{"id":963,"date":"2016-02-21T08:20:59","date_gmt":"2016-02-21T08:20:59","guid":{"rendered":"http:\/\/trondheimumc.com\/?p=963"},"modified":"2016-02-21T08:20:59","modified_gmt":"2016-02-21T08:20:59","slug":"metodisten-bak-to-kill-a-mockingbird","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/2016\/02\/21\/metodisten-bak-to-kill-a-mockingbird\/","title":{"rendered":"Metodisten bak «To kill a Mockingbird»"},"content":{"rendered":"

 <\/p>\n\n

Forfatteren av boken «Drep ikke en sangfugl», Nelle Harper Lee, d\u00f8de tidlig fredag morgen,19. februar, 89 \u00e5r gammel. Harper Lee var ikke bare den legendariske forfatteren av en av det 20. \u00e5rhundrets mest solgte, lese og omdiskuterte b\u00f8ker. Hun var ogs\u00e5 livslang metodist og medlem av First United Methodist Church i Monroeville, Alabama. Derfra ble hun begravet l\u00f8rdag 20. februar.<\/strong><\/p>\n

Bare n\u00e6r familie og noen f\u00e5 venner deltok i begravelsen som var like privat som hun levde det meste av sitt liv. Fra kirken ble b\u00e5ren f\u00f8rt til familiegravstedet p\u00e5 kirkeg\u00e5rden i Monroeville, hvor hennes far, mor og eldre s\u00f8ster tidligere er begravet.<\/p>\n

«To kill a Mockingbird», som originalen heter, fikk enormt gjennomslag ikke bare i USA, men blant lesere over store deler av verden. Boken har fram til i dag solgt i over 40 millioner eksemplarer og er oversatt til over 40 spr\u00e5k. I mange unders\u00f8kelser (i USA) har boken tidvis konkurrert med Bibelen p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l som «hvilken bok har betydd mest for deg?»<\/p>\n

«Hun bidro til \u00e5 endre USA til det bedre»<\/strong><\/em>, sa president Obama og first lady Michelle i en kommentar til Harper Lees d\u00f8d. » Hva \u00e9n historie gjorde, mer kraftfullt enn hundre taler kunne, var \u00e5 endre m\u00e5ten vi s\u00e5 hverandre p\u00e5, og dermed hvordan vi s\u00e5 p\u00e5 oss selv»<\/em>, sa presidentparet. Harper Lees og bokens betydning understrekes ogs\u00e5 av at storaviser som New York Times og Washington Post i USA og The Guardian, The Independent og The Telegraph i England har bragt meget fyldige nekrologer. Hennes d\u00f8d ble ogs\u00e5 omtalt p\u00e5 tv-stasjoner over hele verden.<\/p><\/blockquote>\n

Enorm gjennomslagskraft<\/strong><\/p>\n

Handlingen i «To kill a Mockingbird», som originalen heter, er lagt til 1930-tallet i en fiktiv og sterkt rasedelt s\u00f8rstatsby kalt Maycomb i Alabama, USA. Byen har sv\u00e6rt mange likhetstrekk med Harpers hjemby Monroeville. Hovedpersonen i romanen er den hvite sm\u00e5by- og s\u00f8rstatsadvokaten Atticus Finch. P\u00e5 tvers av rasefordommer, lynsjestemning, og klasseskiller \u00a0legger Atticus all sin \u00e6re og krefter i et best mulig forsvar av en svart mann som uskyldig er tiltalt for \u00e5 ha voldtatt en ung, hvit kvinne.<\/p>\n

«To kill a Mockingbird» skildrer personene og hendelsene rundt rettssaken, gjennom \u00f8ynene, \u00f8rene og tankene til Atticus’ unge datter Scout i l\u00f8pet av de tre \u00e5rene prosessen og handlingen strekker seg.<\/p>\n

P\u00e5 grunn av boksens enorme popularitet og gjennomslagskraft, er Atticus Finch en av de litter\u00e6re, fiktive skikkelsene som faktisk kan sies \u00e5 ha hatt en innvirkning p\u00e5 samfunnet og gjort en forskjell. Atticus ble et ikon, symbol for menneskeretter og antirasisme. Han ble ogs\u00e5 en rollemodell, slik han i boken oppdrar sine to barn Scout og Jem til toleranse og (med)menneskelighet.<\/p>\n

Boken ble utgitt i 1960 – mot et bakteppe av tidlig borgerrettighetskamp og skarpe rasemotsetninger i det amerikanske samfunnet. «To kill i Mockingbird» vakte umiddelbart enorm oppsikt b\u00e5de for sitt innhold og sine litter\u00e6re kvaliteter. Harper Lee mottok den meget prestisjetunge Pulitzer Prize for boken (i klassen \u201cfiksjon») i 1961. Boken ble filmatisert med Gregory Peck i hovedrollen, og filmen fikk tre Oscars i 1962.<\/p>\n

\"harperI 2007 mottok Harper Lee «Presidentens frihetsmedalje» av president George W. Bush jr. Det er den h\u00f8yeste sivile pris i USA og en anerkjennelse for enkeltpersoner som har gitt \u00aben s\u00e6rlig fortjenstfull bidrag til samfunnet eller USAs nasjonale interesser, verdensfreden, kulturelle eller andre betydelige offentlige eller private bestrebelser.\u00bb<\/p>\n

Tre \u00e5r etter bel\u00f8nnet president Barack Obama henne med «Den nasjonale medalje for kunstartene» den h\u00f8yeste utmerkelse gitt av de amerikanske myndigheter \u00abfor framst\u00e5ende bidrag til kunstartenes utmerkelse, vekst, st\u00f8tte og tilgjengelighet.\u00bb<\/p>\n

«To kill a Mockingbird» har klare selvbiografiske trekk. Harper Lees far, A.C. Lee, var for eksempel advokat slik som bokens hovedperson. Handlingen trekker ogs\u00e5 veksler p\u00e5 opptil flere kjente saker fra det virkelige liv, hvor svarte menn (uskyldig) ble anklaget for voldtekt mot hvite kvinner. A. C. Lee var prim\u00e6rt skatteadvokat, men forsvarte ved en anledning to svarte menn som var anklaget for drap p\u00e5 en butikkeier. Han tapte saken, og de to (far og s\u00f8nn) ble hengt og likene maltraktert.<\/p>\n

Metodist<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

\"TrhUMC-Monroville
First United Church i Monroeville, Alabama<\/figcaption><\/figure>\n

I \u00e5pningskapitlet i «To kill a Mockingbird» refereres det b\u00e5de til metodismens grunnlegger John Wesley og metodistkirken. Vi f\u00e5r forst\u00e5else av at Atticus Finch er metodist, uten at kirketilh\u00f8righeten spiller vesentlig inn i bokens handling.<\/p>\n

I det virkelige liv var Harper Lee selv av solid metodistslekt. Hennes far og mor var medlemmer av Metodistkirken. Moren hadde trolig «bipolar lidelse» og d\u00f8de allerede i 1951. Harper Lee dedikerte «To kill a Mockingbird» til sin far og s\u00f8ster Alice. Alice, som d\u00f8de 103 \u00e5r gammel i, var et meget sentralt og synlig kirkemedlem. Alice var advokat som sin far, og bestyrte sin forfatters\u00f8sters interesser og vernet om hennes privatliv med hard h\u00e5nd. I tillegg til \u00e5 v\u00e6re aktiv i lokalmenigheten, fikk hun en ogs\u00e5 en rekke sentrale kirkelige tillitsverv og var delegat til Generalkonferansen. Alice d\u00f8de i 2014, 103 \u00e5r gammel.<\/p>\n

Familien Lee har helt fram til i dag v\u00e6rt st\u00f8ttespillere og sentrale i First UMC i Monroeville, Alabama. Harper Lee har gjennom \u00e5rene gitt betydelige summer til kirken og til ulike humanit\u00e6re form\u00e5l. Sammen med s\u00f8steren finansierte hun kirkens blyglassvindu som et minne om deres foreldre.<\/p>\n

Sjokkerende og sterk ny bok<\/strong><\/p>\n

Harper Lee ble f\u00f8dt 28. april 1926. Hennes bestefar var s\u00f8rstatssoldat, og blant hennes forfedre var det slaveeiere. Etter den massive suksessen med «To kill a Mockingbird» levde Harper Lee et meget tilbaketrukket og privat liv. Hun ga sjelden eller aldri intervjuer, og viste seg bare motvillig i offentlige sammenhenger. Til tross for sin enorme popularitet, ble det p\u00e5st\u00e5tt at hun kunne ha vandret omkring p\u00e5 Manhattan uten \u00e5 bli gjenkjent. Harper Lee bodde hele vekselvis i New York og hjembyen Monroeville; inntil sviktende helse gjorde at hun ble fastboende p\u00e5 et pleie\/omsorgshjem i Monroeville.<\/p>\n

Hele litteraturverdenen har gjennom mange ti\u00e5r forgjeves ventet p\u00e5 en oppf\u00f8lger til «To kill a Mockingbird», men den kom aldri. Overraskelsen var derfor sjokkartet da Harper Lee i 2014 ga ut boken «Go set a Watchman»<\/strong>. (Tittelen er hentet fra profeten Jesaja 21:6)<\/p>\n

Der m\u00f8ter vi advokaten Atticus Finch i en senere fase i livet, omkring 20 \u00e5r etter hendelsene i «To kill a Mockingbird». Sjokket ble ikke mindre da det viste seg at Atticus er blitt rasist og deltar p\u00e5 Ku Klux Klan-m\u00f8ter. Handlingens kjerne er datteren Scouts oppdagelse av dette, og hennes intense oppgj\u00f8r med faren og omgivelsene. »<\/p>\n

\u00ab\u00d8nsker du negre p\u00e5 parkeringsplassene til v\u00e5re skoler, kirker og teatre? \u00d8nsker du dem i v\u00e5r verden?\u00bb,<\/em> sp\u00f8r blant annet Finch sin datter Scout. «Set a watchman» er blitt en skikkelig utfordrende test p\u00e5 graden av toleranse og evnen til tilgivelse blant de millionene av lesere som i alle \u00e5r har beundret Atticus Finch.<\/p><\/blockquote>\n

Det er viktig \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at «Go set a Watchman» ikke er en nyskrevet bok. Faktum er at den ble skrevet f\u00f8r «To kill a Mockingbird». Forleggeren \u00f8nsket imidlertid et annet fortellergrep, og Harper Lee framskrev da historien og fortalte den gjennom ungpiken Scouts \u00f8yne i boken som ble «To kill a Mockingbird». Harper Lee trodde at manuset til «Go set a Watchman» var borte, men hennes advokat fant det i 2014 og den ble utgitt sommeren 2015. Boken\u00a0er ogs\u00e5 utgitt p\u00e5 norsk med tittelen «Sett ut en vaktpost» (Aschehoug).<\/p>\n

«Go set a watchman» har ikke de samme kvaliteter som «To kill a Mockingbird» og s\u00e6rlig de f\u00f8rste anmeldelsene og reaksjonene var negative. Etter hvert som den spontane vantroen og skuffelsen over at den edle Atticus svikter sine tidligere idealer ble ford\u00f8yet, har «Go set a Watchman» bidratt til interessante diskusjoner b\u00e5de om samfunnsutvikling og hvordan menneskers holdninger kan p\u00e5virkes og endres. Boken setter ogs\u00e5 et ubehagelig s\u00f8kelys p\u00e5 spriket mellom kristen overbevisning og rasistiske holdninger i enkelte milj\u00f8er.<\/p>\n

—<\/p>\n

Harper Lee var barndomsvenn av forfatteren Truman Capote. De vokste opp i samme nabolag i Monroeville. De beholdt vennskapet, og Harper Lee gjorde mye research og samarbeidet med Capote om hans bok «In cold blood». Capote er ogs\u00e5 forbildet for karakteren Dill i «To kill a Mockingbird». Forholdet mellom Lee og Capote er skildret i filmene «Capote» (2005) og «Infamous» (2006).<\/p>\n

For ikke mange uker siden ble det kjent at «To Kill a Mockingbird» skal bli teaterstykke og settes opp p\u00e5 Broadway i 2017\/18-sesongen. Manusforfatteren Aaron Sorkin, som blant skrev manus til filmene «Et sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e6re» og «Presidenten» og tv-serien «The West Wing» («Presidenten» ) skal skrive manus til forestillingen.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

  Forfatteren av boken «Drep ikke en sangfugl», Nelle Harper Lee, d\u00f8de tidlig fredag morgen,19. februar, 89 \u00e5r gammel. Harper Lee var ikke bare den legendariske forfatteren av en av det 20. \u00e5rhundrets mest solgte, lese og omdiskuterte b\u00f8ker. Hun var ogs\u00e5 livslang metodist og medlem av First United Methodist Church i Monroeville, Alabama. Derfra … Fortsett \u00e5 lese Metodisten bak «To kill a Mockingbird»<\/span> →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[37,58,97,102,138,143],"class_list":["post-963","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized","tag-drep-ikke-en-sangfugl","tag-harper-lee","tag-metodistkirken","tag-monroeville","tag-to-kill-a-mockingbird","tag-united-methodist-church"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/963","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=963"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/963\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=963"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=963"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=963"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}