{"id":12983,"date":"2022-02-26T20:00:00","date_gmt":"2022-02-26T20:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/trondheimumc.com\/?p=12983"},"modified":"2025-02-05T15:39:33","modified_gmt":"2025-02-05T14:39:33","slug":"susan-prest-med-lidenskap-og-glede","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/2022\/02\/26\/susan-prest-med-lidenskap-og-glede\/","title":{"rendered":"SUSAN\u00a0–\u00a0PREST\u00a0MED\u00a0LIDENSKAP\u00a0OG\u00a0GLEDE"},"content":{"rendered":"\n

\u2013 \u00c5 v\u00e6re prest er det jeg elsker aller mest i livet. Og jeg er det med mye lidenskap og glede, sier pastor Susan Gatwiri Mati (47) til hjemmesiden v\u00e5r. Susan er fra Kenya, men tjenestegj\u00f8r siden h\u00f8sten 2021 som metodistprest p\u00e5 H\u00f8nefoss. Med to mastergrader fra Menighetsfakultetet har hun ogs\u00e5 solid faglig bakgrunn. S\u00f8ndag 6. mars preker Susan p\u00e5 v\u00e5r internasjonale gudstjeneste!<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

\u2013 \u00c5 bli prest er den beste avgj\u00f8relsen jeg har tatt noen gang. Jeg har aldri angret et \u00f8yeblikk. Jeg elsker \u00e5 tjene Gud; det er min st\u00f8rste motivasjon i livet. Jeg er overbevist om at det er Guds kall til meg. Jeg f\u00f8ler sterkt for \u00e5 v\u00e6re prest; \u00e5 preke, d\u00f8pe, vie og m\u00f8te mennesker i ulike livssituasjoner og sammenhenger, forteller Susan. \u00c5 v\u00e6re prest gir meg sterk indre tilfredshet. Derfor er jeg kjempeforn\u00f8yd, og tror jeg har valgt tidenes beste yrke og karriere, sier hun entusiastisk. Susan er gift med Benjamin Mati, som var metodistpastor i Kenya i mange \u00e5r f\u00f8r kom han til landet. Som Susan, er han ogs\u00e5 utdannet p\u00e5 MF, og sammen har de tre gutter (Victor 21, Prosper 16, og Joshua 15 \u00e5r).<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Livet er ikke alltid lett, og Gud lover oss heller ikke et lett liv. Livet mitt har ikke v\u00e6rt uten utfordringer, men jeg har alltid l\u00e6rt meg \u00e5 jobbe hardt. Jeg er et vitnesbyrd om at hardt arbeid og besluttsomhet l\u00f8nner seg, mener Susan som forteller at hennes livsmotto er: Susans livsmotto er: «Gi aldri opp! Fortsett \u00e5 pr\u00f8ve!»<\/p>\n\n\n\n

\n

Guds n\u00e5de er alltid tilstrekkelig for alle.<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Solid metodistfamilie<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Hun ble f\u00f8dt i \u00e5ssidene til fjellet Mount Kenya, i Meru County, for f\u00f8rtisju \u00e5r siden, og er den syvende av totalt ti s\u00f8sken. Begge foreldrene er trofaste medlemmer av metodistkirken i Kenya, og alle hennes s\u00f8sken er ogs\u00e5 metodister.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Jeg vokste opp p\u00e5 s\u00f8ndagsskolen og elsket alt som hadde med kirkelige aktiviteter \u00e5 gj\u00f8re, slik som sang og dans. Som ung jente tok jeg imot Jesus i mitt hjerte, og har hele tiden siden f\u00f8lt et sterkt \u00f8nske om \u00e5 tjene ham, forteller Susan. Hun ble engasjert s\u00f8ndagsskolel\u00e6rer som 16-\u00e5ring, og ungdomsleder som 18-\u00e5ring. P\u00e5 videreg\u00e5ende skole var hun sekret\u00e6r i en kristen ungdomsgruppe. \u2013 Jeg elsket kristne sanger, s\u00e6rlig lovsanger. Jeg beundret ogs\u00e5 hvordan predikanter og pastorer med lidenskap og entusiasme underviste og forkynte Guds ord. Jeg bestemte meg tidlig for \u00e5 tjene Gud p\u00e5 den m\u00e5ten, det virket interessant og givende, forteller hun.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Hvorfor kom du til Norge, og ble boende her?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

 \u2013 Jeg kom til Norge i 2011 for \u00e5 studere teologi som stipendiat i et utvekslingssamarbeid mellom Kenyan Universitet og Menighetsfakultetet i Oslo, forteller Susan. Meningen var at hun skulle reise tilbake til Kenya straks hun hadde fullf\u00f8rt sin mastergrad i teologi, men da det var gjort, ble hun nysgjerrig p\u00e5 et ny lansert masterstudium i religion, samfunn og globale sp\u00f8rsm\u00e5l.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Jeg trodde en kombinasjon av de to masterstudiene ville gi meg enda bedre kunnskap om og forst\u00e5else av religionens relevans i dagens globale og flerkulturelle samfunn, sier Susan som dermed kan vise til to mastergrader.<\/p>\n\n\n\n

Tidlig i studie\u00e5rene ble hun kjent med \u00abInternational Methodist Church\u00bb<\/em> (IMCO), i Oslo (Metodistkirken p\u00e5 Gr\u00fcnerl\u00f8kka), og ble et aktivt og engasjert medlem der i 2012. Hun ledet flere av menighetens utvalg, blant annet for s\u00f8ndagsskole og ungdomsarbeid.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Sakte, men sikkert begynte jeg \u00e5 kjenne en sterk trang og \u00f8nske om \u00e5 jobbe i kirken Norge, forteller Susan. \u00c9n dag, p\u00e5 vei fra gudstjeneste, h\u00f8rte hun en stemme i hjertet som sa: \u00abGud er \u00e9n. Du kan tjene ham hvor som helst i verden. Det trenger ikke n\u00f8dvendigvis \u00e5 v\u00e6re i ditt eget hjemland\u00bb. Hun ble ogs\u00e5 minnet om at John Wesley, metodismens grunnlegger, en gang sa: «Verden er mitt sogn».<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Jeg fortsatte \u00e5 tenke over det, mens jeg ba om Guds veiledning. Jeg trodde ikke det ville v\u00e6re lett, med mindre jeg kunne jobbe i en internasjonal menighet. Men mannen min, og guttene v\u00e5re, var veldig positive og st\u00f8ttende, og de oppmuntret meg til \u00e5 studere norsk og l\u00e6re meg spr\u00e5ket, sier Susan.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Susan og ektemannen Benjamin (som ogs\u00e5 blir med til Trondheim 6. mars!)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Da mannen Benjamin var ferdig med sine studier med Menighetsfakultetet i januar 2021, var familien likevel innstilt p\u00e5 \u00e5 reise hjem til Kenya, for det var ikke ledig jobb i Metodistkirken i Norge.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Men, str\u00e5ler Susan, \u2013 ved Guds n\u00e5de dukket det plutselig opp en ledig stilling.  En dag fikk jeg e-post fra tilsynsprest Knut Refsdal som spurte om jeg var interessert i \u00e5 v\u00e6re prest p\u00e5 H\u00f8nefoss fra august 2021. Selvf\u00f8lgelig svarte jeg ja, sier Susan. Hvorfor ikke? Familien min og jeg var s\u00e5 begeistret, og vi takket Gud for \u00e5 ha besvart v\u00e5re b\u00f8nner.<\/p>\n\n\n\n

Susan har aldri hatt problem med \u00e5 bli akseptert, verken i samfunnet eller Metodistkirken. Den st\u00f8rste utfordringen har v\u00e6rt spr\u00e5ket. Da hun kom til Norge, kunne hun bare engelsk. \u00c5 kombinere norsk spr\u00e5kkurs med studier p\u00e5 engelsk, og familieliv, var ikke bare enkelt, s\u00e5 hun slet noen \u00e5r med spr\u00e5ket. N\u00e5 forst\u00e5r hun norsk godt, og snakker stadig bedre: Samtidig har hun ikke noe imot at v\u00e5r Internasjonale gudstjeneste skal foreg\u00e5 p\u00e5 engelsk …<\/p>\n\n\n\n

Den st\u00f8rste utfordringen har v\u00e6rt \u00e5 finne en relevant jobb i tr\u00e5d med utdannelse og yrke. \u2013 Mange sa til meg at religion er i ferd med \u00e5 bli irrelevant i Norge, og at jeg burde ha valgt noe annet enn teologi, hvis jeg fortsatt \u00f8nsket \u00e5 bli i landet, forteller Susan. Men s\u00e5 dukket H\u00f8nefoss opp!<\/p>\n\n\n\n

\n

Evangeliene forbl\u00f8ffer meg alltid, spesielt n\u00e5r jeg leser om hvordan Jesus h\u00e5ndterte sosiale problemer som utroskap og andre sosiale onder i sin tid.<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

\u2013 Hva er den st\u00f8rste forskjellen mellom livet i Kenya og Norge?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\u2013 Mennesker har sin egen m\u00e5te \u00e5 leve p\u00e5, over hele verden. Imidlertid er vi ogs\u00e5 like, fordi vi alle er skapt i Guds bilde, mener Susan, men livet i Norge er selvsagt annerledes enn i Kenya, sier hun.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Den st\u00f8rste forskjellen for meg er klimaet og kulturen. I Kenya har jeg aldri sett sn\u00f8. Det var bare noe jeg h\u00f8rte og leste om i geografitimene p\u00e5 skolen. Kenya er som mange afrikanske land veldig varmt nesten hele \u00e5ret, i motsetning til i Norge. Kulturen er ogs\u00e5 annerledes, inkludert nasjonalspr\u00e5ket. I Norge er norsk morsm\u00e5l som l\u00e6res og snakkes av alle. I Kenya er det mer enn 47 forskjellige spr\u00e5k, og Kiswahili er det eneste nasjonale spr\u00e5ket som forener alle. Mange kenyanere forst\u00e5r slett ikke hverandre.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Hva gj\u00f8r troen og kirken relevant i dagens samfunn?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\u2013 Bibelen sier at vi er verdens lys. Kirken forventes \u00e5 v\u00e6re et godt eksempel for verden ved \u00e5 gj\u00f8re gode ting, vise kj\u00e6rlighet og medf\u00f8lelse og ikke ford\u00f8mme noen. Jeg tror den kristne troen er tuftet p\u00e5 Guds kj\u00e6rlighet til verden. Den kom Jesus for \u00e5 demonstrere, og den skal vi bringe videre.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Hva er da kirkens st\u00f8rste oppgave og utfordring?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\u2013 Kirken er forpliktet til \u00e5 gj\u00f8re alle mennesker til Jesu disipler, slik misjonsbefalingen gj\u00f8r det klart. Utfordringen er «inkludering» \u2013 \u00e5 faktisk tro og mene at vi alle skal v\u00e6re Jesu disipler. I den aktuelle sosiale og etiske debatten, kan kirken kanskje oppleve det som et dilemma. Men jeg tenker at Gud er den eneste dommeren, og ikke vi som kristne. V\u00e5r hovedoppgave er \u00e5 gj\u00f8re alle mennesker til Kristi disipler, og ikke \u00e5 d\u00f8mme eller ford\u00f8mme noen. Tross alt er vi alle Guds barn, skapt i hans eget bilde og likhet, sier Susan.<\/p>\n\n\n\n

Den overbevisningen preger ogs\u00e5 hennes syn p\u00e5 den brennaktuelle debatten og situasjonen i Metodistkirken, knyttet til homofilisp\u00f8rsm\u00e5let:<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Etter min mening b\u00f8r ikke kirken v\u00e6re splittet i etiske og sosiale sp\u00f8rsm\u00e5l, for Jesus inviterer alle til \u00e5 ha fellesskap med ham. Vi b\u00f8r heller ikke d\u00f8mme noen, uansett grunn, fordi Gud er den absolutte dommer. Og Guds n\u00e5de er alltid tilstrekkelig for alle. Vi er alle frelst av Guds n\u00e5de og barmhjertighet. Dette betyr at Guds frelsende n\u00e5de ikke er begrenset til noen. Vi som kristne er heller ikke bedre p\u00e5 alle m\u00e5ter enn andre, mener Susan.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>
\n

\u2013 Hvor vil du plassere deg teologisk p\u00e5 en litt tabloid skale fra \u00abkonservativ\u00bb til \u00abliberal\u00bb?<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Jeg m\u00e5 v\u00e6re \u00e6rlig som pastor og si at det ikke er lett \u00e5 svare p\u00e5, s\u00e6rlig i forhold til reelle problemstillinger i dagens verden. Jeg har alltid v\u00e6rt s\u00e5 naiv og iherdig, jeg har lenge liksom klamret meg mye til den gamle tradisjonelle kristentroen, forteller Susan.<\/p>\n\n\n\n

Hun har v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 revurdere noen posisjoner; som for eksempel skilsmisse og gjengifte. Susan har fra egen kultur v\u00e6rt vitne til at enkelte (kvinner) n\u00e6rmest har g\u00e5tt til grunne, blitt krenket og utsatt for vold og overgrep som f\u00f8lge av forventninger og krav om \u00e5 \u00abredde ekteskapet\u00bb og beskytte den kristne tro.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Slikt er jeg sterkt imot, ja jeg ford\u00f8mmer det. Jeg kan og vil ikke r\u00e5de noen til \u00e5 gj\u00f8re slike offer, sier Susan, selv om hun vet at noen av den grunn vil anklage henne for \u00e5 st\u00f8tte skilsmisse og gjengifte, og v\u00e6re p\u00e5 vei til \u00e5 bli liberal.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

\u2013 Evangeliene forbl\u00f8ffer meg alltid, spesielt n\u00e5r jeg leser om hvordan Jesus h\u00e5ndterte sosiale problemer som utroskap og andre sosiale onder i sin tid. Jeg ser p\u00e5 Jesus som et perfekt eksempel og et forbilde i tjenesten. Hans oppdrag p\u00e5 jorden var ikke \u00e5 bringe dom, men \u00e5 s\u00f8ke og redde de fortapte, sier Susan. \u2013 I sin tjeneste viste Jesus mye medf\u00f8lelse og kj\u00e6rlighet til alle. Han samhandlet med alle klasser av mennesker, b\u00e5de rike og fattige, syndere og utst\u00f8tte. Han samhandlet ogs\u00e5 med de som trodde at de ikke var syndere, slik som fariseere og de skriftl\u00e6rde, lovens l\u00e6rere.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Jeg er overbevist om at Gud har kalt meg til \u00e5 tjene hele sitt folk fra alle samfunnslag. Jeg trenger \u00e5 vise dem kj\u00e6rlighet og medf\u00f8lelse slik Jesus gjorde. Jeg har ingen forpliktelse til \u00e5 d\u00f8mme noen, for jeg tror at Gud er den endelige dommeren, understreker Susan.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Det ble et langt svar, men kanskje jeg p\u00e5 denne tabloidskalaen kan plassere meg i midten, antyder hun.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Har du et favoritt-bibelvers?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\u2013 Efeserne 2:8-9, og der st\u00e5r det: \u00abFor av n\u00e5de er dere frelst ved tro, og dette er ikke fra dere selv. Det er Guds gave, ikke ved gjerninger, slik at ingen kan skryte<\/em>\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

\u2013Jeg tror at vi ikke av oss selv kan gj\u00f8re noe godt eller v\u00e6re rettferdige overfor Gud. Gud kunne ha valgt hvem som helst andre enn meg, men han valgte meg. Ikke fordi jeg oppf\u00f8rte meg bedre enn andre, men bare gjennom n\u00e5de og barmhjertighet.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Og en favorittsalme\/sang?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\u2013 «Hvilken venn har vi i Jesus»! Jesus er ikke som en mann som ombestemmer seg. Han er en virkelig venn, som aldri forlater oss. Selv n\u00e5r vi gj\u00f8r galt, er Jesus alltid klar til \u00e5 tilgi oss, i motsetning til alle andre i verden hvor vi kan miste venner og aldri f\u00e5 dem igjen. Jesus er alltid villig til \u00e5 akseptere oss tilbake til sitt fellesskap, understreker pastor Susan Gatwiri Mati.<\/p>\n\n\n\n

S\u00f8ndag 6. mars kan du h\u00f8re og m\u00f8te henne p\u00e5 Internasjonal gudstjeneste i Trondheim Metodistkirke!<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

\u2013 \u00c5 v\u00e6re prest er det jeg elsker aller mest i livet. Og jeg er det med mye lidenskap og glede, sier pastor Susan Gatwiri Mati (47) til hjemmesiden v\u00e5r. Susan er fra Kenya, men tjenestegj\u00f8r siden h\u00f8sten 2021 som metodistprest p\u00e5 H\u00f8nefoss. Med to mastergrader fra Menighetsfakultetet har hun ogs\u00e5 solid faglig bakgrunn. S\u00f8ndag … Fortsett \u00e5 lese SUSAN\u00a0–\u00a0PREST\u00a0MED\u00a0LIDENSKAP\u00a0OG\u00a0GLEDE<\/span> →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":12988,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"footnotes":""},"categories":[6],"tags":[],"class_list":["post-12983","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-nyheter"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12983","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=12983"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12983\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":13985,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12983\/revisions\/13985"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/12988"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=12983"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=12983"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=12983"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}