Alle trenger Guds kjærlighet – og den gjelder for alle. Pastor Ole Martin Andreassens preken på høstoffer-familiegudstjenesten etterlot ingen tvil. Han lærte oss «tittelsangen» som ble framført med et tilhørende ekspressivt tegn- og kroppsspråk som umiddelbart fenget menigheten.

Gledelig nok var vi over 40 som møtte til høstoffer-familie-gudstjeneste. søndag 17. september. Fredrikstad-metodistpastor Ole Martin Andreassen var en velkommen gjest og hans preken engasjerte de fleste sanser.

Som gjestepredikant hadde han fått beskjed om at «å komme hjem» var høstens tema i Trondheim menighet. Ikke det enkleste å forholde seg til, innrømmet Ole Martin. For å bruke begrepet «å komme hjem» som et bilde på Guds kjærlighet og omsorg, gir ikke nødvendigvis gode assosiasjoner for alle. Altfor mange har opplevd en barndom og oppvekst hvor det å komme hjem betydde vold og misbruk, Mange har kviet seg for å gå hjem. At «hjem» alltid er en god ting, er slett ikke en selvfølge.

Desto viktigere er det, at når vi snakker om å «komme hjem» i forhold til Gud, at kirken og menigheten bidrar til at det virkelig oppleves som et godt og trygt sted å være, understreket Ole Martin og siterte sangstrofen:

«Som når et barn kommer hjem om kvelden

Og møter en vennlig favn,

slik var det for meg å komme til Gud,

jeg kjente at der hørte jeg hjemme.

Der var en plass i Guds store rom, en plass som

ventet der på meg. Og jeg kjente:

Her er jeg hjemme,

jeg vil være et barn i Guds hjem»

( En sang Henriette Strømme senere i gudstjenesten ga oss en sterk soloversjon av. )

I begynnelsen var alt godt, sa Ole Martin, og refererte til en av dagens tekster – fra skapelsesberetningen. Gud skapte, og så at det var godt. Han skapte mennesket i sitt bilde, og alt var fortsatt godt. Men så skjedde det noe mellom Gud og mennesket. Forholdet ble «forurenset» og det varte helt fram til Jesus-hendelsen. En slik «forurensning» kan vi også oppleve i egne liv og vårt forhold til Gud, sa Ole Martin – og illustrerte det gjennom det vi vel kan kalle en «praktsik lignelse». Riktig nok ikke hentet fra Bibelen, men heller en lærebok i kjemi.. (Men kjemien er også en del av skaperverket.)

Ole Martin tok en mugge med friskt, rent og klart vann (fra Jonsvatnet, Trondheims drikkevannskilden og landets beste drikkevann?) og helte det over i en glassbolle. Og han så at det var godt og rent. Men fra en liten flaske helte han en veske opp i vannet som farget det lillabrunt, skittent og heslig. Slik var forholdet lenge mellom Gud og mennesket, men Gud fant til slutt en løsning; hans sendte Jesus for å rense opp i forholdet, og hele menneskeheten fikk del i samme ord som røveren på korset – du skal få bli med meg til paradis. Komme «hjem» til Gud.

Ole Martin fant også en løsning. Han stakk et kors ned i det forurensede, misfargede vannet og rørte om – og se! Vannet ble helt klart igjen! Han prøvde å helle oppi mer fargestoff, men vannet forble like klart – så lenge korset lå oppi glassbollen. ( Her får eventuelle lesere i villrede repetere sine kjemikunnskaper; et godt tips er å sjekke salts innvirkning på jodoppløsning i vann… )

Gud har stadig mer å gi oss og tilføre oss, sa Ole Martin og brukte et annet aktuelt bilde: de nærmest kontinuerlige, automatiske oppdateringene av mobiltelefoner og dataprogrammer. Gud «oppdaterer» oss også – med sin nåde og kjærlighet.

«Everybody needs some L-O-V-E» – og ingen kjærlighet matcher Guds.

Den flotte og godt besøkte høstoffer-familie-gudstjenesten var planlagt av Jon Løvland og menighetens ungdommer, og ble strålende ledet av Hannah (Burkeland) som er en av våre nye, aktive, unge medlemmer. Jon åpnet «kofferten» med et puslespill for barna – for å illustrere at vi er alle like og like viktige for Gud – selv om vi ser veldig forskjellige ut. Kirkebandet spilte, og lov/forsangsgruppa var godt «bemannet» – av flotte, sangglade, unge damer!

Etter gudstjenesten var det kirkekaffe i Wesleysalen med umiskjennelig metodistisk stemning og fellesskap!

—

Neste søndag har vi Internasjonal gudstjeneste hvor prekenen blir en dialog/samtale mellom Ernestina Osei og Ole-Einar Andersen. Etter gudstjenesten skal vi ha kirkekaffe/lett lunsj og oppfordrer folk til å ta med litt «kreativ» mat!

Trondheim Pride-paraden i dag (lørdag 16.9) samlet rekordopplsutning, med omkring 8000 deltakere . Blant dem var åtte metodister som for første gang gikk «organisert» under metodistparole. Vi hadde uttalt «moralsk støtte» fra flere, så neste år skal metodistseksjonen garantert bli enda større!

Trondheim Pride feiret i år 20-års jubileum, mens metodistene var debutanter. ( Da var det på en måte trygt å gå rett foran seksjonen med representanter for Politiet og Luftskrigsskolen.) Nå har det i rettferdighetens navn gått metodister i Pride før, men dette var altså første gang menigheten formelt stilte seg bak og oppfordret de som følte det riktig og viktig – til å gå i paraden.

Den lille metodistflokken satte slett ikke sitt lys under en skjeppe/bøtte, men var godt synlig med plakater, sløyfer og merkelapper. Litt ekstra stas å være med på å sette en skikkelig rekord. Årets oppslutning om Paraden er mer enn en dobling av fjorårets – som også var en rekordnotering.

De åtte som gikk under «Metodister i Pride», var to ungdommer (to av menighetens nyeste, yngste og mest aktive medlemmer) tre voksne og tre pensjonister. Et godt tverrsnitt av menigheten, med andre ord. Metodistene som gikk i paraden, hadde en klar støtteerklæring og oppmuntring fra menighetens pastor Kjell Werner Rødder i ryggen. (Vår pastor i deltidsstilling var hjemme i Haugesund denne helga, men gikk sammen med oss i tankene.) Noen metodister / venner av menigheten stakk også innom på oppstillingsplassen før avmarsj for å hilse på, men gikk i paraden som medlemmer av andre lag/organisasjoner.

Paraden ble en skikkelig, fargerik, folkefest preget av livsglede og humør gjennom Trondheim gater. Marsjruta gikk fra Krigsseilerplassen i Kjøpmannsgata, via Olav Trygvasons gate , Nordre gate og Kongensgate til Torget hvor det var stort Prideshow fra den faste torgscenen. Været var også på Pride’s side; paraden og showet var gjennomført før regnbygene kom ( se et par av Adresseavisen bilder under – foto: Marianne Tønset)

Trondheim Metodistkirke har nylig definert sitt oppdrag som kirke i Norges tredje største by: Menigheten skal: Formidle at Guds nåde og kjærlighet er for alle”.

I tillegg har vi i mange år presentert oss slik på hjemmesiden vår:

» Vi ønsker å være en åpen, inkluderende og fordomsfri menighet for alle mennesker. Alle betyr ALLE for oss! Kirka vår er åpen for Gud, for livet, for verden – og for deg! «

For metodistene som gikk årets Trondheim Pride, var deltakelsen en naturlig konsekvens av, og uttrykk for, menighetens identitet og profil.

”Du går ikke alene. Du går i solidaritet. Gå derfor med frimodighet, i glede og med fred”. Det er pastor Kjell Werner Rødders hilsen til medlemmer og venner av Metodistkirken i Trondheim som velger å delta i lørdagens Pride-parade .

I sin hilsen minner pastor Rødder også om det menigheten har formulert som sitt oppdrag: “Formidle at Guds nåde og kjærlighet er for alle”. Han er ikke selv i Trondheim lørdag, men hadde han vært det, ville han deltatt. (Klargjøring for ikke-metodister: Pastor Rødder har bare 30% stilling i Trondheim og er nå hjemme i Haugesund) I sitt fravær har han sendt en hilsen til de som vurderer, eller allerede har bestemt seg for å delta i Pride. Du kan lese hans hilsen etter disse praktiske opplysningene:

Vi går som nr. 8

”Metodister i Pride” skal gå som nr. 8 av over 70 deltagende organisasjoner/grupper i lørdagens parade. Vi skal gå bak Åpen Kirkegruppe og foran Politiet i Trøndelag og Luftkrigsskolen. Oppmøte/oppmarsj skjer på ”Krigsseilerplassen” v/Royal Garden fra kl. 11.45. ”Metodister i Pride” skal møte i rød sone – se etter en rød heliumballong! Med kanskje opp mot 4000 deltakere, kan det bli trangt og litt kaotisk i oppmarsjområdet. Merk deg derfor følgende:

Plassen blir delt inn i 6 områder/grupper med en tilhørende fargekode (rød, oransje, gul, grønn, blå og lilla). Disse vil være merket med heliumballonger knyttet til seg i de tilhørende fargene, slik at folk lettere kan finne frem til deres gruppe/område og deres ansvarlige person.

Fra Krigsseilerplassen skal paraden gå Kjøpmannsgata, Olav Tryggvasons gate, Nordre gate og Kongens gate fram til Trondheim Torg.

Blant organisasjoner som har meldt deltakere til Pride-paraden er Amnesty International, Kirkens Bymisjon, Sør-Trøndelag Speiderkrets, Redd Barna Trondheim, Norsk Sykepleierforbund, Humanetisk Forbund, samt flere politiske partier, idrettslag etc.

PASTOR KJELL WERNER RØDDERS HILSEN:

”Lørdag kan du gå i Prideparaden i Trondheim. Til deg som vurderer og gjerne vil gå ønsker jeg å si:

”Du går ikke alene ”                                                                                                    

Kirkens syn på homofili har det siste tiårene slått opp sår og skapt fronter innad i kirken og mellom kirken og det sekulære samfunnet. Vi har til fulle fått demonstrert hvor vanskelig det er å dra opp prinsipielle standpunkter på så følsomme og private områder som det seksualiteten representerer. Men i økende grad er det nå aksept og forståelse for hvor det er viktig for alle mennesker å bli sett og bekreftet . Det er mange som går i Pride for nettopp å gjøre dette synlig.

”Du går i solidaritet ”                                                                                                    

Du går ikke først og fremst for egen del men for å støtte andre. Rett nok er det slik at du bare representerer deg selv under paraden,  men samtidig går du for noe langt større.                                                                                                                                                          Og du skal vite at menigheten vår her i Trondheim har definert sitt oppdrag slik: “Formidle at Guds nåde og kjærlighet er for alle”. Og at vi er en menighet som verdsetter samfunnsengasjement og tydelighet. Vi tilhører også en verdensvid kirke som med frimodighet proklamerer:

“We affirm all persons as equally valuable in the sight of God. We therefore work toward societies in which each person’s value is recognized, maintained, and strengthened.”    United Methodist Social Principles, ¶162

Gå derfor med frimodighet, i glede og med fred.

Kjell Werner

«Denne prekenen skal handle om at vi, allerede mens vi er på vei, er vi gjenstand for Guds nåde», sa pastor Kjell Werner Rødder på gudstjenesten søndag 10. september. Vi kan saktens lytte litt nå Liverpool-fansen når de synger «You’ll never walk alone», mente Rødder som også hadde gleden av å ta opp et nytt medlem i menigheten.

Det er lite som matcher medlemsopptakelse, og det var flott å ønske vårt nye medlem Siri Strømme (32) velkommen. Siri ble (som de som har lest referatet fra menighetsturen vår vet) døpt under gudstjenesten på Søvassli 3. september. Pastor Rødder erklærte seg glad og rørt over muligheten til også å få ta opp sitt «ferske» dåpsbarn som medlem i kirken, og rett etter opptakelsen fikk Siri gode klemmer fra de av menighetsrådets medlemmer som var tilstede – og flere klemmer vanket det under kirkebakkekaffen etter gudstjenesten! Nå har vi i løpet av to år tatt opp sju nye medlemmer i menigheten vår – alle unge og flotte!

«Nåde underveis» var tema for pastor Rødders preken. Han tok utgangspunkt Johannes 14:15-21 hvor Jesus sier til disiplene at «den dagen skal dere skjønne».

– Vi vet , fordi erfaringen vår har lært oss det, at det er en dag for alt, at ingen dager er like. Det kommer dager for glede og dager for gråt. Og så er det tider da vi må vente og tider vi bare kan ta imot; stunder for spørsmål og undring, tvil og uro – og heldigvis stunder for å få avklaring og svar, sa pastor Rødder.

«Den dagen skal dere skjønne», sier Jesus. Jeg er glad for det løftet, men jeg er også en utålmodig sjel. Det innrømmer det gjerne, selv om det er slitsomt i blant. Jeg vil så gjerne forstå og vite. Men vi, jeg , er altså på vei hjemover – og en gang der fremme skal alle brikker falle på plass. Det blir flott og godt, sa Rødder som så introduserte to troshistorier for å illustrere prekenens budskap om at allerede mens vi er på vei, er vi gjenstand for Guds nåde.

Først ute var menighetens medlem Asbjørn Stjern (bildet over) som personlig, sterkt og engasjerende fortalte oss sin troshistorie. Så presenterte pastor Rødder historien om Naomi og Ruth fra Ruths bok 1 – om Ruth som etter å ha flyktet fra hungersnød, insisterte på å følge med Naomi tilbake fra Moab til Betlehem.

«Dit du går, vil jeg gå,

og hvor du bor, vil jeg bo.

Ditt folk er mitt folk,

og din Gud er min Gud«

Den beslutningen endret livet hennes. (les gjerne historien!)

Med Wesleysalmen «A charge to keep I have, A God to glorify» (Jeg har et hellig kall) understreket Rødder det metodistiske perspektivet på å være underveis, omgitt av Guds nåde; at vi på vandringen søker hellighet i hjerte og liv.

– Vi forkynner ikke et godt budskap for individer som ikke samtidig uttrykker et sosialt engasjement og ansvar. Og vi forkynner ikke et sosialt evangelium ribbet for individets omvendelse og mulighet for personlig vekst og forandring, understreket Rødder før han til slutt vendte tilbake til Johannes-teksten.

– «Den dagens skal dere skjønne». Jesus forsikrer oss om at han ikke vil forlate oss alene (farløse). Vi skal ikke være redde – vi er ikke alene, understreket pastor Rødder. Det er nåde underveis! Slipp kjærligheten løs! Han som har begynt den gode gjerningen i dere skal også fullføre den!

Organist Taakako spilte flott og lovsangsgruppa høynet gudstjenesten for de 32 frammøtte, og etterpå struttet det av metododistisk fellesskap under «kirkebakke-kaffen».

NB: Nytt oppmøtested: Krigsseilerplassen v/ Royal Garden (IKKE Dokkhuset) kl. 12.00!! Avmarsj kl. 13.00

Lørdag 16. september kl. 13.00 – 14.00 kan du delta i årets Pride-parade i Trondheim bak en plakat med teksten ”METODISTER I PRIDE”. Menigheten vår oppfordrer alle medlemmer og venner av Trondheim menighet, som føler at det er riktig og viktig for dem, til å delta i paraden under denne parolen.

Det er oppmøte/oppmarsj på Krigsseilerplassen v/ Royal Garden kl. 12.00. Paraden starter 13.00. Vær ute i god tid!

Vi skal gå under «kirkeseksjonen» i paraden som har hovedbanneret: KIRKEN PÅ PRIDE. Der vil «Metodister i Pride» forenes med hyggelige, flotte folk fra blant annet Kirkens Bymisjon, studentmenigheten og medlemmer fra flere kirker/menigheter i byen.

Etter paraden, kl. 16.30 holdes en ”Regnbue-messe” i Vår Frue kirke som inngår i Trondheim Prides offisielle program. 

Metodister fra andre steder i landet som måtte kjenne lyst til å delta i Trondheim Pride lørdag 16. september, er selvfølgelig hjertelig velkommen til det – og til å feire høstoffergudstjeneste sammen med oss dagen etter; søndag 17. september! En fin kombinasjon og god grunn til et Trondheimsbesøk!

Å delta i Pride-paraden er en måte å vise solidaritet og respekt på, overfor en gruppe mennesker (LGBTQ)  som i store deler av verden stadig er utsatt for trakassering, diskriminering, fordømmelse, hat og vold.

De som velger å gå i Pride-paraden i Trondheim representerer bare seg selv, men skal vite at Metodistkirkens (UMC) offisielle syn er å være åpen og inkluderende overfor mennesker med annen seksuell legning.

Danske metodister gikk Pride

Senest for noen uker siden deltok omkring 15 danske metodister (bildet) fra flere menigheter i Pride-paraden i København under den felleskirkelige parolen «Her kommer de Hellige». Metodistene gikk for å «opmuntre, støtte og kæmpe for lige rettigheder for mennesker, der identificerer sig som LGBT+».  Deltakelsen fikk et stort og positivt oppslag på den danske metodistkirkens offisielle hjemmeside. Her forteller blant annet hovedpastor i Jerusalemskirken i København, Ole Birch, at hans deltakelse i Pride-paraden er helt bevisst:  ”Det er ambivalente signaler fra Metodistkirken på verdensplan. Jeg ønsker å vise min solidaritet, slik at mennesker det at de er velkomne i  i Jerusalemskirken», sier pastor Birch.

Metodisten Isabella Hønnicke sier blant annet: «Metodisterne skal selvfølgelig være med i Priden, for der er jo også metodister, der identificerer sig som en del af LGTB-samfundet. At være metodist er en del af min identitet ligesom det er at være homoseksuel.» Og Maria Thaarup Antorini understreker at å «deltage i Priden er for mig at vise mine LGBT søstre og brødre, at de ligeså meget værd og har samme rettigheder som jeg selv har, selvom jeg er heteroseksuel. En periode troede jeg faktisk, at det kun var homoseksuelle, der deltog eller ”måtte” deltage i paraden, men jeg ser nu, at det er ligeså vigtigt at vi alle sammen bakker omkring LGBTs ret til at være dem, de er.»

Du finner hele metodistkirken.dk’s fyldige og interessante referat med intervju og kommentarer fra flere av metodistdene som deltok i paraden ved å klikke på denne linken: danske metodister i Pride

Sol ute, sol inne! Sol i hjertet, sol i sinnet! sol, bare sol! Slik kan menighetsturen til Søvassli sist helg oppsummeres med stor troverdighet! 28 deltakere. Hyggelig lav gjennomsnittsalder. Veldig høy trivselsfaktor. Og vi feiret både dåp og bursdag!

Fredag ettermiddag var det ankomst/innsjekk, kveldsmat og samling. Lørdag frokost, morgensamling, tur/aktiviteter, praktisk gudstjenesteforberedelse, middag og kveldssamling. Søndag frokost, gudstjeneste og lunsj før vi brøt opp.

Det var spesielt flott å feire dåp på menighetsturen. ”Dåpsbarnet” var Siri (27) – som på gudstjenesten kommende søndag, 10. september, blir tatt opp som medlem av menigheten vår! Dåpen ble forrettet av pastor Kjell Werner Rødder. Det patinerte sølv dåpsfatet, det samme som ble brukt ved pastor Rødders dåp i Tyskland for 73 år siden (!), var vakkert innringet av en røsslyngkrans.

Siri bekjente sin tro foran menigheten som inkluderte mannen Hans Kristian og datteren Alma Synnøve. En glad og rørt menighet vedsto seg sitt fadderansvar. Knelende ble Siri døpt og smilende ble hun ”presentert” for en menighet som for lengst har lært seg å sette stor pris på henne! En sterk opplevelse!

Nattverd feiret vi også – så begge kirkes sakramenter var i virksomhet og understreket weekendens, og høstsemesterets fokus på nåden –  både den forutgående, samtidige og etterfølgende!

 Alderssammensetningen til de 28 deltakerne gir framtidshåp for menigheten: 2 var under fem år, 7 mellom fem år og tjue år, 13 mellom tjue og seksti, og vi var ”bare” seks gamlinger (60+). I tillegg var vi to hunder. Evelina fylte 11 år på turen, og ble behørig hyllet med kake og bursdagessang både lørdag og søndag for sikkerhets skyld! Og vi hadde gleden og velsignelsen av å ha med oss både pastor Kjell Werner Rødder og menighetsrådgiver Jon Løvland – to som har betydd, og fortsatt betyr, veldig mye for den nye optimismen og gløden som kjennetegner Trondheim menighet!

I år var vi dessuten velsignet med et praktfullt vær. Det er noen år siden sist… Masse sol, vindstille og opp mot 20 grader! Under ”syndfloden” på fjorårets menighetstur til samme sted, holdt vi humøret oppe med å snakke om ”nådens regn” og gospelbluesen ” Didn’t it rain, children”. I år flommet ”nådens sol” over Søvassli og menighetsturen og det falt seg naturlig å nynne tilfreds på ”heavenly sunshine”. Vi er vel enige om hva vi egentlig foretrekker….

Godværet sikret tur til Søvatnet med kanopadling og bading (for de alle friskeste som var pastor Kjell Werner og Solvår). Andre nøyde seg med å vasse  langs den fine sandstranden i enden av Søvatntet. I rettferdighetens navn gjorde pastor Kjell W ikke noe seriøst forsøk på å gå på vannet, men en herlig dukkert ble det, som bildene under også viser…:

Etter  Søvatnet, ble det hektisk aktivitet i ungdomssenterets zip-line og klatretårn.

Ingen ”fortapt” i Trondheim

I kveldssamlingene fredag og lørdag jobbet vi aktivt med helgens tekst og tema; med utgangspunkt i lignelsen om den ”bortkomne sønnen”, eller aller helst ”sønnen som kom hjem”. Vi snakker uansett ikke lenger om den ”fortapte” sønnen – i alle fall ikke i Trondheim menighet!

Fordelt på grupper, praktiserte vi ”Ordets skole” ; leste og grunnet på teksten hver for oss, samtalte i grupper og la fram tanker og spørsmål i plenum. Vi prøvde også å sette oss inn i de to sønnenes situasjon. Et par grupper forsøkte å skrive sønnenes/brødrenes ”troshistorie” – mens andre turdeltakere formulerte sine personlige troshistorier. Interessant, engasjerende, tankevekkende – og sterkt, både under gruppearbeidet og framføringen i gudstjenesten!

Én konklusjon var at evangeliet i teksten ligger i farens handling; mens sønnen ennå var langt borte, løp faren ham i møte og omfavnet ham. Vi er aldri langt borte fra Gud. Ja, i det øyeblikk vi bestemmer oss for å gå/søke ham, er vi framme! Guds ubegrensede og ubetingede nåde og kjærlighet er der for alle mennesker!

Og neste år vil vi gjerne til Søvassli igjen!

Hva skiller Metodistkirken fra så mange andre kirkesamfunn?, spurte pastor Kjell Werner Rødder i sin preken søndag 27. august. Ikke overraskende hadde han svaret klart: ” Jo, troen på hva Gud kan gjøre i og gjennom oss ved sin nåde.”

– Vi er totalt avhengige av den guddommelige raushet og tilgivelse. Vi trenger den frie nåden, den betingelsesløse kjærligheten som fornyer og gjør oss i stand til å håpe på og arbeide for en bedre verden. Det skjer noe også med oss og vår egen virkelighet i møte med bibeltekster som salmetekster om Gud nåde. De handler ikke bare om noe som engang var. De handler om oss og våre liv, sa pastor Rødder.

– Metodister er optimistiske og håpefulle fordi Gud alltid er den som tar initiativet, og det finnes ikke en menneskelig situasjon der han ikke har vært før. Guds nåde omgir oss hver dag hele livet, poengterte pastoren vår i prekenen som markerte starten på høstsemesterets utforsking av metodismens DNA.

De 32 som hadde funnet veien til gudstjenesten, fikk lytte til Rødders understrekning av den frie nådens viktighet. Og rundt omkring i kirkebenkene hang det «kjærlighet på pinne» – slik at folk kunne kjenne og «smake at Gud er god». Utgangspunktet for Rødders preken var bibeltekster om Guds nåde fra 1.mosebok 32:4, 9-12 og Salme 139:-9-12 – og han påpekte nådens betydning for to troshelter – patriarken Jacob og salmedikter/kirkefar Charles Wesley.

Jacob var livredd foran gjenforeningen med sin bror Esau. Det er ikke vanskelig å forstå hans lettelse når han blir godt mottatt, at hans frykt og uro ble gjort til skamme. Guds omsorg og barmhjertighet overskred langt hva han kunne forestille seg . ”Gud har vært nådig mot meg”, var Jacobs konklusjon.

Charles Wesley vokste opp og virket i et England preget av sterk sosial uro i en politisk brytningstid. Han opplevde også brytninger i eget liv og tro. Da Charles kjempet med troen fikk han hjelp av herrnhuteren Peter Böhler som sa: ”Om jeg hadde tusen tunger, skulle jeg prise Gud med dem alle” (som er bakgrunnen for en av Wesleys ”signatursalmer ”Å om med tusen tungers lyd”.)

– Både Jacobs og Charles’ historier og erfaringer er gitt oss slik at vi kan kjenne oss igjen i eget liv og vår egen livshistorie, sa Rødder. Og som både Jakob og Charles trenger også vi å høre og å si det høyt: ”Gud har vært nådig mot meg”

Rødder valgte å gjengi både den engelske originalteksten og den norske oversettelsen på de Wesleysalmene vi sang. Gode oversettelser, du verden, men litt «gammelmodige» – og sammenstillingen minnet oss om at noe fort forsvinner/svekkes gjennom oversettelse. Det var unektelig mer trøkk , saft og metodistisk nådesteologi i Wesleys originaltekster. (kanskje noen kjenner kallet til å nyoversette dem?)

– Guds nåde omgir oss hver dag hele livet, understreket pastor Rødder. Det var det som overrasket Jakob; han ventet hevn og fant nåde. Og det var Guds nåde som grep Charles Wesley og som fikk ham til å synge lovsanger om ” the triumps of His grace!”

—

Og denne helga drar Trondheimsmetodistene på menighetstur til Søvassli (Hemnkjølen) også den i nådens tegn. Tema for søndagens gudstjeneste på Søvassli er: ”Frigjørende nåde”.  Mer om det senere!

Barnesangen ”Vi tar hverandres hender” var siste fellessang på samlingsgudstjenesten søndag 20. august. Det enkleste er ofte det beste, for å sitere en av landets ledende dagligvarekjeder. Hånd i hånd er i alle fall Trondheimsmetodistene klare til å ta fatt på et nytt arbeidsår i håp om å utgjøre en forskjell, basert på et åpent og inkluderende fellesskap.

”Vi tar hverandres hender og setter oss i ring.

Vi er en masse søsken oss skiller ingenting.

 For Gud er glad i alle, og jorden er vårt sted.

Og alle verdens mennesker de er vi venner med.

 Takk gode Gud for jorden, og menneskene der.

Gjør en familie av oss den stund vi lever her.”

Et flott innslag i gudstjenesten var introduksjonen av årets konfirmant; Kwabena Osei. Uten altfor ledende spørsmål fra menighetsrådgiver (og konfirmantlærer) Jon Løvland, fortalte Kwabena at han gledet seg til konfirmasjonsundervisningen, og at han trodde den ville bli interessant og utviklende. En kjekk ung mann, som også følger opp de siste konfirmantkullenes sterke fotballinteresse. Kwabena fikk en bibel som gave fra menigheten, og vi ønsker ham en spennende og engasjerende tid.

Sylvi Larsen Strømme ledet den godt planlagte og gjennomførte samlingsgudstjenesten som samlet 43 personer i aldersgruppen 0,5 – 88 år. Det var både trøkk og velklang i kirkebandet (piano, bass, gitar og trommer) og lovsangsgruppa som ga samlingen ekstra energi.

Menighetsrådgiver Jon Løvland prekte. Hans tema var ” Ut for å komme hjem”, som også er det overordnede tema for høstens arbeid. Prekenteksten var lignelsen om kvinnen som mistet, og fant igjen, sølvmynten og inviterte til fest. ”Jesus kom for å lete etter alle som har gått seg bort og alt som er mistet. Vi er ikke elsket for det vi gjør, men hva vi er”, sa Jon. Med utgangspunkt i konklusjonene i vårt menighetsutviklingsarbeid, hadde han laget et ”drømmeopplsag” i avisen:

Henriette Larsen Strømme avsluttet en inspirerende gudstjeneste med en sterk tolkning av ”Som når et barn kommer hjem”.

Etter gudstjenesten summet det skikkelig under ”kirkebakke-kaffen”. Vi er i gang!

Denne høsten skal vi i Trondheim Metodistkirke jakte på metodismens DNA. Det vil skje både i gudstjenester og gjennom undervisning/menighetsskole noen mandagskvelder. 

NB: HUSK SAMLINGSSØNDAG OG GUDSTJENESTE – SØNDAG 20. AUGUST KL. 11.00

Vi trenger alle å friske opp vår basiskunnskap for å møte dagens og morgendagens utfordringer til hvordan vi som kirke og menighet skal bidra til kunnskap og erfaring om kristen tro og liv i vår tid.

Deter viktig for oss som metodister (og venner av kirken) å sette fokus på vår kirkelige arv og identitet. Ikke først og fremst for å dvele med det som har vært og bli værende i fortiden, men for å lære av den og gå videre framover.

Gjennom forkynnelse og undervisning skal vi i løpet av høsten derfor utforske og analysere vår egen kirkes DNA-profil. I alle fall de søndagene hvor pastor Kjell Werner Rødder preker, vil utgangspunktet være noen av Charles Wesleys salmer og/eller John Wesleys prekener i parafrasens form. Men det kan bli DNA-jakt også i andre gudstjenester!

Det blir «menighetsskole» med undervisning og samtale om metodistkirkens DNA mandag 28. september og mandag 11. september. Sjekk også kirkekalenderen!

Våre kirkefedre, brødrene Wesley, levde jo i sin tid og var preget av 1700-tallets kontekst. Men hva om de hadde levd i dag? Hvordan ville de utrykt seg?

Hva kan vi lære av historien? Har vi behov for å kjenne røttene våre før vi kan ta vingene fatt og være menighet for dagens mennesker? Hvordan skal vi uttrykke og formidle Nådens budskap i vår tid? Dette og mer til skal vi høre om, samtale om og synge om i løpet av høsten!

Den siste helgen i november får vi besøk av vår tidligere biskop Hans Växby! Han vil ”wrap it up” som de sier i landet der metodismen startet. Biskop Hans blir med oss fra lørdag 25. til og med mandag 27 november og han vil sammenfatte vår DNA- gjennom undervisning og forkynnelse. Vi kommer nærmere tilbake med detaljert program for «Växby-helgen»!