{"id":9745,"date":"2019-08-15T19:13:21","date_gmt":"2019-08-15T19:13:21","guid":{"rendered":"http:\/\/trondheimumc.com\/?p=9745"},"modified":"2025-02-05T15:39:37","modified_gmt":"2025-02-05T14:39:37","slug":"jeg-gleder-meg-100-prosent","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/2019\/08\/15\/jeg-gleder-meg-100-prosent\/","title":{"rendered":"JEG GLEDER MEG 100 PROSENT!"},"content":{"rendered":"\n

\u2013 Jeg \u00f8nsker og h\u00e5per at folk gjennom min forkynnelse f\u00e5r med seg noe konkret inn i hverdagen, sier v\u00e5r nye pastor Christina Thaarup. Hun holder sin f\u00f8rste preken som «v\u00e5r prest» p\u00e5 samlingss\u00f8ndagen 18. august, og erkl\u00e6rer seg \u00abveldig klar\u00bb for Trondheim. \u2013 Jeg har en opplevelse av at det er her Gud vil jeg skal v\u00e6re, sier Christina.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Hjemmesiden m\u00f8tte v\u00e5r nye pastor et par dager f\u00f8r samlingss\u00f8ndagen. Christina forteller at hun har funnet seg godt til rette i sin nykj\u00f8pte leilighet p\u00e5 Risvollan. Hun ser med forventning fram til prestetjenesten i Trondheim, med innslag av spenning og usikkerhet.<\/p>\n\n\n\n

\u00abDu og jeg, Gud\u00bb<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\u2013 Jeg gleder meg 100%, forsikrer Christina, og det merkes fra f\u00f8rste stund i samtalen v\u00e5r. Smilene er mange, og engasjementet sterkt.  Elementene av spenning og usikkerhet er knyttet til at hun ikke akkurat vet hva som venter. \u2013 Jeg er en person som gjerne vil vite, forteller hun. Samtidig er det greit med det ukjente. Jeg har l\u00e6rt meg \u00e5 hvile i usikkerheten. <\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 langt i mitt liv og min prestetjeneste har Gud v\u00e6rt trofast, og jeg satser p\u00e5 at det fortsetter i Trondheim, smiler Christina og sier hun kan identifisere seg med den korte samtalen mellom Emil i L\u00f8nneberga og tjenestegutten Alfred. I solnedgangen etter et kveldsbad i Katthultsj\u00f8en og en sommerdag full og lek og lyst, sier Emil til Alfred: \u00abDu och jag, Alfred\u00bb. \u00abJa, du og jag\u00bb,<\/em> svarer Alfred. Ikke mange ord, men de sier mye om tilh\u00f8righet og trygghet.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Jeg kan si det samme om mitt forhold til Gud. For meg er det \u00abDu og jeg, Gud\u00bb,<\/em> og jeg kan h\u00f8re svaret \u00abJa, du og jeg, Christina\u00bb. <\/em><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Oppdagelsesreise<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\u2013 Hvilke forventinger har du til \u00e5 v\u00e6re prest i Trondheim?<\/p>\n\n\n\n

\u2013 F\u00f8rst og fremst ser jeg fram til \u00e5 bli skikkelig kjent med menigheten jeg skal v\u00e6re kirke sammen med. Og s\u00e5 er jeg spent p\u00e5 hvordan det er \u00e5 v\u00e6re prest for en menighet som gjennom mange \u00e5r har utviklet seg til \u00e5 bli en veldig selvstendig, \u00abselvg\u00e5ende\u00bb menighet. Det blir en spennende prosess for b\u00e5de meg og menigheten, tror Christina.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Hun gleder seg til \u00e5 v\u00e6re prest i Norges st\u00f8rste studentby og bli kjent med Trondheims mangfoldige studentmilj\u00f8. Det er noe hun vil prioritere h\u00f8yt. Christina vet ogs\u00e5 at Trondheim menighet, selv om den ikke er stor, er s\u00e5 heldig og velsignet \u00e5 ha medlemmer og venner i alle aldre og generasjoner.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Det blir p\u00e5 mange m\u00e5ter en stor forskjell fra hva jeg er vant med fra mine \u00e5r som prest p\u00e5 \u00d8st\u00e5sen (Kolbotn). Det er en forandring jeg hadde lyst p\u00e5, og som jeg er klar for, sier Christina som ogs\u00e5 ser fram til \u00e5 orientere seg i \u00abkirkelandskapet\u00bb i Trondheim og bli kjent med b\u00e5de kolleger og menigheter i andre kirkesamfunn. Til sammen blir dette en spennende \u00aboppdagelsesreise\u00bb, sier hun.<\/p>\n\n\n\n

Vil sette preg<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\u2013 F\u00f8r du er blitt kjent med oss, hvilket inntrykk har du av Trondheim menighet?<\/p>\n\n\n\n

\u2013 \u00ab\u00c5pen\u00bb og \u00abvarm\u00bb, er de f\u00f8rste ordene som kommer til meg, sier Christina, og \u00abselvstendig\u00bb.  Dere f\u00e5r folk til \u00e5 f\u00f8le seg hjemme, og det er kjempeflott. Dere har ogs\u00e5 funnet rutiner som fungerer for dere, og jeg er spent p\u00e5 hva som skal fortsette av det, eller hva vi skal endre p\u00e5 \u2013 n\u00e5r jeg er blitt litt varmere i tr\u00f8ya, sier Christina. Samtidig er det viktig at selvstendigheten, og evnen og viljen til \u00e5 gj\u00f8re ting p\u00e5 deres m\u00e5te bevares, understreker hun. <\/p>\n\n\n\n

\u2013 Jeg \u00f8nsker selvf\u00f8lgelig \u00e5 sette mitt preg p\u00e5 menigheten, men ikke skape avhengighet. Det vi gj\u00f8r, skal vi gj\u00f8re sammen; menighet og prest. Alt m\u00e5 v\u00e6re forankret i menigheten. Aktiviteter skal ikke v\u00e6re avhengige av meg. N\u00e5r jeg en gang, om maaange \u00e5r, reiser fra Trondheim, skal ikke noe klappe sammen av den grunn. Jeg h\u00e5per jeg b\u00e5de kan inspirere og motivere, og kanskje komme med noen ideer og nyttige innspill som vil fremme menighetens utvikling, sier Christina.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Hva er \u00abChristina-preg\u00bb? <\/p>\n\n\n\n

\u2013 Jeg m\u00e5 nesten svare p\u00e5 grunnlag av tilbakemeldinger jeg har f\u00e5tt. Det g\u00e5r kanskje s\u00e6rlig p\u00e5 forkynnelsen. For meg er det viktig \u00e5 alltid preke\/tale inn i hverdagen. De som kommer til gudstjenesten skal alltid kunne ta med seg noe konkret, tanker som kan bety noe for dem i hverdagslivet; for det er i hverdagen, utenfor kirken vi lever og oppholder oss mest som kristne.<\/p>\n\n\n\n

Dessuten h\u00e5per jeg \u00e5 gi alle en opplevelse av \u00e5 bli sett av presten. At jeg bryr meg, p\u00e5 en positiv m\u00e5te. Det er n\u00e5r vi begynner \u00e5 dele liv og erfaringer, vi for alvor vokser i troen og fellesskapet med Gud og med hverandre. \u00c5 se folk, kan vi gj\u00f8re p\u00e5 ulike m\u00e5ter. For meg er det blant annet viktig \u00e5 hilse folk med bruk av navn; s\u00e5 jeg f\u00e5r mange nye navn \u00e5 l\u00e6re meg, ler Christina.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Wow! Et kall!<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\u2013 Hva er det med det \u00e5 v\u00e6re prest som gj\u00f8r at du vil bruke livet ditt til det?<\/p>\n\n\n\n

\u2013 F\u00f8rst og fremst opplevelsen av et kall. Jeg tror at det er dette Gud vil jeg skal gj\u00f8re med livet mitt, med de gaver og evner Gud har gitt meg.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Betyr det at du har en konkret kallsopplevelse?<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Ja \u2013 og nei, svarer Christina, og utdyper det n\u00e6rmere: Da jeg var 18 \u00e5r, visste jeg at jeg ville tjene Gud ved \u00e5 jobbe i kirken, men absolutt ikke som prest, forteller hun. Hun flyttet fra hjembyen Strandby til K\u00f8benhavn og ble aktiv i ungdomsmilj\u00f8et. <\/p>\n\n\n\n

\u2013 Som 20-\u00e5ring fikk jeg stadig sp\u00f8rsm\u00e5let \u00abskal ikke du bli prest?\u00bb, og svarte \u00abnei, tuller dere?\u00bb Jeg s\u00e5 for meg prester som eldre gr\u00e5h\u00e5rede menn, og bestemt ikke noe for meg, sier Christina. I de 7-8 \u00e5rene som fulgte, var Christina \u00abp\u00e5 leit\u00bb, mens hun pr\u00f8vde \u00e5 finne ut hva hun skulle bli som voksen, som hadde med kirken \u00e5 gj\u00f8re. Prestesp\u00f8rsm\u00e5let dukket opp s\u00e5 ofte at hun ble b\u00e5de irritert og frustrert.<\/p>\n\n\n\n

Noe skjedde da hun rundet 28 \u00e5r, og inns\u00e5 at \u00abn\u00e5 er du voksen\u00bb. Mens hun sjekket studiekatalogen for Universitet i \u00c5rhus, opplevde Christina at hun h\u00f8rte noe hun beskriver som en \u00abstemme\u00bb som sa: \u00abKanskje du ikke finner det du leter etter i den katalogen, kanskje du skal bli prest?\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n

\u2013 \u00abWow\u00bb<\/em>, svarte jeg, forteller Christina. Opplevelsen satte tankene i gang. Hennes tidligere absolutte \u00abnei\u00bb kom i bevegelse. Det var nesten skummelt. Christina konfererte med prester hun hadde tillit til og s\u00e6rlig med \u00e9n som mente at de fikk be Gud om et tegn.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Da vil jeg se et lysende neonskilt hvor det st\u00e5r \u00abChristina skal bli prest\u00bb,<\/em> svarte Christina, men fikk beskjed fra sin \u00abmentor\u00bb (Charlotte Thaarup – prest og en ikke helt n\u00e6r slektning) at hun kanskje skulle tenke noe litt mer realistisk \u2013 og gjerne sette en tidsfrist.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Tre avgj\u00f8rende tegn<\/strong><\/p>\n\n\n\n

For \u00e5 gj\u00f8re en lengere historie kort, bestemte Christina seg tre tegn. (Hva tegnene var, kan Christina med fordel fortelle mer om senere). Charlotte ville sette 1. november som tidsfrist, alts\u00e5 2,5 m\u00e5neder. Det syntes Christina var veldig kort tid, og mente de burde gi Gud fram til 1. juledag, Jesu f\u00f8dselsdag.<\/p>\n\n\n\n

En h\u00f8stkveld fikk Christina det siste svaret; en venninne som hun aldri hadde snakket med om tro, sa da de samtalte om sine framtidsutsikter: \u00abmen skal ikke du bli prest? Det har jeg alltid sett for meg\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Da sa jeg til Gud: \u00abJeg h\u00f8rer hva du sier. Jeg vil bli prest, selv om jeg ikke helt vet hva det betyr\u00bb, forteller Christina \u2013 og det var kvelden f\u00f8r 1.november…<\/p>\n\n\n\n

Hun begynte \u00e5 studere teologi ved Teologiska H\u00f6gskolan i Stockholm (Ekumeniakyrkan). De f\u00f8rste par \u00e5rene var hun irritert p\u00e5 b\u00e5de seg selv og Gud. \u2013 Hvorfor sa jeg ikke ja til \u00e5 bli prest da jeg var 21 \u00e5r \u2013 s\u00e5 mange bortkastede \u00e5r, tenkte jeg, sier Christina. Etter hvert l\u00e6rte hun \u00e5 se p\u00e5 det som n\u00f8dvendig erfaring, utvikling og modning. \u2013 Kanskje var jeg ikke klar som 21-\u00e5ring. Kanskje ville jeg ikke \u00aboverlevd\u00bb om jeg ble prest s\u00e5 tidlig, undrer hun.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 N\u00e5 er jeg helt sikker, og jeg opplever at tjenesten har bekreftet at jeg valgte rett, sier Christina.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Erter du meg, Gud?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\u2013 Men som dansk, ble du prest i Norge?<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Jeg studerte jo for \u00e5 bli prest i metodistkirken i Danmark. Men da jeg hadde et \u00e5r igjen av teologistudiet, fikk jeg vite at kirken ikke hadde \u00f8konomi til \u00e5 ansette meg. Tilsynsmannen sa at jeg enten kunne bli i Sverige, men antydet ogs\u00e5 at det kunne v\u00e6re en \u00e5pning i Norge, forteller Christina. I Sverige var jo metodistkirken blitt en del av Ekumeniakyrkan, men Christina er bevisst metodist og ville v\u00e6re prest i Metodistkirken. En stund f\u00f8lte Christina at Gud erter henne, og hun ble sint. Norge??<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Da h\u00f8rte jeg \u00abstemmen\u00bb igjen, forteller Christina. Stemmen sa: \u00abHva var det du sa ja til for fem \u00e5r siden?\u00bb \u00ab\u00c5 bli prest\u00bb,<\/em> svarte Christina og da alvoret i det sank inn, sa hun til Gud: \u00abN\u00e5 blir det Norge. Jeg har gjort mitt, n\u00e5 f\u00e5r du gj\u00f8re ditt for at dette skal bli bra.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Det er, og har alltid v\u00e6rt viktig for meg, understreker Christina; alt jeg gj\u00f8r, gj\u00f8r jeg sammen med Gud. \u00abDu og jeg, Gud\u00bb – \u00abJa, du og jeg, Christina\u00bb.<\/em><\/p>\n\n\n\n

\u2013 S\u00e5 langt har Gud holdt sin del og v\u00e6rt trofast. Jeg satser p\u00e5 at det vil fortsette her i Trondheim. Jeg har flyttet hit med den klar oppfatning og opplevelse av at det er her Gud vil jeg skal v\u00e6re n\u00e5. Og her er jeg, smiler Christina.<\/p>\n\n\n\n

(Pastor Christina ble intervjuet og fotografert for hjemmesiden v\u00e5r av Ole-Einar Andersen)<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

\u2013 Jeg \u00f8nsker og h\u00e5per at folk gjennom min forkynnelse f\u00e5r med seg noe konkret inn i hverdagen, sier v\u00e5r nye pastor Christina Thaarup. Hun holder sin f\u00f8rste preken som «v\u00e5r prest» p\u00e5 samlingss\u00f8ndagen 18. august, og erkl\u00e6rer seg \u00abveldig klar\u00bb for Trondheim. \u2013 Jeg har en opplevelse av at det er her Gud vil … Fortsett \u00e5 lese JEG GLEDER MEG 100 PROSENT!<\/span> →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":9751,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-9745","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9745","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=9745"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9745\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":14142,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9745\/revisions\/14142"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/9751"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=9745"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=9745"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/trondheimumc.midtkil.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=9745"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}