{"id":5158,"date":"2017-01-30T16:32:27","date_gmt":"2017-01-30T16:32:27","guid":{"rendered":"http:\/\/trondheimumc.com\/?p=5158"},"modified":"2017-01-30T16:32:27","modified_gmt":"2017-01-30T16:32:27","slug":"identitet-norsk-pass-og-tysk-dapsfat","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/2017\/01\/30\/identitet-norsk-pass-og-tysk-dapsfat\/","title":{"rendered":"Identitet – norsk pass og tysk d\u00e5psfat"},"content":{"rendered":"

\"kjellw2\"«Globaliseringen har gjort oss alle til verdensborgere. Det kan virke skremmende. Men det er ogs\u00e5 reaksjonene og reaksjonene vi i dag ser i form av \u00f8kt nasjonalisme og voksende fremmedfrykt»,<\/em> sa pastor Kjell Werner R\u00f8dder i sin preken s\u00f8ndag 29. januar.<\/strong><\/p>\n

Opplevelsen av en utfordrende og berikende gudstjeneste, ble forsterket gjennom nattverd, og ved at Sunniva Elise (Lystrup) gledet oss med flott sang til eget flygelakkompagnement!<\/p>\n

 <\/p>\n

\"sunniva1\"<\/p>\n

Norsk pass – et gullkort<\/strong><\/p>\n

Pastor R\u00f8dder\u00a0avsluttet sin preken med en personlig og sterk henvisning til egen historie. Kjell Werner, s\u00f8nn av en tysk soldat som sultet i hjel i krigsfangenskap, kom nemlig til selv til Norge fra Tyskland som papirl\u00f8s liten gutt og «tyskerunge», rett etter krigen.<\/p>\n

Pastor R\u00f8dder\u00a0viste menigheten sitt norske pass. Et dokument han setter um\u00e5telig pris p\u00e5; og som han, og vi, m\u00e5 erkjenne er et privilegert «gullkort» i dagens verden.<\/p>\n

\u00ad\u2013 Passet mitt har sikret meg viktige rettigheter i Norge gjennom et langt liv. Det har gitt meg helsehjelp og behandling til \u00e5 overleve to hjerteinfarkt; det har gitt meg rett til skolegang, utdannelse og arbeid. Det har gitt meg sosiale og politiske rettigheter i form av valgbarhet til verv og stemmerett.<\/p>\n

Jeg er utrolig takknemlig for alt dette. Jeg vet at det ikke var noen selvf\u00f8lge at jeg fikk passet. Jeg har nemlig aldri hatt noe bevis for at jeg er f\u00f8dt, bortsett fra at jeg faktisk st\u00e5r her – men ingen dokumenter, ingen f\u00f8dselsattest eller noen d\u00e5psattest<\/em><\/strong>, sa Kjell Werner. All slik dokumentasjon gikk tapt da familien flyktet for \u00e5 komme seg unna de framrykkende russiske troppene i Tyskland vinteren 1944\/45.<\/p>\n

D\u00e5psfatets historie<\/strong><\/p>\n

Etter \u00e5 ha vist fram passet, l\u00f8ftet Kjell Werner opp et svartoksydert og slitt metallfat som han f\u00f8r gudstjenesten hadde lagt i d\u00f8pefonten. Det var fatet han selv ble d\u00f8pt i, under en hjemmed\u00e5p i Tyskland ved juletider 1944.\u00a0\u2013 For meg er dette fatet et «dokument» og et viktig symbol p\u00e5 min<\/strong> identitet, understreket han.<\/p>\n

\"kjellw6x\"Da Kjell Werner var i ten\u00e5rene fikk han fatet i posten fra Tyskland, som «arvegods» etter hans farfar. Farfaren hadde pakket fatet, som barnebarnet var d\u00f8pt i, med p\u00e5 hestekjerren sammen med familiens aller n\u00f8dvendigste eiendeler da de i januar 1945 gjorde seg klar til \u00e5 flykte fra hjemg\u00e5rden i det som den gang het Vestpreussen ( i dagens Polen).<\/p>\n

\u00ad\u2013 Fatet ble med gjennom flukten. Fatet var der da farmor ble drept av russiske fly mens hun satt ved siden av farfar p\u00e5 kuskesetet. Fatet var med gjennom uker og m\u00e5neder i et krigsherjet Tyskland. Farfar tok vare p\u00e5 d\u00e5psfatet helt til sin d\u00f8d og s\u00f8rget for at jeg fikk det 13 \u00e5r senere, fortalte Kjell Werner. (Han selv og hans mor flyktet med toget, slik det var organisert for m\u00f8dre med sm\u00e5 barn, og kom etterhvert til Norge som var morens hjemland.)<\/p>\n

\u2013 Jeg har undret meg og gr\u00e5tt mange ganger, r\u00f8rt av omsorgen og tanken som m\u00e5 ha ligget bak. Tenk at farfar fant plass til d\u00e5psfatet p\u00e5 fluktlasset. Han visste jo ikke om han noen gang ville se meg igjen – og han gjorde heller ikke det, sa Kjell Werner.<\/p>\n

Viktig \u00e5 vite hvem vi er<\/strong><\/p>\n

I Trondheim har vi valgt «Identitet» som overordnet tema for v\u00e5rsemesterets gudstjenester; identitet som enkeltmennesker, menighet, kirke og samfunn. Tittelen p\u00e5 Kjell Werners preken var «Hvem tror du at du er?».<\/p>\n

\"kjellw7\"Han innledet med historien om en gutt som ble f\u00f8dt i Norge, men allerede som spebarn tatt med av sin mor til Filippinene. Som ungdom s\u00f8kte han om filippinsk pass for \u00e5 kunne bes\u00f8ke Norge, landet han ble f\u00f8dt i. Men han ble nektet, fordi han b\u00e5de manglet f\u00f8dselsattest, d\u00e5psattest og annen dokumentasjon og papirer.\u00a0En historie Kjell Werner selv kunne relatere til, og som i dagens verden gjelder veldig mange.<\/p>\n

\u2013 Tusenvis av barn, unge og voksne befinner seg i en tilstand der det kan s\u00e5s tvil om deres identitet. For noen handler de om et villet valg, gjerne etter r\u00e5d fra «smarte» og kyniske menneskesmuglere, mens det for andre skyldes krigstilstand og n\u00f8d i hjemlandet eller uklare og manglende rutiner mellom landene i en verden som blir mer og mer globalisert, sa R\u00f8dder.<\/p>\n

\u2013 Men identitet og selvforst\u00e5else er viktig for fler enn alle de fortvilte opg desperate som er p\u00e5 flukt i v\u00e5r tid p\u00e5pekte pastor R\u00f8dder. \u00c5 kunne dokumentere sin identitet med gyldige dokumenter er selvsagt viktig for \u00e5 oppn\u00e5 rettigheter og sosiale goder. Men identitet handler om mer enn det.\u00a0\u00c5 vite hvem vi er, er livsviktig for hver enkelt av oss \u2013 for v\u00e5r egen selvforst\u00e5else og v\u00e5r opplevlse av tilh\u00f8righet. \u00c5 komme til rette med hvem vi er, blir heller ikke mindre p\u00e5trengende og viktig n\u00e5r det n\u00e6re og kjente forvitrer og globaliseringen gj\u00f8r oss til verdensborgere, sa han.<\/p>\n

Komplekst samspill<\/strong><\/p>\n

Forskere har skrevet hyllemetere med dr\u00f8ftelser av hva som konstituerer v\u00e5r identitet, sa R\u00f8dder. Mange vil si at ingen av oss er f\u00f8dt med en egen identitet, ikke en gang med f\u00f8lelsen av \u00e5 v\u00e6re et individ. Et spedbarn kan egentlig ikke skjelne mellom seg selv og omgivelsene, men lever i et slags gjensidig avhengighetsforhold til omgivelsene. En symbiose. N\u00e5r barnet blir sett, elsket og bekreftet vokser det i et komplekst samspill fram en selvforst\u00e5else som vi ved slutten av ten\u00e5rene v\u00e5ger \u00e5 kalle en identitet. En selvforst\u00e5else som i alle fall bygger p\u00e5 to komponenter – kollektivitet (det \u00e5 h\u00f8re til, forholde seg til andre, f\u00f8lge de sosiale reglene ) og individualitet\/personlighet ( en indre trygghet; forst\u00e5else av \u00a0at dette er virkelig meg).<\/p>\n

Som mennesker lever vi livet i to plan, mente pastor R\u00f8dder; det horisontale og det vertikale. Den horisontale tids- og livslinjen handler om hva vi gj\u00f8r og hvor vi beveger oss mellom de ulike livsfasene. Vi g\u00e5r p\u00e5 skole, f\u00e5r et arbeid, gifter oss f\u00e5r barn, bygger hus, kj\u00f8per bil, dyrker v\u00e5re hobbyer og fritidsaktiviteter. Vi har vendt oss til \u00e5 tenke at det er alle v\u00e5re aktiviteter som gir oss verdi og mening og slik former v\u00e5r identitet.<\/p>\n

\u2013 Men mennesket er et s\u00f8kende vesen, understreket R\u00f8dder. Noe i oss strekker seg utover den horisontale dimensjonen og bevegelsen. Vi s\u00f8ker etter en grunn \u00e5 st\u00e5 p\u00e5, et ankerfeste, noe som varer og derfor gir trygghet.<\/p>\n

N\u00e5r Gud tr\u00e5r oss n\u00e6r<\/strong><\/p>\n

\u2013 I v\u00e5r naturgitte bevegelse langs den horisontale tids- og livslinjen, vil vi alle enkelte ganger bli m\u00f8tt av den vertikale; hendelser hvor Gud kommer tett p\u00e5 oss. Den vertikale linjen representerer det eksistensielle; de skjellsettende og betydningsfulle situasjonene som gir dypere mening og indre trygghet. Jeg tror det er her Gud tr\u00e5r oss n\u00e6r, sa Kjell Werner.<\/p>\n

\"kjellw8\"Ikke alle opplever de samme dramatiske «vertikale» m\u00f8tene og livsendrende hendelsene som s\u00f8ndagens to prekentekster fortalte om: Jacobs m\u00f8te og kamp med Gud, og Paulus’s Damaskus-opplevelse. Men i den horisontale livslinjens m\u00f8te med den vertikale, skjer det i alle liv en bevisstgj\u00f8ring – en fordypning og forst\u00e5else av hvem jeg er. N\u00e5r vi p\u00e5 ulike punkter i livet blir m\u00f8tt av Guds n\u00e6rv\u00e6r, skjer det noe med v\u00e5r selvforst\u00e5else og identitet.<\/p>\n

\u2013 Livet som kristen er ikke et religi\u00f8st prosjekt der den som er mest disiplinert av natur kan skumme fl\u00f8ten, understreket R\u00f8dder. Den som ser p\u00e5 livet sitt som en skole eller en reise, vet at en aldri er ferdig. Det viktigste er aldri hvor langt vi er kommet, men at vi har funnet retningen og begynt \u00e5 g\u00e5.<\/p>\n

\u2013 Hvert skritt p\u00e5 veien f\u00e5r m\u00e5let \u2013 Guds rike \u2013 til \u00e5 vokse i oss. En vekst som inneb\u00e6rer at vi mer og mer blir den vi er. Det rimer ogs\u00e5 godt med den wesleyanske\/metodistiske forst\u00e5else av frelsen, p\u00e5pekte han. For oss er\u00a0frelsen ikke «punktuell», men «prosessuell». Frelsen er ikke en engangs hendelse\/opplevesle. Frelsen er en prosess. Gud m\u00f8ter oss, og han beriker oss underveis. Guds n\u00e5de m\u00f8ter oss p\u00e5 v\u00e5r livsvandring og kanalene er «works of piety og works of mercy» – og det er helliggj\u00f8relsen.<\/p>\n

\u2013 Hvem tror du at du er?<\/em> spurte pastor Kjell Werner R\u00f8dder helt til slutt. Kan svaret v\u00e6re at jeg er summen av alle mine erfaringer, mine overbevisninger og min tro?, fortsatte han. I s\u00e5 fall kan vi si med Paulus: \u201dVed Guds n\u00e5de er jeg det jeg er, og hans n\u00e5de mot meg har ikke v\u00e6rt forgjeves.\u201d <\/em>(1.Kor. 15:10)<\/p>\n

 <\/p>\n

– Referat v\/ Ole-Einar Andersen <\/strong>med st\u00f8tte i prekenskisse\u00a0<\/strong><\/h6>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

«Globaliseringen har gjort oss alle til verdensborgere. Det kan virke skremmende. Men det er ogs\u00e5 reaksjonene og reaksjonene vi i dag ser i form av \u00f8kt nasjonalisme og voksende fremmedfrykt», sa pastor Kjell Werner R\u00f8dder i sin preken s\u00f8ndag 29. januar. Opplevelsen av en utfordrende og berikende gudstjeneste, ble forsterket gjennom nattverd, og ved at … Fortsett \u00e5 lese Identitet – norsk pass og tysk d\u00e5psfat<\/span> →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-5158","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5158","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=5158"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5158\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=5158"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=5158"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=5158"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}