Pastor Christina Innledet gudstjenesten med en hilsen til de 31 framm\u00f8tte fra Metodistkirkens Kvinneforbund, knyttet til Magnificat (\u00abMarias lovsang\u00bb) i Lukas, men selv Maria kan skvises i forhold til 12 mannlige disipler. Kvinners kamp for likeverd er reell, og m\u00e5 stadig synliggj\u00f8res i forhold til b\u00e5de evangeliet, samfunnet og kirken, sa Christina.<\/p>\n\n\n\n \u2013 Det finnes s\u00e5 mange historier i Bibelen om sterke kvinner som f\u00f8lger Gud og g\u00e5r i tro. Det er viktig \u00e5 l\u00f8fte disse fram, sa Christina. Sammen med Tamisha (Kindberg), Diana ( Di Giampaolo), Synn\u00f8ve (Sivertsen), og Candy (Deck) gjorde hun akkurat det. De leste hver sin bibelfortelling om Hanna, Rut, Marta og den \u00abukjente kvinnen\u00bb som r\u00f8rte ved Jesu kappe. \u00c5 h\u00f8re disse kjente fortellingene lest p\u00e5 italiensk, engelsk og fransk i tillegg til norsk, ga en ekstra dimensjon og understrekning av kvinnedagens internasjonale rolle. Etterf\u00f8lgende tanker og vitnesbyrdaktige refleksjoner knyttet til hver kvinneskikkelse, bidro ogs\u00e5 til \u00e5 levendegj\u00f8re og aktualisere dem. Menighetens flotte organist Takako (Ueno)var med sitt spill en av kvinnene som aktivt bidro til en meningsfull kvinnedags-gudstjeneste. Det samme gjelder Sunniva Elise (Lystrup) som sammen med Synn\u00f8ve var forsangere. Og s\u00e5 glemmer vi ikke at Guttorm (Tysdal) som hadde s\u00f8ndagsskolen!<\/p>\n\n\n\n Hanna<\/strong> ble framholdt som et bilde p\u00e5 den utholdende b\u00f8nnen (les 1. Samuelsbok 1:9-20). Omsider fikk hun det hun mest av alt \u00f8nsket seg (en s\u00f8nn) \u2013 og s\u00e5 ga hun ham tilbake til Gud. Hanna er en kvinne som sannelig fyller oss med (be)undring og kj\u00e6rlighet. <\/p>\n\n\n\n Ruts<\/strong> historie og forhold til Naomi sier oss mye om tro, kj\u00e6rlighet og dedication ( les Ruts bok 1:8-18). Det er krevende \u00e5 f\u00f8lge hjertets overbevisning, bryte opp og f\u00f8lge med i ukjent land. Ruts ord til Naomi, en kvinnes ord til en annen kvinne, sier oss noe vesentlig om dypt, sterkt vennskap og det \u00e5 leve sammen i kj\u00e6rlighet; ta imot hverandre og v\u00e6re villige til \u00e5 g\u00e5 der den andre vil g\u00e5.<\/p>\n\n\n\n Marta <\/strong>den travle s\u00f8steren som gjorde seg \u00abstrev og uro med mange ting\u00bb (Lukas 1:46-55) fikk en forsvarstale. Det som ofte fokuseres p\u00e5 i denne fortellingen er Jesu <\/p>\n\n\n\n irettesettelse av Marta. Men Marta er irettesatt nok! Dessuten er dette bare \u00e9n av bibelhistoriene om Marta. I fortellingen hvor Jesus vekker Lasarus, Martas og Marias bror, til live, f\u00e5r vi gjennom dialogen med Jesus et annet inntrykk (les Johannes 11: 1-44). Der viser Marta b\u00e5de sterk tro og stor frimodighet overfor Jesus. <\/p>\n\n\n\n \u00c5 d\u00f8mme Marta ut ifra den ene gangen hun f\u00e5r en mild irettesettelse, er derfor urettferdig.<\/p>\n\n\n\n Som kirke og menighet trenger vi mange<\/strong> Marta\u2019er \u2013 ikke bare Maria\u2019er. Det er en Marta som i dag ville ha organisert bevertningskomiteen og s\u00f8rget for kaker til kirkekaffen. Det er en Marta som ville s\u00f8rget for rengj\u00f8ring av kirkebygg og blomster p\u00e5 alteret. Enhver menighet g\u00e5r i st\u00e5 uten en Marta eller fem \u2013 og Marta\u2019er kommer i dag i begge kj\u00f8nn!<\/p>\n\n\n\n Maria p\u00e5 sin side, ville kanskje i v\u00e5r tid v\u00e6rt den f\u00f8dte retreat-deltaker. Maria s\u00f8ker stillhet og Jesus-meditasjon og er intenst Jesusfokusert. Maria er de menneskene som lytter intenst til Jesus og som formidler det de har f\u00e5tt videre, og som b\u00e6rer andre fram i b\u00f8nn. <\/p>\n\n\n\n At Jesus irettesetter Marta er en mild p\u00e5minnelse om at vi trenger balansen mellom Marta og Maria \u2013 b\u00e5de i menigheten, men ogs\u00e5 i v\u00e5rt eget liv. Johannesevangeliet sl\u00e5r fast at Jesus var like glad i b\u00e5de Marta og Maria. Jesus ser verdien i alle\u2013 enten vi er \u00ablyttemennesker\u00bb som Maria eller \u00abhandlingsmennesker\u00bb som Marta!<\/p>\n\n\n\n Den ukjente kvinnen<\/strong> som r\u00f8rte ved Jesu kappe ( les Markus 5: 25-34 ) vet vi ikke mye om, bortsett fra at hun slet med helsen og hadde mistet alt. Men samtidig var kvinnen \u00e5penbart litt sta, og tok et massivt trosskritt da hun n\u00e6rmet seg Jesus bakfra og dristet seg til \u00e5 ta p\u00e5 kappen hans. Jesu sp\u00f8rsm\u00e5l om hvem det var, var retorisk. B\u00e5de han og kvinnen var \u00f8yeblikkelig klar over hva som hadde skjedd. Selv en ukjent, for oss navnl\u00f8s kvinne, er et eksempel p\u00e5 at Jesus kan gj\u00f8re en forskjell. \u00c5 v\u00e5ge \u00e5 ta et slikt trosskritt som denne kvinnen gjorde, kan endre liv, ogs\u00e5 ditt og mitt.<\/p>\n\n\n\n Kirken har fortsatt en vei \u00e5 g\u00e5 <\/strong><\/p>\n\n\n\n \u2013 I Norge er vi kommet ganske langt i likeverd og likestilling av menn og kvinner. Men det er fortsatt et stykke igjen, sa pastor Christina Thaarup mot slutten av gudstjenesten. Det er omr\u00e5der og arenaer hvor kvinner i praksis vurderes som mindre verd, og det er ikke greit.<\/p>\n\n\n\n Slik er det ogs\u00e5 i v\u00e5r egen kirke, Metodistkirken, p\u00e5pekte hun, og trakk fram \u00e5rskonferansen som eksempel. Der har b\u00e5de hun og kvinnelige kolleger opplevd at deres synspunkt ikke tillegges samme verdi som n\u00e5r n\u00f8yaktig samme syn fremmes av menn i alderen 60+. Hun refererte ogs\u00e5 til opplevelsen av en slags nedlatende holdning fra eldre mannlige kolleger og delegater, hvor hun og unge kvinnelige pastorer kan blir omtalt som \u00abflinke jenter\u00bb. <\/p>\n\n\n\n \u2013 I den sammenhengen er jeg ikke jente, men en voksen kvinne, understreket Christina, og finner p\u00e5 \u00e5 kalle yngre mannlige pastorer for \u00abveslegutt\u00bb…<\/p>\n\n\n\n \u2013 Jeg kan oppleve at jeg \u00absnakkes ned\u00bb og ikke verdsettes som den jeg er. Vi er kommet langt i kirken v\u00e5r, men er ikke i m\u00e5l enn\u00e5. Vi m\u00e5 i sterkere grad respektere hverandre for det vi er og alt vi er, sa Christina. Vi er alle skapt i guds bilde. Gud gj\u00f8r ikke forskjell p\u00e5 folk.<\/p>\n\n\n\n Gudstjenestereferat og foto v\/ Ole-Einar Andersen<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" \u2013 Vi er kommet langt med likestilling i Metodistkirken i Norge, men heller ikke vi er i m\u00e5l, sa pastor Christina Thaarup i sin preken p\u00e5 gudstjenesten s\u00f8ndag 8. mars. Gudstjenesten var preget av flotte kvinner fra menigheten som presenterte flotte kvinneskikkelser fra Bibelen. Vi fikk b\u00e5de en berettiget forsvarstale for Marta, og fine refleksjoner … Fortsett \u00e5 lese Kvinner frontet gudstjenesten<\/span> ![\"\"](\"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/wp-content\/uploads\/2020\/03\/kvinnedagen-1-1.jpg?w=600\")
<\/figure>\n\n\n\n![](\"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/wp-content\/uploads\/2020\/03\/kvinnedag-3-1.jpg?w=600\")
<\/figure><\/li>![](\"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/wp-content\/uploads\/2020\/03\/kvinnedagen-5-1.jpg?w=600\")
<\/figure><\/li>![](\"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/wp-content\/uploads\/2020\/03\/kvinnedag-4-1.jpg?w=600\")
<\/figure><\/li>![](\"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/wp-content\/uploads\/2020\/03\/kvinnedag-2-1.jpg?w=600\")
<\/figure><\/li><\/ul><\/figure>\n\n\n\n