest etter Guds eget ord er musikkens edle kunst den største skatt i denne verden”, sa Luther. Han oppfattet musikk og teologi som uatskillelige størrelser, og hadde dessuten tro på musikkens egenverdi. Den talte til menneskets hjerte, den inspirerte, oppglødet, ga ro og styrke.  Salmesangen som Luther ga framtredende plass i sin reformerte messe (Deutsche Messe) fikk innflytelse på  langt utover kirkens indre liv. )

Det skal også nevnes at det fortelles om biskop Hans at han ikke bare er sterkt interessert og glad i musikk (masse forskjellig), men han kunne angivelig også spille på hvilket som helst musikkinstrument han fikk mellom hendene.

– Hvilke forventninger har du til besøket i Trondheim og møtet med Trondheim Metodistkirke?

– At jeg får dele noen øyeblikk i Guds pågående prosess med menigheten og de mennesker den er satt til å tjene, sier biskop Hans Växby.

Og vi Trondheimsmetodister gjør neppe bedre valg/prioritering førstkommende helg enn å følge biskop Hans og hans undervisning og forkynnelse! (Mer informasjon om helgens program kommer etter hvert i kirkekalenderen!)

—–

“ Jeg har ofte lurt på hva John Wesley ville sagt om vår samtid; om flyktninger, fattigdom, grådighet og umoral – også i det norske samfunnet”, sa pastor Kjell Werner Rødder i en brennaktuell preken på dagens gudstjeneste, søndag 12 november. “ Jesus utfordret makthaverne og avdekket deres urettferdighet og falskhet. Det gjorde vår kirkefar John Wesley i sin samtid, og det må kirken og vi våge å gjøre i dag”, sa pastor Rødder.

 På dagen 242 år etter at John Wesley (12. November 1775) i en preken med tittelen ”National sins and Miseries” tok et oppgjør med sider av sin samtids politikk og samfunnsforhold som slavehandel, arbeidsledighet og fattigdom, rettet pastor Rødder søkelyset mot dagens (norske) flyktning/asylpolitikk, internasjonal menneskehandel, den skrikende skjevfordelingen av verdens ressurser, og den ferske avsløringen av ”Paradise paper”  som sine eksempler.

Gudstjenesten med temaet ”Det moderne slaveri” var planlagt, og ble ledet, av to av menighetens ungdommer, Ellisiv Sivertsen og Henriette Larsen Strømme.  Og den ble en en meget aktuell start på vårt overordnede november-tema: ”Hellighet – utopi eller et ufravikelig must?” Per Anders Mortensen (piano) ledet en trio som spilte strålende. Vi hadde også besøk av 10 elever fra videregående skole som etter gudstjenesten fikk stilt sin nysgjerrighet om Metodistkirken i en samtale med pastor Rødder.

Kirken må utfordre makthavere

 (Her følger et referat av pastor Rødders brennaktuelle og utfordrende preken. Det er ganske langt, men anbefales!)

 En lydfil med sitat fra en av Wesleys prekener mot slaveriet, innledet pastor Rødders preken:

 “Give liberty to whom liberty is due, that is, to every child of man, to every partaker of human nature. Let none serve you but by his own act and deed, by his own voluntary action. Away with all whips, all chains, all compulsion. Be gentle toward all men; and see that you invariably do with every one as you would he should do unto you.»

– Wesley var sterkt engasjert i kampen mot slaveriet. Han angrep både slavehandelen og slavehandlerne (som var big business for England) , og tok til orde for boikott av varer som var avhengig av slavehandelen. Dermed utfordret Wesley sterke krefter i politikk, næringsliv og samfunn, påpekte pastor Rødder.

– Temaet for Wesleys prekener kunne skremme og provosere. Han la ikke fingrene i mellom. Han var ofte meget konkret og påtalte ”umoralske, korrupte og onde handlinger” som han mente var ”opphavet til all elendighet, synd, lidelse og fattigdom”, sa Rødder.

I dag ville løssalgspresse og sosiale medier gått av skaftet, og han ville sikkert blitt angrepet for å misbruke prekestolen for politiske formål. Men Wesley tok alltid utgangspunkt i fakta. Han brukte tid på å beskrive aktuelle forhold før han belyste situasjonen med bibelens og kjærlighetens alternativ, understreket Rødder som ikke la skjul på at han var imponert av Wesleys mot.

16 års liv i to koferter?

”Jeg har ofte lurt på hva John Wesley ville sagt om vår samtid; om fattigdom og flyktninger, om grådighet og umoral – også i det norske samfunnet”, sa pastor Rødder og ga noen konkrete eksempler:

– Flyktningmottaket i Haugesund er nettopp nedlagt og beboerne ble tvangsflyttet. ”Dere får bare ta med dere to kofferter”, var beskjeden flyktningene fikk. Noen av dem hadde bodd i Norge i 16 år! Hvordan pakker man ned 16 års liv i to kofferter – selv om de har levd på sparebluss?, spurte Rødder.Noen av de som måtte reise, kjente han og fru Jorunn spesielt godt. De var statsløse flyktninger, med seks års botid i Norge. 

– De har søkt tre ulike land om å få komme tilbake. Ingen vil ta imot dem, men norske myndigheter tror de lyver. De lever i fattigdom på et eksistensminimum. Rett nok i fri bolig, men uten rett til å arbeide eller til skolegang og sterkt begrenset bevegelsesfrihet. De må søke myndighetene om lov til å forlate bostedet så de lever i en slags husarrest. Livet er satt på vent. Dette skjer i Norge i dag. Jeg orket ikke se dem av gårde på bussen, sa en beveget pastor Rødder.

Er dette rettferdighet?

En annen gruppe flyktninger/asylsøkere han spesielt nevnte,  var voksne/eldre enslige kvinner. På norske asylmottak bor det i dag, ifølge UDI, 62 enslige kvinner over 50 år med endelig avslag på sin søknad om asyl. Deres botid på mottak i Norge varierer fra seks til 18 år.  Til livsopphold får de utbetalt 1.828 kr pr måned.  De har kun rett til akutt helsehjelp og trekking av tenner. I 2011 ble skattekortene inndratt, og de mistet muligheten til å arbeide.

– Er det dette vi kaller rettferdighet i Asylpolitikken? Kan Norge fortsette, vedstå seg et så inhumant menneskesyn som behandlingen av denne gruppen asylanter gir uttrykk for? Landets øverste ledelse må en gang for alle ta ansvar for å endre deres uverdige livssituasjon, insisterte Rødder.

Oktoberbarna

Pastoren trakk også fram den aktuelle diskusjonen om ”oktoberbarna”. I 2015 kom mange barn, umyndige flyktninger fra Afghanistan. Mange av dem hadde vært på flukt i årevis, gjennom mange land, I de fleste landene ble ungdommenes status som papirløse viktigere enn statusen som barn med helt klare krav til beskyttelse under FNs Barnekonvensjon. De ble fengslet ofte uten tilgang til verge, advokat, helsepersonell, tolk eller noen form for psykososial støtte.

– De har sett at venner ble skutt. De har opplevd forlis på Middelhavet og sett andre barn drukne. Disse mindreårige barna hadde store traumer å slite med da de ankom Norge, vårt trygge land, sa pastor Rødder. Her fikk de midlertidig opphold. De fikk venner, begynte i skole, ble vist omsorg og varme og lærte språket vårt.

– Men nå skal de endes tilbake fordi de blir myndige. Det ble altså bare en midlertidig lykke. De har fått avslag på sin klage over UDIs utvisningsvedtak. Den norske stat vil før jul sende dem tilbake til Kabul, fordi de angivelig fyller 18 år.  Mange av dem har aldri vært i Kabul før. Der vil de være alene. Uten familie som tar imot dem. Det som venter, er stor fare for forfølgelse og død.

– Er dette human behandling av mennesker? Våre politikere synes å mene det, eller kanskje er det frykten for signaleffekten som veier tyngst?

Menneskehandel

– Mange land har store utfordringer knyttet til arbeidsledighet, manglende muligheter til skole og utdanning, dårlig utbygde sosiale velferdsordninger og manglende likestilling. Store forskjeller mellom fattige og rike land, kombinert med en restriktiv flyktning- og asylpolitikk og få muligheter til legal arbeidsimmigrasjon i de vestlige landene, bidrar til å gjøre grupper av menensker sårbare for kommersiell utnyttelse. Den kan ha form av tvungen prostitusjon eller andre former for seksuell utnytting, tvangsarbeid, slaveri eller slaveriliknende praksis, og fjerning av organer som selges.

 Grådighet og fattigdom

– I årtier har vi snakket om en mer rettferdig fordeling av verdens resurser uten å få det til. Grådighet og egeninteresse står fortsatt i veien for gode løsninger. 2000 milliarder undras skatt hvert år på verdensplan Offentliggjøringen av ”Paradise paper” har satt nytt fokus på skatt og fordelingspolitikk..

– Fattigdom er mangel på livsviktige ressurser. Fattigdom handler om mer enn å ha for lite penger. Fattigdom begrenser også menneskers mulighet til å leve et verdig liv.

Kirken må påtale urett

– Hva er dette? Et politisk foredrag?, spurte Rødder etter å ha gitt disse eksemplene. Hans svar var et klart ”Nei”.

– Kirken skal ikke gi de politiske løsningene, men har en soleklar oppgave og plikt til å påtale åpenbar urettferdighet i våre samfunn, og ta de svakestes side når menneskeverd, menneskeretter og menneskers integritet krenkes, sa pastor Rødder.

Han understreket det genuint metodistiske i  formelen  ”hellighet i hjerte og liv”. Vi forkynner både en åndelig og en sosial hellighet – og frelse. Evangelisering og diakoni. Kjærlighet til Gud og til vår neste er to side av det å være Jesu disipler. Det er vår wesleyanske arv.

– Jesus var selv flyktning i Egypt de første årene av sitt liv, sa pastor Rødder. Da han  begynte sin tjeneste, talte han i synagogen i Nasaret og leste teksten fra  Jesaja 61:1-2

» Herrens Ånd er over meg,

for han har salvet meg

til å forkynne et godt budskap for fattige.

Han har sendt meg for å rope ut

 at fanger skal få frihet

 og blinde få synet igjen,

for å sette undertrykte fri 

og rope ut et nådens år fra Herren. «

– Dette var Jesu programtale. Han møtte mennesker i landsbyene, han så deres behov. Han utfordret makthaverne og avdekket deres urettferdighet og falskhet.  Også i dag må kirkens ledere si fra og utfordre de rike og mektige, sa Rødder. Snart 2000 år senere betror Jesus fortsatt oss, kirken/de kristne, til å fortsette hans arbeid – tross alle våre nederlag og feil.

– Å vite hvor mye vi er elsket, verdsatt og betrodd av ham – bør forandre måten vi ser på oss selv og de omkring oss. Kirkens oppgave og rolle er å fortsette Jesu arbeid ved å forkynne evangeliet, bibelforståelse og utføre sosialt arbeid.  Jesus utruster oss stadig med den hellige ånds kraft. Kirken har en avgjørende rolle.

– Vi er Guds ”utviklingsarbeidere” fordi hans velsignelse til en verden i nød går gjennom oss, sa pastor Kjell Werner Rødder.

(prekenreferat v/ Ole-Einar Andersen og manus)

Metodistkirken var sterkt representert under den store, tv-overførte, Reformasjonsdags-gudstjenesten i Nidarosdomen tirsdag kveld. Stephanie Buadu deltok i framsigelsen av trosbekjennelsen, tilsynsmann Øyvind Helliesen delte ut brødet ved en av nattverdstasjonene, og Maria Haukaas Mittet var solist med Nidarosdomen Guttekor!

MBU-leder Stehpanie Buadu (bildet over) som studerer i Trondheim og er aktiv i vår menighet, leste forklaringen til det andre leddet i trosbekjennelsen, og den lød slik:

”Jeg tror at Jesus Kristus er sann Gud og sant menneske. Han har vist meg at alle mennesker er like mye verd. Han gjorde opp for syndene mine da han døde på korset. Han stod opp fra de døde og lever nå. Jeg tilhører ham, og vet at han er nær meg alle mine dager.”

Stephanie var forøvrig ikledd en vakker Hallingdalsbunad som hun  for anledningen hadde fått låne av domprost Ragnhild Jebsen. Også det et stykke økumenikk i praksis!  Stephanie var både takknemlig og glad for å få delta aktivt i den historiske gudstjenesten. «Gøy», sier hun til hjemmesiden!)

Det var den katolske kirkes biskop i Oslo, Bernt Eidsvig, som ledet framsigelsen av trosbekjennelsen. I seg selv en kirkehistorisk hendelse. Forklaringen til hvert ledd ble lest av unge medlemmer av ulike kirkesamfunn.

Metodistkirkens tilsynsmann (og tidligere pastor i Trondheim) Øyvind Heliesen deltok  både i nattverdsutdelingen og  i proklamasjonen av fem i”økumeniske imperativ” som er sterke uttrykk for forpliktelser om økt kirkelig fellesskap.

 ”Vi, kristne fra ulike kirkesamfunn, vil på ny forplikte oss til å søke synlig enhet, slik at vi sammen finner fram til hva enhet betyr i praksis, og alltid har enheten som mål”,  sa Øyvind Helliesen.

Den nye lutherske biskopen i Nidaros, Herborg Oline Finnset innledet imperativene med denne erklæringen: ”Vi som er samlet fra ulike kristne kirker, er kalt til å vandre sammen i et forsonet fellesskap. Vi vil lytte til hverandre og støtte hverandre, vi vil dele vår tro og våre ulike uttrykksformer med hverandre, og søke måter å samhandle på. Slik vil vi bygge tillit og forståelse, så kirkene kan utvikle sterkere relasjoner seg imellom.”

Gudstjenesten var fra første stund gjennomsyret av ønske om å vise kirkelig fellesskap og styrke dialogen , forståelsen og samarbeidet mellom ulike kirkesamfunn ut fra en erkjennelse av at det er mer som forener oss enn skiller oss.

Preses i den norske kirke, Helga Byfuglien prekte over temaet  ”Jeg skammer meg ikke for evangeliet”. Gudstjenesten bød på mye sang og musikk. Fantastisk å høre slik massiv og velklingende salmesang fra en smekkfull nasjonalhelligdom, støttet av Nidarosdomens Domkor, Guttekoret og Trondheim Vokalensemble. Mektig!!

Festgudstjenesten i Nidarosdomen, som var spesielt vakkert lyssatt og pyntet med blant annet «Luther-roser»,  markerte høydepunktet i den norske feiringen av 500-årsjubileet for reformasjonen. Blant gjestene i den stilig lyssatte katedralen var kong Harald, kronprinsparet, Stortingets president Olemic Thomessen, 1. visepresident Eva Kristin Hansen og kulturminister Linda Cathrine Hofstad Helleland og en rekke biskoper, prester og representanter for kirke og samfunnsliv.

Stephanie Buadu fra Trondheim Metodistkirke deltar i framføringen av trosbekjennelsen under den store, direkte tv-sendte reformasjonsdags-gudstjenesten i Nidarosdomen tirsdag 31.oktober. Både kongeparet og kronprinsparet skal være til stede på gudstjenesten sammen med store deler av det offisielle Norge. 

I gudstjenesten skal Stephanie (bildet over), sammen med representanter for flere kirkesamfunn, delta i bekjennelsen av et credo (trosbekjennelse) – ledet av biskop Bernt Eidsvig fra Den katolske kirke. Dette credoet ble også brukt under reformasjonsfeiringen i Det Lutherske Verdensforbundet i mai i år, og i Nidarosdomen skal unge stemmer fra ulike kirkesamfunn lese forklaringer til de tre trosartiklene – hva betyr det å tro i dag?

Preses i den lutherske kirken i Norge, biskop Helga Byfugllien har under hele planleggingen understreket at reformasjonsdags-gudstjenesteni Nidarosdomen skal være økumenisk. Gjennom domprost Ragnhild Jebsen ble vår menighet oppfordret til å finne en ung representant til å delta, og Stephanie Buadu tok utfordringen på strak arm. Stephanie er Oslo-jente med røtter fra Ghana. Hun studerer i Trondheim og er aktiv i vår menighet. Hun er også leder for Metodistkirkens Barne- og Ungdomsforbund i Norge.

”Det er av stor betydning at ein heil kyrkjefamilie stemmer i truvedkjenninga saman”, sier domprost Ragnhild Jebsen på sitt klingende nynorsk. Hun er glad for at Trondheim Metodistkirke deltar med en flott og representativ ungdom som Stephanie Buadu.

Og Stephanie er ikke eneste metodist som deltar aktivt i denne historiske gudstjenesten. Det blir nemlig solosang av sangartisten Maria Haukaas MIttet – og Maria er også metodist! (Gift med skuespilleren / sangeren / musikeren Hans-Marius Hoff Mittet, som er sønn av Trondheimsmetodisten Nils Mittet ).

Preses og biskop Helga Haugland Byfuglien skal preke på gudstjenesten. Det blir liturgisk dans ved Sigmund Hestad. Flere kor fra Nidarosdomen deltar. En sentral del av liturgien blir framføringen  av fem ”økumeniske imperativ” – som inngikk i den store gudstjenesten i Lund under pave Frans offisielle besøk i Sverige for et år siden.

Tirsdag er det altså nøyaktig 500 år siden munken Martin Luther offentliggjorde sine teser om avlaten – en dramatisk hendelse som ble starten på reformasjonen og som grunnleggende påvirket både den videre kirkehistorien og politiske historien i Europa og store deler av verden.

Det er selve den store nasjonale Reformasjonsdags- jubileumsgudstjenesten som skal feires i Nidarosdomen tirsdag. Gudstjenesten begynner kl. 19.30 og Nrk forkorter selveste Dagsrevyen for å kunne sende hele gudstjenesten direkte.

Det er invitert omkring 400 gjester, med Kong Harald, dronning Sonja, kronprins Håkon Magnus og kronprinsesse Mette-Marit i spissen for Stortingspresident og visepresident, og hele det offisielle kirke-Norge med representanter for Kirkerådet, Norges kristne Råd, Mellomkirkelig Råd, Samisk kirkeråd og alle den norske kirkes biskoper.  Som offisiell representant for Metodistkirken i Norge møter tilsynsmann Øyvind Helliesen. Han er  for anledningen ”stand-in” for biskop Christan Aslted som da befinner seg i USA.

I tillegg til de inviterte gjestene, er gudstjenesten i Nidarosdomen åpen for alle som har lyst til å komme, men det kan nok lønne seg å møte i ganske god tid…

Foruten selve jubileumsgudstjenesten er det lagt opp til et omfattende ”reformasjonsdagsprogram ”i Trondheim tirsdag, med en rekke foredrag, konserter og arrangementer som er åpne for alle. Det kan du lese mer om her: http://www.nidarosdomen.no/nyheter/2017/reformasjonsdagen-31-oktober

14 US Marines anført av sin feltprest, løytnant Glenndon Genthner,  gjennomførte på eget initiativ og ønske en høstdugnad utenfor Trondheim Metodistkirke i dag. 7 plastsekker ble fulle av ugress og løv.

Soldatgruppen tilhører US Marine Corps-styrken på ca 350 mann som for tiden har tilhold på Værnes. Dette er den andre kontingenten US Marines etter at avtalen om å bruke Værnes som øvingsbase for marinesoldater ble satt ut i livet på senvinteren i år.

Menigheten vår etablerte tidlig kontakt med amerikanerne. En gruppe soldater fra forrige kontingent deltok på vår internasjonale gudstjeneste i mars, og 26. november regner vi med at en gjeng fra nåværende kontingent kommer på den internasjonale gudstjenesten hvor biskop Hans Växby skal preke.

Feltprest Glenndon Genthner (luteraner) og hans assistent Gaven Hutcheson (metodist!) ivrer for at soldatene skal komme seg ut av leirområdet og gjøre nytte for seg lokalt (community-service) mens de er i Norge. Å hjelpe metodistene i Trondheim med å luke ugress langs kirkeveggen og rake løv, var en oppgave de fant meget velegnet og som de gjerne tilbød seg å utføre.

Og ikke bare det. Da arbeidet nærmest seg slutten, registrerte feltprest Glenndon at det var mye løv, skitt og rask nede i lysgrava som går langs hele kirkeveggen. Han ropte på en soldat, pekte ned og spurte: ”Hvordan føler du deg ved tanken på å klatre ned og rense opp der?” Svaret kom lynraskt og smilende: ”Very motivated, Sir!” (”meget motivert!”) Gitteret over lysgrava ble løftet vekk, tre soldater hoppet ned og renset lysgrava i løpet av kort tid.

Før dugnaden fikk soldatene en power-point-presentasjon om Metodistkirken og Trondheim Menighet av Ole-Einar Andersen. Menighetens historie med samemøtet i 1917 og den hemmelige jødiske synagogen under krigen, fascinerte soldatene som også ble med opp på kirkeloftet for å se hvor synagogen holdt til, og stedet hvor de jødiske torah-rullene og andre liturgiske effekter ble oppbevart under krigen.

Etter dugnaden fikk soldatene meget vel fortjent servert kaffe og nystekte vafler i Wesleysalen. Det gikk ned på høykant til siste dråpe og smule!

Feltpresten, Chaplain Glenndon, tilhører Missourisynoden i The Lutheran Church i USA. I tillegg til teologisk utdannelse har han også en doktorgrad i klinisk psykologi og har undervist (professor)  i psykologi før han gikk inn i feltpresttjenesten som i USA ikke bare er tverrkirkelig, men har geistelige/prester fra mange ulike religioner.

OPERA? SYMFONIER? KIRKEMUSIKK? SALMER? KLAVER-,FIOLIN-,CELLO-KONSERTER? JULEMUSIKK? Enten du fortsatt bygger ut den klassiske cd-samlingen din, eller bygger opp et eget musikkbibliotek på Mac/Pc eller i en elektronisk ”sky,” vil du garantert finne musikk du vil ha glede av på cd-salget i Trondheim Metodistkirke lørdag 18.november.

Tidligere kultur/klassisk musikkjournalist Ole-Einar Andersen har ”donert” siste del av cd-samlingen sin (ca. 1000+ cd’er) til ”kirka si” (Metodistkirken).  Inntektene fra cd-salget vil menigheten bruke til å etablere et ”kirkebakke-konsert-fond” for framtidige ”kirkebakke-konserter” – som er konserter rett i forlengelsen av enkelte gudstjenester/kirkekaffer).

Enkelte av utgivelsene er åpenbare ”kupp” som vil glede selv den mest kresne, dedikerte og erfarne. Mye er perler som vil glede de fleste, og det er noen ukjente, kuriøse utgivelser som vil overraske og glede mange. Du skal i alle fall være ganske sær for ikke å ikke finne noe musikk du ikke har hørt før!

Cd-salget foregår lørdag 18.11 i tidsrommet 12.00 – 14.30. Du vil finne masse opera/sang, kirkemusikk (messer, requiem ), symfonier/orkesterverk, samtidsmusikk, salmer/gospel og julemusikk!

Det er utgivelser på kvalitetsmerker som Deutsche Grammofon, EMI, Decca, Teldec, BIT og ECM – foruten en del Naxos og BBC Music-utgivelser. Solister, orkester og dirigenter i den absolutte, legendariske verdenstoppen!  Cd’ene er for det meste i prime/mint condition – noen er ikke spilt i det hele tatt og fortsatt forseglet.

Med unntak for cd’er i kategorien ”Ole-Einars utvalgte”, vil hver cd for enkelhets skyld koste 25 kroner – uansett label/sjanger. (50 kroner for dobbel-cd). Muligens dukker det opp et lite bord med 10-kroners kuriosasalg.  På Ole-Einars bord kan det også åpnes for (forhånds)”budkrig” på enkelte av objektene. Vi vil legge ut en nærmere oversikt over disse cd’ene etter hvert. ( Noen eksempler finner du nedenfor)

Ettersom salget skjer til et godt formål, blir dessuten sluttsummen konsekvent rundet av oppover til nærmeste 100-krone! Og har du lyst, kan du betale enda mer! Betaling skjer kontant eller med Vipps.

OLE-EINARS UTVALGTE

På salgsbordet med Ole-Einar utvalgte, vil du blant annet finne:

LIZT The collection (Deutsche Grammophon) ”Limited Edition” utgitt til 200-årsjubileet for Liszts fødsel i 2011.

Uåpnet boks (mint condition) med 34 cd’er. CD-boksen byr på Liszts pianokonserter, solo klavérverk, orkesterverk, konserter, korverk og sanger med flere av verdens ledende utøvere, dirigenter og orkestre. Vi har sett denne boksen til salgs på Ebay/Amazon til 1200+ kroner. Vår minstepris: 800 kroner og på denne boksen mottar vi gjerne forhåndsbud. ( til: oleander@getmail.no)

LEIF OVE ANDSNES / Robin Rhodes: PICTRUES REFRAMED .

Nummerert Limited edition # 002900.  (Mussorgsky Pictures at an Exhebition og Robert Schumann ”Kinderzenen) ) Illustrert kunstbok med 1cd og en 50 minutters dvdcd med dokumentar om Andsnes og den Sør-Afrikanske kunsteren Robin Rhodes spennende felles kunst/musikk-prosjekt knyttet til Mussorgskys «Bilder på en utstilling» Mint condition. Nummererte eksemplar har vært tilbudt på Amazon/ebay for over 1000 kroner. Vår startpris: 500.-

JÓN LEIFS: 

4 cd’er med de fleste av den islandske komponistens mest kraftfulle verk, og det sier ikke lite! Dette er ”heavymetal-klassisk”. Cd’ene er ”Hekla” , ”Dettifoss”(+ konsert for orgel og orkester, Variazoni pastorale mm),   ”Baldr” og  ”Hafís”(+ Requiem, Elegy mm) Alle innspillingene er med Island Symphony Orchestra Du får disse 4cd’ene for en samlet minstepris på 200 kroner

BEETHOVENS SYMFONIER (1-9) med:

1) Herbert von Karajan og Berliner Philharmoniker (Deutsche Gramophone). Innslippngene fordeles på 6 cd’er – med samlet minstepris 300 kroner

2) Nikolaus Harnoncourt og The Chamber Orchestra of Europe (Teldec) 5 cd’er med samlet minstepris: 250 kroner

3) Bela Drahos og Nicolaus Estreházy Sinfonia (Naxos) 5 cd’er – samlet minstepris: 150 kroner.

OPERA:

1) Olivier Messiaen: ”Saint Francois d’Assise”. Opera med Jose van Dam,  Dawn Upshaw – Halleé Orchestra og Kent Nagano (dirigent)

Live opptak fra Salzburg-festivalen.  (Deutsche Gramophon) Har sett denne med prislapp på 700 kroner. Vår startpris: 400 kroner

2) Richard Wagner: DER RING DES NIBELUNGEN (Ringen-syklusen)

Med Bernhard Haitink (dirigent) og Symphonie-orchester des bayerischen Rundfunks (EMI) ”Das Rheingold”, ”Die Walküre”, ”Siegfried” og ”Götterdämmerung”. 14 cd’er og stjernesolister i alle roller! Samlet minstepris for denne operaboksen: 400 kroner

——-

NAD T 753 SURROUND FORSTERKER:

Denne kraftpakken av en  forsterker er lite brukt. Den er sett omsatt på Finn/Ebay og anfre steder for i alle fall 1500 kroner. Vi starter med en minstepris 750 kroner (mottar forhåndsbud til: oleander@getmail.no )

To DALI BLUE 8008 Gulvhøyttalere: 

Dette musikkglade høyttalerparet er lite brukt. De er sett på ulike nettsteder for 2-3000 kroner. Vi starter med en minstepris på 1250 kroner! (forhåndsbud til: oleander@getmail.no )

–

Ferske inntrykk fra Israel/Palestina og en historisk byvandring som garantert vil fortelle deg noe nytt om Trondheim, er tema for de to kommende søndagene i Trondheim metodistkirke. Du gjør lurt i å komme  – og du vil få høre om Jerusalem begge søndagene!

Søndag 22. Oktober har Stephanie Buadu ansvaret for gudstjenesten kl. 11.00. Stephanie studerer i Trondheim, og er leder for Metodistkirkens Barne- og Ungdomsarbeid (MBU) i Norge. I Juni i år deltok hun i Young Leaders Pilgrimage to the Holy Land (Israel og Palestina). Arrangør var Young Peoples Ministeries i United Methodist Church. Deltakerne var mellom 18 og 35 år, og Stephanie var plukket ut som eneste representant fra vår sentralkonferanse (Norden, Baltikum og Russland).

Gjennom gudstjenesten vil Stephanie dele av sine opplevelser, inntrykk og refleksjoner etter å ha reist omkring på bibelsk jord sammen med unge metodistledere fra store deler av verden og møter med både israelere, palestinere, kristne, jøder og muslimer. (Unge metodister med et internasjonalt hjerte, anbefales forøvrig generelt å sjekke Young People’s Ministeries hjemmeside: https://umcyoungpeople.org )

Trondheims «himmelske Jerusalem»

Søndag 29. Oktober kl. 11.00 starter vi en byvandring fra kirken, med kunsthistoriker Håkon Andersen som særdeles kvalifisert og kunnskapsrik guide.  Byvandringen vil ha start og mål i kirken, og avsluttes med enkel kirkekaffe i Wesleysalen.

Håkon er et oppkomme av informasjon om Trondheim Han minner på forhånd om at Metodistkirken ligger i byens eldste strøk, i den krokete Krambugata fra middelalderen. En rekke kirker lå sørover opp mot Nidarosdomen (Klemenskirken, Olavskirken, Korskirken, Gregoriuskirken o.a.).

Underveis vil han redegjøre for historien om en rekke bygninger og gater i byen, med tilhørende anekdoter og fakta. Vi tør definitivt utlove en ”det visste-jeg-ikke-garanti” for samtlige deltakere på byvandringen! Ikke minst vil Håkon stanse på Torvet, som faktisk er et bilde på ”det himmelske Jerusalem”! Mange av byens sentrale gater har også en bredde som har sammenheng med gammel bibeltolkning (Bibelens tall)! Dermed blir det på sitt vis en klar forbindelse mellom de to kommende søndagene; Israel/Palestina og Trondheim!

Når alle ti turgåere stilte med  humør og gode klær, kan søndagens våte, men hyggelige søndagskirketur bokføres som en vandring i nådens regn og godt metodistisk fellesskap! Ingen dårlig kombinasjon!

Søndag 8. oktober samlet vis oss på Tjønnstuggu i Reppemarka (Ranheim). Sissel og Frederic Johansen var lokalkjente turledere. Sissel sendte oss ut med noen gode og oppbyggelige ord for dagen. Turen gikk langs lysløypa rundt Solemstjønna – et relativt ukjent turområde for de fleste av oss, men fint!

Etter turen hadde vi rundebords-kirketurkaffe på kafeen som Ranheim Skiklubb driver i Tjønnstuggu. Kakao, kaffe, vafler og muffins, til særdeles hyggelige priser, smakte utmerket. Frederic hadde forberedt en quiz som vi til sammen fikk en utmerket score på! Og høy score får turen også!

Fullsatt kirke da over 90 utsendinger til St. Georg Gildenes landsting i Trondheim samlet seg til kveldsgudstjeneste i Trondheim Metodistkirke kl. 23.00 lørdag kveld. Det ble et godt gjensyn/hør med vår tidligere pastor Ivan Chetwynd som ledet gudstjenesten.

De fleste medlemmer av St. Georg Gildene er «hardbarka», gamle speidere. Alle utsendingene ble ønsket velkommen av vår egen Bjørg Burkeland, som selv er aktivt og engasjert Gilde-medlem.

Gudstjenesten vekslet mellom bønner, skriftlesning, salmesang og glimt fra menighetens historie. (Det nordiske, samepolitiske møtet i 1917, den hemmelige jødiske synagogen under krigen, kirkeasylet tidlig på 1990-tallet og de siste årenes arbeid for rombefolkningen.) De historiske glimtene ble formildet av tidligere menighetshistoriker, Bjørn Gunnar Andersen. Organist Takako Ueno bidro med salmespill og et meget vakkert Bach-postludium til å gjøre kveldsgudstjeneste til en god opplevelse.

Med meget få unntak hadde ingen av de drøyt 90 Gildemedlemmene vært i Trondheim Metodistkirke før; for mange var det også et første møte med Metodistkirken overhodet. Mange ga uttrykk for at det syntes Trondheim metodistkirke var vakker, og ikke minst uttalte de seg rosende om kirkens/menighetens respekt, engasjement, omsorg for minoriteter og annerledes troende. Det er all grunn til å tro at gudstjenesten ble et positivt møte med Metodistkirken generelt og Trondheim Metodistkirke spesielt.

St.Georgs Gildene er en organisasjon som ble stiftet for voksne som ønsker å fortsette, ta opp igjen, støtte speidersaken, eller starte sin vandring på speidervegen. – Organisasjonen ble stiftet i 1952. St. Georg Gildene Norge er en del av den verdensomspennende organisasjonen «International Scout and Guide Fellowship».