{"id":2049,"date":"2019-05-23T09:54:13","date_gmt":"2019-05-23T09:54:13","guid":{"rendered":"http:\/\/trondheimumc.com\/?p=2049"},"modified":"2019-05-23T09:54:13","modified_gmt":"2019-05-23T09:54:13","slug":"slave-og-metodist-pa-ny-20-dollarseddel","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/2019\/05\/23\/slave-og-metodist-pa-ny-20-dollarseddel\/","title":{"rendered":"Ingen 20 $-seddel med metodisten Harriet Tubman s\u00e5 lenge Trump er president"},"content":{"rendered":"
\"o-HARRIET-TUBMAN-20-DOLLAR-BILL-facebook\"
NB: Bildet av denne 20-dollarseddelen er en fotomontasje. Den nye seddelen er ikke ferdig designet enn\u00e5.<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

Anti-slaveri-aktivisten, nordstats-spionen, kvinnesaksforkjemperen og metodisten Harriet «Moses» Tubman skulle etter planen pryde forsiden av nye, amerikanske 20-dollarsedler  i 2020. N\u00e5 har Trumps <\/strong>finansminister gjort det klart at den nye seddelen ikke blir utgitt s\u00e5 lenge Donald Trump er president.<\/span><\/p>\n

Noen vil kanskje huske at hjemmesiden v\u00e5r i april 2016 fortalte om Obama-administrasjonens initiativ til den nye 20-dollarseddelen. Planen var at den skulle utgis i forbindelse med 100-\u00e5rsjubileet for kvinners stemmerett i USA i 2020. Men onsdag slo Trumps finansminister Steven Mnuchin alts\u00e5 fast at det tidligst vil skje i 2026\/2028.<\/p>\n

Under valgkampen i 2016 karakteriserteTrump forslaget som et utslag av «politisk korrekthet». Selv antydet han at Tubman heller kunne pryde den langt mindre brukte to-dollarseddelen. Trump har flere ganger rost president  Jackson, som n\u00e5 er avbildet p\u00e5 20 $-seddelens forside, og framholdt ham som et forbilde. Han har ogs\u00e5 et bilde av Jackson hengende i the Oval Office. President Jackson var selv slaveeier…<\/p>\n

Her er <\/b>artikkelen<\/span> hjemmesiden <\/b>publiserte<\/span> i april 2016 om Harriet Tubman:<\/b><\/p>\n

Tubman som blir den f\u00f8rste afroamerikaner p\u00e5 en pengeseddel, var metodist og medlem av African Methodist Episcopal Zion Church. F\u00f8dt som slave, viste hun senere til sin kristne tro som inspirasjon og grunn til \u00e5 hjelpe hundrevis av slaver til \u00e5 flykte og f\u00e5 et liv i frihet. Hennes livshistorie er usedvanlig dramatisk, spennende og inspirerende.<\/b><\/p>\n

Harriet Tubman ble f\u00f8dt omkring 1820\/23 som tredje generasjons slave. Hennes mormor kom til USA p\u00e5 et slaveskip fra Afrika – trolig tilh\u00f8rte hun en folkegruppen Ashanti fra Ghana. Om det stemmer er vanskelig \u00e5 fastsl\u00e5, men for Tubman ble den afrikanske opprinnelsen en tr\u00f8st, st\u00f8tte og stolthet. Som slaver ble familien splittet og solgt til ulike slave\/plantasjeeiere.<\/p>\n

Pisket f\u00f8r frokost<\/strong><\/p>\n

\"harriet-tubman\"<\/strong>Harriet, som opprinnelig ble gitt navnet Aminta eller «Minty» av sine foreldre, var den fjerde av ni s\u00f8sken. Som seks\u00e5ring ble hun l\u00e5nt bort som barnevakt til et meget velst\u00e5ende Marylandhjem. Hun skulle passe p\u00e5 en hvit baby. Hver gang babyen gr\u00e5t, ble Minty pisket. En dag ble hun pisket fem ganger f\u00f8r frokost.Etter hvert som hun vokste til ble Minty satt til diverse tungt jord- og skogbruksarbeid p\u00e5 plantasjen i Maryland. Da hennes eier d\u00f8de i 1849, oppsto en tid b\u00e5de forvirring og frykt. Slavene var redd de skulle bli solgt s\u00f8rover, hvor forholdene om mulig var enda verre.<\/p>\n

Minty, som da var gift, begynte \u00e5 planlegge flukt. Hun tok morens pikenavn Harriet og sin manns etternavn Tubman. Mannen henens, som var en frigitt slave, valgte \u00e5 bli igjen. En septembernatt i 1849 klarte Harriet og to av hennes br\u00f8dre \u00e5 flykte fra plantasjen i Dorchester, Maryland. De skjulte seg om dagen og vandret om natten. Men br\u00f8drene fikk kalde f\u00f8tter underveis og vendte tilbake. Harriet fortsatte alene de 25 milene nordover til Pennsylvania.<\/p>\n

Straks hun hadde tjent noen penger som tjener for en vennlig hvit familie i Philadelphia, engasjerte hun seg i arbeid med \u00e5 hjelpe andre slaver til frihet – med eget liv som innsats. Det f\u00f8rste hun fikk gjort var, via str\u00e5menn, \u00e5 kj\u00f8pe fri sin niese og hennes to barn som skulle bli solgt p\u00e5 en slaveauksjon. Det lyktes, og hun brakte dem til sikkerhet i Canada.<\/p>\n

«Grenselos» med fare for livet<\/strong><\/p>\n

Etter dette ble Harriet «conductor» (en slags parallell til norske grenseloser under andre verdenskrig) innenfor slavefluktsystemet «Underground Railroad». Det var gjennom denne virksomheten hun fikk tilnavnet «Moses» – han som ledet j\u00f8dene ut av slaveriet i Egypt. «Underground Railway» var et nettverk av b\u00e5de hvite og afroamerikanske slavemotstandere og aktivister som etablerte flere «trygge hus» langs ulike fluktruter fra s\u00f8rstatene og nordover.<\/p>\n\n

I ulike forkledninger, og bev\u00e6pnet med en revolver, gjennomf\u00f8rte Harriet til sammen 19 turer som «conductor». Ble hun tatt ville hun garantert blitt hengt eller skutt p\u00e5 flekken. P\u00e5 et tidspunkt skal det ha v\u00e6rt utlovet hele 40.000 dollar i dus\u00f8r til den som klarte \u00e5 fange henne; det tilsvarer ca 1,2 millioner dollar i dagens pengeverdi (ca 9 millioner kroner…) I 1854 klarte hun endelig \u00e5 frigj\u00f8re sine tre sm\u00e5br\u00f8dre og i 1856 reddet hun sine foreldre. de var p\u00e5 den tiden blitt fri, men holdt under oppsikt og mistanke om \u00e5 hjelpe andre slaver \u00e5 flykte.<\/p>\n

Spion for nordstatene<\/strong><\/p>\n

Under den amerikanske borgerkrigen 1861-1865 var Tubman aktiv innen nordstatsh\u00e6ren fordi hun \u00f8nsket \u00e5 hjelpe alle slaver til frihet, ikke bare de hun selv kunne hjelpe. Harriet var bare 157 cm h\u00f8y og hadde en rekke fysiske plager som f\u00f8lge av mishandling hun ble utsatt for som slave. Hun kunne verken skrive eller lese; men det begrenset ikke hennes engasjement.<\/p>\n

Harriet deltok i borgerkrigen f\u00f8rst som kokk og sykepleier, senere som guide og spion bak fiendens rekker. I 1863 ledet hun en avdeling p\u00e5 150-200 afroamerikanske soldater i et raid langs elven Combahee i South Carolina. Ombord p\u00e5 tre milit\u00e6re fart\u00f8y (gunboats) \u00f8dela de mange av s\u00f8rstatsh\u00e6rens miner og torpedoer, sprengte broer, raserte s\u00f8rstatsh\u00e6rens varelager og avlinger – og befridde omkring 800 slaver. Harriet Tubman mistet ikke en eneste soldat i raidet.<\/p>\n

Ble metodist<\/strong><\/p>\n

Etter borgerkrigen, da slaveriet formelt ble avskaffet, dedikerte hun resten av livet til \u00e5 hjelpe tidligere slaver, s\u00e6rlig barn og eldre. Hun ble ogs\u00e5 en meget aktiv forkjemper for kvinners rettigheter og stemmerett og engasjerte seg i den amerikanske suffragette-bevegelsen. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hun mente at kvinner burde f\u00e5 stemmerett svarte hun en gang: «Jeg har lidd nok til \u00e5 tro det». Etter borgerkrigen meldte hun seg ogs\u00e5 inn i African Methodist Episcopal Zion Church hvor hun var et meget bevisst og engasjert medlem. ( AME Zion Church ble ikke med i sammenslutningen da United Methodist Church ble dannet i 1968, men de to kirkene har n\u00e6r kontakt og fullt sakramentsamarbeid.)<\/p>\n

Harriet Tubman bodde siste del av livet i et hus p\u00e5 en liten eiendom i Auburn, New York som hun fikk i gave fra slaverimotstanderen senator William Seward. I 1903 donerte hun deler av eiendommen til African Methodist Episcopal Church for at det skulle bygges et hjem for eldre afroamerikanere. I 1908 ble «Harriet Tubman Home for the Aged» \u00e5pnet. Der d\u00f8de hun ogs\u00e5 selv i 1913 av lungebetennelse. Omgitt av familie og venner skal dette ha v\u00e6rt hennes siste ord: «Jeg g\u00e5r for \u00e5 gj\u00f8re i stand et sted for dere» <\/em>(ref. Joh:14.3)<\/p>\n

I sin samtid var Harriet Tubman respektert og anerkjent. Hennes innsats er\/var godt dokumentert. Men som tilfellet var med mange afroamerikanere, ble ogs\u00e5 hun gradvis skrevet ut av historien noen ti\u00e5r etter borgerkrigen. P\u00e5 folkemunne forble hun hun et ikon og symbol for kampen for slavers frihet og rettferdighet. I forbindelse med den moderne borgerrettsbevegelsen p\u00e5 1960-tallet, begynte hennes innasts sakte \u00e5 bli bli offentlig kjent igjen – og n\u00e5 inng\u00e5r hun i skoleb\u00f8kene og allmennutdannelsen.<\/p>\n\n

Tubman vil talende nok erstatte president Andrew Jackson p\u00e5 20-dollarens forside; han var slaveeier og dessuten meget brutal i sin kamp mot den amerikanske urbefolkningen, indianerne. Jackson fortrenges til en langt mindre prangende positur p\u00e5 20-dollarens bakside…<\/p>\n

\u00c5 la Tubman fronte den nye 20-dollarseddelen er ledd i en politisk prosess for \u00e5 synliggj\u00f8re fremtredende amerikanske kvinner p\u00e5 landets pengesedler. P\u00e5 baksiden av 10-dollarsedddelen skal for eksempel sufragettene (kvinnesaksbevegelsen) markeres.<\/p>\n

Nyheten ble kunngjort av det amerikanske finansdepartementet onsdag denne uka. Mottakelsen har v\u00e6rt overveiende positiv, men ikke uten en del rasistiske kommnetarer p\u00e5 sosiale medier. En av de som gledet seg var presidentkandidat Hillary Clinton: «Jeg kan ikke tenke meg et bedre valg enn Harriet Tubman»<\/em>, skrev hun p\u00e5 Twitter straks etter kunngj\u00f8ringen onsdag. Donald Trump kalte Tubman «fantastisk», men mente beslutningen om sette henne p\u00e5 20-dollarseddelen var uttrykk for rendyrket politisk korrekthet. Han \u00f8nsker at salveeier-president Jacksom fortsatt skal  pryde 20-dollarseddelen. Tubman kan  f\u00e5 plassen p\u00e5 to-dollarseddelen ( som ikke lenger er i bruk), antydet Trump….<\/p>\n

Tubman blir for \u00f8vrig den tredje metodisten p\u00e5 amerikansk valuta. De to tidligere er president Ulysses Grant og William McKinley. Alle disse tre ble formet av borgerkrigen og kampen mot slaveriet.<\/p>\n

\u00c5 lansere en ny dollarseddelserie er en lang prosess. det handler ikke bare om redesign og valg av motiv, men i h\u00f8yeste grad om teknologi for \u00e5 gj\u00f8re sedlene s\u00e5 vanskelig\/umulig \u00e5 forfalske som mulig. Det er derfor ikke ventet at noen av de nye sedlene (1, 5, 10 og 20-dollar) blir sluppet p\u00e5 markedet f\u00f8r tidligst tidlig p\u00e5 2020-tallet.<\/p>\n

—<\/p>\n

Metodistskoleelever – skriv s\u00e6roppgave om Tubman!<\/strong><\/p>\n

Dette var bare noen kjappe hovedtrekk av Harriet Tubmanns fasinerende liv og innsats. Hun er vel verd \u00e5 lese seg opp p\u00e5, og er for eksempel et flott og spennende alternativt valg for skoleelever som ellers ville skrevet s\u00e6roppgave om f.eks. Martin Luther King jr. og\/eller Rosa Parks.<\/p>\n

Kilder: umc.news, BBC news, Wikipedia og andre nettsteder, og her er i tillegg «9 things you should know about Harriet Tubman»<\/strong> hentet fra «TGC» – The Gospel Coalitions nettside:<\/p>\n

    \n
  1. Harriet Tubman didn\u2019t become \u201cHarriet Tubman\u201d until her mid-20s. She was originally born a slave named Araminta Ross on a plantation in Maryland\u2019s Eastern Shore. The surname Tubman comes from her first husband, John Tubman, a free black man, and after marrying, she adopted the name \u201cHarriet\u201d after her mother: Harriet Ross.<\/li>\n<\/ol>\n
      \n
    1. A few years after she married, Tubman and two of her brothers initially escaped from slavery. However, when her brothers returned (one of them had recently become a father) she returned with them to the plantation. She would later escape again with the help of the Underground Railroad, a network of secret routes and safe houses used by abolitionists. Tubman later recalled how she felt upon arriving a free woman in Pennsylvania:<\/li>\n<\/ol>\n

      When I found I had crossed that line, I looked at my hands to see if I was the same person. There was such a glory over everything; the sun came like gold through the trees, and over the fields, and I felt like I was in Heaven.<\/p>\n

        \n
      1. Since none of Tubman\u2019s family was with her in Pennsylvania (her husband, John, stayed behind and would later remarry another woman), she returned on several trips to help lead her relatives to freedom. Over the next 15 years she would, with the help of others in the Underground Railroad, lead approximately 70 slaves out of their captivity. Her efforts in the dangerous undertaking earned her the nickname \u201cMoses\u201d by abolitionist William Lloyd Garrison, who compared her to the Hebrew leader who lead his people out of slavery in Egypt.<\/li>\n<\/ol>\n
          \n
        1. By the late 1850s, Tubman had gained renown in the abolitionist community. J. W. Loguen, a bishop of the African Methodist Episcopal Zion church, said of her, \u201cAmong slaves she is better known than the Bible, for she circulates more freely.\u201d Loguen introduced Tubman to the controversially violent abolitionist John Brown, who connected her to other influential leaders in the movement. Brown once introduced Tubman by saying, \u201cI bring you one of the best and bravest persons on the continent\u2014General Tubman, we call her.\u201d Tubman would go on to become a powerful speaker for the antislavery movement.<\/li>\n<\/ol>\n
            \n
          1. During the Civil War, Tubman served the Union Army as a spy, helping map out areas of South Carolina. She became the only woman to lead men into battle during the Civil War when she guided a nighttime raid at Combahee Ferry in June 1863. While under fire, Tubman\u2019s group freed more than 700 slaves from neighboring plantations. Both before and after her work as a spy she also served as a nurse and cook for the Army. Despite her service, Tubman never received a regular salary and was denied an official military pension. Tubman later became the beneficiary of military benefits, but only as the wife of an \u201cofficial\u201d veteran, her second husband, Nelson Davis.<\/li>\n<\/ol>\n
              \n
            1. After the Civil War Tubman became involved in other social reform movements, including temperance, women\u2019s rights, and universal suffrage. Tubman once gave a speech alongside suffragette leader Susan B. Anthony and was introduced at the event as the \u201cgreat Black liberator.\u201d When a friend asked Tubman if women should have the right to vote she responded, \u201cI\u2019ve suffered enough to believe it.\u201d<\/li>\n<\/ol>\n
                \n
              1. At a young age, Tubman suffered a traumatic head injury that caused her to have crippling headaches and disabling epileptic seizures. But it also gave her powerful visions, which, as a lifelong devout Christian, she attributed to God. The abolitionist Thomas Garrett once said about Tubman,<\/li>\n<\/ol>\n

                I never met with any person, of any color, who had more confidence in the voice of God, as spoken direct to her soul. She frequently told me that she talked with God, and he talked to her every day of her life . . . she said she never ventured only where God sent her, and her faith in the Supreme Power was truly great.<\/p>\n

                  \n
                1. Throughout her life Tubman remained either in poverty or on the verge of destitution. She managed to scrape by on her labor, her husband\u2019s pension, and donations from admirers. According to one biographer, she \u201cnever drew for herself more than 20 days\u2019 rations\u201d during the four years she labored during the war. Instead, she supported herself by selling pies, gingerbread, and root beer to soldiers. After the war, she used her reputation to help raise $2,000 on a scheme that turned out to be a con. Tubman had hoped to use the proceeds to open a home for black people but was instead attacked, bound, and gagged by the con men. Wisconsin Congressman Gerry W. Hazelton introduced legislation in 1874 that Tubman be paid \u201cthe sum of $2,000 for services rendered by her to the Union Army as scout, nurse, and spy,\u201d but the bill was defeated.<\/li>\n<\/ol>\n
                    \n
                  1. From the proceeds of a biography written by a supporter, Tubman was able to buy a property with two buildings on 26 acres near her home in Auburn, New York. She later deeded the land to the African Methodist Episcopal (A.M.E.) Zion Church, to be used as a home for the elderly (which she wanted to be named John Brown Hall). At the time she attended the mostly white Central Presbyterian Church, but she later became active in the A.M.E. church, where her husband was a trustee. In 1908, the A.M.E. Zion regional conference voted to take an annual collection for the maintenance of what was now called the Harriet Tubman Home for the Aged. Tubman herself was the only female member on a board of trustees dominated by pastors. By 1911, she was so ill and impoverished that she was admitted to the home named after her. She died in 1913, with her last words being, \u201cI go to prepare a place for you.\u201d<\/li>\n<\/ol>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

                    Anti-slaveri-aktivisten, nordstats-spionen, kvinnesaksforkjemperen og metodisten Harriet «Moses» Tubman skulle etter planen pryde forsiden av nye, amerikanske 20-dollarsedler  i 2020. N\u00e5 har Trumps finansminister gjort det klart at den nye seddelen ikke blir utgitt s\u00e5 lenge Donald Trump er president. Noen vil kanskje huske at hjemmesiden v\u00e5r i april 2016 fortalte om Obama-administrasjonens initiativ til den nye 20-dollarseddelen. … Fortsett \u00e5 lese Ingen 20 $-seddel med metodisten Harriet Tubman s\u00e5 lenge Trump er president<\/span> →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[11,18,59,97,112,130,131,143],"class_list":["post-2049","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized","tag-20-dollar","tag-amerikanske-borgerkigen","tag-harriet-tubman","tag-metodistkirken","tag-nordstatene","tag-slave","tag-spion","tag-united-methodist-church"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2049","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2049"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2049\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2049"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2049"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2049"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}