{"id":257,"date":"2016-01-12T16:21:47","date_gmt":"2016-01-12T16:21:47","guid":{"rendered":"http:\/\/trondheimumc.com\/?page_id=257"},"modified":"2016-01-12T16:21:47","modified_gmt":"2016-01-12T16:21:47","slug":"den-aller-forste-metodisten-2","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/historie\/den-aller-forste-metodisten-2\/","title":{"rendered":"Menigheten"},"content":{"rendered":"

Nedenfor kan du lese flere interessante artikler med informasjon om menighetens historie. Ikke minst fra den aller f\u00f8rste tiden.<\/p>\n

Her bodde Trondheims\u00a0aller f\u00f8rste metodist<\/h2>\n

\"trhUMC-I det lille huset nr. 2 fra venstre,\u00a0Nedre Bakklandet 46, bodde byens aller f\u00f8rste metodist, syersken\u00a0Anna Rebekka R\u00f8nning. Hun m\u00e5 p\u00e5 mange m\u00e5ter ha v\u00e6rt en sterk kvinne, men led dessverre en s\u00f8rgelig skjebne.\u00a0<\/strong><\/p>\n

Hun\u00a0var f\u00f8dt p\u00e5 Steinkjer i 1852, men flyttet til Trondheim hvor hun livn\u00e6rte seg som syerske. Anna meldte seg ut av statskirken og inn i Metodistkirken allerede 7. mars 1881, og ble med det alts\u00e5 byens f\u00f8rste metodist, kan menighetens historiker Haakon Andersen fortelle.<\/p>\n

Anna Rebekka R\u00f8nning\u00a0giftet seg borgerlig i Trondhjem 24. april 1881 med buntmakeren Christian Martinius Holmberg som (fra Kongsberg). Hun d\u00f8de av barselfeber 8. desember 1881, og rakk dermed bare \u00e5 v\u00e6re metodist i i dr\u00f8yt halvt \u00e5r.<\/p>\n

Den delen\u00a0av Nedre Bakklandet hvor Anna Rebekka og Christian bodde, ble revet i 1935. Gaten ble p\u00e5 folkemunne kalt Via Dolorosa p\u00e5 grunn av alle hullene.<\/p>\n

Under finner du en liste over alle som ble medlemmer av Metodistkirken i Trondheim i l\u00f8pet av menighetens aller f\u00f8rste \u00e5r – 1851. Listen er laget av v\u00e5r historiker Haakon Andersen.<\/p>\n

Metodister i Trondhjem 1881<\/strong><\/h2>\n

Medlem 1-8 kom fra Bakke sogn. Nr. 9 fra Ila sogn. 10-16 fra V\u00e5r Frue sogn. 17-26 fra Domkirken og nr. 27-28 fra Lade.<\/p>\n

    \n
  1. Anna Rebekka R\u00f8nning. F. Steinkjer 1852. Syerske. Nedre Bakklandet 46. Gikk ut av statskirken og inn i Metodistkirken allerede 7. mars, alts\u00e5 byens f\u00f8rste metodist.<\/li>\n
  2. Gabriel Roesen. F. Aukra , Julneset 1860. Gullsmedsvenn. \u00d8vre Bakklandet 38. Meldte seg ut av statskirken 3. november og giftet seg borgerlig 11. november med Helene Juliane Hansdatter (se nr. 3). Gabriel Roesen omtales i 1875 som gullsmedl\u00e6rling hos gullsmed M\u00f8ller.<\/li>\n
  3. Helene Juliane Roesen (gift med nr. 2). F. 1862 Namsos, Vemundvik. \u00d8vre Bakklandet 38. I 1900 bodde de i Grimkjells gt. 4 og hadde 5 barn. I 1910 hadde de flyttet til Stavanger (Furras gt. 33) og hadde 6 barn.<\/li>\n
  4. Kristine Gjertine Hansen. Vard\u00f8 1854. Nedre M\u00f8llenberg gt. 22. Ut av statskirken: 30. september.<\/li>\n
  5. Johan Henrik Rossing. F. Tolga 1825. Stenpukker. Vollabakken. Ut av statskirken: 22. oktober.<\/li>\n
  6. Oline Fjolstad. F. Bakklandet 1822. Dagarbeiderske. Lilleg\u00e5rdsbakken. Ut av statskirken: 24. oktober.<\/li>\n
  7. Elen Marie Torgrimsen. F. Lade 1849. Syerske. Lilleg\u00e5rdsbakken. Ut av statskirken: 31. oktober.<\/li>\n
  8. Kristian Severin Olsen. F. Sakshaug 1854. Feiersvenn. Vollabakken. Ut av statskirken: 22. desember.<\/li>\n
  9. Haagen Olsen. F. Rendalen 1838. Skomaker. Kleists gt. 7. Hadde 3 barn. Ut av statskirken: 15. oktober.<\/li>\n
  10. Elise Marie Fredrikke Pedersen. F. Alstahaug 1852. Sandgt. 59. Ut av statskirken: 14. oktober.<\/li>\n
  11. Kristian Kristoffersen. Trondhjem 1829. Huseier og bryggemann. Gaubekkveita 4. 2 barn. Ut av statskirken: 25. oktober.<\/li>\n
  12. Gjertrud Henriksen. F. Tynset 1823. Vognmannsforretning og huseier. Bratt\u00f8rgt. 10. Ut av statskirken: 25. oktober.<\/li>\n
  13. Hanna Lovise Blakstad. F. Trondhjem 1840. Sandgt. 27. Ut av statskirken: 25. oktober.<\/li>\n
  14. Laurits L\u00f8cke. F. Leinstrand 1825. Vognmann. Sandgt. 75. 1 barn. \u00abKirken i sentrum\u00bb s. 20. Ut av statskirken: 25. oktober.<\/li>\n
  15. Ragnhild Olsdatter (Olsen) Torestuen. F. Stj\u00f8rdalen 1859. Pike. Sandgt. 25. Ut av statskirken: 4. november.<\/li>\n
  16. G\u2026Olsdatter T\u2026Dahlen. F. Rindalen 1856. Adresse:…44 (i V\u00e5r Frue sogn). Ut av statskirken: 2. november.<\/li>\n
  17. Marit Jacobsdatter (Mari Jacobsen Sundet). F. Melhus 1819. Uleselig adresse, men i domsognet. Ut av statskirken: 27. oktober.<\/li>\n
  18. Peder Andreas Fredriksen. F. Grytten 1842. Skomaker. Nordre gt. 2. \u00abKirken i sentrum\u00bb s. 20. Gift med nr. 19. Ut av statskirken: 27. oktober.<\/li>\n
  19. Wilhelmine Fredrikke Fredriksen. Trondhjem 1835. Nordre gt. 2. Gift med nr. 18. Ut av statskirken: 27. oktober.<\/li>\n
  20. Mathilde Vang. <\/em> Trondhjem 1861. Pike. Fotveita. Ut av statskirken: 29. oktober.<\/li>\n
  21. Sigrid Jespersdatter (Jespersen). F. Lesja 1837. Pike. Ukjent adresse, men i domsognet. Ut av statskirken: 31. oktober.<\/li>\n
  22. Marit Haaker. F. Oppdal 1846. St. Olavs gt. 5. Senere gift med Jon Halseth, nr. 22. \u00abKirken i sentrum\u00bb, s. 20. Hun hadde flyttet fra Oppdal i 1879. Ut fra statskirken: 1. november.<\/li>\n
  23. Kristine Magdalene Halset. <\/em> Trondhjem 1841. Bersvendsveita 10. Hun var gift med Jon Halset (nr. 24) som ble medlem i november. De hadde to barn. 10 og 7 \u00e5r. Jon Halset giftet seg senere med Marit Haaker (nr. 22). Ut av statskirken: 8. august.<\/li>\n
  24. Jon Halset. F. Sokndalen 1835. Bud. Bersvendsveita 10. \u00abKirken i sentrum\u00bb s. 20. Ut av statskirken: 2. november.<\/li>\n
  25. Kristine Amalie Myhre. F. Trondhjem 1860. Pike. Bersvendveita 10. Ut av statskirken: 8. oktober.<\/li>\n
  26. Marit Pedersen S\u00e6ther. F. Bratsberg 1843. Pike. Kongens gt. 21. Ut av statskirken: 26. oktober.<\/li>\n
  27. Olaus Johnsen. F. Stadsbygd 1849. Skredder. Lademoen, \u00abKolonien\u00bb, den nye arbeiderbebyggelsen ved Strandveien. 1 barn 5 uker gammelt. \u00abKirken i sentrum\u00bb, s. 20. Ut av statskirken: 28. oktober.<\/li>\n
  28. Marta Lovise Aagaard. F. Bratsberg 1862. Pike. Adresse: uleselig. Ut av statskirken: 2. desember.<\/li>\n<\/ol>\n

    135 \u00e5r med metodister «hinsides Dovre»<\/h2>\n

    Metodismen i Trondheim slo f\u00f8rst rot i et presset h\u00e5ndverksmilj\u00f8. De f\u00f8rste mannlige medlemmene var skomakere, skreddere, en gullsmed, og en vognmann. Mange av kvinnene var syersker. De aller fleste f\u00f8rste medlemmene var innflyttere til byen, kan du lese i denne artikkelen om n\u00e5r og hvordan metodismen kom til Trondheim.<\/strong><\/p>\n

    Artikkelen ble skrevet av menighetens tidligere historiker Eystein M. Andersen til 120-\u00e5rsjubileet i 2001.<\/p>\n

    \u201dDen 6.te Novbr. blev Menigheden stiftet. Vi im\u00f8desaa dagen som en H\u00f8itidsdag. Herren skuffede os ikke, vi fik en herlig Dag. Om Formiddagen optog Br. Johnson 22 Personer i vort Kirkesamfund. Straks efter n\u00f8d vi Herrens Nadvere. Trods den store Tr\u00e6ngsel gik alt saa h\u00f8itidligt og rolig af til megen Velsignelse\u201d.<\/p>\n

    Stiftelsen av metodistmenigheten i Trondheim ble beskrevet slik i Kristlig Tidene av pastor Helge Nielsen Ristvedt (1852-1903). Ristvedt ble menighetens f\u00f8rste forstander 1881-1883. H\u00f8ytidligheten fant sted i Strandgaten 19 (Olav Trygvasonsgt.). Trondheims f\u00f8rste metodister hadde tilhold p\u00e5 dette stedet med plass til 300 personer fra 26. juni 1881 til 1. pinsedag 1883. Det hele var gjort mulig gjennom to \u00e5rs vekkelse og iherdig arbeid med \u00e5 forberede en menighetsdannelse.<\/p>\n

    Siste halvdel av 1800-tallet var en brytningstid for det religi\u00f8se liv i Trondheim. I tiden etter at Norge innf\u00f8rte religionsfrihet i 1845 kunne det spores tegn til vekkelse. Prester og predikanter henvendte seg i st\u00f8rre grad til allmuen. Religi\u00f8se bevegelser i de lavere sosiale lag kunne merkes. Kirkerommet var ikke lenger det selvf\u00f8lgelige m\u00f8tested. Andre forsamlingslokaler ble tatt i bruk. Foreninger med religi\u00f8se arbeidsomr\u00e5der ble startet. Trondheims sterkt \u00f8kende befolkning var p\u00e5 leting etter nye impulser i det kristne liv. Ulike predikanter samlet store folkemengder fra lavere sosiale lag. Det var under disse forhold at Trondheim fikk baptistmenighet i 1879, metodistmenighet i 1881 og at Frelsesarmeen startet sitt arbeid i 1890.<\/p>\n

    Metodistpredikanten Johan Christian Tollefsen (1853-1943) kom til det religi\u00f8st oppv\u00e5knede Trondheim sommeren 1880. Han holdt m\u00f8ter i overfylte lokaler. Metodistkirkens ledelse ble oppmerksom p\u00e5 vekkelsen og flere metodistpastorer kom til byen. Noen m\u00f8ter samlet omkring 1000 mennesker. Ved \u00e5rsskiftet var en del foreninger med veldedige form\u00e5l startet, og 42 personer skrev under p\u00e5 \u00f8nsket om \u00e5 f\u00e5 ansatt en metodistpredikant. Det ble n\u00e5 arbeidet med det siktem\u00e5l \u00e5 starte en metodistmenighet i byen. Tilsynsmann for Christiania distrikt pastor Johan Henrik Johnson (1837-1896) ledet arbeidet. I april 1881 tegnet ca. 40 personer seg som pr\u00f8vemedlemmer. Pastor Martinius Olsen fra Christiania kom til byen i mai 1881 og kunne rapportere om s\u00f8ndagsskole, kvinne- og sangforening i virksomhet. Fra juni samlet man seg i Standgaten 19. Ved \u00e5rskonferansen i Fredrikstad i august ble pastor Ristvedt flyttet fra Krager\u00f8 til Trondheim: \u201dMethodismen er altsaa nu officielt fastslaaet hinsides Dovre\u201d. Klokken 10 den 6. november ble menigheten stiftet med preken av tilsynsmann Johnson og nattverd som ramme.<\/p>\n

    Grepet av vekkelsesbevegelser<\/strong><\/p>\n

    Menighetens f\u00f8rste medlemmer var kristne p\u00e5 leting. Nesten alle 24 medlemmer i desember 1881 var f\u00f8dt utenfor Trondheim. De fleste var nettopp kommet til byen. De hadde kanskje problemer med \u00e5 finne seg til rette i byens utgave av statskirken og ble grepet av vekkelsesbevegelser. Det var 16 kvinner og 8 menn. Av disse var det 3 gifte par, resten var enslige. Noen ble gift med hverandre senere. Gjennomsnittsalderen var 39 \u00e5r. Den eldste var enke Marit Jacobsen Sundet p\u00e5 62 \u00e5r og den yngste Helene Roesen p\u00e5 20. I kretsen rundt metodistene traff Helene sin ektemann gullsmedsvenn Gabriel Roesen. De ble gift 11. november 1881.<\/p>\n

    Sv\u00e6rt mange av de f\u00f8rste medlemmene i 1881 og i ti\u00e5rene som skulle komme tilh\u00f8rte h\u00e5ndverksstanden. De var skomakere og skreddere, smeder og gullsmeder osv. 7 av de 8 mennene i 1881 var h\u00e5ndverkere; den siste var vognmann. Flere av jentene gjorde som Elen Torgrimsen og livn\u00e6rte seg som syersker. Noen var d\u00f8tre av h\u00e5ndverkere. Det var alts\u00e5 i hardt pressede h\u00e5ndverksmilj\u00f8 at metodismen f\u00f8rst slo rot i Trondheim. Medlemmene bodde i ulike deler av byen; de fleste i byens \u00f8stlige deler.<\/p>\n

    4 generasjoner, 4 kirkebygg, 33 pastorer, bortimot 100 ulike foreninger og 120 \u00e5r senere, samles vi rundt nattverdsbordet med samme kalk som byens f\u00f8rste 22 metodister sendte mellom seg 6. november 1881. Den opprinnelige messingkalken gikk etter hvert ut av bruk og ble glemt. Den ble gjenfunnet til 50-\u00e5rsjubileet i 1931 og fors\u00f8lvet av gullsmed Fr. Morken som en gave til jubileet. Som prydgjenstand ble den igjen glemt inntil den ble forgylt og tatt i bruk i pastor Chetwynds tid. P\u00e5 allehelgensdag 4. november i \u00e5r er det jubileumsgudstjenste. Kalken, den eneste gjenstand vi har fra stiftelsen i 1881, er da p\u00e5 nattverdsbordet. Det er tid for \u00e5 minnes og feire. Gratulerer med dagen, Trondheim Metodistmenighet!<\/p>\n

    Eystein M. Andersen<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Nedenfor kan du lese flere interessante artikler med informasjon om menighetens historie. Ikke minst fra den aller f\u00f8rste tiden. Her bodde Trondheims\u00a0aller f\u00f8rste metodist I det lille huset nr. 2 fra venstre,\u00a0Nedre Bakklandet 46, bodde byens aller f\u00f8rste metodist, syersken\u00a0Anna Rebekka R\u00f8nning. Hun m\u00e5 p\u00e5 mange m\u00e5ter ha v\u00e6rt en sterk kvinne, men led dessverre … Fortsett \u00e5 lese Menigheten<\/span> →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"parent":92,"menu_order":2,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"inline_featured_image":false,"footnotes":""},"class_list":["post-257","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/257","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=257"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/257\/revisions"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/92"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=257"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}