Fra en av de hardest korona-rammede områdene i Italia, låner vi i takknemlighet og solidaritet idéen om en «selfie-menighet» fra den katolske presten Don Giuseppe Corbari. Derfor: Send oss en selfie eller annet digitalt foto! På en eller annen måte vil vil bruke bildene til å gi uttrykk for menighetsfellesskap og omsorg – selv med pålagt sosial distanse!
Presten Don Guiseppe Corbari fikk en idé som fenget og har vakt oppmerksomhet langt utenfor Italias grenser.
Oppfordringen gjelder ikke bare medlemmer og venner av Metodistkirken i Trondheim. Metodister fra alle steder i landet, kan få plass i vår «selfie-kirke» og dermed på en spesiell måte bli inkludert i våre tanker, bønner og fellesskap. Ja, ikke-metodister også, selvfølgelig!
Vil du bli del av dette virtuelle, men like fullt «ekte» fellesskapet, så send oss bilder av deg og familien! (Helst portretter – men også gruppebilder). Akkurat hvordan vi vil gjøre det, vet vi ikke helt ennå. Men bildene vil bli printet ut og på en eller annen måte bli plassert i kirkerommet. Resultatet vil bli vist på menighetens hjemme- og Facebookside, slik at dere ser hvem dere «er i kirken» sammen med!
Det viktigste i første omgang er at dere sender bilder så raskt som mulig! Vi setter ingen tidsfrist, men vil sørge for å oppdatere og legge til nye «selfie-menighets-medlemmer» etter hvert som vi mottar bilder!
Foto sendes til Ole-Einar Andersen på SMS / Messenger : 951 98 657 – eller mail: oleander@getmail.no
Don Guiseppe Corbari holder messe foran «selfie-menigheten» i en fullsatt kirke!
Herfra fikk vi ideen:
Det var i forkant av søndag for et par uker siden, at presten Don Giuseppe Corbari i landsbyen Robbiano di Giussano i Lombardia kom på den kreative idéen. Lombardia er en av regionene i Nord-Italia som fikk koronaviruset først, og hvor det har rammet hardest.
Don Guiseppe Corbari sørget over virusets herjinger, og var samtidig lei seg for at kirken måtte holdes stengt for gudstjeneste. I sin frustrasjon over å ikke kunne feire messe med menigheten foran seg, sendte han en overraskende oppfordring til de ca 4500 innbyggerne i landsbyen.
«Send meg bilder av dere selv, av deg og din familie. Jeg trenger å se ansiktene deres foran meg når jeg feirer messe neste søndag», appellerte Don Guiseppe og forklarte: «Jeg vil printe ut hvert foto dere sender meg, og feste dem i kirkebenkene – barna selvfølgelig i første rekke.»
Responsen fra menigheten var overveldende. Selfies og digitale foto strømmet inn på mobilen og pc’en hans, og presten måtte kjøpe mere blekk til skriveren sin for å printe ut alle. Og nå feirer Don Guiseppe messe foran en kirke full av foto av smilende mennesker, mens han gleder seg til at virusepidemien en gang går over, og menigheten igjen kan samles ansikt til ansikt.
«Kjære Gud, i kjipe virustider, vi tenner lys og knytter håp til det. Et mørke imot livets krefter strider, men vi tror trassig gode ting kan skje!» Slik går første vers i et spontant «salmedikt» hjemmesidens redaktør skrev under nyhetssendinger på tv i ettermiddag. Med bildet av lysgloben og alteret i kirka vår, inviterer vi deg til å tenne lys der du er hjemme, og utvide lysglobens håpefulle sirkel!
Her kan du også lese hele «salmen» vi refererte til i starten!
– Jeg sier nei takk til ufeilbarlige helter. Jeg kan ikke speile meg i dem. Jeg kan aldri leve opp til dem, skriver pastor Christina Thaarup når hjemmesiden vår i dag åpner hennes nye, faste spalte: «CHRISTINA – hverdagstanker».
Ufeilbarlige helter – nei takk!
I Livssynsspalten i Vårt Land fredag 6. mars, skrev sykehusprest Aud Irene Svartvasmo: «Mor Teresa mistet troen og Jean Vanier misbrukte kvinner. Kanskje vi like gjerne skal se det i øynene. Det finnes ikke ufeilbarlige helter.»
Da jeg leste disse ordene, ble jeg først og fremst utrolig provosert – sette Mor Teresa sin troskamp på linje med Jean Vaniers kriminelle handlinger! Det hører ingen steder hjemme. Var de begge feilbarlige? Ja, det var de, men på så helt forskjellige nivåer og dybder at de ikke kan settes i samme bås på noen måte. Ærlig talt, dame.
JEAN VANIER
Hvis ikke du vet hvem Jean Vanier var, kommer det her litt info. Han var en kanadisk katolsk teolog som blant annet grunnla «Arken», L’Arche på fransk. Det er en internasjonal økumenisk organisasjon, og noe av det spesielle med Arken er dens fokus på, og arbeid med tro og liv hos mennesker med forskjellige funksjonsnedsettelser. Gjennom dette arbeidet ble Vanier en talsmann for det sårbare i livet og det helende i fellesskapet og i Gud. Etter hans død har det kommet fram at han misbrukte seks kvinner i perioden 1970 til 2005. Avsløringer som rystet kristne over hele verden for hvem Vanier var et forbilde og en troshelt.
MOR TERESA
For en god ordens skyld, tar vi også litt om Mor Teresa. I løpet av sin tjeneste skrev hun blant annet i private brev om hvordan hun slet med troen sin og hadde tvil. «Gud, er du der?» var et tilbakevendende spørsmål i hennes brev. Under prosessen med å helgenforklare henne var dette, hennes ærlige trostvil, den største motstanden mot å å gjøre henne til helgen, for en helgen kan jo ikke tvile, eller?
Da jeg først hadde kommet meg over min umiddelbare provokasjon av Svartvasmos sammenligning, ble jeg hengende litt i termen «ufeilbarlige helter». Når ble det bestemt at våre helter skal ufeilbarlige for å være helter? Og ikke minst troshelter? At Mor Teresa ikke skulle være en troshelt fordi hun hadde tvil, ja en ganske sterk opplevelse av tvil? Jeg er rett og slett helt uenig i det.
UFEILBARLIG? EH…?
Ser vi i bibelen, blir det fort åpenlyst at ingen av bibelens troshelter er ufeilbarlige. Abraham ufeilbarlig? Eh, nei. Usikker og full av tvil. Sara ufeilbarlig? Nei, hun var like usikker og full av tvil som mannen sin. Kong David? Det er vel nesten ikke noen i bibelen som bommer mer på mål enn kong David. Profeten Jeremia? Åh, herlighet nei. Dronning Ester? Hun hadde aldri klart det hun skulle gjøre uten støtte og oppmuntring fra sin onkel Mordekai. Maria, Jesu mor? Ikke hun heller. Hun glemte underveis hva sønnen hennes var kalt til å gjøre da hun ba han slutte tale og komme med hjem. Apostelen Peter? Han som Jesus ville bygge sin kirke på. Ufeilbarlig? I think not. Det var vel neppe noen i Jesu følge som gang på gang dret seg mer ut enn hva Peter gjorde. Og likevel, likevel kalte Jesu fremdeles Peter for klippen han ville bygge sin kirke på.
Men Jesus er vel en ufeilbarlig troshelt, kanskje du tenker. Jesus var som menneske ufeilbarlig. Det er sant. Samtidig var og er han så mye mer enn troshelt. Han er selve troens grunn. Troshelter er alle de mennesker som på forskjellig vis peker på Jesus, peker på den han er og det han gjorde da han levde som menneske, peker på budskapet om Guds uendelige, gjennomtrengende kjærlighet til alle mennesker, som det var Jesu misjon å forkynne da han vandrede rundt på jord.
Spørsmålet blir da: kan du og jeg se hva disse trosheltene peker på, hva de med sine liv ønsker å formidle hvis de også er feilbarlige mennesker? Jeg tror det. Jeg tror faktisk ikke det finns ufeilbarlige mennesker. For det å være menneske innebærer å gjøre feil. Om og om og om igjen. Jeg tror helte-potensialet ligger i villigheten til å lære av sine feil, vokse av dem, bli et bedre menneske på grunn av dem, ved hjelp av dem og vise andre at presis samme helte-potensiale ligger dem. At det ikke handler om å være menneske eller helt på tross av våre feil, men med våre feil; når vi lærer av dem og deler den læringen med hverandre. Da blir våre feil og mangler ikke et hinder for at vi kan være noe for andre. Da er vi noe for andre; en rollemodell, en støttespiller, en venn, en troshelt med hele oss. Ikke bare det vi syns er våre gode sider.
HERLIGE FEILBARE
Derfor sier jeg nei takk til ufeilbarlige helter. Jeg kan ikke speile meg i dem. Jeg kan aldri leve opp til dem. De blir bare noen å slå meg selv i hodet med når jeg i all min feilbarlighet aldri kommer i nærheten av deres ufeilbarlighet. Nei, mine helter kan nås i øyenhøyde. De er der jeg er. De er mennesker av kjøtt og blod som meg. Med tro og tvil som meg. Samtidig kan de imponere meg som Maria gjør det hver gang jeg leser om hennes møte med engelen Gabriel. De kan inspirere meg som Abraham gjør det, når han velger å bryte opp fra alt kjent fordi Gud ber ham gjøre det. Og de kan forsikre meg, som Peter med sitt liv gjør det når han etter hvert, med tid, tålmodighet og nåde, vokser inn i den oppgave Jesus gir ham.
Hvis Peter kan, da kan også jeg – og du – med tid, tålmodighet og nåde bli klar for den oppgave Jesus har tro på jeg kan klare for han, og som Jesus har tro på du kan klare for han.
Herlige, feilbarlige troshelter, midt i hverdagen, midt i livet. Ja takk!
Det er naturlig at mange slags tanker og følelser dukker opp i den situasjonen vi nå befinner oss i. Nøl ikke med å ta kontakt dersom du føler behov for det!
«Vi må passe på hverandre, og som kirke ta vårt ansvar for å medvirke til å begrense spredningen av smitte i samfunnet«, uttaler vår biskop Christian Alsted i forbindelse med at både Metodistkirken i Norge og Danmark nå har avlyst alle gudstjenester og andre samlinger i våre kirker – i første omgang til og med søndag 29. mars.
Fra Metodistkirkens hovedkontor har vi i dag, torsdag 12. mars motttatt følgende retningslinjer: • Gudstjenester og øvrig møteaktivitet: Alle offentlige gudstjenester og all annen møteaktivitet i Metodistkirken avlyses foreløpig til og med 29. mars. Dette omfatter også barne- og ungdomsaktiviteter. • Kirkelige handlinger: Prester kan gjennomføre gravferd og vielser med maksimalt 100 deltakere forutsatt at dette ikke fører til mer enn halvfull kirke / kapell. • Sykebesøk: Ved å overholde nødvendig sikkerhetsavstand kan en prest på anmodning foreta sykebesøk hos alvorlig syke eller døende. Vi anbefaler kun ett besøk pr dag, og at det hvis mulig går minimum to dager til neste besøk. For besøk på institusjoner er det viktig å sette seg inn i hvilke retningslinjer som gjelder på stedet. • Menighetskonferanser: Det gjøres en vurdering sammen med tilsynsprest om menighetskonferansen skal utsetter eller gjennomføres på annen måte f.eks. som pastoratkonferanse. • Reiser: Innenlandsreiser som ikke kan skje med bil, bør avlyses. Alle utenlandsreiser avlyses.
Biskop Christian Alsted skriver i en mail til Metodistkirken i Danmark: «Koronavirus- pandemien utfordrer vår helse og vårt helsesystem. De nødvendige forholdsreglene regjeringen har tatt, påvirker hverdagen for oss alle, særlig de som er smittet, alvorlig syke, og som befinner seg i risikogruppen. Vi skal passe på hverandre, og som kirke ta vårt ansvar for å medvirke til å begrense spredningen av smitte i samfunnet. Derfor følger vi naturligvis regjeringens anbefalinger, også selv om dette medfører at planlagte arrangementer ikke kan gjennomføres, og at vi en tid må endre våre måter å være sammen på. Vi skal passe på hverandre og holde avstand».
Kabinettet arbeider nå med muligheten for å lage en nettbasert gudstjeneste på for eksempel Facebook. Det vil bli gitt nærmere informasjon om dette når det er endelig avklart.
La oss be for vårt land og vår regjering, for helsevesenet og for de som er rammet av Koronaviruset eller lever med frykt!
«Korona-retningslinjene» som nå gjelder for Metodistkirken i Norge og Danmark, er ganske like, men her kan du lese biskopens brev til de danske metodister:
– Vi er kommet langt med likestilling i Metodistkirken i Norge, men heller ikke vi er i mål, sa pastor Christina Thaarup i sin preken på gudstjenesten søndag 8. mars. Gudstjenesten var preget av flotte kvinner fra menigheten som presenterte flotte kvinneskikkelser fra Bibelen. Vi fikk både en berettiget forsvarstale for Marta, og fine refleksjoner om trofasthet, kjærlighet, målbevissthet og mot til å gå i tro.
Pastor Christina Innledet gudstjenesten med en hilsen til de 31 frammøtte fra Metodistkirkens Kvinneforbund, knyttet til Magnificat («Marias lovsang») i Lukas, men selv Maria kan skvises i forhold til 12 mannlige disipler. Kvinners kamp for likeverd er reell, og må stadig synliggjøres i forhold til både evangeliet, samfunnet og kirken, sa Christina.
– Det finnes så mange historier i Bibelen om sterke kvinner som følger Gud og går i tro. Det er viktig å løfte disse fram, sa Christina. Sammen med Tamisha (Kindberg), Diana ( Di Giampaolo), Synnøve (Sivertsen), og Candy (Deck) gjorde hun akkurat det. De leste hver sin bibelfortelling om Hanna, Rut, Marta og den «ukjente kvinnen» som rørte ved Jesu kappe. Å høre disse kjente fortellingene lest på italiensk, engelsk og fransk i tillegg til norsk, ga en ekstra dimensjon og understrekning av kvinnedagens internasjonale rolle. Etterfølgende tanker og vitnesbyrdaktige refleksjoner knyttet til hver kvinneskikkelse, bidro også til å levendegjøre og aktualisere dem. Menighetens flotte organist Takako (Ueno)var med sitt spill en av kvinnene som aktivt bidro til en meningsfull kvinnedags-gudstjeneste. Det samme gjelder Sunniva Elise (Lystrup) som sammen med Synnøve var forsangere. Og så glemmer vi ikke at Guttorm (Tysdal) som hadde søndagsskolen!
Hanna ble framholdt som et bilde på den utholdende bønnen (les 1. Samuelsbok 1:9-20). Omsider fikk hun det hun mest av alt ønsket seg (en sønn) – og så ga hun ham tilbake til Gud. Hanna er en kvinne som sannelig fyller oss med (be)undring og kjærlighet.
Ruts historie og forhold til Naomi sier oss mye om tro, kjærlighet og dedication ( les Ruts bok 1:8-18). Det er krevende å følge hjertets overbevisning, bryte opp og følge med i ukjent land. Ruts ord til Naomi, en kvinnes ord til en annen kvinne, sier oss noe vesentlig om dypt, sterkt vennskap og det å leve sammen i kjærlighet; ta imot hverandre og være villige til å gå der den andre vil gå.
Marta den travle søsteren som gjorde seg «strev og uro med mange ting» (Lukas 1:46-55) fikk en forsvarstale. Det som ofte fokuseres på i denne fortellingen er Jesu
irettesettelse av Marta. Men Marta er irettesatt nok! Dessuten er dette bare én av bibelhistoriene om Marta. I fortellingen hvor Jesus vekker Lasarus, Martas og Marias bror, til live, får vi gjennom dialogen med Jesus et annet inntrykk (les Johannes 11: 1-44). Der viser Marta både sterk tro og stor frimodighet overfor Jesus.
Å dømme Marta ut ifra den ene gangen hun får en mild irettesettelse, er derfor urettferdig.
Som kirke og menighet trenger vi mange Marta’er – ikke bare Maria’er. Det er en Marta som i dag ville ha organisert bevertningskomiteen og sørget for kaker til kirkekaffen. Det er en Marta som ville sørget for rengjøring av kirkebygg og blomster på alteret. Enhver menighet går i stå uten en Marta eller fem – og Marta’er kommer i dag i begge kjønn!
Maria på sin side, ville kanskje i vår tid vært den fødte retreat-deltaker. Maria søker stillhet og Jesus-meditasjon og er intenst Jesusfokusert. Maria er de menneskene som lytter intenst til Jesus og som formidler det de har fått videre, og som bærer andre fram i bønn.
At Jesus irettesetter Marta er en mild påminnelse om at vi trenger balansen mellom Marta og Maria – både i menigheten, men også i vårt eget liv. Johannesevangeliet slår fast at Jesus var like glad i både Marta og Maria. Jesus ser verdien i alle– enten vi er «lyttemennesker» som Maria eller «handlingsmennesker» som Marta!
Den ukjente kvinnen som rørte ved Jesu kappe ( les Markus 5: 25-34 ) vet vi ikke mye om, bortsett fra at hun slet med helsen og hadde mistet alt. Men samtidig var kvinnen åpenbart litt sta, og tok et massivt trosskritt da hun nærmet seg Jesus bakfra og dristet seg til å ta på kappen hans. Jesu spørsmål om hvem det var, var retorisk. Både han og kvinnen var øyeblikkelig klar over hva som hadde skjedd. Selv en ukjent, for oss navnløs kvinne, er et eksempel på at Jesus kan gjøre en forskjell. Å våge å ta et slikt trosskritt som denne kvinnen gjorde, kan endre liv, også ditt og mitt.
Kirken har fortsatt en vei å gå
– I Norge er vi kommet ganske langt i likeverd og likestilling av menn og kvinner. Men det er fortsatt et stykke igjen, sa pastor Christina Thaarup mot slutten av gudstjenesten. Det er områder og arenaer hvor kvinner i praksis vurderes som mindre verd, og det er ikke greit.
Slik er det også i vår egen kirke, Metodistkirken, påpekte hun, og trakk fram årskonferansen som eksempel. Der har både hun og kvinnelige kolleger opplevd at deres synspunkt ikke tillegges samme verdi som når nøyaktig samme syn fremmes av menn i alderen 60+. Hun refererte også til opplevelsen av en slags nedlatende holdning fra eldre mannlige kolleger og delegater, hvor hun og unge kvinnelige pastorer kan blir omtalt som «flinke jenter».
– I den sammenhengen er jeg ikke jente, men en voksen kvinne, understreket Christina, og finner på å kalle yngre mannlige pastorer for «veslegutt»…
– Jeg kan oppleve at jeg «snakkes ned» og ikke verdsettes som den jeg er. Vi er kommet langt i kirken vår, men er ikke i mål ennå. Vi må i sterkere grad respektere hverandre for det vi er og alt vi er, sa Christina. Vi er alle skapt i guds bilde. Gud gjør ikke forskjell på folk.
Rehabiliteringen av misjonsprosjektet vårt, Pratt High School i Harper, Liberia, er godt i gang, rapporterer bistandssekretær Ann Ng Forster i Metodistkirkens Misjonsselskap. Hun har også spurt direktøren for Partnership-programmet i Liberia, Emma, hvorfor de prioriterer en landsby som ligger så langt unna, og svaret var: «Fordi ingen andre gjør det»!
– Som i alle Partnership in Development prosjektene våre, er hele lokalsamfunnet med på jobben, forteller Ann Ng Forster. Det er de lokale som sørger for alle mursteiner til byggingen, sand og vann til sement og arbeidskraft. Det øker eierfølelsen til prosjektet, og også vedlikeholdet i ettertid. Når prosjektet er ferdig, gis det over til landsbyen og myndighetene, som er ansvarlige for å ansette lærere. Ofte er det et problem, og mange av lærerne er frivillige, som ikke får betalt. Da samler ofte landsbyene inn noe fra hver familie, slik at også de frivillige lærerne får litt lønn.
Som kjent har Trondheim Metodistkirkegått inn i et samarbeidsprosjekt for å totalrenovere og utvide J.S. Pratt High School i kystbyen Harper, helt sør i Liberia. Vi er en av flere bidragsytere som skal sørge for at ungdom, gjennom god utdannelse gis grunnlag for et bedre liv. Vi har i første omgang forpliktet oss til 50.000 kroner som konkret går til rehabilitering av skolebyggene. Skolen er i drift i byggeperioden, og over halvparten av de 350 elevene er jenter.
Les mer om prosjektet i en tidligere artikkel på hjemmesiden!
For Metodistkirken er kvinnedagen 8. mars en viktig dag. United Methodist Church er klokkeklar i sitt syn på kvinners likeverd og likerett i både kirke og samfunn. I år faller dessuten kvinnedagen på en søndag, og 8. mars kl. 16.00 (NB tiden) er du velkommen til gudstjeneste med sterk og flott kvinneprofil.
Gudstjenesten er planlagt og blir ledet av pastor Christina Thaarup, men hun er slett ikke alene. En rekke kvinner er engasjert til blant annet å lese bibeltekster / fortellinger om sterke osv fascinerende kvinneskikkelser i Bibelen. Disse historiene blir lest på både norsk, italiensk, engelsk og fransk
Metodistkirken (the United Methodist Church) erkjenner samtidig at kampen for kvinners rettigheter ikke er over. Kirken har derfor blant annet et eget utvalg som overvåker kirkens praksis i forhold til kvinner rettigheter. Du finner hjemmesiden til General Comission on the status and role of women her: https://gcsrw.org
Dette faktaarket er fra 2008, men teksten i § 162 er det samme og gjelder fortsatt!
Vi gratulerer uansett med dagen med å referere kirkeordningens paragraf 162 (United Methodist Book of Dicipline) :
Rights of Women
We affirm women and men to be equal in every aspect of their common life. We therefore urge that every effort be made to eliminate sex-role stereotypes in activity and portrayal of family life and in all aspects of voluntary and compensatory participation in the Church and society.
We affirm the right of women to equal treatment in employment, responsibility, promotion, and compensation.
We affirm the importance of women in decision-making positions at all levels of Church and society and urge such bodies to guarantee their presence through policies of employment and recruitment.
We support affirmative action as one method of addressing the inequalities and discriminatory practices within our Church and society.
We urge employers of persons in dual career families, both in the Church and society, to apply proper consideration of both parties when relocation is considered.
We affirm the right of women to live free from violence and abuse and urge governments to enact policies that protect women against all forms of violence and discrimination in any sector of society.
(Paragraf 162 i United Methodist Book of Dicipline)
Det synes også på sin plass å referere § 6 i Book of Dicipline, om likeverd mellom kjønnene. ( Denne paragrafen, som er et nytt tillegg til kirkeordningen, fikk en trang fødsel, og måtet sendes ut på en ekstra verdensvid stemmerunde. Paragrafen fikk omsider tilstrekkelig flertall i alle UMC årskonferanser i løpet av 2018. Hva striden besto i, får vi heller ta en annen gang, Her er i alle fall gjeldende ordlyd for § 6:
Gender equality
“As the Holy Scripture reveals, both men and women are made in the image of God and, therefore, men and women are of equal value in the eyes of God. The United Methodist Church acknowledges the long history of discrimination against women and girls. The United Methodist Church shall confront and seek to eliminate discrimination against women and girls, whether in organizations or in individuals, in every facet of its life and in society at large. The United Methodist Church shall work collaboratively with others to address concerns that threaten the cause of women’s and girl’s equality and well-being.”
Come, celebrate the women!
Hjemmesiden vili tillegg gjerne markere Kvinnedagen 2020 med denne flotte salmen av den nylig avdøde salmedikteren Shirley Erena Murray fra New Zealand – som også blir sunget på gudstjenesten vår søndag 8. mars! . (bildet) Har du lyst til å gjøre deg kjent med den i forkant, så kan salmen synges til samme melodi som «Den blomstringstid nu kommer»…
Come, celebrate the women who brought the Church to birth!
The gentle revolution that shall transform the earth:
Whose faith was salt and leaven, whose hearts and minds were free,
And this was their direction – to peace and unity
The teachers, saints and mothers who lived and died unsung
Kept safe the gospel story and taught it to the young;
The Christ child Mary cradled,
The living Word to be,
Were crucified for pleading this peace and unity.
Daughters of the disciples, you weave the story still,
The fabric of the future with warmth and love and skill,
You make the bread of wholeness, the wine of harmony –
and all shall share your feasting in peace and unity!
Trondheim Metodistkirke har gått inn i et samarbeidsprosjekt for å totalrenovere og utvide en skole i kystbyen Harper, helt sør i Liberia. Vi er en av flere bidragsytere som skal sørge for at ungdom, gjennom god utdannelse gis grunnlag for et bedre liv. Vi har i første omgang forpliktet oss til 50.000 kroner som konkret går til rehabilitering av skolebyggene. Skolen er i drift i byggeperioden, og over halvparten av de 350 elevene er jenter.
Skolen eies av Metodistkirken i Liberia (United Methodist Church), og har 350 elever. Bare 25% av elevene er metodister. Skolen har 24 lærere, og er en av tre videregående skoler i regionen Maryland. Etter rehabiliteringen og utvidelsen, er målet at elevtallet bortimot skal dobles, slik at skolen kan ta imot 650 elever.
Etter henvendelse fra Trondheim menighet, er det Metodistkirkens Misjonsselskap i Norge som har tildelt oss dette misjonsprosjektet. Tidligere misjonssekretær Tove Odland, som kjenner Liberia bedre enn noen annen norsk metodist, er kjempeglad.
– At dere er med på et skoleprosjekt, det er bare så utrolig flott!!, sier Tove til hjemmesiden vår.
Tove Odland under et av sine «utallige» besøk tilLiberia
– Kunnskap gir innsikt. Ikke minst er det veldig viktig at jenter får skolegang og skolering. I skolene får de både kunnskap og lederopplæring. Det er en tragisk sannhet at jenter i Liberia (og mange andre land) får barn så tidlig som i 13-års alder og noen ganger yngre. Mange av dem er dessverre også utsatt for overgrep; det er så man ikke helt klarer å ta det helt inn over seg. Men også her tror jeg skolegang og utdannelse hjelper. Det gir jentene mot, selvtillit og kompetanse til å mestre sine liv, sier Tove.
– I etterkrigstidens Liberia er det dessuten viktigere enn noensinne at så mange som mulig får skolegang og undervisning. Det er et av de beste bidragene til å hindre ny krig i landet, understreker Tove. Anslagsvis 250.000 mennesker mistet livet under to borgerkriger som avløste hverandre i 1989-1997 og 1999-2003. I disse turbulente og forferdelige årene var det mange barn og unge som ikke fikk skolegang i det hele tatt.
Ebola-epidemien i 2013/14 kostet også Liberia dyrt. Omkring 5000 mennesker døde direkte av epidemien, mens like mange antas å ha dødd av andre sykdommer senere, som en følge av at helsevesenet / helsepersonell ble hardt rammet av epidemien.
Rehabiliteringen av J.S. Pratt School er et omfattende prosjekt, med flere bidragsytere. Metodistkirkens Barne- og Ungdomsforbund (MBU )samler allerede inn penger til vannpumpe på skoleområdet for så sikre rent og trygt drikkevann. Andre metodister i Norge støtter utbygging av en ny fløy med klasserom. De 50.000 kronene fra Trondheim Metodistkirke, skal konkret styres mot rehabilitering av eksisterende skolebygninger. Misjonsselskapet vårt forskutterer utbetaling av pengene, slik at arbeidet kan utføres uten opphold.
Bygningsmessig står det dårlig til med J.S. Pratt School i Harper. Selv om det fortsatt pågår undervisning, er dagens bygningsmasse skrøpelig, Vegger forvitrer og smuldrer opp. Bærekonstruksjoner er svekket og utgjør en fare for elevenes og de ansattes sikkerhet.
Derfor skal hele bygningskroppen forsterkes, og alle tak skiftes. Det skal bli rom for nytt bibliotek, laboratorium, kontorer og lærerrom. Det skal også bygges et anneks for å gi plass til flere elever, for presset for videregående utdannelse er stort.
Lokale samarbeidspartnerne skal i tråd med Partnership in Development, styre prosjektet. De stiller også med den manuelle arbeidskraften som trengs, og skaffer lokalt tilgjengelige byggematerialer. Og ikke minst forplikter de seg til stor «transparens» i økonomistyring og gjennomføring av prosjektet. Korrupsjon er erklært fiende nummer én, og skal være bannlyst.
Harper er en kystby, helt nede mot grensen til Elfenbenskysten. Det er drøyt 40 mil nordover til hovedstaden Monrovia. Den kjøreturen tar (minst) to dager med bil, kanskje mer i regntiden når veiene går i oppløsning.
Byen ligger på et landområde mellom Atlanterhavskysten og utløpet av elven Hoffman. Det var i dette området frigjorte slaver fra USA og Karibia etablerte seg i 1820-40-årene, og la grunnlaget for å etablere staten Liberia i 1847.
Harper City har idag omkring 20.000 innbyggere og er hovedstad i provinsen Maryland.
Harper var en gang en vakker og velholdt by. Men som landet forøvrig ble Harper og Maryland hardt rammet av borgerkrigene 1989-2003. Mye av bebyggelsen og infrastrukturen ble ødelagt. Maryland er i dag en av Liberias mints utviklede regioner / fylker, men både lokale og sentrale myndigheter søker å bedre forholdene. Det er blant annet etablert et nytt universitet, som i sin tur øker behovet for videregående utdannelse og skoler som vårt prosjekt, J.S. Pratt High School.
Partnership in Development: Etter borgerkrigene, kunne Metodistkirkens Misjonsselskap i Norge gjenoppta samarbeidet med Metodistkirken i Liberia i 2006. En bærebjelke i samarbeidet er Partnership in Development-programmet CODEVEPRO (Community Development Program); et program for utvikling av lokalsamfunn, med stor vekt på lokale behov, lokal styring og eierskap. Rehabiliteringen av J.S. Pratt School i Harper, er et slikt prosjekt. Gjennom «Partnership in Development»-avtalen, mottar prosjektet derfor betydelig pengestøtte fra NORAD og Digni. (Digni, tidligere Norsk Misjons Bistandsnemd, er en paraplyorganisasjon for 20 norske kristne organisasjoner og kirkesamfunn. Digni støtter i dag ca. 120 prosjekter i ca. 40 land i samarbeid med Utenriksdepartementet og NORAD.)
Liberia ligger på vestkysten av Afrika. Landet har ca. fem millioner innbyggere. Liberia er republikk, og landets nåværende president er den tidligere fotballstjernen George Weah. Han etterfulgte metodisten Ellen Johnson Sirleaf som var president fra 2005 til 2018. Hun var Afrikas første kvinnelige statsoverhode.
Ca. 85,6 prosent av befolkningen er kristne og 12,2 prosent muslimer. Engelsk er offisielt språk og snakkes av ca 20%. I tillegg er det over 20 andre språk, knyttet til ulike etniske grupper i Liberia. I 2015 ble det anslått at 52 prosent av befolkningen var analfabeter. Gjennomsnittlig levealder i Liberia er 58,6 år.
NB: Vi har ingen gudstjeneste i morgen, søndag16. februar, men lever fortsatt godt på karnevalsgudstjenesten sist søndag hvor pastor Christina blant annet klistret et hjerte, som tegn på Guds kjærlighet, på alle de ca 35 som kom til kirken med liv og lyst.
Som et «eksperiment» startet karnevalsgudstjenesten kl. 16.00. Det er vanskelig ( og meningsløst ) å trekke en konklusjon etter én gang. Vi nøyer oss med å konstatere at frammøtet var omtrent på snittet – men med betydelig flere barn enn vanlig. Og alle barna fikk med seg en bok fra kirken. Det var nemlig bokutdeling til alle dåpsbarn fra de siste 15 årene – og andre barn som var tilstede.
NB: Klikk på hvert enkelt bilde for å se det større!
Karnevalsgudstjenesten var planlagt og ble ledet av Synnøve Sivertsen. Det var opptil flere flotte, morsomme kostymer å se, fra prinsesser til sjørøver og Harry Potter. Andre nøyde seg med hodepynt ala «museører» og masker, mens mange også kom akkurat slik som de er/var. Og alle ble del av et livsglad fellesskap. Kirkevert var Arvid Strømme, mens Sven Nørsett trakterte flygelet.
I tillegg til mange sanger som bygget opp om livsglede og kjærlighet, var det bønnevandring med flere tankevekkende poster. Og pastor Christina Thaarup holdt i forbindelse med åpningen av kofferten, en kort betraktning om det å bli sett – med utgangspunkt i fortellingen om Jesu møte med Sakkeus.
Kofferten inneholdt diverse utgaver emojis og smileys, med tommel opp og tommel ned slik vi er blitt vant til å markere ting vi liker og misliker på sosiale medier.
– Vi omgis av så slike mengder av «likes» og «dislikes» at det kan gjøre oss både forvirret, usikre og fortvilet, sa Christina. Derfor er det viktig å legge merke til hva Jesus sa til Sakkeus: «I dag må jeg være sammen med deg!» Det betyr at Jesus var glad i Sakkeus, slik han var. Og det sier han også til oss: Du er kjempebra. Du er du, og du duger! Det er mer enn nok!
NB: Klikk på hvert enkelt bilde for å se det større!
Av og til glemmer vi det, sa Christina. For å minne oss om det, gikk hun rundt i hele kirken med en lang remse hjerteklistrelapper og «merket» oss alle, én etter én, med et hjerte som tegn på Guds ubetingede kjærlighet. ( Ekstra passende fordi det om noen dager var Valentinsdag )
NB: Og neste søndag, 23. februar, er det aketur på Byneset! Sjekk ukemail og hjemmeside!
Gudstjenestereferat og foto v/ Ole-Einar Andersen
"Vi ønsker å være en trygg, åpen, inkluderende og fordomsfri menighet for alle mennesker. Alle betyr ALLE for oss! Kirka vår er åpen for Gud, for livet, for verden – og for deg!"