{"id":7982,"date":"2018-03-14T12:52:55","date_gmt":"2018-03-14T12:52:55","guid":{"rendered":"http:\/\/trondheimumc.com\/?p=7982"},"modified":"2025-02-05T15:39:39","modified_gmt":"2025-02-05T14:39:39","slug":"elsk-lyset-gjor-kristus-synlig","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/2018\/03\/14\/elsk-lyset-gjor-kristus-synlig\/","title":{"rendered":"\u00abElsk lyset \u2013 gj\u00f8r Kristus synlig\u00bb"},"content":{"rendered":"

\u2013 Den gode bodskapen til oss er tydeleg: Lyset er kome til verda. Gud gjev oss nytt liv<\/em>, sa domprost Ragnhild Jepsen i sin preken i Trondheim Metodistkirke s\u00f8ndag 11. mars. \u2013 Utfordringa til oss er: Tru p\u00e5 lyset! Elsk lyset! Gjer Kristus synleg mellom oss,\u00a0<\/em>oppfordret hun.<\/strong><\/p>\n

\"trhumc-faste'18-4\"Jepsen satt i Mellomkirkelig R\u00e5d da samarbeidsavtalen mellom Den norske kirke og Metodistkirken, \u00abN\u00e5dens fellesskap\u00bb, ble undertegnet i 1997. Hun demonstrerte avtalens fortsatte gyldighet da hun fjerde s\u00f8ndag i fastetiden b\u00e5de prekte og forrettet nattverd i Metodistkirken.<\/p>\n

Tru p\u00e5 lyset!<\/strong><\/p>\n

\u2013 Det er midt i fastetida, om tre veker fr\u00e5 i dag er det f\u00f8rste p\u00e5skedag. Og liksom dagane stadig vert lysare, har denne dagen eit lysare preg enn dei andre s\u00f8ndagane som leier fram til p\u00e5ske. \u201dLaetare\u201d <\/em>er det gamle namnet p\u00e5 dagen; \u201dGled dykk med Jerusalem, og jubla over henne\u201d, – slik vart gudstenestelyden helsa fr\u00e5 gammalt av, fortalte Jepsen.<\/p>\n

\u2013 Og den gode bodskapen til oss er tydeleg: Lyset er kome til verda. Gud gjev oss nytt liv. Utfordringa til oss er: Tru p\u00e5 lyset! Elsk lyset! Gjer Kristus synleg mellom oss!<\/em>\u00bb, understreket hun i sin preken hvor tekstgrunnlaget var fortellingen om kopperslangen i 4. Mosebok 21:4-9, og Johannesevangeliet 3:14-21.<\/p>\n

Jepsen forkynte et klart, \u00abenkelt\u00bb og likefullt utfordrende budskap som ber\u00f8rte, engasjerte og n\u00e5dde fram. Ja, det m\u00e5 v\u00e6re lov \u00e5 si det slik, responsen peker i alle fall entydig p\u00e5 det, at det ble et \u00abvelsignet m\u00f8te\u00bb mellom domprosten og trondheimsmetodistene.<\/p>\n

Og da hun senere i gudstjenesten vakkert messet innstiftelsesordene (f\u00f8rste gang de er sunget i Trondheim Metodistkirke?) for nattverden, var det som en manifestasjon av omkvedet p\u00e5 gudstjenestens avslutningssalme:<\/p>\n

\u00abF\u00f6r himmelens portar har \u00f6ppnats<\/em><\/p>\n

och ljuset fr\u00e5n himmelen str\u00e5lar hit ner. <\/em><\/p>\n

I v\u00e4rlden har m\u00f6rkret skingrats och \u00e4nglaskarorna ler\u00bb<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

3:16 ingen isolert sannhet<\/strong><\/p>\n

\"trhumc-faste'18-2\"\u2013 \u00c5 f\u00f8lgje Jesus inneber \u00e5 st\u00e5 saman med v\u00e5r bror og syster som lid som f\u00f8lgje av ulukke, vondskap eller urett. \u00c5 vere med dei som har lagt ut p\u00e5 farefulle reiser for \u00e5 finne redning. Vi skal ikkje forbanne dei som vil oss vondt. Vi skal ikkje forbanne det som er<\/em> vondt. Men vi skal m\u00f8te det med det lyset som vil godt, sa domprosten p\u00e5 sin praktfulle hallingdals-dialekt.<\/p>\n

Jepsen minnet om at evangelieteksten , inkludert \u00abden lille bibel\u00bb, Johannes 3:16, st\u00e5r i en sammenheng. Det er en del av Jesu svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene Nikodemus kom til ham med om natten. Jesus hadde sagt at han m\u00e5tte bli f\u00f8dt p\u00e5 nytt, og Nikodemus syntes det var vanskelig \u00e5 se for seg hvordan det skulle skje.<\/p>\n

\u2013 Ein del av svaret har g\u00e5tt inn i v\u00e5r tru og tradisjon som \u00abDen vesle bibel\u00bb, det heilt sentrale i v\u00e5r kristentru. Om vi ikkje hugsar s\u00e5 mange bibelord, s\u00e5 hugsar vi i alle fall det: For s\u00e5 elska Gud verda at han gav Son sin, den einborne, s\u00e5 kvar den som trur p\u00e5 han, ikkje skal g\u00e5 fortapt, men ha evig liv.<\/em> Korset \u2013 trua \u2013 livet. Tre sentrale delar av v\u00e5r kristentru, sa Jepsen.<\/p>\n

\u2013 <\/strong>N\u00e5r vi har l\u00e6rt \u00abDen vesle bibel, \u00a0kan vi kanskje f\u00e5 forst\u00e5inga av at den kan isolerastsom ei sanning som ikkje treng noko anna kontekst eller forst\u00e5ingsramme. S\u00e5 er det d\u00e5 ogs\u00e5 dei som vil kritisere at det eine bibelverset har f\u00e5tt ein slik sentral posisjon. Dei vil seie at det er ein tekst som like mykje har forsvara \u00e5 forkynne fortaping og evig pine, heller enn livet vi skal f\u00e5 leve i lyset med Kristus. Men Den vesle bibel, <\/em>som del av det st\u00f8rre svaret Jesus gjev Nikodemus, viser oss den store samanhengen, understreket Jepsen:<\/p>\n

\u2013 Den som har forfatta denne teksten har verkeleg hatt som m\u00e5l \u00e5 vise oss den store forteljinga vi er sett inn i, b\u00e5de Nikodemus og alle vi andre som les og trur.<\/p>\n

Difor taler Jesus om Moses og Israelsfolket i \u00f8ydemarka, ein heilt sentral del av j\u00f8dane si historie, og historie som Nikodemus og dei andre skriftl\u00e6rde hadde som den viktigaste referansen i b\u00e5de sitt kulturelle og religi\u00f8se liv, sa hun.<\/p>\n

\u2013 Men ogs\u00e5 vi som ikkje deler den same referansen kjenner aktualiteten i Jesu svar \u2013 her og no, fortsatte hun: \u00abDen som f\u00f8lgjer sanninga, kjem til lyset, s\u00e5 det skal bli kl\u00e5rt at gjerningane hans er gjorde i Gud.\u00bb<\/em><\/p>\n

Kj\u00e6rlighetshistorie<\/strong><\/p>\n

\"trhumc-faste'18-5\"Jepsen s\u00e5 historien om kopperslangen som \u00abei fortetting av heile Det gamle testamentets forteljingar om tilh\u00f8vet mellom Gud og menneske: Gud elskar sitt folk. Gud gjev eit l\u00f8fte til dei, og folket gjev l\u00f8fter til Gud. S\u00e5 bryt folket l\u00f8ftene sine, og Gud sender straff.<\/p>\n

Slik g\u00e5r det ei tid, f\u00f8r folket igjen vender seg til Gud og straffa blir stansa. Det er som ei lang kj\u00e6rleikshistorie. Men det seier seg sj\u00f8lv at slik kan det ikkje halde fram. Korkje for Gud eller menneske. I forteljinga om slangane kjem l\u00f8ysinga i at Moses av Gud f\u00e5r i oppg\u00e5ve \u00e5 lage ein slange av kopar, ei slags erstatning for dei giftige slangane som vil d\u00f8d og ulukke. Slangen blir halde opp framfor dei som ei redning. Og den som ser p\u00e5 den, skal leve. Enda ein gong reddar Gud sitt folk.<\/p>\n

Moses var p\u00e5 mange m\u00e5tar ein politisk leiar \u2013 ein som skulle samle eit folk og leie dei mot eit m\u00e5l. Og til sjuande og sist trudde nok det eigenr\u00e5dige folket han skulle leie, p\u00e5 han. Dei stolte p\u00e5 at han ville hjelpe dei.<\/p>\n

Jesus er ingen politikar, sj\u00f8lv om orda hans ved mange h\u00f8ve kunne g\u00e5 inn i historia som god retorikk. For eksempel dei orda som forfattaren har teke inn som Jesu svar til Nikodemus: Gud sende ikkje Son sin til verda for at han skulle d\u00f8mma verda, men for at verda skulle bli frelst ved han.<\/em><\/p>\n

Kvar er det vi kan l\u00f8fte blikket v\u00e5rt i denne tida? Jo, det er opp p\u00e5 korset. Opp p\u00e5 redningsmannen. Den som ser han, skal leve.<\/p>\n

Slik blir det opna for oss \u00e5 tru. – \u00c5 tru at n\u00e5r Jesus blir lyfta opp p\u00e5 korset, s\u00e5 er det for at vi skal f\u00e5 leve, s\u00e5 er det for at vi skal sleppe unna forbanningane, dei som vi har lagt p\u00e5 oss sj\u00f8lve og kvarandre. N\u00e5r vi ser opp p\u00e5 korset, p\u00e5 den sundrivne kroppen, blir vi<\/em> frelst. Vi f\u00e5r ta imot det nye livet.<\/p>\n

Det er ikkje den str\u00e5lande koparslangen vi ser p\u00e5 korset. Vi ser den \u00f8ydelagde kroppen som blir til liv og redning. Det er den<\/em> som reddar oss fr\u00e5 v\u00e5re forbanningar. Det er i det som er sundbrote og \u00f8ydelagd at vi kjenner Kristus att mellom oss. \u00a0\u00abHald dykk n\u00e6r til meg\u00bb<\/em>, seier Jesus, \u00abs\u00e5 skal de f\u00e5 n\u00e6ring og krefter til oppg\u00e5va \u2013 lik mannaen Israelsfolket fekk fr\u00e5 himmelen.<\/em>\u00bb<\/p>\n

Mot, frihet, n\u00e5de, trygghet<\/strong><\/p>\n

\u2013 Det er alltid utfordrande \u00e5 h\u00f8yre at det er han som blir fornedra og d\u00f8yr p\u00e5 korset, som er den som blir til liv for oss. At det er i d\u00f8dens m\u00f8rke verda igjen skal finne lyset. Og at det er i det som er forbanna, at velsigninga skal skje.<\/p>\n

\u2013 Det levande br\u00f8det, den \u00f8ydelagde kroppen\u00a0 \u2013 det vi treng for \u00e5 leve \u2013 vert ikkje gjeve som bel\u00f8nning for gode gjerningar eller eigne prestasjonar. Vi finn det enkelt og stille i Evangeliet om Jesus, slik Nikodemus fekk m\u00f8te det i morgonlysninga saman med Meistaren. Nikodemus fekk eit svar av Jesus som nok gjorde at han m\u00e5tte grunne enda meir p\u00e5 det han lurte p\u00e5. Kvar skulle han leite etter svar?<\/p>\n

\u2013 Kvar skal vi<\/em> leite?, spurte Jepsen. \u2013 Det er i Ordet og i dei heilage g\u00e5vene; d\u00e5pen og nattverden vi m\u00e5 leite. For den som leitar, ho skal finne den krafta som gjev mot<\/em> til \u00e5 tru; fridom<\/em> til \u00e5 leve; n\u00e5de<\/em> til \u00e5 elske; trygghet<\/em> til \u00e5 d\u00f8y.<\/p>\n

\u2013 Lyset vi skal f\u00e5 ta i mot og tru p\u00e5. Br\u00f8det vi har mellom hendene. Jesus som velsignar oss. Fellesskapet mellom oss. Det vi deler med v\u00e5r neste; det<\/em> er tilstrekkeleg, avsluttet domprost Ragnhild Jepsen sin preken.<\/p>\n

Takako Ueno bidro til en god gudstjenesteopplevelse med sitt fine orgelspill. Gudstjenesten var planlagt og ble ledet av Ole-Einar Andersen.<\/p>\n

\"trhumc-faste'18-1\"<\/p>\n

( Vi takker ogs\u00e5 Ragnhild Jepsen for \u00e5 stille sitt manuskript<\/p>\n

til disposisjon for dette prekensammendraget )<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

\u2013 Den gode bodskapen til oss er tydeleg: Lyset er kome til verda. Gud gjev oss nytt liv, sa domprost Ragnhild Jepsen i sin preken i Trondheim Metodistkirke s\u00f8ndag 11. mars. \u2013 Utfordringa til oss er: Tru p\u00e5 lyset! Elsk lyset! Gjer Kristus synleg mellom oss,\u00a0oppfordret hun. Jepsen satt i Mellomkirkelig R\u00e5d da samarbeidsavtalen mellom … Fortsett \u00e5 lese \u00abElsk lyset \u2013 gj\u00f8r Kristus synlig\u00bb<\/span> →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":7985,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-7982","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7982","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=7982"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7982\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":14213,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7982\/revisions\/14213"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/7985"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=7982"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=7982"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=7982"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}