{"id":13778,"date":"2023-10-09T16:17:47","date_gmt":"2023-10-09T16:17:47","guid":{"rendered":"https:\/\/trondheimumc.com\/?p=13778"},"modified":"2025-02-05T15:39:32","modified_gmt":"2025-02-05T14:39:32","slug":"synagogen-ma-fortsatt-godkjennes","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/2023\/10\/09\/synagogen-ma-fortsatt-godkjennes\/","title":{"rendered":"SYNAGOGEN M\u00c5 FORTSATT GODKJENNES"},"content":{"rendered":"\n

Metodistkirken i Trondheim st\u00f8tter Det j\u00f8diske samfunn i Trondheims kamp mot Regjeringens forslag om betydelige endringer i loven om trossamfunn. Med kravet om minst 500 medlemmer, kan synagogen i Trondheim bli nektet registrering \/ godkjenning, og dermed retten til offentlige tilskudd. \u00a0<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>
\n

Metodistkirken i Trondheim har gjennom \u00abden hemmelige synagogen\u00bb p\u00e5 kirkeloftet i 1941\/42 for alltid skrevet oss inn byens j\u00f8diske menighets historie; og det er naturlig og selvf\u00f8lgelig at vi i dag st\u00f8tter deres kamp mot et lovforslag som kan true deres eksistens.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

Som metodister er ogs\u00e5 vi en liten religi\u00f8s minoritet i Trondheim, men fordi vi er organisert annerledes (del av Metodistkirken i Norge) er vi ikke truet av medlemskravet, selv om vi nasjonalt ogs\u00e5 er sm\u00e5. Men, for \u00e5 bruke styreleder Rita Abrahamsens og forstander Ralph Dan Buchmanns ord i deres h\u00f8ringsuttalelse, s\u00e5 ber vi Regjeringen \u00abtenke n\u00f8ye gjennom hvilke konsekvenser det vil f\u00e5 for noen av verdens eldste eksisterende trossamfunn dersom man gj\u00f8r terskelen for \u00e5 bli godkjent s\u00e5pass h\u00f8y at flere veletablerte livssynssamfunn faller utenfor. Det finnes samfunn som er registrert med f\u00e5 medlemmer i Norge, men som har sv\u00e6rt mange medlemmer internasjonalt. Dette er et resultat av v\u00e5r tids migrasjoner, som delvis er drevet av krig og forf\u00f8lgelser.\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>
\n

I full solidaritet gir Metodistkirken i Trondheim v\u00e5r tilslutning til den meget grundige, saklige og l\u00e6rerike h\u00f8ringsuttalelsen fra Det j\u00f8diske trossamfunnet i Trondheim som i sin helhet lyder <\/strong>slik:<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

\u00abRegjeringens forslag<\/strong> vil stenge ned j\u00f8disk menighetsliv nord for Dovre. Arven etter den sittende regjeringen n\u00e5r det gjelder livssynsmangfoldet vil alts\u00e5 bli at j\u00f8disk liv i Norge blir kraftig redusert, og tvangssentralisert til hovedstadsomr\u00e5det.<\/p>\n\n\n\n

Politikere fra<\/strong> flere partier har gjennom mange \u00e5r v\u00e6rt bekymret for at useri\u00f8se eller samfunnsnedbrytende krefter skal misbruke legitimiteten som ligger i \u00e5 v\u00e6re et registrert tros- og livssynssamfunn. Ulike forslag til l\u00f8sninger har blitt dr\u00f8ftet.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5 har<\/strong> Barne- og familiedepartementet sendt ut p\u00e5 h\u00f8ring forslag til endringer i trossamfunnsloven som en oppf\u00f8lging av Hurdalsplattformen. Departementet legger i h\u00f8ringsnotatet fram forslag om at tros- og livssynssamfunn som motarbeider den demokratiske styreformen, kan nektes tilskudd og registrering etter trossamfunnsloven. Det stilles ogs\u00e5 krav til likestilling og minst 40 prosent representasjon av begge kj\u00f8nn i styrende organer.<\/p>\n\n\n\n

Departementet vil <\/strong>ogs\u00e5 gj\u00f8re det vanskeligere for sm\u00e5 minoriteter \u00e5 bli godkjent og beholde godkjenningen, ved \u00e5 heve grensen for \u00e5 kunne v\u00e6re et registrert samfunn fra dagens 50 medlemmer, til opp til 500.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 vegne<\/strong> av Det j\u00f8diske samfunn i Trondheim vil vi uttrykke sterk kritikk av deler av de endringer som regjeringen legger til grunn i forslaget som er sendt ut p\u00e5 h\u00f8ring.<\/p>\n\n\n\n

Regjeringen m\u00e5,<\/strong> n\u00e5r forslaget legges fram, tenke n\u00f8ye gjennom hvilke konsekvenser det vil f\u00e5 for noen av verdens eldste eksisterende trossamfunn dersom man gj\u00f8r terskelen for \u00e5 bli godkjent s\u00e5pass h\u00f8y at flere veletablerte livssynssamfunn faller utenfor. Det finnes samfunn som er registrert med f\u00e5 medlemmer i Norge, men som har sv\u00e6rt mange medlemmer internasjonalt. Dette er et resultat av v\u00e5r tids migrasjoner, som delvis er drevet av krig og forf\u00f8lgelser.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 listen <\/strong>vil vi ogs\u00e5 finne trossamfunn som er under sterkt press og tidvis utsettes for direkte forf\u00f8lgelse i sine opprinnelige omr\u00e5der, men som videref\u00f8res i diaspora gjennom flyktningbaserte milj\u00f8er i andre deler av verden, herunder Norge. Dette gjelder blant annet eldgamle kirkesamfunn med r\u00f8tter i Midt\u00f8sten.<\/p>\n\n\n\n

Det er<\/strong> viktig \u00e5 ha i mente at det eksisterer signifikante forskjeller innen de ulike religionene som ikke uten videre gj\u00f8r det aktuelt \u00e5 sl\u00e5 sammen menigheter for \u00e5 oppn\u00e5 krav til antall medlemmer i Norge. I ytterste konsekvens kan dette bidra til at mer liberale samfunn enten blir nedlagt, eller tvunget inn under st\u00f8rre registrerte trossamfunn som i sin trosl\u00e6re er mer ortodokse og konservative, blant annet n\u00e5r det gjelder synet p\u00e5 kvinners plass i religionsut\u00f8velsen.<\/p>\n\n\n\n

Det j\u00f8diske<\/strong> samfunn i Trondheim ble formelt sett etablert i 1905, etter at det hadde bodd j\u00f8der i byen i omkring to ti\u00e5r. Den f\u00f8rste organiserte form for menighetsliv s\u00e5 dagens lys p\u00e5 slutten av 1880-tallet. I 1891 ble den f\u00f8rste religi\u00f8se leder engasjert for \u00e5 ivareta enkelte basisoppgaver. Den f\u00f8rste rabbiner, 24 \u00e5r gamle Samuel Brandh\u00e4ndler, ble ansatt i 1896 \u2013 og skulle med \u00e5rene bli en sterk drivkraft for \u00e5 utvikle en s\u00e6regen identitet i det j\u00f8diske samfunn i byen. S\u00f8knad om \u00e5 etablere egen gravlund ble sendt i 1897.<\/p>\n\n\n\n

Henvendelsen l\u00e5<\/strong> flere \u00e5r til behandling, hovedsakelig p\u00e5 grunn av motstand fra kirkelig hold, og ble f\u00f8rst innvilget i 1902. Dette var likevel tre \u00e5r f\u00f8r menigheten ble formelt stiftet og registrert. Den f\u00f8rste synagogen, for \u00f8vrig det f\u00f8rste ikke-kristne gudshus i Trondheim siden vikingtiden, ble innviet i leide lokaler rundt \u00e5rhundreskiftet. Noen \u00e5r senere hadde man klart \u00e5 spare opp nok penger til at lokalene man leide i St. J\u00f8rgensveita 7, rett bak Vor Frue kirke, kunne kj\u00f8pes. Bygningen st\u00e5r fortsatt.<\/p>\n\n\n\n

Antall j\u00f8der<\/strong> i Trondheim \u00f8kte jevnt etter at Det mosaiske troessamfund (som navnet var i stiftelses\u00e5ret) ble etablert i 1905. Til menighetsm\u00f8tet i 1918 sto nytt samfunnshus med synagoge, bibliotek, undervisningslokaler og festlokale p\u00e5 agendaen. Tanken var \u00e5 kj\u00f8pe en av naboeiendommene til St. J\u00f8rgensveita og bygge dette sammen til \u00e9n enhet, men i 1922 dukket et nytt og bedre alternativ opp: Det ble kjent at byens gamle jernbanestasjon, i dag beliggende i Ark. Christies gate 1b, kunne komme for salg.<\/p>\n\n\n\n

Den j\u00f8diske<\/strong> menigheten engasjerte arkitekt Jacob Holmgren for \u00e5 utrede mulighetene i bygget. 18. desember 1923 fattet ekstraordin\u00e6rt menighetsm\u00f8te vedtak om \u00e5 kj\u00f8pe g\u00e5rden.<\/p>\n\n\n\n

To \u00e5r <\/strong>senere ble synagogen innviet i den sammenbygde 2. og 3. etasje. Med \u00e5rene ble ogs\u00e5 resten av den relativt store og staselige byg\u00e5rden innredet, blant annet med leilighet for tjenestepersonell. Huset ble p\u00e5 nytt fullstendig restaurert og ombygd rundt \u00e5rtusenskiftet og inneholder i dag alt av j\u00f8diske aktiviteter i byen.<\/p>\n\n\n\n

Synagogen er<\/strong> i aktiv bruk til gudstjenester, markering av famili\u00e6re begivenheter som brylluper, Brit Milah, Bar Mizva, Bat Chayil og kulturelle arrangementer. J\u00f8disk Museum Trondheim har kontorer og sin permanente utstilling i underetasjen og deler av 1. etasje, og ukentlig undervisning av barn og unge, aktiviteter for eldre samt feiring av j\u00f8diske fester og helligdager finner sted i lokalene.<\/p>\n\n\n\n

Sett i <\/strong>ettertid er det ingen tvil om at perioden 1920 til 1940 framst\u00e5r som blomstringstiden for den j\u00f8diske minoriteten i Trondheim og Tr\u00f8ndelag. S\u00e5 kom krigen. Ingen andre j\u00f8diske samfunn i Norden ble hardere rammet under Holocaust enn menigheten i Trondheim. Over halvparten av medlemmene ble drept, en andel som ligger h\u00f8yt over sammenlignbare j\u00f8diske samfunn, ogs\u00e5 de (den gang) to forsamlingene i Oslo.<\/p>\n\n\n\n

Det j\u00f8diske <\/strong>milj\u00f8et i Trondheim slet med \u00e5 reetablere seg etter krigen, men i 1947 klarte man \u00e5 innvie synagogen p\u00e5 ny, etter at bygningen var blitt benyttet som soldatforlegning av okkupasjonsmakten under krigen og framsto sterkt ramponert da freden kom. Antall medlemmer ble imidlertid aldri hva det en gang hadde v\u00e6rt, det samme m\u00e5 sies om aktivitetsniv\u00e5et.<\/p>\n\n\n\n

Mange sp\u00e5dde<\/strong> at trossamfunnet ville d\u00f8 en stille d\u00f8d n\u00e5r \u00abkrigsgenerasjonen\u00bb, det vil si de overlevende som var voksne under verdenskrigen, gikk ut av tiden. En fremskriving som viste forventet utvikling i antall medlemmer, som styret i menigheten fikk utarbeidet p\u00e5 1980-tallet, antydet at trossamfunnet ikke ville leve stort lenger enn til sitt eget hundre\u00e5rsjubileum.<\/p>\n\n\n\n

Fremskrivingen viste <\/strong>seg \u00e5 bygge p\u00e5 forutsetninger som endret seg. I dag er det flere medlemmer enn noen gang etter Andre verdenskrig. Den viktigste \u00e5rsaken er innvandring, ikke minst takket v\u00e6re kunnskapsmilj\u00f8ene i byen med NTNU som den viktigste drivkraften, men ogs\u00e5 mer generell innvandring, blant annet fra land som tidligere var en del av Sovjetunionen. Et sv\u00e6rt positivt trekk er at mange av de \u00abnyankomne\u00bb medlemmene tar aktivt del i trossamfunnets indre liv. Dette har f\u00f8rt til at de religi\u00f8se aktivitetene i synagogen n\u00e5 er p\u00e5 et h\u00f8yere niv\u00e5 enn p\u00e5 sv\u00e6rt mange ti\u00e5r.<\/p>\n\n\n\n

De to<\/strong> j\u00f8diske menighetene i Oslo valgte \u00e5 sl\u00e5 seg sammen etter krigen. Dette var utvilsomt et godt og fremtidsrettet valg. Likevel er antall medlemmer ogs\u00e5 i hovedstaden relativt lavt, og vil over tid potensielt kunne bli utfordret av en nedre grense p\u00e5 500 medlemmer. Vi tillater oss ogs\u00e5 \u00e5 nevne det nyetablerte j\u00f8diske samfunnet i Bergen, som f\u00f8rst p\u00e5 2010-tallet n\u00e5dde et niv\u00e5 etter krigen som gjorde det mulig \u00e5 etablere en struktur som ivaretar gudstjenester under de viktigste helligdagene og undervisning i j\u00f8disk historie, tro og kultur av barn og unge fra j\u00f8diske familier.<\/p>\n\n\n\n

Historien har<\/strong> bidratt til at Det j\u00f8diske samfunn i Trondheim og Det mosaiske trossamfunn i Oslo p\u00e5 enkelte omr\u00e5der har beveget seg i noe ulik retning. Innvandrerne som etablerte samfunnet i Trondheim kom hovedsakelig fra Baltikum via Sverige, mens de som etablerte samfunnet i Oslo i stor grad kom fra Danmark, delvis Tyskland via Danmark.<\/p>\n\n\n\n

Dette er <\/strong>nok forklaringen p\u00e5 at man i Oslo utviklet sterke b\u00e5nd til s\u00f8stermenigheten i K\u00f8benhavn, noe som helt til v\u00e5r tid har v\u00e6rt godt synlig blant annet ved at menighetens rabbinere har snakket dansk. I Trondheim orienterte man seg i retning Stockholm \u2013 fordi det var dit de f\u00f8rste j\u00f8dene i byen hadde sine forbindelseslinjer, og \u2013 for de flestes vedkommende \u2013 ogs\u00e5 familie. Det tok flere \u00e5r f\u00f8r det ble knyttet tilsvarende b\u00e5nd til det j\u00f8diske milj\u00f8et i S\u00f8r-Norge.<\/p>\n\n\n\n

Derfor var <\/strong>det naturlig at man ba overrabbineren i Stockholm innvie synagogen i 1925, noe som gjentok seg i 1947. Utviklingen innen j\u00f8disk liv i Sverige, s\u00e6rlig i Stockholm, har beveget seg i en mer liberal og reformert retning enn tilsvarende i K\u00f8benhavn \u2013 og dette ser vi tydelige spor etter i Trondheim og Oslo.<\/p>\n\n\n\n

Et eksempel<\/strong> er kvinnenes plass i religionsut\u00f8velsen. I Oslo praktiserer man fortsatt kj\u00f8nnsdeling under gudstjenestene, ved at kvinner og menn er henvist til ulike plasser, i Trondheim sitter kvinner og menn sammen. I Trondheim kan ogs\u00e5 kvinner delta som liturger under gudstjenester, det kan de forel\u00f8pig ikke i Oslo. Dette er samtidig ikke til hinder for at det p\u00e5 sv\u00e6rt mange omr\u00e5der eksisterer et godt samarbeid mellom Trondheim og Oslo, blant annet om tema som barne- og ungdomsarbeid, sikkerhet og myndighetskontakt.<\/p>\n\n\n\n

Dette nevnes<\/strong> fordi det er relevant i den grad myndighetene mener at krav om antall medlemmer kan l\u00f8ses gjennom \u00e5 sl\u00e5 sammen trossamfunn som tilh\u00f8rer samme religion. Etter v\u00e5r mening vil dette v\u00e6re uheldig \u2013 fordi det ikke hensyntar det faktum at det ligger mer enn geografi bak at man har flere menigheter innen samme trosretning. Dette er gjeldende innen alle st\u00f8rre religioner \u2013 i Norge mest synlig innen kristenheten og islam. Vi finner imidlertid tilsvarende skiller innen det j\u00f8diske milj\u00f8et.<\/p>\n\n\n\n

Det har <\/strong>aldri v\u00e6rt mange j\u00f8der i Norge \u2013 heller ikke f\u00f8r folkemordet. Vi var, som departementet selvf\u00f8lgelig vet, ikke \u00f8nsket i riket \u2013 utestengt gjennom Grunnlovens paragraf 2. Derfor var det f\u00f8rst mot slutten av det 19. \u00e5rhundre en viss j\u00f8disk innvandring fant sted.<\/p>\n\n\n\n

Krigen tok<\/strong> ikke bare sv\u00e6rt mange liv, den bidro ogs\u00e5 til at det tok ti\u00e5r f\u00f8r man klarte \u00e5 gjenreise seg kulturelt og gjenskape et aktivitetsniv\u00e5 p\u00e5 bred front som kan sammenlignes med hva man hadde f\u00f8r Holocaust. Dess f\u00e6rre man i utgangspunktet var da krigen kom, dess lenger tid har denne prosessen tatt.<\/p>\n\n\n\n

Det j\u00f8diske samfunn i <\/strong>Trondheim har de siste tre ti\u00e5rene i \u00f8kende grad tatt en aktiv rolle i storsamfunnet. Vi etablerte for over 25 \u00e5r siden J\u00f8disk Museum Trondheim og var en av grunnleggerne av Samarbeidsr\u00e5det for tros- og livssynssamfunn i byen p\u00e5 2000-tallet. Hvert \u00e5r arrangeres J\u00f8disk kulturfestival Trondheim, som er v\u00e5rt kanskje viktigste eksterne bidrag n\u00e5r det gjelder \u00e5 bygge opp under Trondheim som et velfungerende multikulturelt samfunn. \u00abJ\u00f8disk kulturfestival Trondheim er byens viktigste\u00bb<\/em>, uttalte ordf\u00f8rer Rita Ottervik tidligere i \u00e5r, referert av blant andre NRKs journalist Sidsel Wold.<\/p>\n\n\n\n

V\u00e5r utadrettede<\/strong> virksomhet, som for oss ikke minst handler om \u00e5 forebygge rasisme og fremmedfrykt i Midt-Norge, hadde ikke v\u00e6rt mulig uten et aktivt og vitalt trossamfunn som kjerne.<\/p>\n\n\n\n

Dersom regjeringen<\/strong> skulle lande p\u00e5 at man vil heve grensen for medlemmer til 300 eller 500 for \u00e5 bli godkjent og dermed v\u00e6re kvalifisert for statsst\u00f8tte, vil dette inneb\u00e6re at den norske stat klarer det den nazistiske okkupasjonsmakten ikke lyktes med: \u00c5 stenge ned j\u00f8disk menighetsliv nord for Dovre. Det samme vil skje i Bergen. Arven etter den sittende regjeringen n\u00e5r det gjelder livssynsmangfoldet vil alts\u00e5 bli at j\u00f8disk liv i Norge blir kraftig redusert, og tvangssentralisert til hovedstadsomr\u00e5det.<\/p>\n\n\n\n

V\u00e5r sterke <\/strong>anbefaling er at man beholder dagens grense p\u00e5 50 medlemmer, sekund\u00e6rt at man ikke g\u00e5r over 100. Vi mener ogs\u00e5 man b\u00f8r vurdere andre kriterier for \u00e5 bli godkjent som et livssynssamfunn enn antall medlemmer i seg selv.<\/p>\n\n\n\n

Vi har <\/strong>vondt for \u00e5 se det logiske i at et i Norge lite trossamfunn, som er en del av en lang og rik religi\u00f8s og kulturell historie internasjonalt, blindt skal vurderes p\u00e5 samme m\u00e5te som en sammenslutning som ikke opererer innen en (aner) kjent religionshistorisk kontekst.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

——- <\/p>\n\n\n\n

….. og som metodistmenighet sier vi bare «amen»!<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Metodistkirken i Trondheim st\u00f8tter Det j\u00f8diske samfunn i Trondheims kamp mot Regjeringens forslag om betydelige endringer i loven om trossamfunn. Med kravet om minst 500 medlemmer, kan synagogen i Trondheim bli nektet registrering \/ godkjenning, og dermed retten til offentlige tilskudd. \u00a0 Metodistkirken i Trondheim har gjennom \u00abden hemmelige synagogen\u00bb p\u00e5 kirkeloftet i 1941\/42 for … Fortsett \u00e5 lese SYNAGOGEN M\u00c5 FORTSATT GODKJENNES<\/span> →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":13784,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":true,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-13778","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/13778","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=13778"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/13778\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":13944,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/13778\/revisions\/13944"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/13784"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=13778"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=13778"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=13778"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}