32 medlemmer og venner av menigheten samlet seg til «låvegudstjeneste» på Byneset søndag 30. august! I tillegg til den åndelige føden, ble det også spist rikelig med ripsbær med vaniljesaus og knasket sukkerterter og gulrøtter! Og koseklappet marsvin, kanin og gris! Alt i tråd med gudstjenetens tema «Felles om skaperverket»!
Internasjonalt sus var det som vanlig når Trondheims metodister møtes; med folk fra Danmark (forsterket med en tante og onkel av pastor Christina), Italia, Frankrike Ghana, Gambia – og Stjørdal.
Det var Kristin og Sven Nørsetts idylliske «smågods» på Byneset som var rammen rundt denne fine familiesøndagen. Været spilte på lag, i den forstand at vi fikk både oppholdsvær og varm sensommersol da ble tid for grilling og sosialisering ute på tunet etter gudstjenesten. At det regnet ganske stritt mens vi hadde gudstjeneste på låveloftet, gjorde jo ingenting!
På låven var det rigget til med et vakkert alter, og benker hvor vi klarte å imøtekomme smittevernreglene med tilstrekkelig avstand mellom personer/kohorter. Pastor Christina Thaarup sto for gudstjenesten som hadde «Felles om skaperverket» som tema, i tråd med høstens hovedtema «Fellesskap», og «forvalteransvar» var noe av det pastor Christina la vekt på i vår omgang med skaperverket. Tekstlesingene ble gjort fra en barnebibel, og omfattet skapelsesberetningen og «den gylne regel».
Etter lesningen av skapelsesberetningen, samlet pastor Christina barna rundt en globus hvor hun blant annet tok for seg forsøplingen av verdenshavene og naturen generelt. I en refleksjon over den «den gylne regel» – alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem – (som i ulike varianter finnes i de fleste større religioner), understreket Christina alle menneskers like store verdi som skapt i Guds bilde.
Under velsignelsen og postludiet brøt solen fram, og vi kunne samles på tunet til grilling og medbragt mat og drikke. Vertskapet stilte dessuten småbrukets ripsbærbusker til fri disposisjon, og vartet attpåtil opp med vaniljesaus etter hvert som pappkrusene ble fulle av ripsbær! Og det ble de. 2020 må gå inn i historien som en «himmelsk» årgang for rips – og sukkerter!
For de yngre blant oss, ble nok en gang (en brøkdel) av Nørsettfamiliens imponerende samling av lego(klosser) et lokalt himmelrike å boltre seg i. Og alle som ønsket det fikk «hands on» klappe- og kosekontakt med skaperverket i form av marsvin, kanin, høner, hester og en gris.
Strålende dag og metodistisk fellesskap. Dette var andre året på rad med låvegudstjeneste på Byneset i august, og dermed er det skapt en solid tradisjon! Neste august er vi tilbake på låven. Det «låver» vi.
For deg / dere som ikke fikk med årets låvegudstjeneste, så kan dere se programmet her:
Som et «plaster på såret» for menighetsweekend-turen til Søvassli som måtte avlyses i disse Covid19-tider, varsler vi at lørdag 12. september tar vi heller en tur til Fjellseter Kapell i den vakre Bymarka vår. Der blir det andakt ved pastor Christina Thaarup kl. 13.00 – og du/dere kan gå tur i marka enten før eller etter andakten!
Hit skal vi / du / dere lørdag 12. september!
Fjellseterkapell-turer har en lang ( minst 60 år) tradisjon i menigheten vår. Både ungdomsforening, speidere og menighet har hatt tallrike turer dit gjennom årene. Og mange har svært gode minner fra disse!
Lørdag 12. september vil vi holde kapellet åpent fra kl. 12.00 til ca 16.00. Klokka 13.00 blir det som sagt en kort turandakt i kapellet og deretter spiser vi egen medbrakt mat og drikke. Ta gjerne med sitte/liggeunderlag eller turstoler også! Hvis været tillater det, tenner vi bål ute slik at vi kan grille. Det kan også bli noen koronavennlige aktiviteter for små og store!
Vi har valgt tidspunktet for andakten og «kirkekaffen» (kl. 13.00) slik at du / dere kan velge om dere vil gå tur før eller etterpå – eller begge deler! Fjellseter kapell er omgitt av et stort nett av turløyper, med gode muligheter til en «rundtur» med start og mål ved kapellet. Spreke folk kan til og med ta trikken/Gråkallbanen til Lian og gå til Fjellseter Kapell derfra!
Det er stor parkeringsplass for biler 50 meter fra kapellet. Du kan også ta buss nr. 26 (sjekk rutetider!) Det er toalett ved kapellet.
Aktivitetene i / rundt kapellet vil ta hensyn til gjeldende smittevernregler.
Det er fortsatt vanskeligere og mer usikre tider enn vi hadde håpet og ønsket, men søndag 23.august kl. 11.00 er du / dere i alle fall HJERTELIG velkommen til samlingsgudstjeneste i kirken vår. Hovedtema for alle høstens gudstjenester er «fellesskap» – utfordrende og viktig, særlig i disse tider! Gudstjenesten er ved pastor Christina Thaarup, og arrangeres selvfølgelig innenfor gjeldende smittevernregler! Det blir søndagsskole. Ikke vanlig kirkekaffe, men de som ønsker det, kan «ta-med-selv-kirkekaffe» til eget bruk!
Tidligere idag ble en kort videopresentasjon av Trondheim metodistmenighet publisert på Metodistkirken i Norges Facebookside. Der er samtlige metodistmenigheter i landet blitt presentert med en video gjennom sommerukene. Nå kan du se Trondheims video her på hjemmesiden vår.
Den 4 minutter lange/korte videoen, er resultatet av en dags kjapt samarbeid mellom pastor Christina Thaarup og informasjonsansvarlige Ole-Einar Andersen – ganske nære leveringsfristen i slutten av juni…
HER KAN DU SE VIDEOEN! ( husk skru på lyden hvis du ikke hører noe…)
Dette raske «stuntet» ga mersmak. Hjemmesiden har derfor grunn til å tro at det blir laget en ny og enda bedre presentasjonsvideo av menigheten i løpet av høsten; og det skal også være planer om en serie korte videoer knyttet til ulike sider ved kirkebygget vårt og menighetens historie.
Det har vært en annerledes vår og sommer, og vi fortsetter inn i en annerledes høst, skriver vår tilsynsprest Ingull Grefslie i et «høstbrev» til prester og menigheter på Nord-vestre distrikt, som vi i Trondheim er en del av. I brevet utfordrer hun oss til å «være kirke på nye måter» i den aktuelle koronasituasjonen.Du kan lese hele brevet her:
Kjære alle sammen!
Velkommen tilbake etter ferie, og til et forlenget konferanseår. Jeg håper sommeren har inneholdt både fysisk/psykisk hvile, men også åndelig påfyll.
1.Kor 3. 5-9 leser vi:
5 Hva er vel Apollos? Og hva er Paulus? Tjenere som hjalp dere til tro! Begge gjorde vi det Herren hadde satt oss til. 6 Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst. 7 Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner. Bare Gud er noe, han som gir vekst. 8 Den som planter og den som vanner, er ett, men de skal få lønn hver etter sitt eget arbeid. 9 For vi er Guds medarbeidere, og dere er Guds åkerland, Guds bygning.
I sommer har jeg hatt en liten andakt på verandaen hver morgen. Uten andaktsbok eller bibel, men med en plante. Rett etter feriestart fikk jeg 5 små plantespirer av en venninne. De skulle bli ca. 40 cm høye. Jeg plantet alle over i en stor potte, og forsto ganske snart at de behøvde en del vann. De fikk derfor «en klunk» hver dag, og innimellom litt kaffegrut. Det var alt. Den vokste, og vokste, og til min forundring er den nå 150 cm høy! Den har vokst langt over mine begrensede forventninger.
Jeg kan dra denne historien langt, men poenget mitt er at Gud gir vekst. Noen ganger skjer det der vi ikke forventer det. Det gir meg mot og frimodighet til å oppmuntre dere til fortsatt arbeid.
Det har vært en annerledes vår og sommer, og vi fortsetter inn i en annerledes høst. Vi møtes fortsatt i den digitale verden, og for mange har dette vært betydningsfullt, men det vil aldri kunne erstatte det fysiske fellesskapet. Et håndtrykk, en klem og øyekontakt er kanskje det mange har savnet mest av alt.
Samfunnet har åpnet mer opp igjen, men dette har også vist oss hvor sårbare vi er. Økt smitte enkelte steder gjør en vanlig oppstart vanskelig, og man må stadig utvikle nye metoder, eller gå tilbake til tidligere tiltak for å betjene menighet og lokalsamfunn. Andre steder kan man nå igjen ha fysiske møteplasser som gudstjenester, korøvelser, myldredager med mere, dog med visse restriksjoner. Dette er en situasjon vi vil måtte leve med i lang tid fram over. Vi må være forberedt på å «kaste oss rundt» og endre planer i henhold til lokale situasjoner. Dette utfordrer kreativiteten vår.
Vi kan velge å se negativt på dette. Vi kan kjenne på en oppgitthet og frustrasjon. Eller – vi kan velge å se på mulighetene i det.
Som kirke er vi kalt til å være synlige og frimodige, midt i byen, midt i det samfunnet vi er en del av. Å være kirke i en ny tid, handler om ord og handling, om frimodig formidling av det som står fast; Guds ubetingede kjærlighet, og om diakonien, ansvaret for vår neste. Som kirke trenger vi samtidig å finne nye og kreative måter å være kirke på. Dette kan vi best finne ut av sammen.
Dette gir oss virkelig en mulighet til å være «Kirke på nye måter» i det lokalsamfunnet vi er satt. Det gir oss nye muligheter til å kartlegge de behovene som er rundt oss – utenfor vår egen sirkel i menigheten. Det gir oss muligheter til å være kirke der mennesker er.
Jeg har satt opp et reiseprogram for høsten. Der har jeg prioritert de menighetene jeg ikke fikk besøkt denne våren. Imidlertid endres reiserestriksjonene stadig vekk, og akkurat nå er det veldig strengt her jeg bor, i Indre Østfold. Derfor må jeg gjennom høsten forholde meg til de restriksjoner som til enhver tid gjelder. Også i den siste smittevernveilederen som ble sendt ut, legges det begrensninger på ansattes reisevirksomhet. Jeg sender likevel reise/møteplanen slik den står.
Dersom det er mulig å gjennomføre reiser de oppsatte tidspunkter vil jeg gjøre det! Hvis ikke skal dere få beskjed i tide for avlysning eller endring til online møter.
Vi vil fortsette med personalmøter online hver annen tirsdag kl.09.00 i ulike uker. Jeg vet at ikke alle har mulighet til å delta i disse, og jeg vil derfor også ha noen gruppenettsamlinger for nord og vest. Datoer for dette drøftes i onlinemøtene onsdag 19/8 2020. Program for dette kommer jeg tilbake til.
Jeg minner dere også om rutiner/regler for søknad til Felleskassen. Dersom din menighet søker felleskasse tilskudd må vedtaket skje i en menighetskonferanse, evt. online pastoratkonferanse. Dette må derfor skje før søknadsfristen 15/11-18.
For noen dager siden sendte jeg ut folder og retningslinjer for søknad om midler fra
«Fremtidsdag/MBU» Les søkekriterier! Søknadsfrist 1/10 2020
• Årskonferansen 20-22/11 2020: Det planlegges for fysisk årskonferanse på Gardermoen, men vi har en plan B dersom dette ikke lar seg gjøre. Dersom dere bestiller flybilletter nå, gjør det da med avbestillings mulighet. Den ekstra kostnaden dekker kirken.
• Landssamling: Tid og sted: 25.-28.01.21, Storstua i Røyken.
Komite: Ole Martin Andreassen, Hilde Augensen, Svein Veland, Thomas Risager og tilsynsprestene. Program utarbeides i disse dager.
• Veiledning: Den norske kirke har meldt at det blir mer stabsveiledning framover. Dette kan gå ut over vårt veiledningstilbud. Denne situasjonen vil vi følge nøye og jeg ber alle gi beskjed om eventuelle endringer. Intensjonen er fortsatt at alle skal gå i regelmessig veiledning.
Sosiale medier og Metodistkirken i Norge
• Helgetanker (hver fredag/lørdag): Fast gruppe på inntil ti personer – disse er forespurt.
• Tro som bærer (annenhver onsdag kl 20.00-21.00): Vi vil invitere til annenhverukentlige webinarer der aktuelle teologiske spørsmål settes på dagsorden og diskuteres. Disse webinarene vil være åpne for alle og lenker vil bli kunngjort på kirkens Facebookside i forkant. Vi ser for oss at hver samling vil begynne med en innledning over et aktuelt tema etterfulgt av samtale.
• Nytt fra Kabinettet: Etter hvert møte vil vi ha et videotreff på Facebook der vi informerer om aktuelle saker og der det er mulig å komme med spørsmål og kommentarer. Det første av disse ble avholdt sist onsdag, etter årets første kabinettmøte.
Guds rike velsignelse over arbeidet i året som kommer!
Hvorfor gir vi Gud æren? Og for hva? Og hva med oss mennesker da? Ære være mennesket, også? spør pastor Christina Thaarup som har latt seg inspirere av årets Olavsfest-tema, «Ære», i en sommerandakt for hjemmesiden vår.
Dette er Christinas sommerandakt:
Olavsfestdagene pågår denne uken og frem til mandag neste uke (3.august). På grunn av koronapandemien er årets Olavsfest annerledes enn vanlig. Mye blir sendt på nettet og de arrangement som har deltakere har påmeldingslister og begrenset antall slik at smittevern blir fulgt og smitte unngått etter beste evne. Har du mulighet for å se noen av arrangementene, sendes de live på www.adressa.no.
Årets tema er «Ære».
Det første bibelverset jeg kommer å tenke på når jeg hører ordet ære er fra juleevangeliet, og er engelens ord til hyrdene:
Ære være Gud i det høyeste. På latinsk er det «Gloria in excelsis Deo». Kanskje du kjenner det igjen fra gudstjenesten i Den norske kirken, som alltid har med et Gloria i starten av gudstjenesten.
Hva ligger vi i egentlig i det? Ære være Gud. Er det ære i betydningen respekt? Er det ære som opphøyelse? Hvorfor gir vi Gud æren og for hva? Tenk litt over det.
«Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske – at du husker på det, et menneskebarn – at du tar deg av det? Du satte ham lite lavere enn Gud og kronet ham med herlighet og ære.» (Salme 8,4–6)
For salmisten handler det å ære Gud, og gi Gud æren, og det handler om hvem Gud er i relasjon til salmisten. Gud er skaper av himmel og jord, av alt som salmisten forundres over, og samtidig er Gud også den som har omsorg for, og vil salmisten alt godt.
Kan vi kjenne igjen oss i det? At det å gi Gud æren handler om dette? Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg kan det.
Ære være Gud; fordi bare Gud kan være Gud. Det er hverken min eller din oppgave. Ære være Gud; for hans forunderlige skaperverk, som du og jeg er en del av. Ære være Gud; for hans nåde mot oss til alle tider. Ære være Gud.
Ære som verdighet
Men oss mennesker da? Ære være mennesket også, eller?
Ja, så absolutt. For vi er skapt i Guds bilde, skapt av Gud. Vi får del i hans ære. Men ære til å være mennesker, ikke Gud. Derfor tror jeg vi kanskje bedre forstår ære i forhold til oss mennesker, og ikke går oss vill i komplekser og herskesyke, hvis vi tenker ære som verdighet. Det hjelper i hvert fall meg.
Verdig være mennesket. Verdig til å leve. Verdig til å bli elsket og elske igjen. Verdig til å skape og ta del i det skapte. Verdig til å være svak. Verdig til å være sterk. Verdig til å være det mangfold vi mennesker nå engang er. Verdig til å søke enhet og fellesskap, der vi er, blant de vi lever sammen med, uansett våre forskjellige livsvilkår.
Ære være Gud. Verdig være mennesket.
Synes det høres rett ut jeg. Kanskje vi skulle leve det ut sammen, du og jeg. Kanskje vi allerede gjør det. Hvis ikke, kunne vi jo øve oss på det sammen? La Gud få være Gud. La mennesket, alle mennesker, få være menneske.
«Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker som Gud har glede i.» (Lukas 2,14)
Som de gode metodister vi er, må vi selvfølgelig gratulere Aston Villa som i kveld med et nødskrik berget plassen i Premier League! Aston Villa er som kjent (?) sammen med Everton det engelske fotballlaget som har de sterkeste metodistiske røttene. Klubben ble stiftet i 1874 av fire medlemmer av cricketlaget til Aston Villa Wesleyan Chapel. De fire var også medlemmer av kirkens søndagsskole/bibelklasse for voksne.
Spillere og lagledere jublet hemningsløst da Aston Villa søndag 26.juli sikret seg fortsatt spill i Premier league – med et nødskrik.
Et nervepirrende sluttspilldrama preget sesongens siste runde i Premier League. Aston Villa klarte bare 1-1 borte mot West Ham, men takket være hjelp fra resultatet i andre kamper ( ikke minst fordi Arsenal slo Watford 3-2 ) endte Villa akkurat et poeng over streken! Birmingham-klubben, som så nærmest håpløst fortapt ut for noen uker siden, sikret sin plass i Premier League! Villas eneste og «livsviktige» mål i kampen, ble scoret av kapteinen Jack Grelish; som etter alt å dømme vil spille for Mancheter United eneste sesong.
For de som ikke har sin engelske, metodistiske fotballhistorie helt present, minner vi om følgende tidligere saker på hjemmesiden:
Vi må også få påpeke at årets vinnere av Premier League, Liverpool, har metodistiske røtter, i og med at Liverpool er en «avlegger» av metodistlaget Everton. Liverpool ble etablert som egen klubb i 1892, etter en intern strid i Everton. Everton ble etablert i 1878 slik at medlemmer av St Domingo Methodist New Connexion Chapel in Breckfield Road North, Everton, kunne spille fotball utenfor cricket-sesongen…
Den norsk-svenske samerettsforkjemperen Elsa Laula Renberg vil, meget fortjent, få en egen plass oppkalt etter seg like ved Trondheim Metodistkirke. Renberg tok initiativet, og var en helt avgjørende kraft bak det historiske samepolitiskemøtet som ble arrangert i kirka vår i februar 1917 – en begivenhet som danner bakgrunnen for feiringen av 6. februar som samenes nasjonaldag i Norge, Sverige, Finland og Russland.
Et foto av Elsas Laula Renberg kopiert inn på byrommet som løpet av 2021 får hennes navn!
Utsendingene til det historiske samepolitiske møtet i 1917, fotografert inne og utenfor den gamle Metodistkirken på Lilletorvet / Cicignonsplass. Møtet ville neppe blitt noe av, om det ikke var for Elsa Laula Renberg.
Bystyret i Trondheim har tidligere vedtatt at den samiske pioneren, politikeren og aktivisten Renberg fortjener å bli hedret. 15 juli i år gikk høringsfristen ut på hva plassen skal hete. Det er ennå usikkert om det blir Elsas Laulas Plass, eller Elsa Laula Renbergs Plass. men hennes plass blir det!
Vil du vite litt mer om hvem Elsa Laila Renberg (1877 – 1931) var, og hvilken betydning hun har hatt, så se nrk’s film om «Kvinnen som samlet Sápmi» her (den anbefales!): https://tv.nrk.no/program/SAPP67002117
Sjekk også f.eks: https://no.wikipedia.org/wiki/Elsa_Laula_Renberg
Det er den tidligere «skipekrok-plassen» rett over gaten øst for Lilletorvet/Cicignonsplass som vil få hennes navn. Den tidligere utsmykningen på denne plassen, kunstverket «Flytende – Flyvende» (vannbasseng og spiral i granitt) er fjernet og skal flyttes til Korsvika. Det vil ennå ta et drøyt år før plassen er ferdigstilt og kan åpnes. Fram til høsten 2021 fungerer området nemlig som riggplass for byggeprosjektet «Kjøpmannsgata Ung Kunst».
Hva med en statue av Elsa Laila Renberg på sokkelen foran kirka vår hvor Johan Nygaardsvold står i dag? Vi er glad i ham, men han foreslås jo uansett flyttes nærmere Folkets Hus…
Så langt foreligger det, så vidt vi vet, ingen planer om noen statue av Renberg på den nye plassen, eller annen kunstnerisk utsmykning knyttet til henne utover gateskilt med navnet. Men Elsa Laula Renberg har allerede (2019) fått en statue i Mosjøen (første samiske kvinne på sokkel…) og dessuten fått en hurtigbåt (!) oppkalt etter seg. MS «Elsa Laila Renberg» trafikkerer ruter mellom Bodø og Svolvær og Bodø og Sandnessjøen.
Statuen av Elsa Laila Renberg i Mosjøen, og hurtigbåten MS «Elsa Laila Renberg» – begge så dagens lys i 2019.
Allerede i 2016 behandlet Trondheim Bystyre saken “Byromsstrategi” og ba om at Cicignons plass og Skipakrok i større skulle kobles sammen til et helhetlig byrom med oppholdskvaliteter som leder fra enden av Thomas Angells gate til Kjøpmannsgata. I samme sak ba bystyret om at det skulle legges større vekt på aktiviteter for barn, og lek og fysisk utfoldelse for barn i alle Trondheims byrom. Agraff arkitekt-firma har utarbeidet et idéprosjekt hvor det er tatt hensyn til bystyrets ønske, samtidig som også innspill fra andre er tatt hensyn til. (Pastor Christina Thaarup og Ole-Einar Andersen har deltatt på et informasjons- og idémøte med arkitektfirmaet underveis, på vegne av kirken/menigheten.)
Natur, rasteplass og torg
Prosjektet for å koble Cicignonsplass / Lilletorvet sammen med den nye plassen, kalles «Urkraft». Som ledd i denne prosessen kom også forslaget om å oppkalle «nye» Skipakrok etter Elsa Laula Renberg. Et forslag som passer godt med godt bystyrets forutsetning om at stedets historie, inklusive den samiske, skal synliggjøres idet aktuelle byrom-prosjektet.
«Urkraft» legger stor vekt på natur, og fra samisk side er det uttrykt glede over at det samlede uttrykket vil bidra til å visualisere naturen og dens rolle i samisk historie og hverdag. ( se skisse under )
Prosjektet innebærer blant annet at de to byrommene knyttes sammen med et helhetlig bygulv. De gamle trærne på Cicignonsplass beholdes I tillegg er tanken å supplere med mer grønt i midten av byrommet. I forslaget er det spent vaiere mellom bygningene som bærer belysningen over byrommet. Det danner et visuelt tak i mørket og gir samtidig mulighet til å henge opp bannere og annet hvis det er arrangement eller andre ting som skal markeres.
Idéprosjektet deler opp byrommet med plass til benker, uteservering inn mot veggene, soner for gående og syklende, mens det i midten er plass til lek og opphold, scene og torg. Disse har fått navn fra og er inspirert av kvaliteter fra naturen. Her finner vi både fuglefjellet, svaet, røysa, enga, tretoppen, beitelandet og røysa. I tillegg blir det mer sosiale plasser som rasteplass og torg.
Pastor Christina Thaarup er tilbake i Trondheim etter noen ferieuker hjemme i Danmark. Hun sender alle medlemmer og venner av menigheten en hilsen på hjemmesiden; og hun ber samtidig om innspill til høstens tema: «Fellesskap»!
Dette er Christinas sommerhilsen:
Hei alle sammen!
Håper dere alle har det bra og nyter sommeren i Norge, eller hvor dere enn måtte være.
Sommeren for min del, har så langt vært både Danmark og Norge; bading i havet, spilling inne, sol og regn, is og jordbær, familie og venner i en salig, herlig blanding.
Det er fremdeles en stund til vi skal samles i kirken igjen. Første gang etter sommerferien er samlingsdagen som er søndag 23. august kl. 11.00.
Tema for høstens gudstjenester er «Fellesskap». Jeg kunne tenke meg å få vite hva dere tenker når dere hører ordet «fellesskap». Hva er fellesskap for deg, og hva betyr fellesskap for deg? Er det noen særlige tekster, både fra bibelen og fra andre kilder, som du syns sammenfatter hva fellesskap er på en bra måte? Del det gjerne med meg i en e-post eller en melding. (epost: christina,thaarup@metodistkirken.no eller sms: 948 05 686 )
Vi satser på å starte opp med myldremiddag igjen etter sommerferien. Men det blir muligens med servering, og ingen selvbetjening de første gangene. Når vi vet mer om hvilke retningslinjer og regler som blir gjeldende, får dere vite det.
Vi må fremdeles gjøre det vi kan for å minske smittespredning og ta vare på oss selv og hverandre. Følg de gjeldende retningslinjer både ute og hjemme. Både når vi får besøk, og når vi er på besøk. Både i sommerferien og i hverdagen.
Jeg er i Trondheim resten av sommeren. Dersom du kunne tenke deg besøk eller en samtale, så gi meg gjerne beskjed om det!
Avslutningsvis vil jeg dele en dansk salme jeg er veldig glad i, med dere. Den er skrevet av den danske metodistpresten Emil Larsen. Jeg har ikke funnet noen norsk oversettelse, derfor får dere den her på dansk:
Med ønske om en fortsatt velsignet sommer til dere alle,
På «Takkedagen» 21. juni, siste søndag før sommerferien, var vi i fortsatte koronatider 27 i kirken, og i tråd med dagens tema og funksjon, takket vi på minst like mange språk! Gleden over å kunne samles til takkedag-gudstjeneste var også til å ta og føle på – innenfor gjeldende smittevernregler! Og lysgloden ble full av lys, tent i takknemlighet.
Lys, glede og takknemlighet
Takkingen startet allerede under samtalen med barna, ettersom kofferten denne søndagen inneholdt papirlapper med ordet «takk» skrevet på en rekke ulike språk. Fra folk som var tilstede, vi fikk førstehånds korrekt uttale av «takk» på blant annet japansk, fransk, ghanesisk – og dansk.
Misjonsbefalingen var dagens prekentekst, men pastor Christina startet sin preken med å gjennomgå sitt første arbeidsår som pastor i menigheten vår. Hun viste bilder fra både samlingssøndagen i august i fjor, og fra hendelser gjennom året som vi hadde grunn til å huske med glede, og takke for. Som for eksempel oppstart av søndagsskole, varierte gudstjenester og samlinger (blant annet låvegudstjeneste, Lucia- og karnevalgudstjeneste) og bygging og innvielse av nytt kirkekjøkken og toaletter.
Og selvfølgelig var det ingen vei utenom koronaepidemien og smittevernreglene som plutselig betød bråstopp for alle planlagte aktiviteter og som har satt et helt spesielt preg på siste del av arbeidsåret. Det har vært en merkelig, spesiell tid, vanskelig for mange, men Christina understreket vår bratte og raske læringskurve i å være kirke på nye måter. Vi har grunn til å være takknemlige for hvordan vi i den nye situasjonen har evnet å bevare følelsen og opplevelsen av menighetssfellesskap. Det har skjedd blant annet gjennom andakter og gudstjenester på Facebook, kirkekaffer på Zoom, «åpen kirke» for lystenning og refleksjon på fredager og telefon/sms-kontakt mellom medlemmer og venner av menigheten. (Hjemmesiden vil også takke for pastor Christinas «torsdagstanker» som har hatt stort gjennomslag på Facebook!)
Fra takkedag-gudstjenesten. Klikk på hvert enkelt foto for å se det større
I sin preken linket pastor Christina disiplenes opplevelse av tiden etter Jesu oppstandelse til «koronatiden» vi som kirke og menighet har vært gjennom denne våren. Disiplene var usikre og forvirret, ja noen tvilte, som teksten klart forteller. Men de dro til Gallilea, fikk et møte Jesus, en utfordring om å gjøre ham kjent i hele verden, og et løfte om at han alltid ville være med dem. Det samme løftet gjelder for oss i dag, understreket Christina. Etter en vanskelig periode, hvor noen og enhver av oss kan ha kjent på usikkerhet og kanskje tvil, gjelder utfordringen og løftet også oss.
Når Jesus oppfordrer disiplene og oss til å «gå ut», er ikke det utelukkende en befaling om å bli misjonær i utlandet. Det greske ordet kan like gjerne oversettes med «gående ut / i det dere går ut». Altså, uansett hvor vi går i vår vanlige hverdag, skal vi være vitnesbyrd om Jesus og fortelle folk om Guds ubegrensede kjærlighet og nåde til alle mennesker – og «gående» kan vite at Jesus går sammen med oss. Det er ikke noe vi gjør på egen hånd, sa pastor Christina Thaarup.
Blomstersjekk og takk til organist vTakako Ueno og pastor Christina Thaarup, overlevert av personalkomite-leder Sylvi Larsen Strømme.
På en takkedag hører det også med å takke menighetens ansatte. Det ble ivaretatt av personalkomiteens leder Sylvi Larsen Strømme som takket og ga en vel fortjent blomstersjekk til vår trofaste og strålende organist Takako Ueno (som også fikk applaus etter postludiet!) Pastor Christina fikk både takk og gratulasjon (dobbel blomstersjekk) – og menigheten reiset seg og sang «hurra for deg som fyller ditt år» for å gratulere Christina med 40-årsdagen som var 8. juni. Det vanket takk og blomstersjekk også til Hanna Burkeland som gjennom arbeidsåret har sørget for å holde kirkehuset rent.
Fra «kirkebakkekaffen. Klikk på hvert enelt foto for å se det større!
Etter gudstjenesten var det første servering av «kirkebakkekkaffe» etter 12. mars. Det var vi også takknemlige for! Desto mer som Anne Jorun (Midtkil) stilte med to store fat med særdeles fristende makroner, og det var også kjeks til kaffen, teen og saften – og ispinne til den som ville ha! Alt behørig servert i tråd med smittebvernreglene.
Og nå er det sommerferie. Første gudstjeneste etter sommeren, blir på «samlingssøndagen) 23. august.
SOMMER-ONSDAGSTREFF
Men før det kan vi treffes på noen «sommeronsdager», som er uformelle, sosiale samlinger i private hjem. Onsdagene som allerede er på plass, er:
24. juni hos Synnøve og Edvard Sivertsen i Movollen 18 (på Tiller)
1. juli hos Sylvi L. Og Arvid Strømme i Sverresborg allé 9
15. juli hos Anne Jorunn og Håvard Midtkil (i Trolla)
Vi håper å fylle opp flere onsdager etter hvert. Følg med på hjemmeside og Facebook!»
Gudstjenestereferat og foto v/ Ole-Einar Andersen
"Vi ønsker å være en trygg, åpen, inkluderende og fordomsfri menighet for alle mennesker. Alle betyr ALLE for oss! Kirka vår er åpen for Gud, for livet, for verden – og for deg!"
