Trondheimsmetodister er ikke bare et inkluderende folkeferd; de behersker den oppbyggelige improvisasjonens kunst også! Det beviste i alle fall medlemmer og speidere fra Trondheim menighet under menighetsturen til Fjellseter kapell i Bymarka søndag 1. mai.
I utgangspunktet hadde vi reservert og leid Fjellsetra for oss selv, til denne utflukten hvor speiderne våre, 11. Trondheim MS, blant annet inviterte og utfordret til kokkekamp over leirbålet. Før kokkekampen og andre sosiale aktiviteter, skulle samlingen innledes med «scouts own» – en kort og enkel speiderandakt i friluft klokken 11.00. Men da tidspunktet for andakten nærmet seg, begynte det plutselig å strømme på med nye folk og ansikter. Det viste seg at Adresseavisen ved en feil hadde annonsert offentlig gudstjeneste i Fjellseter kapell søndag 1. mai, og den var det åpenbart en del turgåere og markatravere som ville ha med seg.
Ingen metodistpanikk av den grunn. Alle som kom ble hilst velkommen og informert om at det skulle være en liten utendørs andakt og ikke gudstjeneste inne i kapellet. Noen valgte å gå videre, men flere ville være med på vår speider- og menighetssamling. Klappstoler ble båret ut på «kirkebakken» foran kapellet slik at alle fikk sitte. Den planlagte speiderandakten ble spontant supplert med noen ekstra sanger, og rutinerte Bjørg (Burkeland) holdt en utvidet, improviser og inspirert andakt for alle de 45 (!) som tilsammen benket seg til «scouts own» i det strålende solskinnet. Flere av de uventede frammøtte ga uttrykk for at de satte stor pris på den litt spesielle opplevelsen, selv om de i utgangspunktet hadde forventet en «normal» sportsgudstjeneste inne i kapellet. Noen ble også igjen en stund og tok en prat over en kaffekopp.
Etter andakten fortsatte menighetsutflukten som planlagt med kokkekamp hvor flere lag kjempet om å tilberede det mest velsmakende måltidet; kokt og stekt over bålet. Imponerende kreativitet og kokkekunst resulterte i mange velsmakende og spennende retter!
Speiderne møtte for øvrig på Fjellseter allerede klokka 10.00 og startet dagen med flaggheising, dagens ord og opptak av to nye speidere, Raphael og Manuel. Supert!
Speiderne er en meget positiv ressurs for menigheten. 11. Trondheim MS har dyktige og dedikerte ledere, og speiderarbeidet drives imponerende bra med flott planlegging og variert program/aktiviteter gjennom hele arbeidsåret! Vil du bli speider, eller kjenner noen som gjerne vil/bør bli det, så sjekk 11. Trondheim MS på Facebook – der finner du kontaktinformasjon!
– Jeg ser en særlig utfordring i å skape arenaer og møtepunkt for ungdom fra konfirmasjonsalder og oppover, sier Stephanie Buadu (21) som er den nye lederen av Metodistkirkens Barne- og Ungdomsforbund (MBU). Vi er så heldige at vi har Stephanie som student i Trondheim, og dermed er hun «vår» i alle fall to år framover!
I Trondheim er Stephanie NTNU-student, og er i ferd med å avslutte det tredje av fem års studier innen Ingeniørvitenskap & IKT. Om hun skal sikte seg hundre prosent inn mot IT-bransjen eller det marine feltet, har hun ikke helt klart for seg ennå.
Bortsett fra at hun aldri har vært speider, har Stephanie har et langt og innholdsrikt «rulleblad» innen MBU. Som styremedlem har hun etter sigende imponert med oversikt og utpreget organisasjonstalent. (Og det er ingen hvem som helst som sier det, men avtroppende MBU-leder Audun Westad). MBU-engasjementet er også internasjonalt. De siste årene har Stephanie representert MBU i EMYC (European Methodist Youth and Childrens Council), og har gjennom det fått et innblikk i barne- og ungdomsarbeidet som drives rundt omkring i Europa. Hun har også blitt kjent med metodister fra andre land og besøkt flere metodistkirker i Europa. I tillegg representerer hun MBU i NECCYC (Northern European and Eurasian Central Conference Youth Council), forteller hun. (Som aktiv metodist må du tidlig lære deg internasjonale forkortelser…)
– Nå har jo Audun (Westad) lagt et fantastisk grunnlag, så her er det bare å jobbe videre med det han har gjort. Det viktigste er å sørge for at barn- og unge får plass på kirkens og menighetenes dagsorden. Men et problem er jo menigheter hvor det er lite eller ikke noe barne- og ungdomsarbeid. Det er vanskelig å få barn og unge til kirken dersom det ikke er noe «spennende» som skjer for deres del.
Kirkeloftet, som i mange år har vært 11. Trondheim MS’s hule, har vært avstengt i lang, lang tid av (brann)sikkerhetsmessige årsaker. Nå er endelig et nytt takvindu og redningsvei over kirketaket og ned på naboeiendommen godkjent av de aktuelle myndigheter. Det betyr at speiderne igje
– Tiden med Hannah, Aasmund og Trygve har for meg vært noe av det mest spennende, lærerike og givende jeg har drevet med på lenge, forteller Jon.
De tre konfirmantene er samstemmige i at de har hatt en kjempebra konfirmasjonstid. Interessant og variert undervisning, og med konfirmasjonsleir sist høst og en langhelg i London i april som ekstra høydepunkter. Der besøkte de en del kjente «metodist-steder», som Wesley Chapell, gikk på metodistgudstjenester og fikk være litt turister i London – inkludert fotballkamp og/eller musikalbesøk.
– Selv synes jeg er riktigere å si at jeg er opptatt av det Wesley kaller «means of Grace , works of mercy og works of piety». Jeg kjenner meg mer hjemme i en slik terminologi, sier Kjell Werner som for øvrig alltid har undret seg over at sosialt engasjement automatisk likestilles med å tilhøre venstresiden i politikken.
Og menighetens aller yngste, lille Sunniva (Lillethun Hoggen) hadde sin kirkedebut, to uker gammel! Hun gikk tålmodig på omgang på opptil flere fang under kirkekaffen. Gratulerer til mamma Ingerid Marie og pappa Rune med den lille solstrålen som for øvrig hadde de strategiske mål 51 cm og 3835 gram da hun så dagens lys for et par uker siden!
”Vi blir hele mennesker først i Guds lys og kjærlighet”, sier den danske metodistpresten 
– Fordi jeg opplevde at Gud gav meg et kall til å bli prest. At jeg er metodistprest er fordi jeg opplever at metodismen best samstemmer med min tro, min oppfattelse av hvem Gud er, og hva Gud gjør og har gjort for sin skapelse, forteller Christina. Hun har sin femårige utdannelse fra Teologiska Högskolan i Stockholm hvor tok mastergrad i juni 2014. Christina har også studert pedagogikk, og hun jobbet noen år i det ”sivile”, private næringsliv før hun begynte å studere teologi.
– Samtidig tror jeg det er en viktig eksistensiell grunn til at vi er skapt som kvinne og mann, understreker Christina. Det handler om mer enn bare biologi og menneskehetens overlevelse.