![\"\"](\"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/wp-content\/uploads\/2019\/11\/gt-6.jpg?w=600\")
<\/figure>\n\n\n\n![](\"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/wp-content\/uploads\/2019\/11\/gt-7.jpg?w=600\")
<\/figure><\/li>![](\"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/wp-content\/uploads\/2019\/11\/gt-5.jpg?w=600\")
<\/figure><\/li><\/ul><\/figure>\n\n\n\nVi var omkring 35 p\u00e5 gudstjenesten, som ble ledet av pastor Christina Thaarup. Pianist var Sven N\u00f8rsett, og Trygve Sivertsen styrte teknikken. Blant de som kom til kirken var en flott gjeng ungdom\/studenter, og flere av disse deltok ogs\u00e5 l\u00f8rdag p\u00e5 miniseminaret «Selvsagt» med rektor Hilde Marie og MBU-leder Stephanie Buadu. Stephanie leste ogs\u00e5 s\u00f8ndagens tekster. S\u00f8ndagsskole var det ogs\u00e5, og T\u00e5rnseilerne v\u00e5re inntok nok en gang kirkeloftet ledet av Guttorm (Tysdal).<\/p>\n\n\n\n
![](\"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/wp-content\/uploads\/2019\/11\/gt-1.jpg?w=600\")
<\/figure><\/li>![](\"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/wp-content\/uploads\/2019\/11\/gt-4.jpg?w=600\")
<\/figure><\/li>![](\"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/wp-content\/uploads\/2019\/11\/gt-2.jpg?w=600\")
<\/figure><\/li>![](\"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/wp-content\/uploads\/2019\/11\/gt-3.jpg?w=600\")
<\/figure><\/li><\/ul><\/figure>\n\n\n\nRingvirkninger<\/strong><\/p>\n\n\n\n
Tekstgrunnlaget for Hilde Maries preken med tittelen \u00ab\u00c5 gi\nn\u00e5den videre\u00bb, var Matteus 25: 36-37, en av tekstene i Bibelen som aller\ntydeligst forteller oss at det er meningen at den n\u00e5de vi selv har f\u00e5tt skal\ngis videre til andre. Der sier Jesus: \u00abFor jeg var sulten, og\ndere ga meg mat; jeg var t\u00f8rst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere\ntok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg\nvar syk, og dere s\u00e5 til meg; jeg var i fengsel, og dere bes\u00f8kte meg.\u00bb<\/p>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/wp-content\/uploads\/2019\/11\/gt-hilde-1.jpg?w=600\")
<\/figure>\n\n\n\nMen prekenen startet med henvisning til en\nTV-reklame for en bank som handler om de mange og viktige ringvirkningene av\ngr\u00fcnderes virksomhet. Ringvirkninger som bidrar til stor verdiskapning i\nsamfunnet. <\/p>\n\n\n\n
\u2013 P\u00e5 samme m\u00e5te som i filmen, er Guds n\u00e5de\ni oml\u00f8p mellom oss. Den n\u00e5den vi\nhar f\u00e5tt, gir vi ut igjen. Guds n\u00e5de har ringvirkninger.<\/p>\n\n\n\n
Hilde Marie viste til at vi i Trondheim har n\u00e5de som\noverordnet gudstjenestetema denne h\u00f8sten, og at pastor Christina for noen uker\nsiden prekte over temaet \u00abN\u00e5den er Guds \u00e5 gi\u00bb. Alts\u00e5 at det er Gud som gir\nn\u00e5de, og det gj\u00f8r han til alle mennesker. <\/p>\n\n\n\n
\u2013 Vi mennesker er ikke i en posisjon til \u00e5 si at det er noen Gud ikke liker, eller til \u00e5 sette grenser for n\u00e5den. Det hever Gud glatt seg over, for Gud gir n\u00e5de til alle, understreket ogs\u00e5 Hilde Marie.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5den skal v\u00e6re i oml\u00f8p<\/strong><\/p>\n\n\n\n
Hva er s\u00e5 Guds n\u00e5de? spurte Hilde Marie retorisk, og svarte\numiddelbart: Guds n\u00e5de er Guds n\u00e6rv\u00e6r. Guds n\u00e5de er at Gud er n\u00e6r oss. I Guds\nn\u00e6rv\u00e6r finnes, tilgivelse, kraft, tr\u00f8st, styrke, bekreftelse, utfordring,\ngodhet, kj\u00e6rlighet. N\u00e5r vi gir Guds n\u00e5de videre er det alt det gode som kommer\nfra Gud vi gir videre til andre. Gud gir sin n\u00e5de til alle, og n\u00e5r vi i tillegg\ngir n\u00e5den videre til hverandre blir det et kretsl\u00f8p av n\u00e5deforbindelser overalt\nsom kan prege hele verden. Da blir vi godhetsambassad\u00f8rer hele gjengen, og det\nkan aldri v\u00e6re dumt. N\u00e5r vi gj\u00f8r noe godt for andre, da er Gud n\u00e6r, p\u00e5pekte\nHilde Marie og viste til prekenteksten fra Matteus.<\/p>\n\n\n\n
\u2013 N\u00e5r da Jesus identifiserer seg med\nde lidende i verden, blir det vi gir til andre noe vi gir til Jesus selv.\nDermed er Gud selv b\u00e5de p\u00e5 giversiden og p\u00e5 mottakersiden av dette her. N\u00e5den\nskal v\u00e6re i oml\u00f8p, ringvirkningene av godhet skal fungere, sa hun.<\/p>\n\n\n\n
\u2013 Og n\u00e5r da Jesus irettesetter de\nsom ikke har gitt godheten videre, handler det om at ringvirkningene ikke har\nfungert. De mottok n\u00e5de, men den stoppet hos dem. Det var jo ikke det som var\nmeningen.<\/p>\n\n\n\n
Tro utl\u00f8ser gode gjerninger<\/strong><\/p>\n\n\n\n
\u2013 Men vent litt! Handler ikke v\u00e5r\ngudsrelasjon om \u00e5 tro, og troen alene? Hvorfor i all verden snakker vi\ns\u00e5 mye om gjerninger da?, spurte Hilde Marie<\/p>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/wp-content\/uploads\/2019\/11\/gt-hilde-2.jpg?w=600\")
<\/figure>\n\n\n\n\u2013 Det er viktig \u00e5 f\u00e5 dette p\u00e5 plass, understreket hun, for\nvi snakker jo veldig mye om gjerninger i kirken og i kristen teologi. Vi\nsnakker om \u00e5 elske v\u00e5r neste, vi snakker om rettferdighet og om \u00e5 skape et\nbedre samfunn. Vi snakker om \u00e5 gi sultne mat, ta imot de fremmede og bes\u00f8ke de\nsom er i fengsel. Og at hvorvidt vi har gjort dette eller ikke, er det som\nd\u00f8mmer oss.<\/p>\n\n\n\n
\u2013 Vel, det er troen alene som forbinder oss med Gud, presiserte\nhun. Guds tro p\u00e5 oss f\u00f8rst, og s\u00e5 v\u00e5r tro p\u00e5 Gud etter hvert. Men s\u00e5 er det\nmeningen at disse gode gjerningene skal flyte naturlig ut fra det. En som tror\np\u00e5 Gud, gj\u00f8r automatisk gode gjerninger egentlig uten \u00e5 tenke over det. Vi\nhviler i Guds n\u00e5de, vi hviler i \u00e5 v\u00e6re elsket, v\u00e6re tatt imot, v\u00e6re Guds barn,\nog ut fra det faller det helt naturlig at den godhet vi er fylt med, pipler ut\nog videre inn i kretsl\u00f8pet. <\/p>\n\n\n\n
\u2013 S\u00e5nn sett skulle vi egentlig ikke trenge \u00e5 minne hverandre\np\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re det gode, for det g\u00e5r helt av seg selv. Men s\u00e5 er heller ikke vi\nhelt fullkomne vi mennesker da, s\u00e5 det hender vi trenger den p\u00e5minnelsen; vi\ntrenger det lille dyttet, og ser sammenhengen mellom den n\u00e5de vi er omsluttet\nmed, og hvordan vi lever i verden, sa Hilde Marie.<\/p>\n\n\n\n
Hun viste til at metodistkirken i Trondheim har en sterk\nhistorie om \u00e5 stille opp, om \u00e5 la n\u00e5den v\u00e6re den dominerende kraft n\u00e5r\nsituasjoner krever handling. Konkrete eksempler er det f\u00f8rste samem\u00f8tet i 1917,\nden hemmelige synagogen under krigen, kirkeasyl til kosovoalbanere i 1993,\narbeid for romfolket, og at menigheten de siste \u00e5rene har g\u00e5tt i Trondheim\nPride. \u2013 Dette er de logiske ringvirkningene. N\u00e5r Guds n\u00e5de fyller oss gir vi\ngodhet videre, helt naturlig, sa Hilde Marie.<\/p>\n\n\n\n
Alt godt som skjer, er Guds n\u00e5de<\/strong><\/p>\n\n\n\n
\u2013 Er det bare kristne som gir n\u00e5den videre da?, spurte Hilde\nMarie, og svaret var \u00abnei\u00bb. I kristen og\nikke minst metodistisk teologi tenker vi at n\u00e5den, den forutg\u00e5ende n\u00e5de, er\ngitt til alle mennesker p\u00e5 kloden, uansett hvilken religion eller kultur man\nh\u00f8rer til i. <\/p>\n\n\n\n
\u2013 Evnen til \u00e5 gj\u00f8re det gode, til \u00e5 elske v\u00e5r neste, den er\ngitt alle mennesker. Den er en konsekvens av denne n\u00e5den som er gitt til alle. Slik\nkan vi faktisk tenke at alt godt som skjer p\u00e5 jorden \u2013 alle som tar vare p\u00e5\nbarna sine, overalt hvor noen bidrar til god helse, overalt hvor de fattige\nblir hjulpet, hvor murer rives ned, hvor de som er utst\u00f8tt blir inkludert \u2013\noveralt er det Guds n\u00e5de som er i oml\u00f8p og hvor ringvirkningene fungerer, sa\nHilde Marie. Den eneste forskjellen er\nat kristne har sagt ja takk til Guds n\u00e5de, ja takk til en relasjon, og dermed\ner de bevisst p\u00e5 den n\u00e5de de har f\u00e5tt og p\u00e5 at den skal gis videre. Men n\u00e5den\ner gitt til alle, og alle gir den videre, sa hun. Vi inng\u00e5r i et stort kretsl\u00f8p\nav n\u00e5de og godhet der vi tar imot fra andre og gir det videre, vi tar imot Gud\nselv og gir tilbake til dem han elsker.<\/p>\n\n\n\n
–<\/p>\n\n\n\n
Gudstjeneste- og prekenreferat og foto v\/ Ole-Einar\n(Andersen)<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Guds n\u00e5de har ringvirkninger, understreket rektor og pastor Hilde Marie \u00d8greid Movafagh i sin preken p\u00e5 gudstjenesten 10. november. Vi som mennesker kan ikke sette grenser for Guds n\u00e5de, men vi skal gi den videre, sa hun. Vi var omkring 35 p\u00e5 gudstjenesten, som ble ledet av pastor Christina Thaarup. Pianist var Sven N\u00f8rsett, og … Fortsett \u00e5 lese Vi er en del av n\u00e5dens kretsl\u00f8p<\/span>