Metodistkirken i Trondheim gratulerer Fosen-samene med dommen i Høyesterett som erklærer at både Storheia og Roan vindkraftverk krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27.
Vår gratulasjon bygger på en uttalelse fra Metodistkirken i Norges Årskonferanse 2017 som innebærer sterk støtte til samene og samiske rettigheter som norsk urfolk. I uttalelsen heter det blant annet at «Metodistkirken i Norge, som del av The United Methodist Church, erklærer sin støtte til urfolk over hele verden i deres kamp for sosial rettferdighet og kampen for land-, vann og naturressurser, bevaring og utvikling av egen kultur, religiøse skikker og vern av hellige landområder/steder. For Metodistkirken i Norge, betyr det en særlig solidaritet med og støtte til det samiske folks kamp for tilsvarende rettigheter i Norge/Sápmi.»
Mandagens (11.oktober) oppsiktsvekkende og viktige dom i Høyesterett, gir reineierne på Fosen medhold i at vindkraftverkene på Storheia i Åfjord og Haraheia i Roan på Fosen er satt opp i strid med urfolksrettighetene. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ga i 2010 konsesjon til disse prosjektene, men med Høyesteretts dom er vedtakene om konsesjon og ekspropriasjonstillatelse ugyldige.
Høyesterett slår fast at vindkraftutbyggingen vil ha en vesentlig negativ effekt på reineiernes mulighet til å utøve sin kultur på Fosen.
Metodistkirken og samene
I begrunnelsen for forslaget som førte til Metodistkirkens støtteerlæring til samene fra 2017, ble det understreket at som kirke ikke kan være feststemt og uforpliktende for urfolk bare inntil de «står i veien» for storsamfunnet og konkurrerende næringsinteressers jakt på kortsiktig profitt. Og videre at vi I forhold til det norske urfolket må ta skrittet fra uforpliktende symboldeltakelse til aktiv solidaritet.
I den vedtatte uttalelsen heter det også:
«Årskonferansen ber Metodistkirken i Norge søke tettere kontakt med Sametinget og andre relevante samiske institusjoner/organisasjoner med tanke på informasjon og kontakt angående aktuelle samepolitiske saker som for eksempel Fosen og Repparfjord og andre saker knyttet til naturinngrep med konsekvenser for samisk befolkning.«
«Metodistkirken i Norge er glade for at vi, ved at Trondheim Metodistkirke åpnet sine dører for det historisk viktige, første samepolitiske møtet i februar 1917, har skrevet oss inn i og blitt en del av det samiske folkets stolte historie i Norge/Sápmi.»
HVERDAGSTANKER – OGSÅ TIL HELGEBRUK – FRA PASTOR CHRISTINA THAARUP
Vår pastor Christina Thaarup har høstferie, og vi har ingen gudstjeneste søndag 10. oktober, men Christina har sendt oss noen refleksjoner som hun gjorde seg på vei til sitt høstferie-reisemål. Og de hverdagstankene gjør vi til søndagsandakt!
I skrivende stund er jeg på reise. Jeg skal på høstferie. Det gleder jeg meg til.
I forkant av min reise har jeg gjort en del forberedelser. Jeg har sjekket hvordan været er dit jeg skal og pakket min koffert etter det. Eller ja, jeg har byttet ut noe som allerede var i kofferten med det som passer til dit jeg skal nå.
Sist min koffert og jeg var på reise, var forrige helg. Da var vi på konfirmantleir. Det krevde litt andre ting i kofferten enn det som er i den nå. Det er lurt at det som er i kofferten også er det man trenger til den reise man skal på og det kan se veldig forskjellig ut. Men noen ganger kan det også være kanskje likt.
Å sjekke været og pakke kofferten min er ikke det eneste jeg har gjort i forkant av min reise. For i det hele tatt å kunne reise har jeg sjekket, bestilt og kjøpt billetter til reisen min. Jeg skal med fly denne gang, så jeg har også måtte sjekke, bestille og kjøpe billetter til flybussen for å komme meg til flyplassen i forkant av flyreisen.
Jeg syns det er fascinerende, noen gange utrolig irriterende, så mange forskjellige forslag til tilleggs produkter jeg får spørsmål om når jeg vil bestille flybillett. Vil jeg har den ene, andre, tredje eller fjerde forsikringen som alle selvfølgelig dekker forskjellige ting? Nei takk, jeg klarer meg. Trenger jeg mer enn en koffert? Da kan jeg betale for det med en gang, for det er jo dyrere å gjøre det på flyplassen vet du.
Vel, vel. Jeg får også forslag til hvor jeg kan bo, om jeg vil leie bil, hvor jeg kan spise og hva jeg gjøre når jeg har kommet meg fram til dit jeg skal. Okay, okay. Har selv funnet et sted å bo, så nei takk. Vet også hva jeg skal gjøre, så det går bra. Har riktig nok ikke helt oversikt over, hvor eller når jeg skal spise, men det ordner seg er jeg sikker på. Takk for forslag.
Alt dette har jeg vært igjennom. Jeg er som jeg nevnte i sted, allerede på reise. Sitter på flyet dit jeg skal. Blå himmel, sol og hvite, fine skyer omgir flyet. Rundt meg sitter mennesker jeg ikke vet hvem er. Barn som reiser alene. Småbarnsfamilier. Tenåringer. Unge voksne. Voksne. Godt voksne. Eldre. Flypersonalet som tar vare på oss alle sammen. Alle skal vi få være samme sted for en stund. Alle har vi med oss både bagasje og liv. Alle er vi bærere av hver vår livshistorie.
Det å leve et liv er en reise i seg selv. Ikke alltid med et særlig mål for øye. Noen ganger med et veldig tydelig mål for øye. Ofte er selve reisen målet i seg selv. Reisen alle barn skal på, som tar dem fra å være nyfødte, babyer, små barn, barn og store barn til neste reise begynner. Reisen gjennom tenårslivet. Også sånn fortsetter livsreisen gjennom livets faser. Hver reiser trenger sin koffert og sine forberedelser. Noen reiser kan vi ikke forberede selv, kan vi ikke ta alene. Vi trenger at andre tar seg av oss for at vi kan være med på den reisen.
Andre reiser kan vi forberede selv. Selv bestemme hva som skal og hva som virkelig ikke skal være med i kofferten. Noen reiser skal vi faktisk få lov til å planlegge, forberede og gjennomføre selv. Men noen av de reiser vi selv kan både forberede og gjennomføre, kan det underveis vise seg at det hadde vært lurt, til og med klokt og omsorgsfullt om vi hadde latt noen hjelpe oss likevel. Også selv om vi egentlig kunne selv.
Hvordan ser din livsreise ut akkurat nå? Har den et mål du ser fram til eller som du gruer deg til? Holder du på med forberedelser? Pakke eller omorganisere kofferten din? Pakker du for deg selv eller pakker du også for noen andre? Er du på vei ditt du skal? Er du i begynnelsen av reisen din, i midten eller mot slutten? Kanskje er reisen din akkurat nå ikke å være på vei noe sted, men være nærværende til stede der du er, i den reise det er å være i nuet?
Når du leser om alle mine praktiske forberedelser innfor reisen min, vekker det da noen tanker i deg om hvilke forberedelser – praktiske, åndelige, sjelelige, fysiske – som du trenger i livet ditt akkurat nå? Tar din livsreise deg dit du gjerne vil og hvis den ikke gjør det, er det da noe du kan gjøre for å endre retning?
Masse spørsmål – jeg vet. Men også spennende spørsmål håper jeg.
Innen jeg starter en reise, uansett om den er med fly, båt, bil, tog, mm, og uansett om reisen tar meg til en plass eller om den er målet i seg selv, så ber jeg alltid Gud om å ta vare på meg og alle de jeg reiser sammen med. Jeg ber Gud holder sin hånd under oss og over oss, rundt om oss og ved vår side til vi alle når fram til dit vi skal på neste del av vår livsreise. Jeg trenger at Gud er med meg på mine reiser og særlig på min livsreise, og jeg tror også andre gjør det. Jeg trenger at Guds kjærlighet, nåde, barmhjertighet og visdom er faste bestanddeler i min koffert, og i mitt liv, for jeg vet aldri når jeg måtte trenge det underveis eller om jeg skulle treffe på noen som trenger det gjennom meg.
Derfor, til alle dine og mine reiser og særlig til vår livsreise, lyser jeg Herrens velsignelse over oss alle:
Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.
Herren løfte sitt ansikt mot deg og gi deg av sin fred.
I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn.
Amen.
Dåpasbarnet Simon sa både «hei» til pastor Christina Thaarup, og fikk plaske litt i dåpsvannet etter at han ble døpt på gudstjenesten sist søndag, 26. september. Vi var 55 på gudstjenesten, og feiret Simon med kirkekaffe!
Klikk på hvert enkelt foto for å se det større!
På grunn av hyppig pandemistenging av kirken og andre covidrestriksjoner, hadde Simon, sønn av Vibeke (Ødegård Andersen) og Helge Dimmen, rukket å bli ti måneder gammel før han ble døpt. Det la ingen demper på stemningen, snarere tvert imot!
Gudstjenesten ble ledet av Synnøve Sivertsen. I kofferten fant barna et stort hjerte, og massevis av hjerte-klistremerker som Synnøve oppfordret barna til å klistre på foreldre og søsken og folk i kirken som de var glade i. Temaet ble fulgt opp av pastor Christina Thaarup som i sin preken snakket om Guds kjærlighet med utgangspunkt i 1. Johannes brev 4:7-12 hvor et blant annet står: «Ingen har noen gang sett Gud. Men dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og hans kjærlighet er fullendt i oss.»
Dåpsgudstjenesten ble en festdag, og fortsatt har vi to barnedåper «på gang» iløpet av denne høsten!
Over 200 (!) interesserte og engasjerte personer var innom kirken vår i løpet av de tre timene vi holdt åpent under «Kulturnatt Trondheim» fredag 17. september. I tillegg til informasjon om sentrale hendelser i menighetens liv, var det stor interesse for å få vite mer om hva Metodistkirken er og står for.
Kulturnatt Trondheim er en årlig «helaftens-festival» hvor folk kan oppleve smakebiter fra Trondheims mangfoldige kulturliv helt gratis! En rekke aktører over hele kulturspekteret holder åpent, og folk velger selv hvor de vil gå. Noen legger opp en bevisst valgt «løype», mens andre dropper inn mer spontant. Byen myldret av liv denne fredagskvelden, godt hjulpet av deilig «indian summer»-vær, og gleden over å kunne gå ut og nyte byen sånn på tampen av pandemien.
Vi hadde registrert Metodistkirkens kulturnatt-tilbud på festivalens programsider, og som «event» på Facebook et par uker på forhånd. På selve dagen satte vi også tidlig ut oppslag på et plakatstativ utenfor kirken. Vi holdt kirken åpen mellom 18.00 og 21.00 (som ble 21.30 før alle var ute…)
Da vi «debuterte» på Kulturnatt i fjor, var vi godt fornøyd med at 30-40 kom innom kirken; så årets drøyt femdobling var nesten overveldende gledelig. Pågangen var så stor og jevn at en av oss måtte styre strømmen av kulturnatt-besøkende for å ivareta smittevernreglene.
Oppe på kirkeloftet ble det orientert om den jødiske menighetens «hemmelige synagoge» som holdt til der i 1941/42. Nede i Wesleysalen ble det informert om det historiske samemøtet i 1917, tvangsevakueringen i 1944/45, kirkeasylet i 1993 og om selve kirkebygget vårt og arkitekt Claus Hjelte.
De tre fra menigheten som var i sving (Anne Jorunn Midtkil, Bjørn Gunnar Andersen og Ole-Einar Andersen), forteller om stor interesse og lydhøre, spørrelystne besøkende. Kulturnatt-folket er bevisste og informasjonssøkende, og slik sett en meget takknemlig og engasjert målgruppe.
Overraskende mange ville også gjerne vite mer om hva Metodistkirken er og står for, og vi fikk dermed anledning til å formidle mye aktuell informasjon om kirken vår.
Og vær trygg; vi har allerede planer om en enda bedre planlagt og utvidet deltakelse på Kulturnatt 2022!
34 store og små fikk en flott låvegudstjeneste på Byneset søndag 5.september; som også bød på riding, plukking av rips og plommer og hilsing på høns, kyllinger, marsvin og gris. – Gud er ikke begrenset til tempel og kirkebygg. Gud er der vi er – i dag på låven, tunet og blant dyrene, sa pastor Christina Thharup i sin preken hvor hun også oppfordret oss til å leke mere, og ha det gøy.
– Gjennom sin lekenhet og nysgjerrighet har barn en direkte linje til Gud, sa Christina som vil at vi som menighet skal øve oss på å være mer som barn og ha det mere gøy gjennom denne høsten. -Vi har alle et barn i oss som vil leke, men som voksne fortrenger vi som oftest det, og det er synd, mente presten vår. Og det første hun gjorde etter gudstjenesten var å blåse såpebobler på tunet.
(Noen fotoglimt fra søndagens låvegudstjeneste. Klikk på hvert enkelt foto for å se det større!)
Nok en gang var familien Nørsetts innbydende «smågods» på Byneset ramme for en sensommer / tidlig høst-gudstjeneste. Været ble bare bedre og bedre, og under «kirkegrillkaffen» på tunet etter gudstjenesten, tittet solen varmende fram.
I tillegg til grilling var det populært å se nærmere på familien Nørsetts ulike dyr, og ikke minst var det stas at alle barna fikk en ridetur på Islandshest! Og bugnende ripsbusker og plommetrær sto til fri plukking!
Grunnet Covid-situasjonen blir det dessverre ingen «Metodister på Pride»-seksjon i årets nedskalerte Prideparade i Trondheim lørdag 11. september. Men du kan likevel gjøre det virtuelt, på vår Facebookside!
Metodister i Trondheim, har med støtte fra menighetsrådet, i mange år deltatt i Trondheim Pride-paraden. Som en erklært «trygg kirke» for skeive, oppfordrer menighetsrådet i Metodistkirken i Trondheim derfor alle medlemmer og venner av menigheten, som føler det riktig og viktig, at de i år går Pride «virtuelt». På den måten kan vi markere vårt standpunkt som en åpen og inkluderende kirke som vil forkynne og praktisere budskapet om Guds betingelsesløse kjærlighet til alle mennesker.
Søndag 5. september kl. 11.00er det klart for LÅVE-GUDSTJENESTE på familien Nørsetts idylliske «smågods» på Byneset igjen! Disse gudstjenestene, med etterfølgende «kirkekaffe-grilling» ( ta med egen mat ) på tunet, er blitt en tradisjon som vi setter kjempestor pris på! Det samme gjelder å hilse på alle dyra på gården! Og værmeldingen ser ganske så lovende ut!
Tema for gudstjenesten er «Å være Guds barn», og pastor Christina ber folk forberede seg på å svare på dette spørsmålet: «Hva likte du veldig godt å gjøre som barn? Gjør du det fremdeles?» Kontakt pastor Christina Thaarup hvis du trenger skyss til låvegudstjenesten, så prøver vi å finne en ordning! (telefon eller sms: 948 05 686 )
SLIK FINNER DU FRAM: Har du GPS, så legg inn adressen: Nestingvegen 47. Kjør RINGVÅLVEIEN / Fv 841 fra Heimdal og fortsett til du får av/nedkjørselen til NESTINGVEIEN til venstre. Fortsett Nestingveien til småbruket! Der er det god plass til å parkere. NB: Kommer du via Leinstrandvegen (Fv 707) får du Nestingvegen som en bratt avkjørsel oppover på høyre side!
Søndag 29. august har vi misjonssøndag, og etter gudstjenesten oppfordres alle medlemmer og venner av kirka vår til å delta i et misjonsgateløp til inntekt for misjonsprosjektet vårt i Liberia. Du kan gå, løpe, spasere, slentre eller jogge, og etter løpet serveres kirkekaffe/saft ute på Lilletorget foran kirken!
Du kan velge mellom tre ulike løyper! NB: de angitte tidene er omtrentlige spaser-tider. Springer du, går det trolig fortere!
Det er pastor Christina Thaarup som har «satt løypa» og valgt de tre ulike rutene du kan velge mellom. Start og mål er på «kirkbakken» / Lilletorget. Løypene går gjennom noen av de nærmeste sentrumsgatene, så det er ingen fare for å gå(løpe seg vill! Hastigheten bestemnmer du selv; du kan gå sakte eller råspurte. Det er opp til deg; det viktigste er å delta og vise misjonsengasjement! Misjonsprosjektet vårt er som kjent rehabilitering av Pratt High School i byen Harper City i Liberia. (se nye bilder fra skolen under ) Den jobben er utført, skolen er i full drift takket være midler som Metodistkirkens Misjonsselskap har forskuttert. men vi hart forpliktet oss til å bidra med 50.000 kroner. Så langt har vi samlet inn ca 14.500 kroner, så det gjenstår altså noe. Misjonsløpet er en fin og sosial anledning til å gjøre noe med det!
For hver runde du tilbakelegger, betaler du og/eller en du får til å sponse deg, et valgfritt beløp til misjonsprosjektet! Det gjelder å tilbakelegge så mange runder som mulig innenfor de 20 minuttene løpet skal vare! Christina er rundeteller, og påbegynt runde teller! Sponsorer kan være familie, naboer, venner rundt om i landet, arbeidsgiver – det er helt opp til din kreativitet og
Det er ingen bindende forhåndspåmelding, men straks du har bestemt deg for å være med på misjonsløpet, er pastor Christina takknemlig for et lite varsel slik at hun/vi vet at det faktisk er grunnlag for et løp! Send henne gjerne en sms ( mobil: 948 05 686 )eller melding på Facebook.
Fra misjonskontoret vårt har vi fått noen ferske, nye bilder fra Pratt High School. Under bildene finner linker til artikler om misjonsprosjektet.
Vil du vite mer om prosjektet så finner du tidligere saker på hjemmesiden her:
Så er vi i gang igjen. Vi var hele 39 som møttes til samlingssøndagens gudstjeneste (22.august). Det var både gledelig mange, og gjorde godt selv med fortsatte smittevernregler. Ekstra stas var det å bli presentert for neste års konfirmanter.
Fra samlings-gudstjenesten – som ble åpnet med et smell! Klikk på hvert enkelt foto for å se det større.
Barna fikk være med å starte gudstjenesten med et smell; i barnesamlingens koffert lå det denne gangen nemlig tre små «konfettikanoner» (smellbongbonger) som ble avfyrt mens menigheten på pastor Christina Thaarups kommando ropte «godt nytt år». Og det passer godt, for samlingssøndagen markerer jo nettopp starten på et nytt metodistisk arbeidsår.
Pastor Christina Thaarup prekte engasjert og motiverende om en ny start, med utgangspunkt i 1. Tessalokinkerbrev 5:12-24. Klikk på hvert enkelt foto for å se det større!
Mottoet for gudstjenesten, pastor Christinas preken, og hele høstsemesteret vårt, er «ny start». Det oppleves på mange måter slik, etter et og et halvt år med korona-unntakstilstand. Og samlingsgudstjenesten, med etterfølgende summende kirkekaffe, bidro til optimisme og tro på at vi gradvis, og sakte, men sikkert kommer i gang med skikkelig menighetsvirksomhet, -fellesskap og -liv igjen.
Kommende vårs konfirmanter, Sigrid Nørsett (hvit genser) og Eira Halvorsen (blå genser). Pastor Christina Thaarup får også med seg Ellisiv Sivertsen (t.v. på bilde øverst t.v.) som medhjelper i samlingene med de to konfirmantene. Klikk på hvert enkelt foto for å se det større!
Et høydepunkt på gudstjenesten var presentasjonen av neste vårs konfirmanter, Sigrid Nørsett og Eira Halvorsen som på sparket måtte introdusere seg selv; en utfordring de taklet suverent og scenevant! De vil begge følge konfirmasjonsundervisningen i sine respektive, lokale Dnk-menigheter på Byneset og Tiller, men begge ønsker også at selve konfirmasjonshandlingen skal skje i kirka vår! Pastor Christina har derfor lagt opp til flere samlinger for Sigrid og Eira, med Ellisiv Sivertsen som medhjelper. Der skal det blant annet samtales om ulike spørsmål knyttet til kristen tro og gis orientering om metodistkirken, men de skal også klatre i klatrepark, spise sushi og mere til. Vi ønsker Sigrid og Eira en flott og spennende konfirmanttid, og ser fram til å se og høre dem igjen på noen gudstjenester før selve konfirmasjonen!
Det summet «metodistisk» og heftig på kirkekaffen i Wesløeysalen etter gudstjenesten! Klikk på hvert enkelt foto for å se det større.
"Vi ønsker å være en trygg, åpen, inkluderende og fordomsfri menighet for alle mennesker. Alle betyr ALLE for oss! Kirka vår er åpen for Gud, for livet, for verden – og for deg!"
