{"id":131,"date":"2016-01-07T10:29:03","date_gmt":"2016-01-07T10:29:03","guid":{"rendered":"https:\/\/trondheimumc.wordpress.com\/?page_id=131"},"modified":"2016-01-07T10:29:03","modified_gmt":"2016-01-07T10:29:03","slug":"kirkebygget-3","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/historie\/kirkebygget-3\/","title":{"rendered":"Kirkebygget"},"content":{"rendered":"<p><strong>Nedenfor finner du en rekke interessante artikler med historisk informasjon om ulike sider ved kirkebygget og kirkesalen v\u00e5r. Ta deg gjerne en ekstra kopp kaffe og les!<\/strong><\/p>\n<h2>Kirkehuset n\u00c6RMER SEG 100 \u00c5R!<\/h2>\n<p><strong><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone size-full wp-image-154\" src=\"https:\/\/trondheimumc.com\/wp-content\/uploads\/2016\/01\/trh-umc1.jpg\" alt=\"TRH-UMC1\" width=\"3284\" height=\"2864\" \/>Trondheims metodister er med rette stolte av, og glade, i kirken sin &#8211; ogs\u00e5 det fysiske kirkebygget. Dagens kirke har st\u00e5tt p\u00e5 Lilletorget i snart 100 \u00e5r. Kirken ble innviet i 1925 og er et av Norges aller f\u00f8rste kirkebygg i armert betong. Kirken ble ogs\u00e5 det siste nybygg i norsk metodisme f\u00f8r 2. verdenskrig, kan du lese i denne artikkelen som menighetens tidligere historiker Eystein M. Andersen, skrev til kirkebyggets 75-\u00e5rsdag i juni 2000.<\/strong><\/p>\n<p>Kirkens arkitekt, Claus J. Hjelte (1884-1929), tegnet ogs\u00e5 andre kjente bygg i Trondheim, som Singsaker Skole, fasaden til Prinsen Kinosenter og Adolf \u00d8iens skole. Hjelte sto ogs\u00e5 bak Hitra kirke og Gl\u00e5mos kirke.<\/p>\n<p>&#8212;-<\/p>\n<blockquote><p><strong>\u00a0<\/strong><em>\u00abGud, her vi legger stenen ned \u00e5 bygge deg et tempel p\u00e5, se dag og natt til dette sted at her ditt navn rett \u00e6res m\u00e5\u00bb.<\/em><\/p><\/blockquote>\n<p>Med disse ordene ble grunnstenen til v\u00e5rt kirkebygg lagt ned 25. juli 1924 av distriktsforstander (tilsynsmann) pastor Karl Weld (1886-1953). Ett \u00e5r etter, 21. juni 1925, innviet biskop Edgar Blake et av Norges f\u00f8rste kirkebygg i armert betong.<\/p>\n<p>Menigheten har hatt 4 ulike lokaler siden stiftelsen i 1881. Etter tiden i Strandgaten 19 (Olav Trygvassonsgt. 19) kj\u00f8pte man \u00abgaard og grund\u00bb i Krambugt. 6 for 13 000 kroner i 1882. Bolighuset der ble bygd om til kirke i 1895. \u00abGammelkirka\u00bb stod frem til den ble flyttet i mars 1924 og solgt for 2000 kroner. Den stod i mange \u00e5r p\u00e5 \u00d8ysand, men er n\u00e5 revet. 28. mars 1924 tok menigheten farvel med \u00abgammelkirka\u00bb. Den hadde v\u00e6rt for liten i mange \u00e5r.<\/p>\n<p>25. juli 1924 ved syvtiden samlet flere hundre mennesker seg for \u00e5 overv\u00e6re nedleggelsen av grunnstenen til det nye bygget. Tilstede var distriktsforstander Weld og pastorene Holstad, Amundsen og Hansen samt sekret\u00e6r Houen. Foruten sangkorets bidrag under Trygve Olsens ledelse, bidro fru Kolby med en prolog skrevet av fru Houen. Etter \u00e5 ha talt over Jesaja 28, 16, la forstander Weld et gjenloddet skrin ned i grunnstenen. I skrinet var det lagt: Bibelen, kirkens disiplin, \u00e5rboken, diverse blader utgitt av menigheten, tegninger av kirken, beretning om menighetens vekst og arbeide, navnene p\u00e5 byggekomiteens medlemmer og mynter fra perioden. H\u00f8ytideligheten ble avsluttet med b\u00f8nn og en sang skrevet av pastor Holstad.<\/p>\n<p><strong>Dristig\u00a0konstruksjon<\/strong><\/p>\n<p>Menigheten vokste sterkt fra 1920-\u00e5rene. Et medlemstall p\u00e5 344 i 1924 var hoved\u00e5rsaken til at et nytt kirkebygg ble reist. Flere kirkesamfunn i byen utvidet og bygde nytt, til tross for at mellomkrigs\u00e5rene var t\u00f8ffe for byggebransjen. Menigheten m\u00e5tte selv grave ut tomten. Arkitekt Hjelte satte prestisje i prosjektet, og hadde stor tro p\u00e5 det nye byggematerialet: armert betong. Hvelvet over kirkesalen ble ferdigst\u00f8pt 3. november 1924. <strong>Det er bare ca. 5 cm. tykt med et spenn p\u00e5 ca. 10 m. Med de h\u00f8ye og tynne veggene var det dristig.<\/strong> T\u00e5rnet sto ferdig natt til julaften 1924. Under byggingen holdt menigheten til i Tr\u00f8nderheimen ved Prinsenkrysset.<\/p>\n<p>Kirken ble brukt til gudstjeneste for f\u00f8rste gang 14. juni 1925. Innvielsesfestlighetene varte over 4 dager fra torsdag 18. til mandag 22. juni 1925. P\u00e5 torsdag var det menighetsfest med tale av biskop Blake. Fredag var det sang- og musikkunderholdning. Ved begge anledninger var det inngangspenger da kirkebygget som kostet 186907 kroner (ca. 30. mill. i dag) enda ikke var betalt ferdig.<\/p>\n<p>Den store dagen var s\u00f8ndagen. Det begynte med bekransning av pastor Haaves grav med ca. 100 fremm\u00f8tte. Innvielsesgudstjenesten under ledelse av pastorene Weld og Thomassen begynte kl. 10.30 i en fullsatt kirke. Sangkoret fremf\u00f8rte en kantate med tekst av pastor Holstad og musikk av Louis Monsen. Den <em>\u00abklang meget vakkert og gjorde god virkning i den h\u00f8ie vakre kirke\u00bb<\/em>. Prekenen ble holdt av biskop Blake. Vergene, med formann Ophaug i spissen, overleverte kirken til innvielse: <em>\u00abVi overleverer til dig denne bygning for at indvies som en kirke til alm\u00e6ktige Guds dyrkelse og tjeneste\u00bb.<\/em> Biskop Blake leste innvielsesritualet p\u00e5 engelsk, mens menigheten sto og svarte <em>\u00abtil dig indvier vi denne kirke\u00bb<\/em>. Umiddelbart etter gudstjenesten var det s\u00f8ndagsskole og barnegudstjeneste med pastor Bolt. P\u00e5 ettermiddagen var det festgudstjeneste med v\u00e6bnerparade (speidere). Dagen ble avsluttet med evangelisk m\u00f8te. Mandag kveld var det avslutningsm\u00f8te ved pastor Weld.<\/p>\n<p>Kirken i Trondheim ble det siste nybygg i norsk metodisme f\u00f8r 2. verdenskrig. Den utrolige veksten menigheten opplevde i perioden gjorde at vi i dag benytter et av Norges f\u00f8rste kirkebygg i armert betong og en av Trondhjems fineste kirker.<\/p>\n<p style=\"text-align:right;\"><strong>Eystein M. Andersen<\/strong><\/p>\n<h2><strong>Altertavlen har rundet 90 \u00e5r!<\/strong><\/h2>\n<div id='gallery-1' class='gallery galleryid-131 gallery-columns-3 gallery-size-thumbnail'><figure class='gallery-item'>\n\t\t\t<div class='gallery-icon portrait'>\n\t\t\t\t<a href='https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/trhumc-altertavle-1-2\/'><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"150\" height=\"150\" src=\"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/wp-content\/uploads\/2016\/01\/trhumc-altertavle-11-150x150.jpg\" class=\"attachment-thumbnail size-thumbnail\" alt=\"\" \/><\/a>\n\t\t\t<\/div><\/figure><figure class='gallery-item'>\n\t\t\t<div class='gallery-icon portrait'>\n\t\t\t\t<a href='https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/trhumc-altertavle-2\/'><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"150\" height=\"150\" src=\"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/wp-content\/uploads\/2016\/01\/trhumc-altertavle-2-150x150.jpg\" class=\"attachment-thumbnail size-thumbnail\" alt=\"\" \/><\/a>\n\t\t\t<\/div><\/figure>\n\t\t<\/div>\n\n<p><strong>\u00a0<\/strong><strong>Et viktig og vakkert element i kirkesalen v\u00e5r, er den store altertavlen som pryder fondveggen. Altertavlen ble malt og innviet i 1929, dr\u00f8yt fire \u00e5r etter at kirkebygget sto ferdig. Vi ser faren for inhabilitet, men k\u00e5rer likevel frimodig v\u00e5r altertavle som den vakreste og kunsterisk mest h\u00f8yverdige blant samtlige av landets metodistkirker.<\/strong><\/p>\n<p><strong>\u00a0<\/strong>Menighetens tidligere historiker Eystein M. Andersen skrev denne artikkelen om altertavlen til 80-\u00e5rsdagen i 2009:<\/p>\n<p><strong>Menighetens vakre altertavle ble avduket og innviet l\u00f8rdag 5. oktober i 1929.<\/strong><\/p>\n<p>Altertavlen ble avduket av s\u00f8ndagsskole-bestyreren Sigvart Kolby. Naturlig nok, ettersom altertavlen var en gave nettopp fra menighetens s\u00f8ndagsskole. Vi har fortsatt medlemmer i blant oss som godt kan huske at de deltok i s\u00f8ndagsskolens store innsamlingsaksjon.<\/p>\n<p>Avdukingen skjedde ved at et teppe foran tavlen ble senket under dempet orgelmusikk og sang av felleskoret. Sigvart Kolby ble assistert av to hvitkledde piker, Harriet Berggren og Ruth Johansen. Tilstede var blant andre biskop R.J. Wade og frue, tilsynsmann Andrew Berggren og menighetens forstander M.S. Haver. Kunstnerne Oscar Marius Hokstad og Ole Teien var ogs\u00e5 med under den store begivenheten. De to hadde i fellesskap malt altertavlen.<\/p>\n<p><strong>O.M. Hokstad<\/strong> (1894-1982) var f\u00f8dt og utdannet i Trondhjem. Han tok flere studiereiser, bl.a. til Paris. Hokstad markerte seg f\u00f8rst og fremst som landskapsmaler. Han skildret ofte tr\u00f8ndersk natur. Hokstad var representert ved flere utstillinger b\u00e5de i Trondhjem og andre steder. Han utf\u00f8rte flere offentlige oppdrag, hvorav v\u00e5r altertavle fra 1929 var ett. Andre kirkelige arbeider var: altertavle til Sandstad kirke p\u00e5 Hitra, utsmykking til L\u00f8kken kapell, altertavle og kalkmalerier i D\u00f8vekirken (sammen med O. Teien) og altertavle til Bakklandet menighetshus. Alt f\u00f8r 1944.<\/p>\n<p><strong>Teien <\/strong>(f. 1884) er en litt mindre kjent maler. Han dro som ung til Sverige. Han ble sett p\u00e5 som en lovende maler. Han dro s\u00e5 tilbake til Trondhjem og ble gift og bosatt her. Teien jobbet som l\u00e6rer ved fagskolen i tegning. Han var en dyktig pedagog. Kunstforeningen viste ofte bilder av ham. Han var spesielt glad i stilleben. Ellers gjorde han en del dekorasjonsmaleri i hus og lignende Teien jobbet ved flere tilfeller sammen med Hokstad. De malte bl.a. altertavlene i D\u00f8vekirken og Metodistkirken. Hvem som akkurat malte hva p\u00e5 de ulike altertavlene er dessverre vanskelig \u00e5 avgj\u00f8re i dag.<\/p>\n<p><strong>Amerikansk forbilde<\/strong><\/p>\n<p>Motivet p<img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"  wp-image-479 alignleft\" src=\"https:\/\/trondheimumc.com\/wp-content\/uploads\/2016\/01\/trhumc-christ_in_gethsemane.jpg\" alt=\"TrhUMC-Christ_in_Gethsemane\" width=\"385\" height=\"539\" srcset=\"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/wp-content\/uploads\/2016\/01\/trhumc-christ_in_gethsemane.jpg 500w, https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/wp-content\/uploads\/2016\/01\/trhumc-christ_in_gethsemane-214x300.jpg 214w\" sizes=\"auto, (max-width: 385px) 100vw, 385px\" \/>\u00e5 altertavlen er som kjent \u201dJesus i Getsemane\u201d. Dette er et mye brukt motiv i andre metodistkirker i Skandinavia. Motivet h\u00f8rer f\u00f8rst og fremst 1800-tallet til, men vi finner det ogs\u00e5 p\u00e5 1900-tallet som for eksempel i v\u00e5r kirke. Forbildet i de aller fleste tilfeller var den amerikanske maleren Heinrich Hofmanns (1824-1911) maleri med samme motiv. ( se bilde t.v.)<\/p>\n<p>Sammenligner vi det med v\u00e5r altertavle ser vi likhetene med en gang. Kristus p\u00e5 v\u00e5r altertavle har imidlertid l\u00f8ftede hender. Han virker mer inderlig og ikke s\u00e5 &laquo;oppgitt&raquo; som p\u00e5 Hofmanns maleri.<\/p>\n<p>Altertavlen hadde opprinnelig ikke den gullrammen den har i dag. Rammen var svart, men ble overmalt under en oppussing av kirken p\u00e5 1970-tallet. Bortsett fra dette har ikke altertavlen gjennomg\u00e5tt noen store forandringer i sine 80 leve\u00e5r.<\/p>\n<p>Kanskje vil altertavlen v\u00e5r etter dette f\u00e5 noen flere blikk neste gang vi er samlet i kirken? Den fortjener det!<\/p>\n<p style=\"text-align:right;\"><strong>Eystein M. Andersen<\/strong><\/p>\n<p style=\"text-align:left;\">\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Nedenfor finner du en rekke interessante artikler med historisk informasjon om ulike sider ved kirkebygget og kirkesalen v\u00e5r. Ta deg gjerne en ekstra kopp kaffe og les! Kirkehuset n\u00c6RMER SEG 100 \u00c5R! Trondheims metodister er med rette stolte av, og glade, i kirken sin &#8211; ogs\u00e5 det fysiske kirkebygget. Dagens kirke har st\u00e5tt p\u00e5 Lilletorget &hellip; <a href=\"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/historie\/kirkebygget-3\/\" class=\"more-link\">Fortsett \u00e5 lese <span class=\"screen-reader-text\">Kirkebygget<\/span> <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"parent":92,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"inline_featured_image":false,"footnotes":""},"class_list":["post-131","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/131","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=131"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/131\/revisions"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/92"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=131"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}