{"id":5611,"date":"2017-02-28T21:52:54","date_gmt":"2017-02-28T21:52:54","guid":{"rendered":"http:\/\/trondheimumc.com\/?p=5611"},"modified":"2025-02-05T15:39:40","modified_gmt":"2025-02-05T14:39:40","slug":"vi-ma-ta-risikoen-og-tolke-guds-kjaerlighet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/2017\/02\/28\/vi-ma-ta-risikoen-og-tolke-guds-kjaerlighet\/","title":{"rendered":"Vi m\u00e5 ta risikoen og tolke Guds kj\u00e6rlighet"},"content":{"rendered":"

\"trhumc-fastelavn17-4\"«Som kristne kan vi ikke bare v\u00e6re observat\u00f8rer. Fordi vi bryr oss om andre menneskers liv, m\u00e5 vi ta risikoen p\u00e5 \u00e5 tolke Guds kj\u00e6rlighet inn i konkrete historiske situasjoner», sa pastor Kjell Werner R\u00f8dder i sin preken i Trondheim Metodistklirke s\u00f8ndag 26. februar.<\/strong><\/p>\n

\u2013 I Metodistkirken har vi aldri v\u00e6rt fremmed for \u00e5 ta stilling til brennbare sosiale og politiske sp\u00f8rsm\u00e5l, understreket pastor R\u00f8dder. Arven fra Wesley pekte p\u00e5 n\u00f8dvendigheten av \u00e5 forene sosial og personlig hellighet. Vi har ikke alltid v\u00e6rt like flinke til det men kirken har oppfordret oss til \u00e5 involvere oss i samfunnet, til \u00e5 brytes med b\u00e5de etiske, sosiale og politiske dilemmaer, sa han.<\/p>\n

Men i det statskirkelige, lutherske Norge har vi levd s\u00e5 lenge med en kristen kultur og kirke som har v\u00e6rt knyttet tett opp til det statlige maktapparatet, og med en dominerende teologisk forst\u00e5else som laget nesten vanntette skott mellom det verdslige og det \u00e5ndelige regimentet, mellom samfunnsliv og gudsliv, sa R\u00f8dder.<\/p>\n

Tyveri av v\u00e5r identitet som kristne<\/strong><\/p>\n

\"trhumc-fastelavn17-6\"Metodistkirken i Trondheim har dette halv\u00e5ret «identitet» som overordnet tema, og for sin preken p\u00e5 fastelavnss\u00f8ndagen, hadde pastor R\u00f8dder valgt ttittelen «Kristenfolket – hvem er n\u00e5 det?» Han konstatererte at kirken og den kristne menighetver satt under debatt – ogs\u00e5 i Norge. Kirken og den kristne menighet er satt under debatt. Det skyldes mange ting. Reformasjonsjubileet, sterke spenninger knyttet til sosialetiske stridstema og teologiske brytninger. Hvem er kirken og vi? Hva vil et si \u00e5 v\u00e6re menighet i dag?<\/p>\n

\u2013 I velmenende iver, opplever vi blant mange det jeg vil kalle en ukritisk begeistring for det kristne h\u00f8yre i USA og deres innskrenkede definisjon av \u201dkristne verdier\u201d, sa R\u00f8dder. Jeg tror mange av oss blir sittende igjen, med den ubehagelige f\u00f8lelsen av tyveri – tyveri av v\u00e5r identitet og selvforst\u00e5else som kristne, fortsatte han.<\/p>\n

\u2013 I dag m\u00e5 det p\u00e5 norsk mark v\u00e6re viktigere med en virkelig gjennomtenkning av hva som er kristne verdier i politikk og samfunnsliv, enn ukritisk \u00e5 importere det amerikanske kristne h\u00f8yres slagord og forenklinger, sa pastor R\u00f8dder.<\/p>\n

Et rikt helhetsbilde<\/strong><\/p>\n

Hvem er kristenfolket? Hva er det som definerer oss?, spurte R\u00f8dder. Bibelen gir ikke ett opplagtt svar. Oppfatningen av at det finnes en nytestamentlig menighetsordning, er en illusjon. Det Nye testamentets ulike skriftgrupper rommer i virkeligheten noks\u00e5 ulike utforminger om det \u00e5 v\u00e6re kirke. Vi kan spore \u00e9n s\u00e6regen menighetsteologi hos Matteus, \u00e9n i Paulus-tradisjonen, \u00e9n hos Johannes, \u00e9n i 1. Peters brev osv\u2026.<\/p>\n

Hos Paulus l\u00e5 det for eksempel en n sterk forventning om Jesu snarlige hjemkomst. Oppdraget hadde hast og akkurat det preget hans forst\u00e5else av hvem og hva menigheten var.<\/p>\n

Det er enighet om at disse ulike forst\u00e5elsene vi finner i det Nye testamentet, ikke kan og skal stilles opp mot hverandre. De avspeiler snarere lokale situasjoner og varianter, men danner sammen Skriftens helhetssyn og utfyller hverandre. De spiller alts\u00e5 sammen og skaper et rikt helhetsbilde, sa R\u00f8dder. Derfor b\u00e5de kjennes det, og blir faktisk galt p\u00e5 andres vegne om\/n\u00e5r vi ut fra et bestemt religi\u00f8st eller politisk engasjement opph\u00f8yer meninger eller prosjekter til selve kriteriet p\u00e5 og inngangsporten til fellesskapet, folket eller menigheten.<\/p>\n