{"id":12946,"date":"2022-02-10T09:40:51","date_gmt":"2022-02-10T09:40:51","guid":{"rendered":"https:\/\/trondheimumc.com\/?p=12946"},"modified":"2025-02-05T15:39:33","modified_gmt":"2025-02-05T14:39:33","slug":"dopefonten-var-stammer-fra-nidarosdomen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/2022\/02\/10\/dopefonten-var-stammer-fra-nidarosdomen\/","title":{"rendered":"d\u00f8pefonten v\u00e5r stammer fra nidarosdomen"},"content":{"rendered":"\n

D\u00f8pefonten i kirka v\u00e5r er en \u00ablillebror\u00bb til d\u00f8pefonten i Nidarosdomen; begge tegnet av arkitekt Nils Ryjord som ledet restaureringsarbeidene ved nasjonalhelligdommen. Og d\u00f8pefonten v\u00e5r er hugget i bygghytten ved Domen av metodisten og steinhuggeren John Johannesen Gorseth i 1911.\u00a0\u00a0<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

B\u00e5de historien og utf\u00f8relsen gj\u00f8r v\u00e5r d\u00f8pefont til det noen av oss uten tvil vil kalle den fineste og mest spesielle d\u00f8pefonten i norske metodistkirker \u2013 i alle fall en av dem.<\/p>\n\n\n\n

Denne artikkelen er basert p\u00e5 et innlegg menighetens tidligere historiker, konservator og kunasthistoriker Eystein Mattias Andersen<\/strong>, nylig har holdt p\u00e5 et seminar om religi\u00f8sitetens kulturminner i regi av Fortidsminneforeningen. Selv om Trondheims metodister har v\u00e6rt klar over d\u00f8pefontens opphav, bidrar Eystein til ytterligere verdifull kunnskap om b\u00e5de d\u00f8pefonten og historien knyttet til den! Og takk for det!<\/p>\n\n\n\n

Nidarosdomens velkjente d\u00f8pefont i kleberstein fra 1902, er hugget av billedhuggeren Gustav Vigeland etter tegninger av arkitekt Nils Ryjord (1875-1926) ved Nidarosdomens restaureringsarbeider. Langt mindre kjent er \u00abd\u00f8pefont-slektningen\u00bb fra 1911 i Metodistkirken i Trondheim. Ogs\u00e5 den d\u00f8pefonten i kleberstein, er tegnet av Nils Ryjord. Ryjord ble assistent ved restaureringen i 1898, bare 23 \u00e5r gammel, og ledet restaureringsarbeidene fra 1906.<\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"
Storebror, d\u00f8pefonten i Nidarosdomen<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Lillebror, d\u00f8pefongten i Metodistkirken.<\/figcaption><\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

Steinhugger-metodisten<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Metodistkirkens d\u00f8pefont ble alts\u00e5 ikke hugget av den kjente Gustav Vigeland, men av metodisten John Johannesen Gorseth (1867-1928) fra Oppdal. Han ble i 1893 gift i Melhus med Serine Larsdatter Stokke (1869-1946). De flyttet i 1895 til Trondhjem og bosatte seg p\u00e5 Bakklandet. John hadde f\u00e5tt jobb ved restaureringsarbeidene som steinhugger (vi ser ham p\u00e5 gruppebildet fra Nidarosdomen og p\u00e5 utsnittet).<\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"
KLIKK\u00a0P\u00c5\u00a0BILDET\u00a0FOR\u00a0\u00c5\u00a0SE\u00a0DET\u00a0ST\u00d8RRE!<\/figcaption><\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

John Gorseth jobbet ved Nidarosdomen frem til januar 1922, og st\u00e5r kanskje bak flere dekorative detaljer p\u00e5 den gamle katedralen. Han gikk trolig veien fra tre til kleberstein, slik flere steinhuggere gjorde. John hadde antagelig opprinnelig v\u00e6rt treskj\u00e6rer med sm\u00e5 dekorative detaljer som spesialitet. De gotiske bladene vi ser p\u00e5 Metodistkirkens d\u00f8pefont var dermed ikke fremmed for ham. I tillegg til \u00abbladverket\u00bb har d\u00f8pefonten fire forgylte symboler; Alfa, Omega og to Kristusmonogrammer.<\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

Ferie og sene kveldstimer<\/strong><\/p>\n\n\n\n

John og Serine Gorseth ble som mange arbeidere og h\u00e5ndverkere metodist og medlemmer i kirken i Trondheim i mai 1902. John benyttet seg av sin arbeidsplass og kontakter der for \u00e5 gi menigheten en ny d\u00f8pefont. Han brukte hele sin sommerferie og sine kveldstimer i Bygghytten ved Nidarosdomen for \u00e5 hugge menighetens nye d\u00f8pefont etter Ryjords tegninger. Johns datter har fortalt hvordan hun hver dag gikk ned til Domkirken med mat til sin far. D\u00f8pefonten var antagelig ferdig h\u00f8sten 1911. Det f\u00f8rste bildet vi har funnet hvor den er med, ble tatt i \u201dgammelkirken\u201d julen 1912.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
D\u00f8pefointen er med p\u00e5 dette bildet fra julen 1912 i gammelkirka v\u00e5r.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

D\u00f8pefonten var dermed alts\u00e5 stille til stede i kirkerommet sammen med annet kirkeinventar da det historiske samem\u00f8tet fant sted der i februar 1917 (d\u00f8pefonten vises ikke p\u00e5 bildet fra den gang, men stod til venstre for det metodistiske alteret med prekestol som under m\u00f8tet fungerte som talerstol). \u00a0D\u00f8pefonten ble senere med inn i det nye kirkebygget til Metodistkirken i Trondheim i 1925, og er fremdeles i bruk. \u00a0<\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Klikk p\u00e5 bildet for \u00e5 se det st\u00f8rre<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

Arv fra vest<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det var ikke uvanlig p\u00e5 den tid Nils Ryjord virket, at arkitekter p\u00e5tok seg private formgivningsoppgaver. I en del bevarte skisseb\u00f8ker finnes det flere tegninger han utf\u00f8rte til familier og institusjoner i Trondheim. Det finnes ingen fullstendig oversikt over arbeider Ryjord utf\u00f8rte p\u00e5 denne m\u00e5ten. Flere arbeider er derfor ukjente, slik som d\u00f8pefonten i Metodistkirken. Skisseb\u00f8kene viser at Ryjord var sv\u00e6rt opptatt av ornamenter og detaljer. Det finner vi igjen p\u00e5 d\u00f8pefonten med gotiske blader langs kanten. Den er i likhet med d\u00f8pefonten i Domkirken inspirert av den engelske gotikken som preger Nidarosdomen. Arv i fra vest passer jo godt inn i Metodistkirken.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

D\u00f8pefonten i kirka v\u00e5r er en \u00ablillebror\u00bb til d\u00f8pefonten i Nidarosdomen; begge tegnet av arkitekt Nils Ryjord som ledet restaureringsarbeidene ved nasjonalhelligdommen. Og d\u00f8pefonten v\u00e5r er hugget i bygghytten ved Domen av metodisten og steinhuggeren John Johannesen Gorseth i 1911.\u00a0\u00a0 B\u00e5de historien og utf\u00f8relsen gj\u00f8r v\u00e5r d\u00f8pefont til det noen av oss uten tvil vil … Fortsett \u00e5 lese d\u00f8pefonten v\u00e5r stammer fra nidarosdomen<\/span> →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":12952,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":true,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[],"class_list":["post-12946","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-historie"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12946","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=12946"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12946\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":13986,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12946\/revisions\/13986"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/12952"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=12946"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=12946"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=12946"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}