{"id":10623,"date":"2020-01-23T12:08:51","date_gmt":"2020-01-23T12:08:51","guid":{"rendered":"http:\/\/trondheimumc.com\/?p=10623"},"modified":"2025-02-05T15:39:36","modified_gmt":"2025-02-05T14:39:36","slug":"diana-elsker-den-barmhjertige-samaritan","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/2020\/01\/23\/diana-elsker-den-barmhjertige-samaritan\/","title":{"rendered":"Diana elsker den barmhjertige samaritan"},"content":{"rendered":"\n

P\u00e5 gudstjenesten s\u00f8ndag 26. januar er det klart for en spesiell begivenhet i kirken. Da skal Diana Di Giampaolo ( 39 \u00e5r) d\u00f8pes. Hjemmesiden har intervjuet Diana f\u00f8r den viktige dagen, og i v\u00e5r \u00abd\u00e5pssamtale\u00bb forteller hun b\u00e5de om sin familie, sitt liv og sin troshistorie. Dianas favoritt-bibelfortelling er forresten lignelsen om den barmhjertige samaritan. Les hele intervjuet, s\u00e5 f\u00e5r du vite hvorfor!<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\u2013 Vi g\u00e5r rett p\u00e5 sak, Diana. Hvorfor er det viktig og riktig for deg \u00e5 bli d\u00f8pt, og hvorfor \u00f8nsker du at det skal skje i Metodistkirken i Trondheim?<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

\u2013 Metodistmenigheten i Trondheim er blitt et referansepunkt for meg, b\u00e5de for mitt \u00e5ndelige liv og hverdagslivet. Jeg er takknemlig for pastorene Kjell (Werner R\u00f8dder), Lars-Erik (Nordby) og Christina (Thaarup), og for alle medlemmene i kirken. Takknemlig for velkomsten de ga meg og Paolo, og kj\u00e6rligheten som vises mot oss. Da vi etablerte oss i Trondheim, bes\u00f8kte vi noen gudstjenester i flere kirker. Men fra vi f\u00f8rste gang kom inn i Metodistkirken, forsto vi at den skal v\u00e6re v\u00e5r lokale menighet, sier Diana.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Jeg har alltid sett p\u00e5 d\u00e5p som en viktig hendelse i det kristne livet, der man viser sin tro og tilh\u00f8righet til kirken. I det italienske pinsemilj\u00f8et, hvor jeg vokste opp, blir barna introdusert for Herren og kirken med et ritual som ikke er en d\u00e5p. D\u00e5pen m\u00e5 man selv be om, som ungdom eller voksen, forteller Diana.<\/p>\n\n\n\n

F\u00f8rste gang hun \u00f8nsket \u00e5 bli d\u00f8pt, var hun 18 \u00e5r gammel. Av ulike \u00e5rsaker, blant annet at hun har flyttet flere ganger, er aldri \u00f8nsket blitt oppfylt. Det har v\u00e6rt et savn.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 \u00c5 bli d\u00f8pt i Trondheims Metodistkirke er derfor en kilde til stor glede for meg fordi jeg samtidig kan vitne om kj\u00e6rligheten som denne menigheten viser til alle, b\u00e5de nordmenn og utlendinger.<\/p>\n\n\n\n

Livet er en pilegrimsreise<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Diana kommer fra byen Pescara i den lille provinsen Abruzzo, \u00abmidtveis\u00bb p\u00e5 den italienske Adriaterhavskysten, dr\u00f8yt 20 mil \u00f8st for Roma. Det gj\u00f8r ogs\u00e5 hennes mann, Paolo. Paolo tok sin doktorgrad i Trondheim mens de var kj\u00e6rester og Diana fortsatt bodde i Italia. I 2017 giftet deg seg, og Diana flyttet til Trondheim hvor Paolo har jobb som forsker p\u00e5 NTNU. Diana har siden hun kom til Trondheim i 2017, tatt norskkurs, gjennomf\u00f8rt \u00abgr\u00fcnder\/etableringskurs for utlendinger\u00bb og er i ferd med \u00e5 utvikle en forretningsid\u00e9 basert p\u00e5 elektronisk \/netthandel av italienske (mat)varer. Hun jobber ogs\u00e5 som italiensk guide, spr\u00e5kundervisning og holder kurs om italiensk mat og kultur.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

V\u00e5re to italienske venner har i snart tre \u00e5r v\u00e6rt blant v\u00e5re aller mest aktive og trofaste kirkegjengere, og de er begge tatt opp som assosierte medlemmer av menigheten.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Et bibelord som har v\u00e6rt med meg siden jeg kom til Trondheim er Salme 84, forteller Diana. Den minner oss om at livet v\u00e5rt er en pilegrimsreise, og inviterer oss til \u00e5 komme inn og forbli i Herrens n\u00e6rhet. Jo lengere vi g\u00e5r p\u00e5 den veien, jo mer styrke f\u00e5r vi (vers 8). Vi henter velsignelser for oss selv og for andre, ogs\u00e5 fra livets pr\u00f8velser og plager (vers 7), sier Diana \u2013 av erfaring. For veien til Trondheim har ikke bare v\u00e6rt enkel for henne, noe hennes n\u00e6rt sammenknyttede livs- og troshistorie forteller.<\/p>\n\n\n\n

Omvendt under \u00abGiro d\u2019Italia\u00bb<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Diana ble f\u00f8dt i en aktiv, kristen familie, og gikk som barn i en pinsemenighet i Pescara.<\/p>\n\n\n\n

Foreldrene hennes, Paolo og Rita, var ansatt i den offentlige, videreg\u00e5ende skolen. Faren som l\u00e6rer og moren som sekret\u00e6r. Hennes mormor og morfar jobbet i tekstilsektoren, mens farfar og farmor drev en m\u00f8lle og en olivenoljefabrikk. Fabrikken er fortsatt i familien, og administreres n\u00e5 av Dianas s\u00f8skenbarn. <\/p>\n\n\n\n

\u2013 Ettersom jeg var enebarn til jeg var 10 \u00e5r gammel, var forholdet til voksne slektninger og s\u00f8skenbarnene mine viktig for meg gjennom oppveksten. Og da min lillebror Igor ble f\u00f8dt, ble jeg en slags \u00abvakt\u00bb for ham, forteller Diana. <\/p>\n\n\n\n

Diana ser fram til d\u00e5pshandlingen s\u00f8ndag; det er liksom noe som har manglet i hennes kristenliv. Hun husker selv godt sin egen omvendelse. Den skjedde ikke i kirken eller p\u00e5 et m\u00f8te, men hjemme, og hun var syv \u00e5r gammel.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

\u2013 Det var en fin ettermiddag i slutten av mai. Solen skinte, og jeg husker at de sendte en etappe av sykkell\u00f8pet \u00abGiro d\u2019Italia\u00bb p\u00e5 tv, minnes Diana. I syv\u00e5rsalderen har man jo ikke noe klart bilde av synd, og det hadde ikke jeg heller. Men der og da jeg f\u00f8lte at jeg manglet noe i livet mitt. Jeg trengte hjertevennen Jesus, han som alltid forst\u00e5r, sier Diana og viser til bibelordet (Joh. \u00c5p. 3:20 ):  \u00abSe jeg st\u00e5r for d\u00f8ren og banker. Om noen h\u00f8rer min stemme og \u00e5pner d\u00f8ren, vil jeg g\u00e5 inn til ham og holde m\u00e5ltid, jeg med ham og han med meg.\u00bb<\/em>  Syv\u00e5ringen Diana h\u00f8rte det banket, lukket opp, slapp Jesus inn \u2013 og der har han v\u00e6rt siden.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Troen ble med meg og beskyttet meg i ungdoms\u00e5rene, og senere i voksen alder, sier Diana. Hun var aktiv i s\u00f8ndagsskolen i Pescara til hun fylte 18, og sang et \u00e5r i kirkekoret. Hun var heldig og hadde mange gode l\u00e6rere p\u00e5 barneskolen og ungdomsskolen. De bidro til vekst og til utviklingen av kritisk forstand b\u00e5de som samfunnsborger og troende, forteller hun.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Da jeg var ferdig med videreg\u00e5ende skole, startet jeg \u00e5 studere \u00f8konomi p\u00e5 Universitetet i Bologna, p\u00e5 campusen i Rimini. Der deltok jeg f\u00f8rst i en lokal pinsemenighet, men senere kom jeg i kontakt med valdenserne, forteller Diana. Valdenserkirken er en av de aller eldste reformerte kirkene, og ble etablert f\u00f8r Luther og hans reformasjon. I Italia ble Valdenserkirken sl\u00e5tt sammen med Metodistkirken i 1979. (S\u00e5 p\u00e5 den m\u00e5ten har Diana metodistiske linjer i sin troshistorie!)<\/p>\n\n\n\n

Behov for endring<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Etter \u00e5 ha fullf\u00f8rt mastergrad i \u00f8konomi, ble Diana tildelt et EU-stipend for \u00e5 spesialisere seg ytterligere innen ledelse, markedsf\u00f8rings- og kommunikasjonsfag rettet mot turisme. Da universitetet i Chieti arrangerte et kurs for turistutvikling i hjemmeregionen hennes, flyttet Diana tilbake til Pescara for videre studier og praksis. <\/p>\n\n\n\n

Like etter kurset, og samtidig som den globale \u00f8konomiske krisen rammet Italia veldig hardt, skjedde ogs\u00e5 en meget alvorlig hendelse i regionen. Et kraftig jordskjelv la byen L\u2019Aquila i ruiner i 2009. Det gjorde sterkt inntrykk, og forverret en allerede vanskelig og tung tid for mange, med negative konsekvenser samfunn og n\u00e6ringsliv. Diana fikk bare noen midlertidige jobber. Samtidig var hun p\u00e5r\u00f8rende for syke familiemedlemmer, og p\u00e5 fritiden gjorde hun en innsats som frivillig p\u00e5 sykehjem i Pescara.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

\u2013 Da jeg fylte 30 \u00e5r i 2011, inns\u00e5 jeg at det var behov for en endring i livet mitt, forteller Diana.  Hun hadde studert og jobbet hardt, men det virket ikke \u00e5 v\u00e6re nok, ettersom alle hadde endt opp i en situasjon med \u00f8konomisk og sosial tilbakegang. Men Diana ga ikke opp. \u2013 Den troende vet at v\u00e5r glede ikke er avhengig av omstendighetene, men av Herren, sier hun og siterer Salme 4:7-8.  <\/p>\n\n\n\n

Diana bestemte seg derfor for \u00e5 reise til Milano i Nord-Italia for \u00e5 studere et \u00e5r ved en ber\u00f8mt Forretnings\/handelsh\u00f8yskole. Hun besto opptakspr\u00f8ven, og begynte studiene i mai 2011.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 P\u00e5 togreisen fra Pescara til Milano husker jeg at jeg ikke ba til Gud om at studiet skulle g\u00e5 bra og at jeg m\u00e5tte f\u00e5 en jobb. I stedet f\u00f8lte jeg meg inspirert til \u00e5 be annerledes; ikke om arbeid og materielle goder, men om  \u00ab\u00e5 l\u00e6re ydmykhet\u00bb, forteller Diana. Og det skjedde, ogs\u00e5 takket v\u00e6re pinsemenigheten i Cesano Boscone (Milano) som tok vennlig og kj\u00e6rlig imot henne, og s\u00e6rlig et ektepar (Antonio og Annamaria) som Diana anser som sine \u00e5ndelige veiledere.<\/p>\n\n\n\n

I 2012 jobbet Diana som stipendiat p\u00e5 en kontoret til Innovasjon Norge Milano. Mens hun var der, fikk hun beskjed om at far til kj\u00e6resten hennes, Paolo,  plutselig var d\u00f8d i en ulykke.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Det fulgte vanskelige m\u00e5neder hvor jeg ogs\u00e5 hadde helseproblemer, men hvor jeg samtidig f\u00f8lte mer og mer n\u00e6rhet til Herren, familien og menigheten, forteller hun.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Spesielt var jeg i stand til \u00e5 meditere med Paolo over Saligprisningene, med utgangspunkt i Matteus 5:4: \u00abSalige er de som s\u00f8rger, for de skal tr\u00f8stes<\/em>\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

Flyttet hjem igjen<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Fordi hun ikke fikk betalte jobber i Milano, bare ubetalt praksis, og fortsatt slet med noen helseproblemer, bestemte Diana seg for \u00e5 flytte tilbake til hjembyen Pescara. I 2014 valgte hun \u00e5 starte sin egen, lille bedrift med \u00f8konomisk st\u00f8tte av ektemannen og sin mor. Diana produserte h\u00e5ndlaget bakverk innen spesialkost (allergier og intoleranser) og la vekt p\u00e5 bruk av lokalproduserte r\u00e5varer.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Det var ingen lett vei, forteller Diana, selv om kundetilfredsheten var en stor oppmuntring til \u00e5 g\u00e5 videre. Men i de vanskeligste periodene spurte hun noen ganger i sine b\u00f8nner hva innsatsen egentlig var for. Svaret hun fikk, var uventet; \u00ab\u00e5 m\u00f8te mennesker underveis<\/em>\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Og det er sant, om jeg tenker p\u00e5 det n\u00e5, sier Diana. Takket v\u00e6re bakeribedriften fikk jeg m\u00f8te mange mennesker og fortelle dem Ordet de trengte. I tillegg var det en nyttig erfaring \u00e5 ta med, en l\u00e6rdom i \u00e5 bli kjent med verden og menneskets natur. Jeg forsto hvorfor Skriften vil at vi blir \u00abkloke som slanger og troskyldige som duer!<\/em>\u00bb, Matteus 10:16.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Like f\u00f8r at Paolo og jeg giftet oss i 2017 og flyttet til Norge, fant vi ut at det var mest praktisk \u00e5 stenge bedriften i Italia. I l\u00f8pet av 2020 h\u00e5per jeg \u00e5 kunne starte bedrift p\u00e5 nytt, her i Trondheim. Den vil nok ha med mat \u00e5 gj\u00f8re, selv om den vil v\u00e6re veldig forskjellig fra bedriften jeg hadde i Italia, sier Diana.<\/p>\n\n\n\n

\u00c5ndelig f\u00f8lsomhet<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Som 20-\u00e5ring var Diana utsatt for en liten trafikkulykke. Etter den hendelsen begynte hun \u00e5 oppleve et mer intenst b\u00f8nne- og meditasjonsliv. Det utviklet seg til noe hun selv karakteriserer som \u00aben viss \u00e5ndelig f\u00f8lsomhet\u00bb og viser til Joel 3:1 hvor det st\u00e5r: \u00abEn gang skal det skje at jeg \u00f8ser ut min \u00c5nd over alle mennesker. Deres s\u00f8nner og d\u00f8tre skal profetere, de gamle skal dr\u00f8mme dr\u00f8mmer og de unge skal se syn.\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n

 \u2013 I begynnelsen forsto jeg ikke grunnen til endringen i fromhetslivet mitt. Ja, jeg var ogs\u00e5 redd for den, forteller Diana. \u2013 Men over tid forsto jeg at hver troende har en n\u00e5degave eller flere forskjellige n\u00e5degaver, som m\u00e5 komme til uttrykk for at menigheten skal bygges opp. (1. Korinter 12:1-11).<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Siden jeg vokste opp i pinsemenighet, ba jeg gjennom hele ungdommen konstant om \u00e5 f\u00e5 tungetale, men jeg fikk aldri noe svar. Etter hvert sluttet jeg derfor helt \u00e5 be denne b\u00f8nnen, forteller Diana.<\/p>\n\n\n\n

Men i 2016 deltok hun p\u00e5 sjelemessen for Paolos bestemor. Hun f\u00f8lte at hun m\u00e5tte bli med, selv om det ikke var den beste anledningen til \u00e5 bes\u00f8ke en katolsk kirke. Luther bygde jo hele sin reformasjon rundt blant annet kritikken av avlatshandelen, tenkte Diana<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Men, fordi Herren ikke tar hensyn til steder eller omstendigheter, fikk jeg tungetalens n\u00e5degave akkurat der, under sjelemessen, forteller Diana. Frans av Assisi, en av den katolske kirkens helgener og forbilder, sier at vi skal \u00abvitne om evangeliet, ogs\u00e5 ved bruk av ord om n\u00f8dvendig\u00bb, og jeg tenker da at \u00c5ndens ild hver dag skal brenne i den troendes hjerte, slik at hun \/ han kan vitne med sitt liv, sine gjerninger og sine ord om hva Kristus gjorde for oss, sier hun.<\/p>\n\n\n\n

Siden 2018 har Diana arbeidet som frivillig oversetter for prosjektet \u201cYour Version\u201d prosjekt. Det er en app som lar millioner av mennesker lese Bibelen p\u00e5 sitt eget spr\u00e5k hver dag, og f\u00e5 tilgang til forskjellige meditasjoner og b\u00f8nner.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Alt vi gj\u00f8r, ogs\u00e5 de minste av tjenestene, er dyrebare for Herrens \u00f8yne, sier Diana. \u2013 Vi tror ofte at vi m\u00e5 gj\u00f8re store ting for \u00e5 bygge Guds rike; men vi skj\u00f8nner ikke at Herren er guden for de sm\u00e5 ting, at alt v\u00e5rt engasjement er viktig. Ja, Gud vil verdsette et glass vann som vi har gitt til en trengende person.  Vi blir ofte fristet til \u00e5 satse p\u00e5 v\u00e5r egen styrke, men Gud kaller oss til \u00e5 gj\u00f8re akkurat det motsatte, til \u00e5 stole p\u00e5 Ham til enhver tid, understreker hun.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

Kjenner p\u00e5 stor takknemlighet<\/strong><\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r d\u00e5psdagen hennes n\u00e5 n\u00e6rmer seg, ser Diana tilbake p\u00e5 livet s\u00e5 langt med takknemlighet. \u2013 Jeg vil s\u00e6rlig takke Gud for de \u00e5ndelige tegn og de personlige og materielle velsignelser jeg har f\u00e5tt, akkurat da jeg trengte dem, og for menneskene jeg har m\u00f8t underveis, sier hun.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Jeg vil ogs\u00e5 takke Herren for eksemplene p\u00e5 kristen tro jeg fikk fra farfar Donato, farmor Antonietta, morfar Licio, mormor Rosa og oldemor Maria. Hver p\u00e5 sin m\u00e5te, har de bidratt til min personlige og \u00e5ndelige vekst. Jeg takker ogs\u00e5 Herren for alle mennesker, kateketer, pastorer og kirkearbeidere, som gjennom sin tjeneste har fulgt meg i tro, i Italia og her i Norge. Jeg takker Herren for foreldrene mine, Paolo og Rita, og broren min, Igor, for deres kj\u00e6rlighet og st\u00f8tte.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Og ikke minst takker jeg Herren for mannen min, Paolo, for at han daglig er min reisefelle gjennom livet og for at vi kan dele nye trosopplevelser og Herrens barmhjertighet hver dag, sier Diana.<\/p>\n\n\n\n

Favorittsalme<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\u2013 Har du en favorittsalme?<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Det finnes veldig mange salmer som jeg liker, og som jeg ofte synger eller lytter til. B\u00e5de , klassiske og moderne, og p\u00e5 forskjellige spr\u00e5k. Likevel er det \u00e9n salme som har fulgt med meg helt siden jeg var barn: \u00abN\u00e6rmere deg, min Gud\u00bb som beskriver Jakobs dr\u00f8m.<\/p>\n\n\n\n

I Italia er det ogs\u00e5 vanlig \u00e5 synge denne melodien til en annen tekst, forteller Diana, hvor den f\u00f8rste strofen g\u00e5r slik:  <\/p>\n\n\n\n

Cos\u00ec qual sono, misero ingrato<\/em><\/p>

Vengo a quel sangue da Te versato;<\/em><\/p>

Sotto di esso, o mio Signore,<\/em><\/p>

Lava il mio cuore; piet\u00e0 di me.<\/em><\/p>

–<\/p>

( Slik som jeg er, elendig og utakknemlig<\/em><\/p>

Jeg kommer til dette blod som du har gitt.<\/em><\/p>

Med  det, min Herre,<\/em><\/p>

vask mitt hjerte; ha barmhjertighet med meg.)<\/em><\/p><\/blockquote>\n\n\n\n

\u2013 Det er en invitasjon til \u00e5 komme til Gud slik som vi er, med alle v\u00e5re svakheter og inkonsekvenser; i tillit til at ingen krukke er s\u00e5 \u00f8delagt at den ikke kan repareres av Ham, sier Diana.<\/p>\n\n\n\n

Elsker den barmhjertige samaritan<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\u2013 Har du en favoritt bibelfortelling ogs\u00e5?<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Blant mange bibelske vers og fortellinger som har sagt, og sier, noe til hjertet mitt, er en fortelling som jeg har v\u00e6rt spesielt glad i siden jeg var liten. Det er historien om den barmhjertige samaritan (Lukas 10:25-37), sier Diana.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Jeg hadde nettopp l\u00e6rt \u00e5 lese, da foreldrene mine kj\u00f8pte en illustrert versjon av denne historien i en kirkebokhandel. Senere har jeg meditert og reflektert rundt denne teksten mange ganger.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Jeg rett og slett elsker den historien fordi den viser oss hvordan Herren bruker mennesker som verden betrakter som annerledes, fiendtlige, foraktet, og utst\u00f8tt, for \u00e5 utf\u00f8re Hans verk. De andre personene som var involvert, presten og levitten, hadde egentlig plikt til \u00e5 stoppe og hjelpe. I stedet gikk de videre p\u00e5 grunn av frykt og overfladiskhet. Derimot viste samaritanen seg som en neste for ham som led, og hjalp ham.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Dette l\u00e6rer oss \u00e5 elske de som viser barmhjertighet mot oss; materielt, personlig og \u00e5ndelig. Og ikke minst oppfordrer det oss til \u00e5 bli en neste, en barmhjertig samaritan, for de som herren viser oss p\u00e5 v\u00e5r vei gjennom livet, sier Diana.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

Til slutt vil s\u00f8ndagens d\u00e5pskandidat gjerne dele et favorittvers fra Salme 62 som oppfordrer oss til \u00e5 sette v\u00e5rt h\u00e5p til Herren:<\/p>\n\n\n\n

 \u00abBare hos Gud skal jeg v\u00e6re stille, fra ham kommer mitt h\u00e5p.<\/em>\u00bb (vers 6)<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Jeg ber om at Herren vil gi oss alle n\u00e5de til \u00e5 s\u00f8ke ut av oss selv, glemme v\u00e5re sm\u00e5 besv\u00e6rligheter, for \u00e5 leve til Guds \u00e6re og i Hans n\u00e6rv\u00e6r \u2013 for \u00e5 tjene andre, sier Diana Di Giampaolo.<\/p>\n\n\n\n

Diana ble intervjuet av Ole-Einar Andersen<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

P\u00e5 gudstjenesten s\u00f8ndag 26. januar er det klart for en spesiell begivenhet i kirken. Da skal Diana Di Giampaolo ( 39 \u00e5r) d\u00f8pes. Hjemmesiden har intervjuet Diana f\u00f8r den viktige dagen, og i v\u00e5r \u00abd\u00e5pssamtale\u00bb forteller hun b\u00e5de om sin familie, sitt liv og sin troshistorie. Dianas favoritt-bibelfortelling er forresten lignelsen om den barmhjertige samaritan. … Fortsett \u00e5 lese Diana elsker den barmhjertige samaritan<\/span> →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":10629,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-10623","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/10623","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=10623"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/10623\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":14100,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/10623\/revisions\/14100"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/10629"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=10623"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=10623"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=10623"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}