![](\"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/wp-content\/uploads\/2020\/02\/samisk-flagging-1.jpg?w=600\")
<\/figure>\n\n\n\nUnited <\/strong>Methodist Church st\u00f8tter urfolk over hele verden i deres kamp for sosial, politisk og kulturell rettferdighet og aksept. Samene er nordkalottens urfolk. Det forplikter Metodistkirken i Norge p\u00e5 v\u00e5rt forhold til samene.<\/p>\n\n\n\n I 2017, i \u00abkj\u00f8lvannet\u00bb av det mektige 100-\u00e5rsjubileet for det historiske samem\u00f8tet i 1917, gikk Metodistkirken i Norge offisielt ut og st\u00f8ttet det samiske folkets fortsatte kamp for rettferdighet. Kirkens \u00e5rskonferanse vedtok en sterk st\u00f8tte til samene som urfolk i Norge – inkludert opprettelsen av en sannhets- \/ granskningskommisjon i forhold til den brutale fornorskingsprosessen som ville viske ut samisk spr\u00e5k, kultur, religion og identitet.<\/p>\n\n\n\n I uttalelsen, som fortsatt gjelder, heter det blant annet: <\/p>\n\n\n\n \u00abMetodistkirken i Norge, som del av The United Methodist Church, erkl\u00e6rer sin st\u00f8tte til urfolk over hele verden i deres kamp for sosial rettferdighet og kampen for land-, vann og naturressurser, bevaring og utvikling av egen kultur, religi\u00f8se skikker og vern av hellige landomr\u00e5der\/steder. For Metodistkirken i Norge, betyr det en s\u00e6rlig solidaritet med og st\u00f8tte til det samiske folks kamp for tilsvarende rettigheter i Norge\/S\u00e1pmi.\u00bb<\/p> \u00abMetodistkirken i Norge st\u00f8tter Sametingsr\u00e5dets \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 etablert en offentlig sannhets- og forsoningskommisjon etter internasjonal modell. Tiden er inne for en granskning av fornorskingsprosessen og dens konsekvenser for det samiske folk og deres kultur og levek\u00e5r gjennom generasjoner \u2013 og helt fram til i dag.\u00bb<\/p><\/blockquote>\n\n\n\n Vedtaket i 2017 ble gjort i erkjennelse av at vi som kirke, heller ikke i Norge, kan n\u00f8ye oss med \u00e5 v\u00e6re feststemte og uforpliktende for<\/u><\/em><\/strong> urfolk inntil de \u00abst\u00e5r i veien\u00bb for storsamfunnet og konkurrerende n\u00e6ringsinteressers jakt p\u00e5 kortsiktig profitt.<\/p>\n\n\n\n Det norske storsamfunnet har ingen \u00e6rerik historie i forhold til landets samiske befolkning. En massiv og undertrykkende fornorskingsprosess tok fra midten av 1800-tallet sikte p\u00e5 \u00e5 utslette samisk kultur og identitet. Samisk kultur og levem\u00e5te, ja samene selv ble ansett som mindreverdige. B\u00e5de skole, kirke, forsvaret, n\u00e6ringsliv og andre samfunnsinstitusjoner ble brukt som fornorskningsredskaper. Denne prosessen ter uttrykk for holdninger og handlinger over for samene som vi som menighet, kirke og medmennesker dypt beklager og som vi selvf\u00f8lgelig tar sterkt avstand fra.<\/p>\n\n\n\n Dagens metodister i Trondheim er b\u00e5de glade og stolte over at kirken v\u00e5r i 1917 ville \u00e5pne sine d\u00f8rer for samene og historiens f\u00f8rste samepolitiske m\u00f8te som ble arrangert 6. -9. februar. Landsm\u00f8tet fant sted i den gamle Metodistkirken p\u00e5 Cicignonsplass. Den lille, hvite trekirken sto p\u00e5 samme sted som dagens kirke som ble bygget i 1927.<\/p>\n\n\n\n Trondheim Metodistkirke ser meget positivt p\u00e5 at Metodistkirken p\u00e5 den m\u00e5ten for alltid er skrevet inn i det samiske folks historie og dets kamp for rettferdighet. En samisk bibel har siden 1997 ligget p\u00e5 alteret i kirken. Vi markerer alltid nasjonaldagen, ogs\u00e5 i \u00e5r, med \u00e5 flagge det samiske flagget p\u00e5 kirkeveggen, ved siden av minneplaketten om det historiske samem\u00f8tet.<\/p>\n\n\n\n Denne plaketten er vakkert lyssatt, og den formelig svever p\u00e5 kirkeveggen i vinterm\u00f8rket.<\/p>\n\n\n\n Minnetavlen er laget av den samiske kunstneren Mathis Nango. Den er st\u00f8pt i bronse og formet som en trekant. Trekanten er i flere kulturer et kvinnelig symbol, men i denne sammenhengen tenkte Nango trekanten prim\u00e6rt som et symbol som forener det religi\u00f8se og det samiske. Trekanten kan b\u00e5de v\u00e6re et symbol p\u00e5 den treenige Gud og p\u00e5 det flyttbare samiske teltet; lavvoen.<\/p>\n\n\n\n Midt i minneplaten ses tre samiske symboler, st\u00f8pt som sirkler. Inne i sirklene er det farget glass i prim\u00e6rfargene. Den st\u00f8rste sirkelen viser symbolet for solguden som ogs\u00e5 kan v\u00e6re symbol for Gud. Den midterste symboliserer fargene i sameflagget. Den nederste sirkelen viser en detalj fra en vandrestav fra Lule\u00e5-Lappmark hvor den samiske lederen Elsa Laula Renberg ble f\u00f8dt.<\/p>\n\n\n\n Inskripsjonen er b\u00e5de p\u00e5 samisk og norsk. Den norske teksten lyder:<\/p>\n\n\n\n » SAMEFOLKETS DAG<\/p> 6. – 9.\u00a0 februar 1917 ble det f\u00f8rste landsm\u00f8te for samer holdt her. Initiativtaker til m\u00f8tet var Elsa Laula Renberg. Daniel Mortensen ledet m\u00f8tet. M\u00f8tet bidro til at samene i de ulike land organiserte seg, og m\u00f8tet danner grunnlaget for feiringen av samefolkets dag 6. februar. Minneplaten er reist 6. februar 1997″.<\/p><\/blockquote>\n\n\n\n Det samiske flagget<\/strong><\/p>\n\n\n\n Det samiske flagget er felles for alle samer, uansett hvor de bor. Flagget har de samiske fargene r\u00f8dt, gr\u00f8nt, gult og bl\u00e5tt.; de samme fargene som brukes i samedrakten. Hver farge har sin egen symbolikk. I tillegg symboliserer de fire fargene ogs\u00e5 at samene lever i fire land; Norge, Sverige, Finland og Russland. Sirkelen er et sol- og m\u00e5nesymbol. Solringen er r\u00f8d og m\u00e5neringen bl\u00e5.<\/p>\n\n\n\n Flagget skal v\u00e6re inspirert av den samiske \u00abtrolltrommen\u00bb runebommen, og diktet \u00abBeaivvi b\u00e1rtnit\u00bb av s\u00f8rsamen Anders Fjellner (1795\u20131876). I dette diktet framstiller Fjellner samene som solas s\u00f8nner og d\u00f8tre.<\/p>\n\n\n\n Flagget ble formgitt av den samiske kunstneren Astrid B\u00e5hl fra Skibotn i Troms og offisielt godkjent i 1986 p\u00e5 den 13. nordiske samekonferansen i \u00c5re i Sverige.<\/p>\n\n\n\n Samenes nasjonalsang<\/strong><\/p>\n\n\n\n Den samiske nasjonalsangen kan synges b\u00e5de til en tradisjonell joikemelodi fra Varanger i \u00d8st-Finnmark, og til en melodi som Odd S\u00f8rli. Sangen ble vedtatt som samenes felles nasjonalsang p\u00e5 Samekonferansen i 1986.<\/p>\n\n\n\n «S\u00e1mi soga l\u00e1vlla «eller «Samefolkets sang» som den heter p\u00e5 norsk, er skrevet av Isak Saba (1875-1921): Han var l\u00e6rer og kirkesanger fra Nesseby. Saba satt p\u00e5 Stortinget som f\u00f8rste same fra 1906 til 1912.<\/p>\n\n\n\n Du kan h\u00f8re den samiske nasjonalsangen her: https:\/\/www.youtube.com\/watch?v=UTWUkip6Yok<\/p>\n\n\n\n Dette er teksten til «Samefolkets sang»:<\/strong><\/p>\n\n\n\n Langt nord under Store Bj\u00f8rnen<\/p> sakte stiger Samelandet:<\/p> Vidde seg bak vidde strekker,<\/p> sj\u00f8 ved sj\u00f8 hvor \u00f8yet rekker.<\/p> Lier, \u00e5ser, snaue rabber<\/p> hever seg mot himmelbrynet.<\/p> Elver bruser, skoger suser,<\/p> st\u00e5lgr\u00e5, steile fjell-nes skyter<\/p> mot det ville hav seg ut.<\/p> Vintertid med storm og kulde,<\/p> sn\u00f8flokk uten m\u00e5l og m\u00e5te.<\/p> Sameslekten dog av hjertet<\/p> henger ved sitt hjem og yrke.<\/p> For en vandrer m\u00e5nen skinner,<\/p> nordlys flimrer, stjerner tindrer.<\/p> Reingrynt h\u00f8res mellom krattet,<\/p> sus og brus fra sj\u00f8 og slette,<\/p> pulkest\u00f8y langs vintervei.<\/p> Og n\u00e5r sommersolen gyller<\/p> fjell og skoger, hav og strende,<\/p> fiskere i gull-glans gynger,<\/p> gynger stilt p\u00e5 hav og innsj\u00f8.<\/p> Gyllent glinser sv\u00f8mmefugler<\/p> og som selv de store elver.<\/p> Staker glimter, \u00e5rer glitrer,<\/p> folket under sang det farer<\/p> gjennom stiller, stryk og foss.<\/p> Samelandets \u00e6tt og stamme<\/p> utholdt har og t\u00e5lt s\u00e5 mange<\/p> herjingstokter, bannskapshandler,<\/p> frekke, falske skattefuter.<\/p> Hill deg, seige samestamme!<\/p> Hill deg, fredens rot og flamme!<\/p> Aldri er der kamper kjempet,<\/p> aldri broder-blod har runnet<\/p> i den stille sameslekt.<\/p> V\u00e5re fedre f\u00f8r har seiret<\/p> over dem som urett \u00f8vet.<\/p> La oss ogs\u00e5 motst\u00e5, br\u00f8dre,<\/p> dem som oss vil underkue!<\/p> Solens s\u00f8nner seige avkom!<\/p> Aldri skal du overvinnes,<\/p> om det gylne spr\u00e5k du vokter,<\/p> husker dine fedres tale:<\/p> Sameland for samene!<\/p><\/blockquote>\n\n\n\n —<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" I dag, torsdag 6. februar, er samens nasjonaldag. Nasjonaldagen bygger p\u00e5 historiens f\u00f8rste samiske landsm\u00f8te – som ble arrangert i Metodistkirken i Trondheim 6. februar 1917. Metodistene i Trondheim sier et hjertelig \u00abL\u00e6hkoeh biejjine\u00bb \u2013 \u00abVuorbbe biejvijn\u00bb \u2013 \u00abLihkku beivviin\u00bb («gratulerer med dagen») til det samiske folk. United Methodist Church st\u00f8tter urfolk over hele verden … Fortsett \u00e5 lese Gratulerer med nasjonaldagen!<\/span> ![](\"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/wp-content\/uploads\/2020\/02\/trhumc-samemc3b8tet-1917-ute-1.jpg?w=600\")
<\/figure><\/li>![](\"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/wp-content\/uploads\/2020\/02\/samisk-nasjonaldag-1-1.jpg?w=600\")
<\/figure><\/li>![](\"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/wp-content\/uploads\/2020\/02\/trhumc-samemc3b8tet-inne-1.jpg?w=600\")
<\/figure><\/li><\/ul><\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/trondheimumc.com\/wp-content\/uploads\/2019\/02\/trhumc-sameplakett-lys-2.jpg?w=600\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/trondheimumc.com\/wp-content\/uploads\/2019\/02\/trhumc-samisk_flagg.jpeg?w=600\")
<\/figure>\n\n\n\n