{"id":13409,"date":"2022-11-07T12:50:56","date_gmt":"2022-11-07T12:50:56","guid":{"rendered":"https:\/\/trondheimumc.com\/?p=13409"},"modified":"2025-02-05T15:39:33","modified_gmt":"2025-02-05T14:39:33","slug":"kjaerleiken-doyr-ikkje","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/2022\/11\/07\/kjaerleiken-doyr-ikkje\/","title":{"rendered":"KJ\u00c6RLEIKEN\u00a0D\u00d8YR\u00a0IKKJE"},"content":{"rendered":"\n

\u00abP\u00e5 <\/strong>ein<\/strong> dag som dette ser eg ikkje etter eit glansbilete av mennesket\u00bb sa preses i Den norske kirke, biskop Olav Fykse Tveit p\u00e5 kveldsgudstjenesten v\u00e5r p\u00e5 allehelgens-s\u00f8ndagen 6. november. Ogs\u00e5 liv som gikk i stykker og mislyktes, er i n\u00e5dens lys p\u00e5 allehelgendagen, undertstreket han.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

En dag han understreket kan utl\u00f8se mange tanker og f\u00f8lelser hos oss: \u00abVi kjenner p\u00e5 eit vemod, kanskje tung sorg, eller eit tomrom som ikkje lar seg s\u00e5 lett fylle.\u00a0 Men dette er ogs\u00e5 ein dag som f\u00e5r fram det vakre. I musikken, i tekstar, i lys, i blomar, som vi tar fram og minnest det vakre og gode dei gjorde og var, og som vi gjerne tar vare p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

For det tek slutt, dette livet i denne verda. D\u00f8den bryt dei relasjonane vi har hatt. Men noko kan vi ta med oss vidare. Minnene. Fr\u00f8a dei s\u00e5dde. Smila som sette seg i sinnet. Kj\u00e6rleiken d\u00f8r ikkje\u00bb, fastslo Fykse Tveit.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Forutg\u00e5ende n\u00e5de<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Bare noen timer f\u00f8r han kom til gudstjenesten v\u00e5r, hadde han f\u00e5tt beskjeden om at den gode vennen, nrk-journalisten og forfatteren Tomm Kristiansen br\u00e5tt var d\u00f8d. \u00abTom har med si forteljarstemme skapt s\u00e5 mange bilete for v\u00e5rt indre auge av Afrika og av mykje anna, ikkje minst menneske og v\u00e5r Gudstru som kjem for meg i kveld\u00bb, sa Fykse Tveit og fortsatte: \u00abDenne veka l\u00e5g det ei bok p\u00e5 pulten min fr\u00e5 han, \u00abAfrika p\u00e5 200 sider\u00bb, med ei helsing fr\u00e5 Tomm inni: \u00abEn hilsen fra en del av verden du kjenner! Jeg fant Gud der, og han hadde v\u00e6rt der lenge.\u00bb<\/em> Dette er jo god metodistisk teologi om den forutg\u00e5ende n\u00e5de. Gud er der f\u00f8r oss, sa preses.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 godt og vondt<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\u00abDet er noko tvetydig over menneskelivet som ogs\u00e5 vert sterkt synleg og merkbart for oss i m\u00f8te med d\u00f8den. Det vakre tek slutt. Og vi b\u00f8r bli \u00e6rlege i m\u00f8te med d\u00f8den. Vi kan ikkje pynte p\u00e5 noko eller endre noko meir d\u00e5\u00bb, sa Fykse Tveit i sin preken. \u00abSlik kan ein allehelgensdag med feiring av dei d\u00f8de bli litt skakk eller litt halv. Vi kjenner menneske p\u00e5 godt og vondt\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

\u00abDette er helgnane sin dag. Kven dei n\u00e5 m\u00e5tte vere. I v\u00e5r lutherske kyrkjetradisjon, som har vore tilbakehalden med \u00e5 feire s\u00e5 mange helgenar, er det nokon vi har h\u00f8yrt om. Her er i Trondheim er vi ved Heilag Olavs grav, og vi vert stadig minna om det. I det \u00f8kumeniske arbeidet markerte vi ogs\u00e5 ikkje-kanoniserte helegenar, s\u00e5 som Dietrich Bonhoeffer, Martin Luther King og Moder Theresa\u00bb, sa Fykse Tveit. \u00abDet er mange som har gitt oss gode f\u00f8rebilete. Nokon ved m\u00e5ten dei levde p\u00e5. Nokon ved m\u00e5ten dei d\u00f8ydde p\u00e5, og korleis deira minne vart eit fr\u00f8 som vaks til noko mykje st\u00f8rre etter deira d\u00f8d\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

Preses prekte ut fra Lukas\u2019 versjon av bergprekenen (6:20-23), en tekst som med sine saligprisninger nesten kan oppleves provoserende rett fram om det motsetningsfulle i livet.<\/p>\n\n\n\n

\u00abS\u00e6le de fattige!\u00bb\n\u00abS\u00e6le de som no svelt!\u00bb\n\u00abS\u00e6le de som no gret!\u00bb\n\u00abS\u00e6le de som vert hata, spotta og kasta ut\u2026!\u00bb\n<\/pre>\n\n\n\n
\u00abDet er ikkje dei mektige, dei perfekte, dei priviligerte, dei st\u00f8dige, dei sterke som vert tiltalte\u00bb, poengterte Fykse Tveit og utydypet bruken av ordet \u00abs\u00e6le\u00bb (\u00absalige\u00bb) I engelske bibeloversettelser bruykes ghjerne \u00abblessed\u00bb (velsignet). Men det greske ordet \u00abmakarioi\u00bb kan ogs\u00e5 oversettes med \u00ablykkelig\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
H\u00e5p, her og n\u00e5<\/strong><\/p>\n\n\n\n
\u00abDet er eit ord som kan verke provoserande, fordi ein opplever at det nettopp ikkje er slik\u00bb, sa han, men likevel: \u00abDet finst ord som ber meining i seg som kan gje oss det motet som trengst for \u00e5 sj\u00e5 det heilage og ukrenkjelge i mennesket, men som ogs\u00e5 kan f\u00e5 oss til \u00e5 tru p\u00e5 Guds kraft til \u00e5 skape forandring\u00bb, undertstreket Fykse Tveit. \u00a0<\/p>\n\n\n\n
Vi tenkjer lett at det kristne h\u00e5pet som Jesus uttrykkje, er eit h\u00e5p om noko s\u00e5 langt framme at vi ikkje kan sj\u00e5 det no, bak d\u00f8d og grav. Men det lyser inn i det livet vi lever no.  Og difor vert dette ord som skaper det orda seier. Det vert slik. No. For Gud kan vere noko i ditt liv som gjer deg til meir enn eit tap eller ein tapar, eller ein fortapt\u00bb, sa han.<\/p>\n\n\n\n
Preses Olav Fykse Tveit avsluttet sin preken med noen betraktninger rundt sin favorittsalme \u00abDeg \u00e5 f\u00e5 skoda\u00bb, som vi ogs\u00e5 sang f\u00f8r prekenen etter hans \u00f8nske. En eldgammel irsk salme, som kanskje har v\u00e6rt sunget i Trondheim for snart tusen \u00e5r siden. Fykse Tveit er glad for den nynorske oversettelsen, bortsett fra akkurat \u00e5pningsstrofen hvor han synes originaltekstens \u00abBe Thou my vision, o Lord of my heart\u00bb tar enda bedra tak i hva det dreier seg om:<\/p>\n\n\n\n
\u00abDet er ikkje berre det som eg skal sj\u00e5 ein gong langt der framme, det er tale om, det som er utanfor tida som er \u00e5 vere \u00abs\u00e6le\u00bb, eller \u00e5 vere \u00absalig\u00bb. Men det er den visjonen, det biletet vi kan bere med oss kvar dag, i v\u00e5rt indre, og som vi kan la kome til uttrykk i det vi seier, det vi syng, det vi ber \u2013 men ogs\u00e5 der vi g\u00e5r og i det vi gjer. Det kan gjere at det er noko \u00abs\u00e6lt\u00bb, noko som ikkje er berre mitt, men Guds \u2013 ogs\u00e5 i mitt liv, hefr og n\u00e5\u00bb, sa preses Olav Fykse Tveit.<\/p>\n\n\n\n
Vi feiret ogs\u00e5 nattverd hvor preses Fykse Tveit og v\u00e5r prest Christina forrettet og delte ut br\u00f8d og vin sammen. Og lysgloben ble fulltent av lys.<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n
Etter gudstjenesten tok preses seg ogs\u00e5 tid til en sp\u00f8rsm\u00e5ls- og samtalestund, ledet av presten v\u00e5r Christina Thaarup. Der svarte han p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l b\u00e5de om hva det \u00e5 v\u00e6re preses inneb\u00e6rer, hva hans ti \u00e5r som Generalsekret\u00e6r i Kirkenes Verdensr\u00e5d har l\u00e6rt ham, om status for \u00abN\u00e5dens Fellesskap\u00bb, homofilisp\u00f8rsm\u00e5let og krigen i Ukraina.<\/p>\n\n\n\n
En annen som bidro til \u00e5 gj\u00f8re allehelgen-kveldsgudstjenesten til en god opplevelse, var musikeren Henning Sommerro som p\u00e5 kort varsel steppet inn som organist. Hans lekne improvisasjoner til pre- og postludium var bare nydelige. Dessuten tillater referenten seg \u00e5 si at Sommerros \u00abkomp\u00bb til min salme \u00abN\u00e5den feiger aldri ut\u00bb som avsluttet gudstjenesten, var en sann fryd! (Salmen ble for\u00f8vrig skrevet, direkte inspirert av ord som ble sagt under festgudstjenesten for preses i Nidarosdomen 11. oktober 2020). \u00a0Jeg gjengir de to f\u00f8rste versene, og ikke minst refrenget hvor Sommerro fikk fram \u00abdansefoten\u00bb hos flere enn meg… En salig opplevelse!<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
1) N\u00e5den feiger aldri ut! Du kan snuble, g\u00e5 p\u00e5 trynet\nmen for Gud som elsker alle, er du aldri ut av syne!\nSlik er Guds kj\u00e6rlighet.\n\n      Vi kan gr\u00e5te og danse!\n      Vi kan f\u00f8le og sanse!\n     Det er n\u00e5dens puls som gjelder!\n     Det er Guds kj\u00e6rlighet!\n\n2) N\u00e5den feiger aldri ut! Den har evig datostempel, \ngjelder like godt p\u00e5 gata, som i katedral og tempel.                                                                     \nSlik er Guds kj\u00e6rlighet.\n<\/pre>\n\n\n\n
Gudstjenestereferat og foto: Ole-Einar Andersen<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
\u00abP\u00e5 ein dag som dette ser eg ikkje etter eit glansbilete av mennesket\u00bb sa preses i Den norske kirke, biskop Olav Fykse Tveit p\u00e5 kveldsgudstjenesten v\u00e5r p\u00e5 allehelgens-s\u00f8ndagen 6. november. Ogs\u00e5 liv som gikk i stykker og mislyktes, er i n\u00e5dens lys p\u00e5 allehelgendagen, undertstreket han. En dag han understreket kan utl\u00f8se mange tanker og … Fortsett \u00e5 lese KJ\u00c6RLEIKEN\u00a0D\u00d8YR\u00a0IKKJE<\/span> →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":13425,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":true,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[17,26,36,97,113,118],"class_list":["post-13409","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-reportasje","tag-allehelgensdag","tag-biskop","tag-den-norske-kirke","tag-metodistkirken","tag-olav-fykse-tveit","tag-preses"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/13409","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=13409"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/13409\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":13964,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/13409\/revisions\/13964"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/13425"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=13409"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=13409"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=13409"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}