{"id":5943,"date":"2017-04-12T15:58:44","date_gmt":"2017-04-12T15:58:44","guid":{"rendered":"http:\/\/trondheimumc.com\/?p=5943"},"modified":"2025-02-05T15:39:40","modified_gmt":"2025-02-05T14:39:40","slug":"ikke-hap-av-glansbilder","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/2017\/04\/12\/ikke-hap-av-glansbilder\/","title":{"rendered":"Ikke h\u00e5p av glansbilder"},"content":{"rendered":"

«N\u00e5r livet tar en vending som krever mer av oss en vi synes vi kan makte.N\u00e5r krisen er et faktum og savnet og sorgen sl\u00e5r oss ut. Da tegner Guds ord et bilde av H\u00c5P»,<\/em> skriver pastor Kjell Werner R\u00f8dder i sine p\u00e5sketanker. \u00a0<\/strong><\/p>\n

«Bibelen klipper ikke h\u00e5p av glansbilder. H\u00e5pet bygger ikke p\u00e5 fromme fortregninger av virkeligheten. Bibelen er realistisk om v\u00e5re livsvilk\u00e5r. Den l\u00e6rer oss at Gud t\u00e5ler v\u00e5re sp\u00f8rsm\u00e5l og h\u00f8rer v\u00e5re rop fra m\u00f8rket i oss og omkring oss,»<\/em> understreker pastoren som feirer p\u00e5ske med oss b\u00e5de skj\u00e6rtorsdag og 1. p\u00e5skedag. Velkommen til kirken!<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

\"TRHumc-kjellw-p\u00e5ske'17\"Kjell Werner:<\/strong><\/span><\/h3>\n

H\u00c5PET ER EN BEKJENNELSE<\/strong><\/span><\/h3>\n

\u00a0<\/em>Vi er godt inne i det som i kirkens spr\u00e5kbruk kalles \u201dden stille uke.\u201d <\/em>Vi minnes den siste uken f\u00f8r kirkens Herre, Jesus, m\u00f8tte d\u00f8den – \u201dden siste fiende\u201d.<\/em> Men Bibelen forteller oss at det hele ikke endte der. Livet viste seg \u00e5 v\u00e6re sterkere enn d\u00f8den og det er derfor vi feirer p\u00e5ske!<\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/strong>Sp\u00f8rsm\u00e5let som kan reises er: hva dette betyr for oss i dag?<\/p>\n

V\u00e5r \u201dstille uke\u201d begynte alt annet enn stille. Avisene slo stort opp og nyhetene flimret over fjernsynsskjermene: TERROR I STOCKHOLM og GIFTGASS OG MISSILANGREP I SYRIA og det har fortsatt med bombelignende gjenstand i Oslo og bombeangrep mot bussen til et fotballag i Tyskland.<\/p>\n

Vi opplever alle, f\u00f8r eller siden, \u00e5 st\u00e5 ansikt til ansikt med at liv trues og brytes ned. Enten det handler om sykdom, kriser av ulik slag eller noe s\u00e5 alminnelig som aldring med p\u00e5f\u00f8lgende sorg. Det er alt sammen en del av livet.<\/p>\n

Og det har vel g\u00e5tt opp for de fleste at vi bare i liten grad har kontroll.\u00a0Akkurat det er vanskelig \u00e5 erkjenne,og vi strever med \u00e5 forholde oss til det.\u00a0Da blir det p\u00e5trengende viktig for oss \u00e5 kunne n\u00e6rme seg Gud i en slik situasjon og samtidig snakke sant om livet.<\/p>\n

Guds ord er klart. N\u00e5r livet tar en vending som krever mer av oss en vi synes vi kan makte, n\u00e5r krisen er et faktum og savnet og sorgen sl\u00e5r oss ut. Da tegner Guds ord et bilde av H\u00c5P, et h\u00e5p som ikke er avhengig av ytre omstendigheter for h\u00e5pet er en bekjennelse. <\/strong>H\u00e5pet er troens tross mot omstendighetene.<\/p>\n

Bibelen klipper ikke h\u00e5p av glansbilder. Troens forventning bygger ikke p\u00e5 fromme fortrengninger av virkeligheten.<\/p>\n

Apostelen Paulus sier: \u201dDere skal ikke s\u00f8rge, som de som er uten h\u00e5p\u2026 \u201d<\/em> men dere skal alts\u00e5 s\u00f8rge. Det er naturlig og det er rett. Tap og savn kan ikke gjennomleves og bearbeides p\u00e5 noen annen m\u00e5te. Tenk s\u00e5 flott at Bibelen er realistisk om v\u00e5re livsvilk\u00e5r.<\/p>\n

Jesus, var selv fortrolig med, og ikke fremmed for livssmerte og d\u00f8dsangst.<\/p>\n

Menneskene som flokket seg rundt Jesus da han vandret her p\u00e5 jorden bar ogs\u00e5 p\u00e5 alle disse livssp\u00f8rsm\u00e5lene.<\/p>\n

Bibelen l\u00e6rer oss at Gud t\u00e5ler v\u00e5re sp\u00f8rsm\u00e5l og h\u00f8rer v\u00e5re rop fra m\u00f8rket i oss og omkring oss. Angsten, frykten .. de nakne sp\u00f8rsm\u00e5lene gjemmes ikke bort i veloppdragen fortielse men kastes mot Gud . Vi kan som mennesker adressere v\u00e5r livserfaring til Gud med b\u00f8nn om at han m\u00e5 h\u00f8re og handle.<\/p>\n

Fordi vi tror og vet<\/p>\n

– at Jesus har overvunnet D\u00f8den, den siste fiende<\/p>\n

– at graven ikke er det siste<\/p>\n

– at livet i Gud varer ved!<\/p>\n

blir dette v\u00e5r bekjennelse: \u00abD\u00f8den er oppslukt til seier!\u00bb <\/em>Vi kan vi med frimodighet tr\u00f8ste hverandre med disse ordene og si med apostelen at «ingenting kan skille oss fra Guds kj\u00e6rlighet i Kristus Jesus»<\/em>, ingenting kan skille oss fra den kj\u00e6rlighet han viste da han ga sitt liv for oss.<\/p>\n

H\u00e5pet er en bekjennelse og b\u00f8nnen er den urokkelige vissheten om et Gudsn\u00e6rv\u00e6r ogs\u00e5 midt i smerten. \u00c5 folde sine hender, er et stille vitnesbyrd om tillit til Guds trofasthet og styrke og vitner om h\u00e5pets tilstedev\u00e6relse og desperat tro p\u00e5 en Gud som t\u00e5ler \u00e5 h\u00f8re v\u00e5re rop og vil gripe inn til v\u00e5r redning.<\/p>\n

En j\u00f8disk legende forteller om hva som skjedde da Gud fortalte sitt navn til Moses. Han hadde \u00e5penbart seg som Jahve, som betyr \u00abjeg er\u00bb <\/em>eller \u00abjeg er den jeg er\u00bb<\/em>. Men Gud r\u00f8pet ett navn til,forteller legenden. Det var et navn som var s\u00e5 enkelt at det ville huskes av enhver. Det er lyden av sukket<\/strong> , det dype \u00e5ndedraget.<\/p>\n

Det<\/span> er nok. Det navnet vil lyde i Egypts slavehytter. Det vil blande seg med sukkene og klagene fra verdens fortvilede og lengtende. Det vil h\u00f8res n\u00e5r lidende st\u00f8nner ut sin smerte. Da vil Gud selv v\u00e6re n\u00e6r med h\u00e5p og nytt liv.<\/p>\n

God P\u00e5ske!<\/em><\/strong><\/p>\n

Kjell Werner<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

«N\u00e5r livet tar en vending som krever mer av oss en vi synes vi kan makte.N\u00e5r krisen er et faktum og savnet og sorgen sl\u00e5r oss ut. Da tegner Guds ord et bilde av H\u00c5P», skriver pastor Kjell Werner R\u00f8dder i sine p\u00e5sketanker. \u00a0 «Bibelen klipper ikke h\u00e5p av glansbilder. H\u00e5pet bygger ikke p\u00e5 fromme … Fortsett \u00e5 lese Ikke h\u00e5p av glansbilder<\/span> →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":5953,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-5943","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5943","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=5943"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5943\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":14264,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5943\/revisions\/14264"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/5953"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=5943"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=5943"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=5943"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}