{"id":10999,"date":"2022-04-30T06:29:49","date_gmt":"2022-04-30T06:29:49","guid":{"rendered":"http:\/\/trondheimumc.com\/?p=10999"},"modified":"2025-02-05T15:39:33","modified_gmt":"2025-02-05T14:39:33","slug":"1-mai-viktig-for-kirken","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/2022\/04\/30\/1-mai-viktig-for-kirken\/","title":{"rendered":"1. mai viktig for kirken"},"content":{"rendered":"\n

I \u00e5r er 1. mai p\u00e5 en s\u00f8ndag, og p\u00e5 gudstjenesten v\u00e5r f\u00e5r vi en hilsen \/ appell fra LO-lederen i Trondheim, John-Peder Denstad. Forbindelsene mellom kirkesamfunn som Metodistkirken og 1. mai, arbeidernes kamp for rettigheter og bedre sosiale k\u00e5r er historisk langt tettere enn det vi oppfatter i dag, skriver eksil-Trondheims-metodisten Eystein M. Andersen i en artikkel om «Kirken og 1. mai» p\u00e5 hjemmesiden v\u00e5r!<\/strong> (denne saken er en «reprise» fra 1. mai 2020 og 2021 – men like aktuell i 2022)<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Artikkelen er basert p\u00e5 k\u00e5seri og 1. mai gudstjenester som Eystein har holdt i Metodistkirken i Skien, f\u00f8rste gang i 2016. Vi takker Eystein for at han deler denne verdifulle innsikten med oss!<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Arbeiderpartilederen og statsminister og tr\u00f8nderen Johan Nyg\u00e5rdsvold (1879 – 1952) har siden 1986 st\u00e5tt foran kirken v\u00e5r.
<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

KIRKEN OG 1. MAI<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Kj\u00e6re Gud, n\u00e5r du med kj\u00e6rlighet formet oss fra jordens st\u00f8v, bl\u00e5ste du livspusten inn i oss og ga oss arbeid og mening med livet. Du plasserte Adam og Eva i Edens have for \u00e5 skj\u00f8tte den. Du ga hver enkelt av oss n\u00e5degaver og omsluttet oss med din n\u00e5de.<\/em><\/p>

Gjennom v\u00e5rt arbeid gjorde du oss til medskapere sammen med deg, slik at vi skaper den verden vi lever igjennom v\u00e5rt arbeid. Du ga verdighet til v\u00e5rt arbeid ved \u00e5 sende din S\u00f8nn til \u00e5 arbeide med oss. <\/em><\/p>

Ved v\u00e5rt arbeid, beriker du verden. <\/em><\/p>

Ved v\u00e5rt arbeid, kan vi h\u00f8ste fruktene av skapelsen. <\/em><\/p>

Ved v\u00e5rt arbeid, finner vi retning og mening. <\/em><\/p>

Ved v\u00e5rt arbeid, sikres v\u00e5re familier. <\/em><\/p>

Vi takker deg Gud for \u00e5 s\u00f8rge for en rik variasjon av n\u00e5degaver og arbeid og for \u00e5 velsigne oss gjennom v\u00e5rt arbeid. <\/em><\/p>

Vi takker deg for at vi kan samles i ditt navn og minne oss p\u00e5 at vi gjennom v\u00e5rt arbeid og v\u00e5re n\u00e5degaver er medskapere i verden. M\u00e5 du velsigne samlingen og m\u00f8te hver enkelt med din kj\u00e6rlighet og n\u00e5de.<\/em><\/p><\/blockquote>\n\n\n\n

(oversatt av Eystein M. Andersen)<\/p>

Dette er en internasjonal b\u00f8nn som brukes i United Methodist Church i forbindelse med 1. mai gudstjenester \u2013 et fenomen med lange og tradisjonsrike r\u00f8tter. <\/p><\/blockquote>\n\n\n\n

Fagforeningene valgte markering av 1. mai for arbeideres rettigheter til minne om de streikende arbeiderne som politiet i Chicago skj\u00f8t og drepte 3. mai 1886. Streiken for \u00e5ttetimersdagen hadde startet 1. mai. Den internasjonale dagen for arbeidere ble f\u00f8rste gang markert i Norge i 1890 og forbindes i liten grad med kirkelig innhold i dag. De anti-religi\u00f8se sidene av arbeiderbevegelsen har gjort at de kirkelige forbindelsene p\u00e5 flere plan ble visket ut p\u00e5 1900-tallet, men er n\u00e5 sakte p\u00e5 vei tilbake. <\/p>\n\n\n\n

Man er fremdeles delt i synet p\u00e5 graden av den kirkelige innflytelsen p\u00e5 arbeiderbevegelsen, men at den har v\u00e6rt der er det liten tvil om. 1. mai markeres i en rekke kirkesamfunn over hele verden, ogs\u00e5 i v\u00e5r kirke, men er blitt uvanlig og fremmed i Norge. Forbindelsene mellom kirkesamfunn som Metodistkirken og 1. mai, arbeiderenes kamp for rettigheter og bedre sosiale k\u00e5r er langt tettere enn det vi oppfatter i dag.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Fattige og undertrykte s\u00f8ker styrke i troen<\/u><\/em><\/p>\n\n\n\n

Den kristne troen p\u00e5 og lengten etter en ny himmel og en ny jord har mange avleggere opp gjennom historien.  Dette bibelske budskapet om en ny og bedre verden har v\u00e6rt ekstra viktig for samfunnets vanskeligstilte. Det fikk fornyet kraft i Europa og USA fra slutten av 1700-tallet da trangbodde, voksende byer med mye sosial n\u00f8d skapte et stort politisk og sosialt engasjement. P\u00e5 samme tid ble kristent tankegods mer menneskefokusert og opptatt av \u00e5 forberede det jordiske for et nytt Jerusalem. Kampen for likhet, fellesskap og solidaritet smeltet i mange sammenhenger sammen med det kristne h\u00e5pet. <\/p>\n\n\n\n

Det er ikke uten grunn at fattige, arbeidere, h\u00e5ndverkere og sj\u00f8folk s\u00f8rget for bl.a. Metodistkirkens voldsomme vekst p\u00e5 1800-tallet. De fant seg ofte ikke til rette i de mer tradisjonsbundne og konservative statskirkene. Det var de samme menneskene som var aktive i kampen for rettigheter. <\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 de amerikanske plantasjene ser vi det samme. Der er koblingen mellom slavens frihetskamp og kristen tro tydelig. Harriet Tubman (1820-1913) illustrerer dette. Hun var presbyterianer og en meget dedikert kristen. Hun var f\u00f8dt slave, men r\u00f8mte som ung voksen og ble aktivist. Hun reddet tusenvis ut av slaveriet og ble en kjent borgerrettighetsaktivist og kvinnesaksforkjemper. Hun var i 2016 foresl\u00e5tt \u00e5 komme p\u00e5 20-dollarseddelen i USA, men det ble stoppet av Trump. <\/p>\n\n\n\n

Mens vi er p\u00e5 de amerikanske jordene i s\u00f8rstatene, kan vi nevne at gospelsalmen Bringing in the seaves<\/em> (Bringe v\u00e5re nek<\/em>), skrevet av Knowls Shaw i 1874, er sv\u00e6rt utbredt som 1. mai-salme i protestantiske kirker. Den er typisk nok glemt i norsk metodistsammenheng i dag, men den sto i Sions Harpe og ble sunget av generasjonene f\u00f8r oss. Salmen var inspirert av teksten i Salmene 126, 6: Gr\u00e5tende g\u00e5r de ut og b\u00e6rer sitt s\u00e5korn, med jubel kommer de tilbake og b\u00e6rer sine kornb\u00e5nd. <\/p>\n\n\n\n

Metodistkirken og arbeiderbevegelsen<\/u><\/em><\/p>\n\n\n\n

Metodistkirkens grunnlegger John Wesley omtalte seg som \u00abGod\u2019s steward for the poor\u00bb. Hans kristendom var p\u00e5 mange m\u00e5ter en kristendom for fattige og arbeidere. Han \u00f8nsket at kirken skulle bidra til \u00e5 bedre fattiges k\u00e5r og arbeidsforhold, bl.a. gjennom utdannelse. Han var ogs\u00e5 motstander av slaveriet. S\u00f8ndagsskolene fikk stort gjennomslag nettopp i de voksende industristedene. Mye av dette lever videre i Metodistkirkens sosiale prinsipper. <\/p>\n\n\n\n

Metodismen hadde den f\u00f8rste tiden b\u00e5de i England\/USA og Norge et element av protest mot det etablerte der felles kamp for et annet samfunn som beredte grunnen for et nytt Jerusalem sto sentralt. Dette var en type kristendom som fikk stort gjennomslag i industristeder og gruvesamfunn. <\/p>\n\n\n\n

Arbeidere som var aktive i menighetene, kanskje startet med s\u00f8ndagsskole, tok med seg erfaring fra kirkene til arbeiderbevegelsen. Det var i menighetene de l\u00e6rte \u00e5 holde taler, l\u00e6rte retorikk, organisering og lederskap, for ikke \u00e5 glemme musikk. Den tidligere britiske statsministeren Loyd George fra Arbeiderpartiet uttalte p\u00e5 den bakgrunnen at metodistene var de viktigste ledere i arbeiderbevegelsen de f\u00f8rste hundre \u00e5r i Storbritannia. Den tidligere generalsekret\u00e6ren i Arbeiderpartiet i Storbritannia Morgan Phillips sa at Labour (Arbeiderpartiet) skyldte metodistene langt mer enn marxistene.  <\/p>\n\n\n\n

Det er f.eks. en gammel tradisjon at lederen av det britiske Arbeiderpartiet leser skriftlesningen i den n\u00e6rmeste Metodistkirken i forbindelse med partiets \u00e5rsm\u00f8te. Den samme tradisjonen finner vi Danmark. I Australia er Tolpuddleday en \u00e5rlig markering i regi av LO og Metodistkirken til minne om fagforeningsledere som ble forvist til Australia.   <\/p>\n\n\n\n

Arbeidere og metodister i Norge<\/u><\/em><\/p>\n\n\n\n

I Norge var det ogs\u00e5 blant fattige, h\u00e5ndverkere, arbeidere og sj\u00f8folk som kjempet for bedre k\u00e5r at Metodistkirken slo rot. For eksempel var de 24 f\u00f8rste metodistene i Trondheim i 1881 h\u00e5ndverkere og syersker, og slik fortsatte det lenge. John Gorseth (1867-1928) som i 1911 laget d\u00f8pefonten til kirken var en av de mange h\u00e5ndverkerne i menigheten. Han var treskj\u00e6rer fra Oppdal, men flyttet til byen med sin kone Serine i 1895 og bosatte seg p\u00e5 Bakklandet. John hadde f\u00e5tt jobb som steinhugger ved restaureringsarbeidene ved Nidarosdomen. John var blant menighetens aktive og trofaste medlemmer, og benyttet seg av sin arbeidsplass og kontakter der for \u00e5 gi menigheten en ny d\u00f8pefont. Han brukte hele sin sommerferie og sine kveldstimer i Bygghytten i Nidarosdomen for \u00e5 hugge menighetens nye d\u00f8pefont. Det var alts\u00e5 i hardt pressede h\u00e5ndverkermilj\u00f8 at metodismen f\u00f8rst slo rot i Trondheim. Medlemmene bodde i ulike deler av byen; de fleste i byens \u00f8stlige deler.<\/p>\n\n\n\n

Akkurat som i England l\u00e6rte kirken bort talekunsten, lederskap, organisering og musikk. Johannes Olav Bergersen (1874-1936) er et eksempel. Han ble metodist som ung gutt i Fredrikstad. Der fikk han utviklet sine talenter og talegaver. Han spilte fl\u00f8yte, malte faner og altertavler. Han livn\u00e6rte som sagbruksarbeider, men fikk i 1907 sparken etter \u00e5 ha drevet fagforeningsarbeid. Han ble aktiv i avholdsbevegelsen og Arbeiderpartiet. Der steg han i gradene og ble ordf\u00f8rer i Borge og en sentral person p\u00e5 den moderate siden i arbeider- og fagbevegelsen. Han var ogs\u00e5 medlem av DNAs landsstyre, og parlamentarisk leder av sosialdemokratene 1922-1927. I 1912 ble han valgt til Stortinget for f\u00f8rste gang p\u00e5 grunn av sitt kontaktnett i kirkelige milj\u00f8. P\u00e5 tinget fikk han en rekke verv og ble s\u00e5gar Odelstingspresident 1934-1935.  Bergersen la ned en stor innsats p\u00e5 det sosialpolitiske omr\u00e5det og ledet sosialkomiteen p\u00e5 Stortinget. Hans kristne livsholdning gjorde ham ogs\u00e5 til en aktiv fredsaktivist.<\/p>\n\n\n\n

Fra historien til menigheten i Trondheim m\u00e5 ogs\u00e5 kampen for samenes rettigheter nevnes. Det kjente f\u00f8rste samepolitiske m\u00f8tet i Norden fant sted i Metodistkirken i Trondheim i 1917. Det var ikke helt tilfeldig. Statskirken \u00f8nsket ikke samepolitiske samlinger velkommen, men samene var vant til \u00e5 samles i kirkelige forsamlingshus utenfor statskirken. Metodistkirkens n\u00e6re forbindelser til arbeiderbevegelsen, som ogs\u00e5 var opptatt av samenes rettigheter, s\u00f8rget for det praktiske. M\u00f8tets kasserer var metodist. Det er ogs\u00e5 illustrerende at ateisten og arbeiderpartikjempen Martin Tranm\u00e6l talte i kirken under m\u00f8tet uten at det ble stilt sp\u00f8rsm\u00e5l ved det. <\/p>\n\n\n\n

Syngende folk<\/u><\/em><\/p>\n\n\n\n

B\u00e5de arbeiderbevegelsen og metodistene er syngende folk. Sangen og musikken som ramme om fellesskapet er i hvert fall delvis en arv arbeiderbevegelsen har hentet fra kirkesamfunn som Metodistkirken. Mange av melodiene og tekstene har en felles tematikk rundt kampen for og h\u00e5pet om et nytt samfunn eller et nytt Jerusalem. <\/p>\n\n\n\n

Det er f.eks. interessant \u00e5 merke seg parallellen mellom Bibelens saligprisninger og teksten i arbeiderhymnen Internasjonalen<\/em> (tekst av Olav Kringen 1904). Den tidligere omtalte 1. mai-salmen Bringe v\u00e5re nek<\/em> handler ogs\u00e5 om de undertrykte som skal krones med seier. Parallellene mellom den kjente kristne kampsalmen Fremmad Krsti stridsmenn<\/em> og arbeidersanger som f.eks. Seieren f\u00f8lger v\u00e5re faner<\/em> er ogs\u00e5 sl\u00e5ende. De illustrerer godt hvordan ogs\u00e5 det musikalske vandret fra det kirkelige fellesskapet og h\u00e5pet og ut i samfunnet.   <\/p>\n\n\n\n

M\u00e5tte Herrens velvilje v\u00e6re over oss! M\u00e5tte du fremme v\u00e5re henders verk, ja, fremme v\u00e5re henders verk! <\/em>(Sal 90,17) God 1. mai! <\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I \u00e5r er 1. mai p\u00e5 en s\u00f8ndag, og p\u00e5 gudstjenesten v\u00e5r f\u00e5r vi en hilsen \/ appell fra LO-lederen i Trondheim, John-Peder Denstad. Forbindelsene mellom kirkesamfunn som Metodistkirken og 1. mai, arbeidernes kamp for rettigheter og bedre sosiale k\u00e5r er historisk langt tettere enn det vi oppfatter i dag, skriver eksil-Trondheims-metodisten Eystein M. Andersen … Fortsett \u00e5 lese 1. mai viktig for kirken<\/span> →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":13075,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":true,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[],"class_list":["post-10999","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-historie"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/10999","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=10999"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/10999\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":13980,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/10999\/revisions\/13980"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/13075"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=10999"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=10999"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=10999"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}