Super søndag i kirken 18. desember. Å oppleve dåp samtidig som vi sang julen inn en liten uke før julaften, var en gylden og meningsfull kombinasjon som beriket begge hovedelementene i gudstjenesten! Over 80 mennesker i kirken fikk også høre at julens hendelser og budskap er en demonstrasjon og understrekning av at Guds kjærlighet er ubegrenset og gjelder ubetinget – for alle mennesker.

Pastor Kjell Werner Rødder la opp sin tredelte preken som refleksjoner  rundt tre av lovsangene  som er knyttet til Jesu fødsel i starten av Lukasevangeliet Imellom hver av prekenleddene sang vi en rekke julesanger, med meget opplagt støtte av  kirkeband og lovsangs/forsangergruppe.

Dåpshandlingen var lagt tidlig i gudstjenesten. Lille Noah Bechensteen (sønn av Kristin Maria og Olav) var et forbilledlig dåpsbarn. Han ga fra seg et par høyst relevante  lyder da han fikk dåpsvannet på hodet – men holdt deretter fredfullt ut hele resten av gudstjenesten  i mammas/pappas fang og armer på første benk! På vegne av menigheten overrakte Bjørg Burkeland et dåpslys.

NB: Lesere som er på Facebook, finner to videoer fra «vi synger julen inn» her:  Julen inn2 og her: Julen inn1

Og lørdag 24. desember er det Julegudstjeneste for hele familien kl. 15.00! Da er du også hjertelig velkommen til Metodistkirken i Trondheim!

Deilig er jorden? Nei, den er jo ikke det. For alt for mange er den et blodig og grusomt helvete. Likevel våger og velger vi å «synge julen inn» med full hals og til full musikk på gudstjenesten 18. desember!? Ja, vi oppfordrer til og med alle til å komme og synge sammen med oss  – i trassig, fortvilet protest og solidaritet. Sammen må vi dele håpet og troen på at kjærligheten til slutt skal vise seg sterkere enn alt hat og djevelskap.

Med de rystende krigsforbytelsene i Aleppo og bombeattentat mot kristne og muslimer som forferdelige hendelser i adventstiden, skjer vår egen privilligerte julefeiring mot et meget alvorlig og utfordrende bakteppe.

«Deilig er jorden» kan høres ut som hån og provokasjon mot millioner av medmennesker som opplever den helt annerledes. Men hån blir til håp dersom vi ser den og andre av julens sanger som en utfordring. I holdninger og handlinger må vi gjøre vårt for at Guds visjon for vår verden blir virkelighet. Vi må synge julesangene som protest- og solidaritetssanger.

Og det er ikke nok å synge. Vi må gjøre jul til et verb, en kirkehøytid som fører til handling. Vi feirer ikke jul på grunn av solsnu eller som et midtvintersblot. Kirkejul er «Kristusmesse» (Christmas). Viktigere enn noen gang er det å synliggjøre hva det vil si at Gud ble menneske og delte menneskehetens kår. Hva innebærer det i 2016? Hva krever det av oss? Hat, vold, krig, undertrykkelse, urett, diskriminering og destruksjon av menneskeverd skal ikke få det siste ordet. Det har Guds kjærlighet og nåde – til oss og gjennom oss – til alle mennesker.

Derfor inviterer og oppfordrer vi deg til å komme og synge julen inn i Metodistkirken søndag 18. desember kl. 11.00. Pastor Kjell Werner Rødder preker og det blir mye sang og musikk med Jon Løvland og kirkebandet!

Vi inviterer og oppfordrer deg også til å innlede selve høytiden med familie-julegudstjensten i Metodistkirken på julaften, lørdag 24. desember kl. 15.00.

—

Speiderne i 11. Trondheim gjorde et kreativt forsøk på å endre urnorske «mandel-i-julegrøten-tradisjoner», men innføringen av Doc eukalyptus halspastill som mandelerstatning (bildet) fører neppe til massiv omlegging i de tusen hjem. Men det «reddet» speidernes julegrøtkveld mandag 12. desember som ble meget vellykket!

Speidernes julegrøtarrangør Aase Karen (Mortensen) stakk selv av med «mandel»-premien. Vel fortjent. Og ingen antydet «korrupsjon» eller urent spill – særlig ettersom mandel rent smaksmessig definitivt ville vært å foretrekke framfor Doc Eukalyptus…! (Hjemmesiden testet Doc-versjonen i forbindelse med en fotorekonstruksjon). Men som «krisehåndtering» og kreativ hva-gjør-vi-når-vi-har-glemt-mandel-og-det-ikke-finnes-mandler-i-kirka-løsning funket det utmerket på godt  11.Trondheim MS vis. Og ellers smakte grøten kjempegodt og det var mer enn nok til alle!

Doc-pastillen var heller ikke den eneste kreative løsningen som ble lagt for dagen under den tradisjonsrike speiderjulegrøten. Da vi under kveldens bingo slapp opp for markeringsbrikker til bingobrettene, gjorde rosiner susen. Og ettersom vi spilte til alle de 23 grøtspiserne hadde fått bingo, så var det greit med brikker som kunne funke som sikringskost. Skjønt vi trengte ikke vente lenge. Det varte ikke lenge før store og kjempegode kanelboller, kaffe, saft og klementiner sto på bordet.

«Gavefiske» hvor de frammøtte fisket etter medbragte gaver til ca. 20 kroner (og alle fikk «fisk»!), var siste aktivitet før den avsluttende speiderbønnen i hånd-i-hånd-ring.

Kjempetriveli’ kveld og bra tiltak! Vi er alltid beredt til en gjentakelse!

Vakker, perspektivrik og berørende familiegudstjeneste i Lucias og lysets tegn søndag 11. desember. Over 30 var i kirken og kunne glede seg over å se barn med etnisk bakgrunn fra fire ulike nasjoner – Syria, Ghana, Japan og Kamerun – delta i tenningen av de tre adventslysene.

Et «Luciatog» innledet gudstjenesten og slo an stemningen for en gudstjeneste som ble preget av en egen ro, atmosfære og «gjenklang»; lys, ettertenksom og håpefull! Mye sang preget gudstjenesten  – blant annet med ukulele-akkompagnement til en av sangene! (Trolig første gang – i alle fall innenfor et tidsspenn som «manns minne»!)

Salmene/sangene hadde alle lys som tema. Blant annet Trygve Hoffs «Lys imot mørketida», og den sterke og utfordrende «För dem som vandrar i mörkret» med flott tekst av Lars Webster til Jerker Lejons fengende og meget sangbare melodi. Vi sang den på norsk, men av praktiske årsaker gjengis salmen på originalspråket som avslutning på denne gudstjenesterapporten!

I stedet for preken hadde gudstjenestens planlegger og leder, Synnøve (Sivertsen), lagt opp til en bønnevandring med ni stasjoner. Den utløste stor og engasjert deltakelse; på en globus kunne vi finne land i verden vi spesielt ville be for. Vi kunne tenne lys i lysgloben eller på et brosteinskors på kirkegulvet. Ved lyskorset kunne vi legge små steiner som tegn på at vi kan legge fra oss det som er tungt og vanskelig, eller glassperler som symbol på noe vi ville takke for. Vi kunne se oss selv i et speil og bli forsikret om at vi alle og hver enkelt er unike og perfekte i Guds øyne, skapt i hans bilde –  og vi kunne pynte «fellesskapstreet» (juletre) med merkelapper hvor vi skrev våre egne navn. Disse lappene vil bli hengende og inngå som en del av årets julepynt på treet (som skal pyntes ferdig etter gudstjenesten neste søndag). Vakkert og flott!

Takako (Ueno) var som vanlig velspillende organist, med et særlig vakkert postludium! Etter gudstjenesten ble en planlagt «enkel» kirkebakkekaffe betydelig oppgradert gjennom tilførte spesialiteter ala Anne Jorunn (Midtkil)! Og vi sang bursdagssangen for tre som i løpet av siste uka har hatt bursdag – Agnes (88!), Trygve (15) og Ole-Einar (67).

Nok en gang beviste det gamle jungelordet sin gyldighet: «de’ e triveli’ i Metodistkirka, sjø!»

 Her følger salmen «För dem som vandrar i mörkret», og med den ønsker hjemmesiden (trondheimumc.com) alle sine lesere en fortsatt velsignet advent!

För dem som vandrar i mörkret ska ett ljus skina klart.

Ja över dem som undrar ska ett ljus gå opp!

För himmelens portar har öppnats

och ljuset från himmelen strålar hit ner.

I världen har mörkret skingrats och änglaskarorna ler.

För dem som gråter och lider ska ett ljus skina klart.

För dem som fryser i skuggan ska en sol gå opp!

För himmelens portar har öppnats

och ljuset från himmelen strålar hit ner.

I världen har mörkret skingrats och änglaskarorna ler.

För dem som hatas och plågas ska ett ljus skina klart.

Ja över dem som torteras ska ett ljus gå opp!

För himmelens portar har öppnats

och ljuset från himmelen strålar hit ner.

I världen har mörkret skingrats och änglaskarorna ler.

För dem som ej accepteras ska ett ljus skina klart.

Ja över dem som föraktas ska ett ljus gå opp!

För himmelens portar har öppnats

och ljuset från himmelen strålar hit ner.

I världen har mörkret skingrats och änglaskarorna ler.

För alla mänskor på jorden låt ett ljus skina klart!

För onda som för goda låt ett ljus gå opp!

För himmelens portar har öppnats

och ljuset från himmelen strålar hit ner.

I världen har mörkret skingrats och änglaskarorna ler.

Etter mer enn 22 år som henholdsvis «formann» og kasserer for formiddagstreffet Kirkens Vel, takket Agnes og Bjørge Nilsen av på foreningens tradisjonsrike julemøte onsdag 7. desember. Takknemligheten gikk for anledningen alle veier, til Gud og kirke, men særlig til de to 88-åringene (!). Som et  skikkelig «radarpar» har de gjennom et langt og aktivt liv som metodister utført en fantastisk tjeneste for kirke, menighet og enkeltmennesker.

– Kirkens Vel er noe av det vi virkelig har gledet oss til. God respons og har gjort det mulig å stå på gjennom det som er blitt ganske mange år. Kirkens Vel har betydd veldig mye for oss, og vi har opplevd det meningsfylt å holde på, sa Agnes og Bjørge. De la også vekt på at de har fått anledning til å gjøre mange besøk til eldre og syke som ikke lenger kunne komme til kirken. Noen ganger har det vært den siste kontakten med kirken før de gikk ut av verden.

Rollemodeller!

Nylig har Agnes og Bjørge, med fem ukers mellomrom, rundet 88 år! Og selv om de nå gir seg i Kirkens Vel, er de still going strong og aktive i menigheten. Ikke bare på gudstjenester og i bibelgruppe; siden vi startet med «myldre(mid)dager» har de to for eksempel vært blant de aller ivrigste og trofaste til å oppsøke og glede seg over dette måltidsfelleskapet på tvers av alle generasjoner.

Agnes og Bjørge er heller ikke «bare» Kirkens Vel. De har begge vært meget sentrale i styre og stell i Trondheim Menighet i en kvinne- og mannsalder. Deres «kirke-cv» viser lang fartstid i ulike tillitsverv i menigheten. Bjørge blant annet som kasserer, kirkeverge og legdelegat, og Agnes særlig i funksjoner knyttet til menighetens sosiale arbeid. De er strålende metodistiske rollemodeller og forbilder til etterfølgelse!

De ledet sitt siste Kirkens Vel omtrent på dagen åtte år etter at de ble tildelt «Biskopens Diplom» 6.12. 2008 – en hedersbevisning som allerede den gang delvis var begrunnet med «enestående innsats for Kirkens Vel gjennom en årrekke». De holdt på i ytterligere åtte år…

Til berikelse og velsignelse

På julemøtet onsdag 7. desember 2016  gikk takknemlighet og vemod hånd i hånd. Smil og latter var det også.  Asbjørn Stjern takket Agnes og Bjørge på vegne av menighetsråd og Trondheim Menighet, og overrakte de to en statue av St. Olav, hugget i kleberstein ved Nidarosdomen.

– Dette er en veldig spesiell dag og anledning. Det er vemodig, men fullt forståelig at dere nå velger å slutte som ledere av Kirkens Vel. Menighetsrådet kan ikke annet enn å ta det til etterretning, og takke dere. Formelt har Agnes vært leder og Bjørge kasserer, men vi har et klart inntrykk av at dere har utfylt hverandre på en fin måte i en viktig tjeneste i menigheten, sa Stjern og la særlig vekt på radarparets nærkontakt med, og omsorg for, menighetens eldre og syke gjennom mange år.

– En fantastisk innsats. Dere har vært til berikelse og stor velsignelse for mange – og for menigheten, sa Asbjørn Stjern.

Fra pastor Kjell Werner Rødder forelå en skriftlig hilsen hvor han takket Agnes og Bjørge for trofasthet i tjenesten, for omsorg, omtanke og praktisk tilretteleggelse – og ikke minst for at «dere er de dere er». Nå kan dere legge fra dere ansvaret med god samvittighet og hvile i dette, skrev pastor Rødder som avsluttet sin hilsen med å sitere det han kalte en av Bibelens perler – som av alle steder finnes i en av klagesangene:

«Herren er nådig, vi går ikke til grunne.

Hans barmhjertighet tar ikke slutt,

den er ny hver morgen.

Din trofasthet er stor.

Jeg sier: Herren er min del,

jeg setter mitt håp til ham.

Herren er god mot dem

som venter på ham og søker ham.

Det er godt å være stille

og vente på hjelp fra Herren».

(Klagesangene 3:22-26)

Også tilsynsmann Steinar Hjerpseth hadde sendt en hilsen til Agnes og Bjørge, som Asbjørn Stjern leste:

«Hjertelig takk for den store innsatsen dere har gjort gjennom så mange år på Kirkens Vel. Det har vært av veldig stor betydning for de som har deltatt gjennom åra. Ikke minst gjennom mine 10 år som menighetens pastor møtte jeg stadig den store takknemligheten for hva dere betydde blant menighetens eldre.

Jeg håper at dere nå kan glede dere over den tjenesten dere har stått i gjennom så mange år, og med god samvittighet kjenne på at nå er tiden inne til å kunne avslutte en lang og trofast tjeneste.

Må Gud velsigne dere i fortsatt liv og tjeneste i dagene som kommer!»

Bjørge innledet julemøtet med tanker knyttet til Lina Sandells salme «O, Jesus åpne du mitt øye» og la særlig vekt på fortsettelsen «så jeg kan se hvor rik jeg er» – og på strofen  «Jeg har en fader i det høye, som bærer omsorg for meg her».

– Vi har mye å takke for som del av et kristent fellesskap og fordi vi har en barmhjertig og tilgivende Gud som er tilstede med sin nåde i våre liv, sa Bjørge.

Før en meget god servering med snitter og romkake, leste Asbjørn Stjern den vakre og utfordrende fortellingen om Marte Svennerud og hennes «itte no knussel». Frederic Johansen leste Frans av Assisis bønn. Julemøtets andakt ble holdt av baptistpastor Arnfinn Aandal, som dermed kunne loggføre sitt 22. Kirkens Vel-møte!

—

Stjerner, lyslykter, engler 0g julenisser  – alt i flere varianter – ble håndlaget på løpende bånd på juleverkstedet i kirken 2. søndag i advent (4.desember). 29 møtte opp, og det er merkelig om ikke en tradisjon allerede er et faktum etter første forsøk. For dette må gjentas!

Første juleverksted ble en klar suksess. 5-6  aktivitetsbord med materiale til forskjellige gave/pyntegjenstander sto klare da verkstedet åpnet kl. 11.00, og det tok ikke et minutt før aktiviteten var på topp. Stemningen også!  Gløgg, kaffe og pepperkaker bidro også til atmosfæren! I en pause i «prouksjonen», tente vi to adventslys i det vi så videoen og sang «Kongens By» som vi har valgt til å følge oss som  årets advents- og julesang/vise. Og da verkstedet stengte kl. 14.00,  kunne tilfredse deltakere fylle mange poser og vesker med ting de hadde laget! Det var allmenn enighet om at juleverksted er noe vi bør ha en adventssøndag hvert år. Kjempetakk til Sissel (Ødegård Andersen) og Sylvi (Larsen Strømme) som sto for arrangementet! NB: Det ligger også en video fra verkstedet på menighetens Facebook-side!

Og under kan du se mange bilder fra (søn)dagens verksted:

– Når Gud en gang har vendt sitt ansikt til menneskene, snur han seg aldri mer bort fra dem. Slik viser han oss sin godhet og sin nåde. Han er alltid underveis for å møte oss der vi er, sa pastor Kjell Werner Rødder i sin sterke adventspreken på gudstjenesten 27. november – 1. søndag i advent 2016.

– Det er advent. Gud vil gjeste sitt folk! Kongen kommer! Spørsmålet er hva bevisstheten om dette gjør med oss, med våre prioriteringer, våre valg og med hvordan vi forbereder oss til høytiden. Det kan være det kastes skarpt lys innover både våre tradisjoner og våre fromhetsuttrykk, sa Rødder i en  preken som ut fra umiddelbare reaksjoner og kommentarer etter gudstjenesten gikk «rett i hjertet» på de frammøtte.

Og vi var gledelig mange. Til sammen 45 var samlet i kirken til gudstjeneste og etterfølgende kirkekaffe med åresalg og lykkehjul som innbrakte 4800 kroner til menighetens arbeid. Godt jobbet av de ansvarlige, med Anne Jorunn Midtkil i spissen!

Hvem er dette?

Kjell Werner tok utgangspunkt i Matteusteksten om Jesu inntog i Jerusalem på Palmesøndag (Matteus 21: 1-11). En helt annen tid på året, men tekstens tematikk hører absolutt hjemmmei adventtiden, understreket Rødder. Det handler om lengsel og forventning, om håp og om glede! Og ikke minst sier det noe om hvem han er – han som kommer. Spørsmålet menneskemengden stilte seg den gang, er like gyldig i dag: Hvem i alle dager er dette, som kommer i Herrens navn?

– Ved sin handlemåte ville Jesus vise hvem han er, sa Rødder. Han lar seg møte av en ropende folkemengde utenfor byen og slik blir han en del av samtidens tradisjon og messiasforventninger. Men samtidig rir han inn på et esel. Han gir to signaler. Hans kongedømme er annerledes. Noen dager senere renser han templet og oppretter «helseklinikk» på Tempelplassen. Fromhet og Han nærvær og oppførsel og tale skaper uro i byen. Spørsmålet tilspisser seg: Hvem er han? Hvem er dette, egentlig?

Hilsen biskop Ambrosius i kirkeasyl

Fra uroen i jerusalem hoppet Rødder til en annen opphetet strid rundt Jesu person – et drama som utfoldet seg i og omkring en kirke i Milano fra palmesøndag til 1. påskedag 386.

Kirken var omringet og beleiret av soldater, utkommandert av enkekeiserinne . Inne i kirken hadde den unge og populære biskop Ambrosius etter messen på palmesøndag gått i «kirkeasyl» sammen med mange av sine tilhengere for å forsvare læren om Jesu gudommelighet – at Jesus var både sann Gud og sant menneske. Det var et av datidens store stridsspørsmål i oldkirken, og keiserinnen krevde gjennom sin sønn Valentinian at arianerne, en retning innen kirken som benektet Jesu guddommelige natur, fikk råderett over dette kirkebygget i Milano.

(Keiserinnen var selv en sterk tilhenger av arianismen, så det var ikke spøk å motsette seg hennes vilje. Bispesetet i Milano var dessuten meget viktig, ettersom byen var det administrative sentrum for hele den vestlige del av Romerriket. Keiserinnen ville ha kirken for seg selv og sitt hoff. Mellom 383 og 386 nektet Ambrosius konkret å oppgi to kirker i Milano til keiserinnen. I januar 386 ble det lovfestet dødsstraff for alle som motsatte seg å la arianere overta kirker. Ambrosius ignorerte loven. Han benyttet sin preken på palmesøndag 386 til å forsvare og begrunne hvorfor man ikke skulle følge påbudet. red.anm)

Keiserinnen satset på at soldatenes beleiring skulle sulte ut Ambrosius og hans tilhengere, men 1. påskedag holdt de fortsatt stand i kirken. Fra første stund møtte de beleiringen med salme- og lovsang til Gud. ( Ambrosius er kalt «den vestlige kirkesangens far» gjennom innføringen av den såkalte «ambrosianske sangen» – som var en rytmisk-meldiisk menighetssang. red.anm)

Mange av salmene som ble sunget hadde Ambrosius selv skrevet. Og salmesangen hadde sterk virkning, om vi skal tro tradisjonen. Etterhvert begynte nemlig også enkelte av soldatene og offiserene å synge med, og så stadig flere. Særlig denne: «Veni redemtor genitum» – Folkefrelsar til oss kom» – og beleiringen gikk til slutt i oppløsning.

Slaget om Jesu sanne guddom endte med seier for Ambrosius og tap for keiserinnen og arianerne. Og salmen som ble sunget under beleiringen er en trosbekjennelse om inkarnasjonens under – at Gud ble menneske – som har fulgt kristenheten siden.

(Les gjerne hele salmen som gjengis til slutt – og send en takk til biskop Ambrosius som tok kampen. Det anbefales også å lese en fyldig og interessant artikkel om Ambrosius på denne linken til nettsiden katolsk.no : Ambrosius )

Sprengkraften i julens budskap

– Slaget om Jesu guddom er ikke over, sa pastor Rødder. Det kommer også fram når man i dag i undersøkelser stiller spørsmålet «hvorfor feirer vi jul?»

Mest tradisjon, vsier svarene, spesielt samvær med familie og venner, god mat og gaver. Alt er aktverdige grunner, fastslo Rødder. Vi trenger både hverandre og gode tradisjoner. Men det er et tankekors at stadig færre inkluderer julemysteriet og bibelens juleforetllinger i feiringen. Julebudskapet presses fra alle kanter. Vi fristes til å redusere det hele til et vakkert og tannlst juleeventyr om et yndig barn som blir født i fattigdom i en stall, men tilbes av engler og konger.

– Men sprengkraften i julens budskap – evangeliet – er dette: Gud solidariserer seg med menneskeheten. Han som hadde alt, blir menneske. Han forlater Guds herlighet for å gjøre felles sak med oss; med de fattige, de svake, de utstøtte, de som kjenner på savn og lengsler, alle de som ikke blir tilfredse av velstand og rikdom og overflodens velvære., alle som undres og forundres og lar seg gripe av en så stor kjærlighet. Julen handler om han som gikk inn i de mørkeste smugene, for å lete etter oss, sa Rødder.

Hva gjør det med oss?

– Det er advent. Gud vil gjeste sitt folk! Kongen kommer! Spørsmålet er hva bevisstheten om dette gjør med oss, spurte Kjell Werner. Hva gjør det med våre prioriteringer, våre valg og hvordan vi forbereder oss til høytiden? Ransakende spørsmål som kan kaste skarpt lys innover både våre tradisjoner og våre fromhetsuttrykk.

Kongen kommer oss i møte i vårt vintermørke, mens regnet strømmer ned, Han kommer til en krigstrett verden, til en verden fylt av terrorfrykt, til mennesker på flukt.

Hosianneropet er både et bønnerop og et jubelrop. En dobbel betydning som gir mening, understreket pastor Rødder.

Hosianna ! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Et rop fra mennesker i nød og samtidig en bekjennelse av troen. Hosianna ! Herre, redd oss! Vi søker din nærhet. Vi trenger din nærhet, nå, i vår livssituasjon.

Når troen møter virkeligheten må den være sann mot de følelser som trenger seg på. Vi gir oss mysteriet i vold, Vi mangler ord og uttrykk, kan ikke forklare hva vi tenker og føler Men vi bærer på en lengsel og vender oss til kilder utenfor oss selv. Ja, vi drister oss til å proklamere Guds nærvær i alle livsforhold og situasjoner.

– For i dette viser han oss sin godhet og sin nåde. Han er alltid underveis for å møte oss der vi er. Når Gud en gang har vendt sitt ansikt til menneskene, snur han seg aldri mer bort fra oss.

Det er som å gå fra natten inn i dagen. Fra mørket til lyset. Det handler om å få øye på  at han som red inn i Jerusalem er han som var og som er også han som kommer som er på vei for å dømme levende og døde. Selv om vi ikke vet dag eller tid, vet vi at det skal oppleves som en tidlig sommerdag når sevjen stiger i fikentreet og trærne får blomst og frukt, sa pastor Kjell Werner Rødder.

Dette er den flotte salmen, forfattet av biskop Ambrosius, og som har fulgt kirken og kristenheten siden beleiringen og slaget om jesu guddommelighet i Milano i 386:

Folkefrelsar, til oss kom,

fødd av møy i armodsdom!

Heile verdi undrast på

kvi du soleîs koma må.

 

Herrens under her me ser,

ved Guds Ande dette skjer.

Livsens ord frå himmerik

vert i kjøt og blod oss lik.

 

Utan synd han boren er.

Som all synd for verdi ber.

Han er både Gud og mann,

alle folk han frelsa kann.

 

Frå Gud Fader kom han her,

heim til Gud hans vegar ber.

Ned han fór til helheims land,

upp fór til Guds høgre hand.

 

Du som er Gud Fader lik,

ver i vanmakt sigerrik!

Med din guddomsvelde kom,

styrk oss i vår armodsdom.

 

Klårt di krubbe skina kann,

ljoset nytt i natti rann,

naud og natt til ende er,

trui alltid ljoset ser.

 

Lov og takk, du Herre kjære,

som til verdi komen er!

Fader god og Ande blid,

lov og takk til evig tid!

«Julemysteriet» er tema for årets adventsfeiring i Metodistkirken i Trondheim. En tid til å reflektere over at Gud ble menneske av kjøtt og blod – som oss og sammen med oss. Vi skal ha både gudstjenester og andre møteplasser gjennom adventstiden – og håper mange vil prioritere å legge inn et kirkebesøk eller fler i førjulstida! Det er sjeleføde!

Kommunen har også i år sørget for omfattende og vakker belysning på Lilletorget / Cicignonsplass gjennom vintermånedene. Det kommer også kirka vår til gode – og bidrar til å skape en stemningsfull atmosfære.

Dette skjer i Metodistkirken i advent

– og du er velkommen!

2. SØNDAG I ADVENT:

SØNDAG  27.november kl. 11.00:  GUDSTJENESTE v/ pastor Kjell W. Rødder. Tema: «Folkefrelsar til oss kom». Nattverd.

NB: Etter gudstjenesten blir det kirkekaffe med åresalg og lykkehjul i Wesleysalen. Ta din åre fatt – og kom!

FREDAG 2. desember kl. 20.00: Julekonsert med musikkstudenter fra NTNU

2.SØNDAG I ADVENT:

SØNDAG 4. desember kl. 11.00:  JULEVERKSTED for hele familien.

Mandag 5. desember kl. 16.30: Myldredag for alle. Starter med middag (20 kr.)

Onsdag 7. desember kl. 12.00: Formiddagstreffet Kirkens Vel’s julemøte. Alle velkommen!

3. SØNDAG I ADVENT:

SØNDAG 11. desember kl. 11.00: Gudstjeneste v/ Synnøve Sivertsen. Lucia-markering

4. SØNDAG I ADVENT:

SØNDAG 18. desember kl. 11.00: «VI SYNGER JULEN INN».  Gudstjeneste v/ pastor Kjell Werner Røddder. Dåp!

OG SÅ ER DET JULAFTEN!

LØRDAG 24.DESEMBER KL. 15.00:

JULAFTEN-GUDSTJENESTE FOR ABSOLUTT HELE FAMILIEN v/ Synnøve Sivertsen og Sylvi Larsen Strømme

Mange tiår siden vi hadde en ligende MBU-dag i Trondheim, påsto flere superveteraner smilende etter en flott gudstjeneste søndag 20. november. 56 tilstede med et aldersspenn fra fra 0,5 til 87,5 år  – og  nok en oppmuntrende hendelse  og opplevelse i kirka vår på Lilletorget!

MBU er en forkortelse for Metodistkirkens Barne- og Ungdomsarbeid, men for Trondheims del kan det i tillegg dreie seg om Massivt Bra Ungdom! MBU-søndagen ble uansett egentlig innledet lørdag kveld, da over 20 ungdommer (speidere, skoleelever og studenter) samlet seg i kirken til ulike aktiviteter, lek og fellesskap. Speiderne hadde også med seg sovepose og overnatttet i kirka.

Søndagens gudstjeneste, med speiderparade, var fylt av mye musikk og sang med et meget opplagt kirkeband og forsangs- / lovsangsgruppe. Veldig flott å se speiderne igjen også! MBU-leder Stephanie (Buadu), som altså er leder for MBU i hele Norge og studerer i Trondheim, hilste fra ungdomsorganisasjonen. Hun sa at Trondheim er meget heldig og roste det flotte ungdomsmiljøet som er under oppbygging i menigheten vår – en ungdomsgjeng med veldig mange ulike og verdifulle ressurser. Stephanie oppfordret  menigheten til å slippe ungdommene til og  vise dem tillit og ansvar. Hun kunne garantere at vi ikke vil bli skuffet! Og vi tror henne!

Også MBU-søndagen sto under høstens samletema «Jesus møter…» Med utgangspunkt i bibelfortellingen om hvordan 12-åringen Jesus kom bort fra sine foreldre fordi han ble sittende og samtale med de skriftlærde i Templet, talte menighetsrådgiver Jon Løvland over teamet «Jesus møter sine foreldre – og andre voksne». Han understreket at selv om vi fortsatt møter Gud i «Fars hus» / kirken – så er ikke Gud eller Jesus noe som vi kan oppleve bare to timer hver søndag. Vi kan møte Gud der vi er, hver eneste dag, og stadig vokse i kjennskap og kjærlighet til Jesus og andre mennesker, sa Jon.

(På menighetens Facebook-side finner du et par videoer fra søndagens gudstjeneste!)

Neste søndag, 27. november, er 1. søndag i advent. Da ser vi med glede fram til en ny gudstjeneste med presten vår, Kjell Werner Rødder. For  årets adventstid har vi valgt «Julemysteriet» som samletema. Etter gudstjenesten blir det kirkekaffe med lykkehjul og åresalg til inntekt for menighets arbeid.