Men det er ogs\u00e5 skrevet norgeshistorie knyttet til Metodistkirken i Trondheim.<\/strong> P\u00e5 den siden du n\u00e5r er, legger vi to artikler knyttet til to helt spesielle hendelser av nasjonal betydning :<\/p>\n 1) I en periode under 2. verdenskrig hadde j\u00f8dene hemmelig synagoge<\/strong> p\u00e5 kirkeloftet i Metodistkirken. Etter deportasjonen av j\u00f8dene, ble mange av det mosaiske trossamfunns liturgiske gjenstander skjult i kirken og\u00a0returnert\u00a0da j\u00f8der vendte tilbake til Trondheim etter krigen.<\/p>\n 2) Metodistkirken i Trondheim var stedet for det f\u00f8rste samepolitiske m\u00f8tet i Norden,<\/strong> 6. februar 1917. Det er det historiske grunnlaget for fastsettelsen og feiringen av den samiske nasjonaldagen 6. februar hvert \u00e5r. (Samem\u00f8tet fant sted i den gamle metodistkirken som sto p\u00e5 Lilletorget f\u00f8r dagens kirke).<\/p>\n Begge disse hendelsene har f\u00e5tt minneplaketter p\u00e5 kirkeveggen.<\/p>\n Loftsetasjen i Metodistkirken i Trondheim fungerte i 1941\/42 som hemmelig j\u00f8disk synagoge i et dr\u00f8yt \u00e5r. Der ble det ogs\u00e5 feiret Bar-Mitzwah (konfirmasjon). Synagogens hellige tora-ruller og andre kultgjenstander som b\u00f8nnesjal og lysestaker ble dessuten oppbevart i Metodistkirken under hele resten av krigen.<\/strong><\/p>\n Metodistkirken ga j\u00f8dene adgang til \u00e5 brukte loftet som synagoge da det ble for farlig for dem \u00e5 samles i private hjem etter at de tyske okkupantene tok synagogen p\u00e5sken 1941. Det var metodistkirkens pastor Einar Anker-Nilsen og menighetsr\u00e5dets leder Andreas Unneland som la til rette for den hemmelige synagogen uten \u00e5 involvere resten av menigheten. Ingen m\u00e5tte f\u00e5 vite at j\u00f8dene samlet seg i Metodistkirken i hemmelighet. Det Anker-Nilsen og Unneland gjorde var slett ikke uten risiko; i verste fall kunne de risikert hard straff for sin assistanse.<\/p>\n J\u00f8dene ble instruert om ikke \u00e5 komme til kirken i st\u00f8rre grupper. De kom derfor en og en eller maksimalt to i f\u00f8lge, for ikke \u00e5 vekke (tyskernes) oppmerksomhet. Og etter sine samlinger, forlot de kirken p\u00e5 samme m\u00e5te. En fordel med loftsetasjen var at det var god utsikt til Lilletorget gjennom de runde vinduene, og dermed mulig \u00e5 sjekke om det var tyske soldater eller andre tvilsomme personer i n\u00e6rheten. Det var ogs\u00e5 en fluktrute over taket til nabobygget gjennom en liten luke i kirketaket.<\/p>\n Den hemmelige synagogen var i virksomhet fram til unntakstilstanden og deportasjonen av j\u00f8der fra byen i oktober 1942. Pastor Anker-NIlsen og menighetsr\u00e5dsleder Unneland s\u00f8rget da for \u00e5 ta vare p\u00e5 synagogens bokruller (torahen), diverse kultgjenstander og dokumenter. Disse ble gjemt i et trangt, lite rom under den siste trappeavsatsen opp til – ogs\u00e5 det uten at resten av menigheten visste noe \u2013 og gitt tilbake til den sterkt reduserte j\u00f8diske menigheten da synagogen ble gjen\u00e5pnet 14.oktober 1947.<\/p>\n J\u00f8disk begravelse<\/strong><\/p>\n Metodistkirkens pastor Einar Anker Nilsen hadde allerede f\u00f8r krigen etablert god kontakt rabbiner Jacobsson og det j\u00f8diske mil\u00f8jet i Trondheim. Jacobsson var i Sverige da krigen br\u00f8t ut og oppholdt seg der til krigen var over. I 1943, da nesten alle j\u00f8der var borte fra Trondheim, mottok Anker-Nilsen en hemmelig henvendelse fra Sverige om han kunne ta seg av to syke, eldre j\u00f8diske kvinner som l\u00e5 ford\u00f8den p\u00e5 Kalvskinnet sykehus i Trondheim, og s\u00f8rge for at de fikk en hederlig begravelse. Uten \u00e5 n\u00f8le p\u00e5tok Anker-Nilsen seg oppdraget. de to kvinnene d\u00f8de i mars og april 1943. Anker-Nilsen s\u00f8rget for at de d\u00f8de ble sv\u00f8pt og lagt i kister laget i tr\u00e5d med j\u00f8diske regler. P\u00e5 sykehuset leste han ogs\u00e5 fra Salmenes bok og ba en b\u00f8nn. I forbindelse med den f\u00f8rste begravelsen ledet metodistpresten an i et s\u00f8rgetog gjennom byen og til begravelsen p\u00e5 den j\u00f8diske kirkeg\u00e5rden i Trondheim. S\u00f8rgetoget vakte oppsikt. Tyske soldater stanset opp for \u00e5 se hva som foregikk, men grep ikke inn mot Anker-Nilsen og de andre som deltok i begravelsen.<\/p>\n Minneplakett<\/strong><\/p>\n I forbindelse med Trondheim metodistmenighets 100-\u00e5rs jubileum i 1981, ble det montert en minneplakett p\u00e5 kirkes nordvegg ut mot Cicignonsplass. Plaketten som ble ble avduket av byens ordf\u00f8rer Olav Gj\u00e6revoll har f\u00f8lgende tekst:<\/p>\n «Under naziokkupasjonen 1940-45 ble loftsrom i Metopdistkirken brukt som hemmelig synagoge i 1941-42. Toraruller m.m ble skjult p\u00e5 kirkens loft. Kirken ble brukt av flere kirkesamfunn. Tvangsevakuerte fra Finnmark ble innkvartert i kirken 1944-45.»<\/p>\n —<\/p>\n Bakteppet er dramatisk, alvorlig og tragisk, men Trondheim Metodistkirke glad for at menigheten og kirken v\u00e5r gjennom «den hemmlige synagogen» ble en del av den j\u00f8dsike synagogens og j\u00f8denes historie i Trondheim.<\/p>\n Selv om Metodistkirken (The United Methodist Church) i flere vedtak har tatt klar avstand fra den israelske okkupasjonen og bosttingspolitikken i okkuperte palestinske omr\u00e5der, st\u00e5r kirken like klart og selvf\u00f8lgelig fullt og helt p\u00e5 j\u00f8denes side i kampen mot \u00f8kende j\u00f8dehat, antisemittisme og trakassering i dagens verden.<\/p>\n —–<\/p>\n 6. februar, er samens nasjonaldag. Metodistene i Trondheim sier et hjertelig «Lihku beivviin s\u00e1mi \u00e1lbmogii» – («gratulerer med dagen») til det samiske folk! Nasjonaldagen bygger p\u00e5 historiens f\u00f8rste samiske landsm\u00f8te – som ble arrangert i Metodistkirken i Trondheim 6. februar 1917.<\/strong><\/p>\n Dagens metodister i Trondheim er b\u00e5de glade og stolte over at kirken v\u00e5r i 1917 ville \u00e5pne sine d\u00f8rer for samene og historiens f\u00f8rste samepolitiske m\u00f8te som ble arrangert 6. -9. februar. Landsm\u00f8tet fant sted i den gamle Metodistkirken p\u00e5 Cicignonsplass. Den lille, hvite trekirken sto p\u00e5 samme sted som dagens kirke som ble bygget i 1927. De to bildene i midten av fotomosaikken (over)\u00a0viser de samiske utsendingene b\u00e5de utenfor og inne i den gamle Metodistkirken.<\/p>\n (NB: Nederst i denne artikkelen finner du ogs\u00e5 litt informasjon om det vakre og stilige samiske flagget, og teksten til den samiske nasjonalsangen)<\/p>\n Det norske storsamfunnet har ingen \u00e6rerik historie i forhold til landets samiske befolkning. En massiv og undertrykkende fornorskingsprosess tok fra midten av 1800-tallet sikte p\u00e5 \u00e5 utslette samisk kultur og identitet. Samisk kultur og levem\u00e5te, ja samene selv ble ansett som mindreverdige. B\u00e5de skole, kirke, forsvaret, n\u00e6ringsliv og andre samfunnsinstitusjoner ble brukt som fornorskningsredskaper. Denne prosessen er uttrykk for holdninger og handlinger over for samene som vi som menighet, kirke og medmennesker dypt beklager og som vi selvf\u00f8lgelig tar sterkt avstand fra.<\/p>\n Det f\u00f8rste samiske landsm\u00f8tet i 1917 er anerkjent som s\u00e5 viktig at det danner grunnlaget for feiringen av 6. februar som samenes nasjonaldag over hele S\u00e1pmi (Sameland) i Norge, Sverige, Finland og Russland. Trondheim Metodistkirke ser meget positivt p\u00e5 at Metodistkirken p\u00e5 den m\u00e5ten for alltid er skrevet inn i det samiske folks historie og dets kamp for rettferdighet. En samisk bibel har siden 1997 ligget p\u00e5 alteret i kirken. Vi markerer alltid nasjonaldagen med \u00e5 flagge det samiske flagget p\u00e5 kirkeveggen, ved siden av minneplaketten om det historiske samem\u00f8tet. Vi gjentar ( p\u00e5 nordsamisk, lulesamisk og s\u00f8rsamisk): Lihkku beivviin !Vuorbbe biejvijn ! L\u00e6hkoeh biejjine !<\/p>\n Det var den 15. samekonferansen, som ble arrangert i Helsingfors i 1992, som besluttet at 6. februar skulle v\u00e6re samisk nasjonaldag til minne om det historiske m\u00f8tet i Trondheim. I 1993 ble nasjonaldagen feiret for f\u00f8rste gang, samtidig som FNs internasjonale urbefolknings\u00e5r ble offisielt \u00e5pnet i Karasjok. Bondevik II-regjeringen anerkjente betegnelsen «nasjonaldag» i 2001 – mens enkelte «bare» vil kalle dagen «samefolkets dag» helt fram til i dag. Fra 2004 har dagen v\u00e6rt offisiell flaggdag i Norge. (Norge har 16 offisielle flaggdager; viktige dager det alltid skal flagges p\u00e5).<\/p>\n Minnetavle<\/strong><\/p>\n Midt i minneplaten ses tre samiske symboler, st\u00f8pt som sirkler. Inne i sirklene er det farget glass i prim\u00e6rfargene. Den st\u00f8rste sirkelen viser symbolet for solguden som ogs\u00e5 kan v\u00e6re symbol for Gud. Den midterste symboliserer fargene i sameflagget. Den nederste sirkelen viser en detalj fra en vandrestav fra Lule\u00e5-Lappmark hvor den samiske lederen Elsa Laula Renberg ble f\u00f8dt.<\/p>\n Inskripsjonen er b\u00e5de p\u00e5 samisk og norsk. Den norske teksten lyder:<\/p>\n » SAMEFOLKETS DAG<\/p>\n 6-9. februar 1917 ble det f\u00f8rste landsm\u00f8te for samer holdt her. Initiativtaker til m\u00f8tet var Elsa Laula Renberg. Daniel Mortensen ledet m\u00f8tet. M\u00f8tet bidro til at samene i de ulike land organiserte seg, og m\u00f8tet danner grunnlaget for feiringen av samefolkets dag 6. februar. Minneplaten er reist 6. februar 1997″.<\/p>\n<\/blockquote>\n Kulturell og politisk oppv\u00e5kning<\/strong><\/p>\n Det historiske samiske landsm\u00f8tet i 1917 ble arrangert over fire dager fra 6. til 9.februar og samlet n\u00e6rmere 150 representanter for samene p\u00e5 nordkalotten, mange av dem kvinner! Det var f\u00f8rste gang i historien at nord- og s\u00f8rsamer samlet seg til et slikt stort m\u00f8te over nasjonalgrensene, for \u00e5 dr\u00f8fte og belyse felles sosialpolitiske saker og problemstillinger for hele S\u00e1pmi, som er betegnelsen for alle samiske omr\u00e5der i Norge, Sverige, Finland og Russland.<\/p>\n Landsm\u00f8tet var resultat av en kulturell og politisk oppv\u00e5kning blant samene rundt \u00e5rhundreskiftet. Samene begynte \u00e5 organisere seg, og krevde rettigheter som et eget folk innenfor nasjonalstaten Norges grenser. I de s\u00f8rsamiske omr\u00e5dene sto s\u00e6rlig Elsa Laula Renberg og Daniel Mortenson i spissen for kampen mot myndighetenes politikk. Mortensson var sosialist og baptist. Det var trolig han som s\u00f8rget for at selveste Martin Tranm\u00e6l var en av talerne. Den radikale fl\u00f8y i AP var p\u00e5 den tiden positiv til samenes organisering.<\/p>\n Renberg var f\u00f8dt i Sverige men gift i Norge. Hun tok utdannelse, var meget aktiv politisk, og markerte seg som en uredd og sterk forkjemper for b\u00e5de likestilling mellom kvinner og menn, og samiske rettigheter. Hun skrev og utga i 1904 boken\/kampskriftet «Inf\u00f6r Lif eller d\u00f8d» om samenes situasjon.<\/p>\n Renberg arbeidet iherdig b\u00e5de p\u00e5 svensk og norsk side for \u00e5 organisere samene, og konferansen i Trondheim ble kronen p\u00e5 verket. Hun hadde et n\u00e6rt og viktig samarbeid og vennskap med avisen Dagspostens journalist Ellen Lie som gjennom mange \u00e5r skrev artikler om samefolkets situasjon. Lie kan v\u00e6re en medvirkende \u00e5rsak til at samem\u00f8tet ble arrangert i Trondheim.<\/p>\n Renberg holdt en flammende \u00e5pningstale der hun manet til samhold p\u00e5 tvers av landegrensene. Samekonferansen og Renberg ble av mange oppfattet som politisk farlig. Hun opplevde \u00e5 bli hengt ut som sinnslidende, men fortsatte sin virksomhet og reiste rundt og talte om samiske sp\u00f8rsm\u00e5l, spesielt for kvinner.<\/p>\n M\u00f8tet i 1917 betydde mye for samisk selvf\u00f8lelse og identitet og kampen for samisk kultur og rettigheter i \u00e5rene som fulgte. Men utover p\u00e5 1920- og 30-tallet fikk det man kalte «rasehygeniske» tanker fotfeste i brede lag av befolkningen. Dette rammet b\u00e5de samer, tatere og andre minoriteter. Ogs\u00e5 av andre \u00e5rsaker, som f.eks. at den framvoksende arbeiderbevegelsen ogs\u00e5 rekrutterte samer flatet selve arbeiderbevegelsen, flatet selve samesaken etter hvert ut, og skj\u00f8t ikke fart igjen f\u00f8r etter 2. verdenskrig – og egentlig ikke f\u00f8r p\u00e5 1970-tallet.<\/p>\n Det samiske flagget<\/strong><\/p>\n Flagget ble formgitt av den samiske kunstneren Astrid B\u00e5hl fra Skibotn i Troms og offisielt godkjent 15. august 1986 p\u00e5 den 13. nordiske samekonferansen i \u00c5re i Sverige.<\/p>\n Hovedmotivet er inspirert av den samiske \u00abtrolltrommen\u00bb runebommen, og diktet \u00abBeaivvi b\u00e1rtnit\u00bb av s\u00f8rsamen Anders Fjellner (1795\u20131876). I dette diktet framstiller Fjellner samene som solas s\u00f8nner og d\u00f8tre.<\/p>\n Det samiske flagget ble offisielt anerkjent i Norge i 2003 gjennom endringer i Sameloven og Lov om flagging p\u00e5 kommunenes offentlige bygninger. Stortinget bemyndiget samtidig Sametinget til \u00e5 vedta forskrifter for bruk av flagget. Sametinget vedtok dette i 27. mai 2004. Flagget har offisiell status, men det representerer ikke kongeriket Norge i forlkerettslig og statrettslig forstand.<\/p>\n Samenes nasjonalsang<\/strong><\/p>\n Den samiske nasjonalsangen kan synges b\u00e5de til en tradisjonell joikemelodi fra Varanger i \u00d8st-Finnmark, og til en melodi som Odd S\u00f8rli. Sangen ble vedtatt som samenes felles nasjonalsang p\u00e5 Samekonferansen i 1986.<\/p>\n «S\u00e1mi soga l\u00e1vlla «eller «Samefolkets sang» som den heter p\u00e5 norsk, er skrevet av Isak Saba (1875-1921): Han var l\u00e6rer og kirkesanger fra Nesseby. Saba satt p\u00e5 Stortinget som f\u00f8rste same fra 1906 til 1912.<\/p>\n Du kan h\u00f8re den samiske nasjonalsangen p\u00e5 youtube her: https:\/\/www.youtube.com\/watch?v=UTWUkip6Yok<\/a><\/p>\n Dette er teksten til «Samefolkets sang»:<\/strong><\/p>\n Langt nord under Store Bj\u00f8rnen<\/p>\n sakte stiger Samelandet:<\/p>\n Vidde seg bak vidde strekker,<\/p>\n sj\u00f8 ved sj\u00f8 hvor \u00f8yet rekker.<\/p>\n Lier, \u00e5ser, snaue rabber<\/p>\n hever seg mot himmelbrynet.<\/p>\n Elver bruser, skoger suser,<\/p>\n st\u00e5lgr\u00e5, steile fjell-nes skyter<\/p>\n mot det ville hav seg ut.<\/p>\n Vintertid med storm og kulde,<\/p>\n sn\u00f8flokk uten m\u00e5l og m\u00e5te.<\/p>\n Sameslekten dog av hjertet<\/p>\n henger ved sitt hjem og yrke.<\/p>\n For en vandrer m\u00e5nen skinner,<\/p>\n nordlys flimrer, stjerner tindrer.<\/p>\n Reingrynt h\u00f8res mellom krattet,<\/p>\n sus og brus fra sj\u00f8 og slette,<\/p>\n pulkest\u00f8y langs vintervei.<\/p>\n Og n\u00e5r sommersolen gyller<\/p>\n fjell og skoger, hav og strende,<\/p>\n fiskere i gull-glans gynger,<\/p>\n gynger stilt p\u00e5 hav og innsj\u00f8.<\/p>\n Gyllent glinser sv\u00f8mmefugler<\/p>\n og som selv de store elver.<\/p>\n Staker glimter, \u00e5rer glitrer,<\/p>\n folket under sang det farer<\/p>\n gjennom stiller, stryk og foss.<\/p>\n Samelandets \u00e6tt og stamme<\/p>\n utholdt har og t\u00e5lt s\u00e5 mange<\/p>\n herjingstokter, bannskapshandler,<\/p>\n frekke, falske skattefuter.<\/p>\n Hill deg, seige samestamme!<\/p>\n Hill deg, fredens rot og flamme!<\/p>\n Aldri er der kamper kjempet,<\/p>\n aldri broder-blod har runnet<\/p>\n i den stille sameslekt.<\/p>\n V\u00e5re fedre f\u00f8r har seiret<\/p>\n over dem som urett \u00f8vet.<\/p>\n La oss ogs\u00e5 motst\u00e5, br\u00f8dre,<\/p>\n dem som oss vil underkue!<\/p>\n Solens s\u00f8nner seige avkom!<\/p>\n Aldri skal du overvinnes,<\/p>\n om det gylne spr\u00e5k du vokter,<\/p>\n husker dine fedres tale:<\/p>\n Sameland for samene!<\/p>\n<\/blockquote>\n — Dette er linken til Peder Borgens bok om samem\u00f8tet:<\/p>\n http:\/\/www.nb.no\/nbsok\/nb\/4637b125aeb9c872559c46ff82e8b97f#0<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Metodismen kom til Trondheim tidlig p\u00e5 1880-tallet. menigheten ble stiftet i 1881 med 24 medlemmer.\u00a0Dagens kirkebygg ble innviet i 1925. Du finner spennende og interessant informasjon b\u00e5de om kirkebygget og menigheten ved \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 de punktene i menyen i spalten \u00a0til h\u00f8yre – eller direkte fra forsiden ved \u00e5 holde mark\u00f8ren over HISTORIE … Fortsett \u00e5 lese SPENNENDE HISTORIE<\/span> Hemmelig synagoge p\u00e5 kirkeloftet<\/h2>\n
![\"\"](\"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/wp-content\/uploads\/2016\/01\/trh-umc-synagoge71-150x150.jpg\")
<\/a>\n\t\t\t<\/div><\/figure>\n\t\t<\/div>\n\nSamisk historie skrevet i Metodistkirken<\/h2>\n
![\"\"](\"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/wp-content\/uploads\/2016\/02\/trhumc-sameflagging-150x150.jpg\")
<\/a>\n\t\t\t<\/div><\/figure>![\"\"](\"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/wp-content\/uploads\/2016\/02\/first_sami_national_convention_trondheim_1917-150x150.jpg\")
<\/a>\n\t\t\t<\/div><\/figure>![\"\"](\"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/wp-content\/uploads\/2016\/02\/trhumc-samemc3b8tet-inne-150x150.jpg\")
<\/a>\n\t\t\t<\/div><\/figure>![\"\"](\"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/wp-content\/uploads\/2016\/02\/trhumc-sameplakett-detalj-150x150.jpg\")
<\/a>\n\t\t\t<\/div><\/figure>\n\t\t<\/div>\n\n![\"trhumc-sameflagging\"](\"https:\/\/trondheimumc.com\/wp-content\/uploads\/2016\/02\/trhumc-sameflagging.jpg\")
P\u00e5 ytterveggen av Metodistkirken, ble det i anledning feiringen av 80-\u00e5rsjubileet, avduket en minnetavle over det f\u00f8rste landsm\u00f8tet. Minnetavlen er laget av den samiske kunstneren Mathis Nango. Den er st\u00f8pt i bronse og formet som en trekant. Trekanten er i flere kulturer et kvinnelig symbol, men i denne sammenhengen tenkte Nango trekanten prim\u00e6rt som et symbol som forener det religi\u00f8se og det samiske. Trekanten kan b\u00e5de v\u00e6re et symbol p\u00e5 den treenige Gud og p\u00e5 det flyttbare samiske teltet; lavvoen.<\/p>\n\n
![\"trhumc-elsalaula1\"](\"https:\/\/trondheimumc.com\/wp-content\/uploads\/2016\/02\/trhumc-elsalaula1.jpg\")
Elsa Laula Renberg<\/strong> (bildet) var initiativtakeren til samem\u00f8tet i 1917 og omtales gjerne som «den samiske nasjonaldagens mor». Hun holdt en flammende \u00e5pningstale, mens Daniel Mortensom ledet landsm\u00f8tets forhandlinger.<\/p>\n![\"trhumc-samisk_flagg\"](\"https:\/\/trondheimumc.com\/wp-content\/uploads\/2016\/02\/trhumc-samisk_flagg.jpeg\")
Det samiske flagget er felles for alle samer, uansett hvor de bor. Flagget har de samiske fargene r\u00f8dt, gr\u00f8nt, gult og bl\u00e5tt.; de samme fargene som brukes i samedrakten. Hver farge har sin egen symbolikk. I tillegg symboliserer de fire fargene ogs\u00e5 at samene lever i fire land; Norge, Sverige, Finland og Russland. Sirkelen er et sol- og m\u00e5nesymbol. Solringen er r\u00f8d og m\u00e5neringen bl\u00e5.<\/p>\n\n
\nProfessor Peder Borgen skrev i anledning 80-\u00e5rsjubileet for samem\u00f8tet i 1997, en bok om den sosiale og politiske bakgrunnen for og gjennomf\u00f8ringen av m\u00f8tet i 1917. Boken, som heter «samenes f\u00f8rste landsm\u00f8te», ble utgitt p\u00e5 Tapir forlag og inneholder mye viktig dokumentasjon som fram til da ikke var samlet og kjent. Du kan lese boken p\u00e5 nasjonalbibliotekets flotte tjeneste bokhylla.no. Bohylla.no ble lansert i 2009 og vil innen utgangen av 2017 omfatte hele 250.000 b\u00f8ker som er gratis tilgjengelig for alle med norsk IP-adresse!<\/p>\n